Barnet mitt blir ikke inkludert, behov for skolebytte?

[Fighter83]

Går i 3 klasse og har siden oppstart i 1 klasse hatt problemer med det sosiale i sitt klassetrinn med å inneha en rolle som "den slemme og utagerende" med armer og bein plutselig her og der. Var mest overgangssituasjoner(fra klasserom til garderobe o.l) og i lek i starten. Etterhvert det første året ble det mer voldsomt med følelsesmessig utagering med også fysiske handlinger som klyping, slåing, kloring, biting, hvesing, spark, fastholding og ødelegge/ta andres ting. 

I starten var det kun ved avvisning og ikke bli inkludert av de andre, men etterhvert ble det raskt sterke reaksjoner ved alt som følelsesmessig var vanskelig å stå i virket det som. Endt med flere 9A saker mot seg etter noen år. Har etterhvert fått en tydelig "hekt" for ett par av barna sånn vi ser. Med mye sjalusi/misunnelse inni bilde her. Ganske voldelig adferd der noen barn har blitt veldig skremt og foreldrene har blitt skremt og meget sinte(noe vi foreldre forstår meget godt).

Vi ser jo at barnas avvisende adferd og det å ikke inkludere vårt barn også har vært veldig stygg. Og har blitt veldig mye tydeligere etterhvert. Vi jobbet hardt for å sosialisere så mye som mulig med barna de første årene utenfor skolen men nå i 3 trinn har jeg punktert helt på dette punktet merker jeg. Jeg orker ikke å mase mer på de andre foreldrene og de andre foreldrene spør aldri! Noen kommentarer fra de andre barna går igjen i skoletiden: får ikke lov å være med deg. Du får ikke lov å komme bort til meg. Du er slem. De skriker og trekker seg fort bort fra barnet mens de ler(akkurat som om barnet et skummelt). De hvisker seg imellom og ser stygt på barnet. Løper bort fra barnet. Står å sier i fra til en voksen på skolen hva dumt barnet nok en gang har gjort der den voksne ikke tar med seg alle barna for å høre alles side men lar barna gå videre mens barnet mitt nok en gang må sitte å snakke om denne dumme adferden selv om det var de andres adferd i utgangspunktet som utløste dette. Blir liksom så urettferdig og lite nyansert. Alltid en side som har rett og den andre har feil. 

Barnet det siste året hatt 1 ansatt på seg heletiden i skoletid og har den samme med seg over på sfo men der trenger barnet ikke 1 ansatt på seg heletiden da det er sfo med annet trinn. I perioder har ikke barnet fått lov å bli med ut i friminutter og noen andre aktiviteter barnets trinn ellers har. Har ikke fått lov å gå på SFO med trinnet sitt siste 1,5 år. Sfo og skolen er i akkurat de samme rommene på skolen så barnet mitt har sett nesten hele klassen sin sitte i klasserommet sitt i sfo tiden når de gjør ting sammen. Men der har ikke barnet mitt fått være sammen med dem. 

Faglig er barnet sterk i alle fag og går veldig bra i klassetimene ifølge lærer, utenom gym. Gym er et av fagene barnet ikke blir inkludert på lik linje med de andre barna pga fare for utagering mot andre.

Barnet har vært til utredning i BUP, kun snakk om atferdsforstyrrelser der det konkluderes med at forsinket modning er årsaken. Det siste året har barnet har blitt flinkere til å sette ord på følelser, jobber hardt med å besinne seg og gå ut av situasjoner som følelsesmessig er vanskelige men det skjer fremdeles noen dumme hendelser selvfølgelig. Ingen går fra 100 til 0. Det tar tid. 

Vi foreldre har vært på kurs i diverse i 2,5 år og jobber hardt med å samarbeide så godt vi kan med barnet, barnevernet + foreldreveiledning derfra og samarbeid med skolen. Vi er veldig tilgjengelige for dem alle for barnets beste.

Bup avsluttet raskt saken med begrunnelse at barnet vil modnes og dette blir bedre etterhvert. Bup sa barnet må få samtaler med helsesykepleier innimellom, noe barnet ikke gjør og ikke ønsker. Har nå gått 1 år siden BUP utredning uten at skolen er fornøyd, veldig liten bedring synes dem annet enn masse tiltak på skolen for at barnet ikke skal skade andre barn.

Barnet hadde ikke disse problemene i barnehagen men både barnehagen og vi foreldre var tydelige mot skolen at barnet fungerer best i små grupper da barnet fort mister Interessen ved lek i store grupper og lett kan forsvinne for å finne på diverse annet kreativt på egenhånd. Dette har ikke skolen på noe vis imøtekommet sånn vi ser det. Uansett er det forsent nå da problemene har satt seg i gruppen. 

Barnevernet mener tiltak i skolen er altfor lite rettet mot behov for trening på det sosiale med trinnet sitt og at tiltakene har vært altfor voldsomme i altfor lang tid uten fokus på sosialisering med de på trinnet sitt. Barnet er også mye bedre på å regulere seg nå vs for 1 år siden men har litt igjen før det er ok. 

Vi foreldre ivaretar barnet godt hjemme og ser ikke at barnet er sånn her på fritidsaktiviter, med andre barn i andre klassetrinn på sfo, barnehagebarn, nabobarn, barn av våre venner osv. Hender det er en del krangling med noe samme utageringsadferd mot søsken men dette blir godt håndtert av oss så situasjonene roer seg raskt. Barna er veldig glade i hverandre og inkluderer hverandre i lek hjemme mm. Er vanlig søskenkrangling sånn vi foreldre ser. 

Sånn vi ser situasjonen nå på skolen så trives ikke barnet vårt sosialt og har det ikke bra. Virker ikke direkte nedstemt men det har ingen nære venner og ser ikke særlig optimistisk ut ang fremtiden. Barnet er faktisk heller blitt litt bitter og noe sint på skolen virker det som. Og sinnet/sjalusi mot de barnet var "hekt" på virker litt skummelt når vi foreldre snakker med barnet da det er lei seg/sint osv. Uansett så blir ikke barnet likeverdig inkludert og sosialisert med de andre på trinnet. Det blir ikke behandlet likt på noe vis annet enn av lærer i klasserommet sånn vi ser det. Barna i klassen har begynt å ikke gi vårt barn bursdagsinvitasjoner selv om alle andre i klassen får, barn vil ikke ha med vårt barn på aktiviteter utenfor skolen, noen foreldre nekter totalt å samarbeide med oss for at barna skal kunne snakke sammen om dette. Skolen har ikke nevnt ønske om klassebytte eller skolebytte men sier at tiltakene vil være langvarige pr nå(ca 2 år til sånn u.t forstår). 

Selv så står jeg nå å lurer kraftig på om det er skolebytte som bør gjøres i denne situasjonen da situasjonen ser fastlåst ut og umulig å reparere. Hva tenker dere?

Uansett hva som skjer så har vi foreldre bestemt å sende inn bekymringsmelding til statsforvaltningen ang saken her. Vi synes dette har blitt en meget grov sak som har hatt et veldig uheldig resultat. Hadde man satt inn bedre med sosiale tiltak i tidlig fase kunne hele dette vært unngått sånn vi ser dette. Men gjort er gjort og vi får dette ikke ugjort uansett hvordan vi vrir på dette.  

[Raven.Writingdesk]

Jeg vet at dette blir en upopulær mening, men du har et barn som du selv sier at slår, sparker og er utagerende mot andre barn.

Jeg hadde heller aldri oppmuntret mitt barn til å leke med ditt barn fordi ditt voldelige barn har behov for lekekamerat. Beklager.

Jeg skjønner dere er i en vanskelig situasjon, likevel mener jeg «sinnet» ditt rettet mot andre barn og foreldre er lite berettiget.

Dette ser jeg har blitt en trend de seneste årene; foreldre til barn som både mobber og utøver vold retter sinnet sitt mot omgivelsene fordi barnet sin adferd gir konsekvenser. Jeg har selv opp gjennom årene sett flere mødre legge ut i Facebook grupper om deres mobbende og voldelige barn som må hensyntas og inkluderes av de andre barna. En jentemamma beskrev selv hvordan hennes barn drev med latterliggjøring og kroppshets av andre små jenter, og ga de stygge kallenavn. Nå var hun «lei, sliten og frustrert» fordi datteren ikke hadde noen å leke med. Den samme mammaen var tilfeldigvis særdeles utseendetfokusert og sendte datter på «modelloppdrag».. 

Bytt skole og gi barnet ditt ett nytt forsøk, men ikke gå i forsvar om barnet ditt nok en gang er utagerende og dermed mister lekekamerater. 

Endret 2. februar 2024 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Vi har hatt en «slik» i klassen til sønnen min. Det som nok var annerledes der var at han stort sett var grei og hadde mange kompiser, at det kun var i utfordrende situasjoner det var utagerende. 
 

Nå i 6.klasse er det hvertfall gått seg helt til, og han har fått god hjelp til regulering av egne følelser.

 

Hos dere vil nok et skolebytte og blanke ark være løsningen. MEN om barnet fortsatt utagerer, så vil det vel bli lik opplevelse der.
Jeg skjønner det er fortvilende for deg, men må si jeg syns du bagatelliserer veldig de andre barnas opplevelser av ditt barns oppførsel. Selvfølgelig er de redd han og ikke ønsker å leke med han. Jeg hadde også skygget unna voldelige kollegaer.

Anonymkode: 09dd9...f64

[AnonymBruker]

Dette er nok vondt å stå i for både barnet ditt og deg. Det er ikke noe «galt» eller forstyrret med barnet ditt, slik jeg ser det. 
Dette er et eksempel på at det ikke et godt og inkluderende miljø for alle OG muligens at skolestarten kom for tidlig.

Det er bra at dere ser godt samspill med andre på fritida. Og det er veldig bra og viktig at barnet erfarer å bli verdsatt hjemme. 

Jeg har jobbet med veiledning av skoler og foreldre i slike saker i mange år. Vårt «arbeidsspørsmål» er: Hva skal til for at klassen blir er sted hvor alle trives og utvikler sitt fulle potensiale?

Du skriver at dere har gått på mange kurs og fått mye hjelp, så jeg legger også til grunn at dere har fått mange nyttige verktøy. Går derfor ikke nærmere inn på det her.

Når det gjelder skolebytte: Min erfaring er at det sjelden er det beste for barnet som har det vondt eller blir utestengt. Det bidrar jo bare til fortellingen «du passer ikke inn» og måtte flyttes på. Det beste er å fikse miljøet.

Det høres ut som du kjenner på sinne og fortvilelse knyttet til skolens håndtering. Det skjønner jeg, men jeg håper du klarer å være i en god dialog med alle på skolen likevel og ta enda en runde for å prøve å få til et godt læringsmiljø. 
 

konkret tips til slutt: Oslo kommune har et eget læringsmiljøteam som bidrar i slike saker. Kanskje har din kommune noe lignende?

Lykke til!

Anonymkode: 05aff...d1b

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er nok vondt å stå i for både barnet ditt og deg. Det er ikke noe «galt» eller forstyrret med barnet ditt, slik jeg ser det. 
Dette er et eksempel på at det ikke et godt og inkluderende miljø for alle OG muligens at skolestarten kom for tidlig.

Det er bra at dere ser godt samspill med andre på fritida. Og det er veldig bra og viktig at barnet erfarer å bli verdsatt hjemme. 

Jeg har jobbet med veiledning av skoler og foreldre i slike saker i mange år. Vårt «arbeidsspørsmål» er: Hva skal til for at klassen blir er sted hvor alle trives og utvikler sitt fulle potensiale?

Anonymkode: 05aff...d1b

Hva med: at barna slipper å frykte, slag, spark, vold og raseriutbrudd? Tror det fikser ganske mye. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

Hva med: at barna slipper å frykte, slag, spark, vold og raseriutbrudd? Tror det fikser ganske mye. 

Og har du noen gode forslag? Umodne barn er ikke slemme med vilje. De ønsker ikke å være slemme.

Det er kjempevondt å lese alt dette.

TS: Har dere prøvd sosialisering i mindre grupper? Barnet vårt har ikke utfordring med atferd, men kan ikke gå, og profiterer derfor på å leke én til én slik at ikke alle de andre løper fra henne. Da leker de rollelek, og roligere leker over tid. Skolen har lagt godt til rette for denne typen lek. Og vi foreldre inviterer bare hjem én, aldri flere.

Anonymkode: b3cce...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og har du noen gode forslag? Umodne barn er ikke slemme med vilje. De ønsker ikke å være slemme.

Det er kjempevondt å lese alt dette.

TS: Har dere prøvd sosialisering i mindre grupper? Barnet vårt har ikke utfordring med atferd, men kan ikke gå, og profiterer derfor på å leke én til én slik at ikke alle de andre løper fra henne. Da leker de rollelek, og roligere leker over tid. Skolen har lagt godt til rette for denne typen lek. Og vi foreldre inviterer bare hjem én, aldri flere.

Anonymkode: b3cce...435

Selvsagt er det ikke med vilje, men det hjelper ikke barna som er utsatt for vold fra denne eleven. 
 

Anonymkode: 09dd9...f64

[Gjest takinova]

Fighter83 skrev (1 time siden):

Selv så står jeg nå å lurer kraftig på om det er skolebytte som bør gjøres i denne situasjonen da situasjonen ser fastlåst ut og umulig å reparere. Hva tenker dere?

Skolebytte høres fornuftig ut. 

[AnonymBruker]

Jeg har og den upopulære meningen at jeg ikke hadde inkludert ditt barn og prøvd så godt jeg kunne å holde mitt barn unna ditt.

Det er nok tøft for de andre barna å konstant gå rundt å være redd for et plutselig angrep. Ser for meg at dette er en situasjon som kan skape vegring mot å gå på skolen for de som er ofre for handlingene til ditt barn.

Hvordan hadde du selv hatt det på jobb om du hadde en kollega som ut av det blå kunne angripe deg? Jeg hadde i alle fall gått rundt med en konstant klump i magen i frykt for hva som kunne  skje.

Når det har pågått over flere år er det nok vanskelig å rette opp det sosiale. Å bytte skole og starte med blanke ark kan være løsningen, men det forutsetter jo at barnet ikke tar med den uønskede adferden dit. 

Anonymkode: 8be78...b4b

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og har du noen gode forslag? Umodne barn er ikke slemme med vilje. De ønsker ikke å være slemme.

Det er kjempevondt å lese alt dette.

TS: Har dere prøvd sosialisering i mindre grupper? Barnet vårt har ikke utfordring med atferd, men kan ikke gå, og profiterer derfor på å leke én til én slik at ikke alle de andre løper fra henne. Da leker de rollelek, og roligere leker over tid. Skolen har lagt godt til rette for denne typen lek. Og vi foreldre inviterer bare hjem én, aldri flere.

Anonymkode: b3cce...435

Skjønner at dette også blir dårlig mottatt,  men barn som er såpass voldelige over lengre tid tenker jeg personlig at enten har (alvorlige) forstyrrelser og/eller man må se og jobbe med omgivelsene rundt barnet, og da er det ikke de andre barna og deres foreldre jeg tenker på først og fremst.
 

Det er, sagt rett ut: foreldrene og hjemmet, i første omgang. I neste omgang kommer lærere og voksenpersonene på skolen.

At du og TS overhodet forsøker å dumpe problemet over på andre barn og deres foreldre er etter min mening en del av problemet. Barn som slår andre barn lærer ansvarsfraskrivelse fra foreldrene, «hvorfor slo du»? Og «hvem som gjorde at du slo»? Dette er feil spørsmål. Dette er retorikken kriminelle forsvarer seg med den dagen deres voldelige karriere ender med partnerdrap eller lignende: «Det var hun som drev meg til det».
 

Barna mener omgivelsene er skylda, ofte fordi foreldrene har lært dem det. Det er skolen sin feil. Det er læreren sin feil. Det er klassekameratene sin feil.
- Nei.

Du må se innover. Som foreldre. Også må du lære ungen din å se innover, forstå seg selv, lære verktøy for å takle egne følelser og å stå til ansvar for egen adferd.

Barn som slår og spytter gjentatte gang får noe utav det. Det er noe barna «vinner» på. Og foreldrene må faktisk gjøre konsekvensen av å utøve vold, mobbing, m.m; større enn «fordelen» av denne adferden. 

Det er de voksne rundt det voldelige barnet man må gjøre noe med.

Ikke barn som blir offer for vold og dermed beskytter seg selv via å trekke seg unna.

Det har blitt helt vanlig for foreldre å snakke om diagnoser og adferdsutfordringer i dag, og de nærmest krever at omgivelsene skal akseptere hva som helst, og til enhver tid stå parat for å imøtekomme deres barn sine behov.

Men hva med de andre barna sine behov?
 

De andre barna er ikke statister i ditt barn sitt liv. Og de har faktisk ikke ansvaret for at ditt barn har en lekekamerat om barnet ditt mishandler dem. Lær barnet ditt å ha respekt for andre. Det er en start! 

Endret 2. februar 2024 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Vi fikk en gutt i klassen til ene barnet med lignende problematikk. Han begynte med blanke ark og fikk gode venner. Det ble jobbet mye med gutten samtidig. De hadde hjelp av assistent/sosialarbeider, foreldrene snakket med oss foreldre, og læreren gjorde sitt. De var veldig fornøyde. De opplevde for første gang at noen ville leke med han, og tilogmed inviterte han med hjem fra skolen. Foreldrene var veldig takknemlige for den nye sjansen, og de var gode på å kommunisere med oss foreldre i klassen. Så tenker at skolebytte kan være lurt, men da må skole/foreldre samarbeide godt. 

Anonymkode: 7af7a...877

[AnonymBruker]

Skjønner godt at de andre barna melder seg ut og ikke vil ha noe med dette barnet å gjøre, det er jo livredde etter å ha sett han gå amok i flere år. Vi har og hatt en slik på vår skole, der bedret det seg ikke før i 5-6 klasse og det er først nå mitt barn har fått vært med han. Han tok selv avstand fra han som er utagerende og jeg har hele tiden vært enig i at det er det beste. Man vet aldri når det klikker for de og når de er i skolen så er de ganske så store og sterke og kan gjør en del skade. 

Synes og at du legger mye over på andre og ikke ser dere selv. Man har lov å ta avstand fra barn og voksne som ikke gjør en godt. Disse barna som har vært vitne til alt er nok delvis traumatiserte, tenk hvor redde de har vært for å gå på skolen og treffe ditt barn ts. Du har ingen rett til å forvente noe her, det er helt og holdent ditt og ansvarsgruppen rundt ditt barn som har ansvar for å få han "inn" men barna plikter ikke å ta i mot han med åpne armer for de har måttet leve med en forferdelig situasjon i flere år uten å ha fått skikkelig hjelp av de voksne rundt på skolen.

Jeg hadde byttet skole hvis jeg var sikker på at barnet ikke var utagerende lenger, Hvis han fortsatt er utagerende så vil han jo få rykte på seg der og så blir hele byttet meningsløst. Vi hadde en slik og, hun byttet skole men kom tilbake for det ble enda verre på den andre...

Å som jeg gleder meg til vi er ferdige med grunnskolen og slipper alt dette. Skjønner ikke helt hvorfor de har lagt ned spesialavdelingen ved alle skolen er så mange barn som har behov utover det normal og det verste er jo at dette går utover majoriteten.

Anonymkode: 89057...ccc

[AnonymBruker]

Slik adferd mot andre barn ødelegger skolehverdagen for de andre barna. Og det kan føre til at barn blir redd ditt barn i flere år etterpå.

Anonymkode: 3f679...4bc

[AnonymBruker]

I klassen til min sønn er det en slik gutt. I perioder har de andre barna vært livredd han. Det har vært episoder med kvelning, kasting av ting, slåing, dytting, sparking, truing, stygge ord og en grov episode som endte med at et annet barn fikk brukket håndledd. 

Mitt barn ønsker ikke å invitere han hjem og det aksepterer jeg. Jeg tvinger ikke mitt barn til å være venn med noen han er redd og som faktisk kan skade andre hvis han blir provosert av bagateller. Han får ikke være slem med gutten tilbake men han får forsvare seg og får ta avstand fra han.

Mobbing er alltid fullstendig uakseptabelt men at noen tar avstand fra barnet ditt er forståelig. Jeg skjønner at det er en kjip situasjon for dere men du må se de andre sitt perspektiv også.

Anonymkode: 714cc...58e

[AnonymBruker]

Deler samme muligens uppoplære mening som flere her. Skolebytte. 

Selv har jeg 1 barn med flere diagnoser, men aldri utagerende mot andre ect. Derimot en annen elev som gikk i klassen var det du beskriver ditt om barn. Dette var helt grusomt for de andre barna, også mitt barn som opplevde alvorlig krenking hver dag. Dette barnet har nå byttet skole. 

Jeg forstår det er veldig vanskelig som foreldre og være i dette, men her må dere finne en løsning. Destruktiv adferd som ditt barn har vil henge med ditt barn i mange år. Kanskje skolebytte vil være en god løsning, blanke ark og vil hjelpe ditt barn. Dersom det ikke vil hjelpe må du få ditt barn inn under Ppt og Bup igjen for en ny vurdering. 1:1 ville vært en god løsning for ditt barn tenker jeg. 

Det er veldig lett å gå i fella og legge skylden på andre rundt seg når barnet ditt sliter, men for andre så er ditt barn problemet. Uavhengig om det er ditt barn eller skolen som er problemer så er det ditt barn som taper her. 

Anonymkode: 54a38...fa8

[AnonymBruker]

Har ikke så mye tips, men kunne dere ha prøvd barnas platform? Spill av lydfil når barnet skal sove!

Jeg skjønner at andre trekker seg bort, og det forsterker nok problemet for barnet. Det er jo her uttrykket " IT takes a village to rais children...." kommer inn....

 

Anonymkode: 8aa68...b62

[AnonymBruker]

Hei TS 

Jeg synes du fremstår som reflektert over situasjonen. Flere sier at det virker som du bagatelliserer og gir de andre barna skylda. Jeg leste ikke innlegget ditt slik, men at du ser at årsak og konsekvens er en sirkulær greie. Ditt barn har adferdsproblemer, som gjør at andre barn trekker seg unna, som gjør at ditt barns adferdsproblemer forsterkes, som igjen... Jeg har forståelse for ditt ønske om at andre skal gi barnet ditt flere sjanser, og jeg har forståelse av at ikke de andre gir flere sjanser. 

Du sier også at dette ikke gjør seg gjeldene når barnet er utenfor klassen sin, eller iallefall i mye mindre grad. 

Jeg ville kanskje prøvd å bytte skole. Da ville barnet ditt få startet på nytt. Om dere velger dette håper jeg barnet får veiledning i overgangen. 

Anonymkode: 4f35f...ff3

[AnonymBruker]

Jeg synes det er uheldig at man har sluttet med spesialklasser. Vi har et par barn på trinnet med slike utfordringer som ditt, og det ødelegger så utrolig mye for alle de andre barna. Små barn som gjør som dem skal får en utrygg og urolig skolehverdag. Flere har vurdert å bytte skole. To-tre har fullstendig skolevegring nå, og har ikke vært på skolen på flere måneder. Noen må bli passet på av voksne i friminuttet slik at de ikke blir utsatt for «uønsket adferd» og «uhell». Hele trinnet blir begrenset å får ikke være med på visse ting det er lagt opp til (som utflukter etc) fordi disse barna er for krevende. Gjennomtrekk av lærere og voksenpersoner fordi de ikke orker å stå i disse utfordringene i lengden. Hele trinnet lider. Både sosialt og faglig. Jeg mener bestemt at disse må ut av klassen til de klarer å fungere normalt med de andre barna. Ved tilfeller av vold bør foreldre kontaktes å bes hente barna hjem. Jeg forstår at det er tøft å være forelder til et utagerende barn med adferdsproblemer, men trygghet, trivsel og læring bør tilpasses gruppen. Dere som foreldre burde vært tidlig ute med å slå fullstendig ned på slik adferd. Bort med skjermer, godterier og andre goder HVER GANG slike situasjoner oppstår. Samtaler. Men når dette feies under teppet år etter år så blir det vanskelig å snu skuta. Men det burde vært en selvfølge at dette ikke skulle gått utover andre. Disse andre barna er også små, og de har også behov for ressurser. 

Anonymkode: 6e8b4...7c4

[AnonymBruker]

Vår sønn går i klasse med en som ligner din sønn i beskrivelsen.  Det var ok i 1.klasse, ille i 2.klasse og nå i 3.klasse har ikke min sønn kontakt med denne gutten.  Vi forsøkte lenge å invitere og inkludere denne gutten på fritida for å se om det kunne løse plagingen som foregikk på skolen/SFO. Vi fikk nok den gangen gutten løp etter min gutt med en flaske og truet med å slå. De skulle ut å leke, men det snudde plutselig . Etter den hendelsen har ikke vi pushet for at de skal leke sammen, og vår gutt har trukket seg helt vekk.  

Mulig et skolebytte er veien å gå. Men tror også at gutten må være klar for en ny sjanse slik at det faktisk blir bedre for han med skolebytte. 

Anonymkode: 6a19a...105

[Gjest Lysia]

Jeg tenker at barnet ditt hadde hatt godt av en spesialskole/spesialklasse, men dessverre så er det lite av dette i Norge. 

Nå vet jeg ikke så mye om hvordan opplegget er ved Steinerskolen/Montessori og den type skoler, men kunne dette vært noe å undersøke? 
Jeg får veldig vondt av dere, men samtidig så er det ikke noe særlig for de andre barna som rammes av ditt barns oppførsel. Jeg hadde nok sterkt vurdert skolebytte om jeg var dere, men det må være riktig skole som kan tilby noe annet, ikke bare enda en skole.

Jeg bor ikke i Norge, og det er jeg glad for når jeg leser trådene her på forumet. Spesialskoler, privatskoler, alt mulig er vanlig her vi bor. Så lenge alt går bra og man er a4, så føles nok dette overflødig, men for de som virkelig strever, som ts, så trenger man alternativer.