Minner fra barndommen, falsk eller ekte?

[AnonymBruker]

Jeg har de siste månedene fått opp et minne tidlig barndom, der jeg ble låst inne på et rom på loftet av mamma. Jeg er redd, hyler og gråter. Jeg aner ikke om minnet er fra en engangshendelse eller om det er fra flere ganger. Jeg har også et minne der stefaren min blir rasende på meg, og slenger meg over lårene hans og smekker meg hardt over rumpa flere ganger, mens jeg er redd og gråter. Jeg får ganske kraftige reaksjoner når jeg tenker på disse minne, jeg blir veldig trist (tårene kan begynne å renne), stivner liksom litt i kroppen og jeg får en fryktfølelse. 
 

Problemet mitt er at jeg ikke aner om minnene er ekte eller ikke. Er det noen av dere som plutselig har fått opp sånne minner, og har dere fått bevist om de var ekte eller falsk? Jeg kan ikke spørre mamma om dette, for hun vil i så fall nekte og sannsynligvis bli sint. For det har vært andre ting jeg har prøvd å snakke med henne om (som jeg helt sikkert vet skjedde), gjerne ting som ikke var alvorlig engang, men som ikke passer i hennes narrativ om hvordan min oppvekst var, og da nekter hun. Er det andre som bekrefter det jeg sier, blir hun sint. Jeg er vokst opp i et hjem der jeg fikk masse kjeft, og jeg stivner fremdeles når jeg er på besøk og det kjeftes (selv om det ikke er jeg som får kjeften). 

Det skal sies at det er masse bra med både moren min og stefaren min altså. Kanskje er det derfor at det plager meg veldig at jeg ikke vet om disse minnene er ekte eller falske. 

Anonymkode: 696f6...e96

[AnonymBruker]

Jeg har hatt masse lignende drømmer. Nå sist faktisk ca. de tre - fire siste nettene. Så våkner jeg "redd og engstelig", går på do, og vil prøve å fortsette historien / drømmen, men skjønner jo at alt bare er tull 😂

Så slapp helt av, det er ikke noe som har skjedd i virkeligheten 🤗😊

Anonymkode: 0ce1d...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har hatt masse lignende drømmer. Nå sist faktisk ca. de tre - fire siste nettene. Så våkner jeg "redd og engstelig", går på do, og vil prøve å fortsette historien / drømmen, men skjønner jo at alt bare er tull 😂

Så slapp helt av, det er ikke noe som har skjedd i virkeligheten 🤗😊

Anonymkode: 0ce1d...355

Takk for svar😊

Anonymkode: 696f6...e96

[AnonymBruker]

Jeg har litt det samme. Minner der jeg gjemmer meg under bordet livredd, og mor ravet full rundt, kjempesint og ropte etter meg. Et av minnene er også at hun dyttet meg ned trappa. Heldigvis fikk jeg holdt meg og datt bare noen få trinn på rompa.
Jeg fikk opp disse for en del år siden, og de blir egentlig tydeligere og tydeligere. Jeg har innfunnet meg med at de stemmer nok, for jeg vet mor drakk en del før hun ble alvorlig syk, og hun var mye sint. Jeg kan kjenne igjen det sinne, for jeg har dessverre det samme selv.  Jeg har lyst å spørre mine eldre brødre hvordan det var da vi vokste opp, men tror aldri jeg kommer til å tørre det. Men ja, minnene kom til meg veldig plutselig, og har bare blitt sterkere, så tror de stemmer. Vet ikke hva som er ditt tilfelle og om det er mulig å finne ut, kanskje din «test» også kan være om minnene bleknes eller blir klarere ettersom tiden går. Hvis det kun er drømmer, så vil jeg jo anta at minnene om dem blir svakere med tiden, men ikke godt å si…

Anonymkode: e3981...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har hatt masse lignende drømmer. Nå sist faktisk ca. de tre - fire siste nettene. Så våkner jeg "redd og engstelig", går på do, og vil prøve å fortsette historien / drømmen, men skjønner jo at alt bare er tull 😂

Så slapp helt av, det er ikke noe som har skjedd i virkeligheten 🤗😊

Anonymkode: 0ce1d...355

Her høres det jo ut som du snakker om mareritt. Det er helt normalt å drømme videre på mareritt selv om du våkner og drømmer videre, gjør det ofte selv også. Spesielt i perioder jeg er stresset.

Minner som dukker opp er annerledes, og TS nevner jo ikke at hen drømmer en gang. At du kan påstå at dette ikke er noe TS har opplevd i virkeligheten låter merkelig…

Anonymkode: e3981...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har litt det samme. Minner der jeg gjemmer meg under bordet livredd, og mor ravet full rundt, kjempesint og ropte etter meg. Et av minnene er også at hun dyttet meg ned trappa. Heldigvis fikk jeg holdt meg og datt bare noen få trinn på rompa.
Jeg fikk opp disse for en del år siden, og de blir egentlig tydeligere og tydeligere. Jeg har innfunnet meg med at de stemmer nok, for jeg vet mor drakk en del før hun ble alvorlig syk, og hun var mye sint. Jeg kan kjenne igjen det sinne, for jeg har dessverre det samme selv.  Jeg har lyst å spørre mine eldre brødre hvordan det var da vi vokste opp, men tror aldri jeg kommer til å tørre det. Men ja, minnene kom til meg veldig plutselig, og har bare blitt sterkere, så tror de stemmer. Vet ikke hva som er ditt tilfelle og om det er mulig å finne ut, kanskje din «test» også kan være om minnene bleknes eller blir klarere ettersom tiden går. Hvis det kun er drømmer, så vil jeg jo anta at minnene om dem blir svakere med tiden, men ikke godt å si…

Anonymkode: e3981...188

Ja, det er nok ikke falske minner når de bare blir tydeligere og du husker dem over år.  Jeg har aldri drømt disse minnene, de dukket bare plutselig opp. Det ene minnet dukket opp i forbindelse med at jeg begynte å meditere, og det andre bare kom. Også har de egentlig bare dukker opp i hodet mitt nå og da (særlig på kveldene når jeg blir liggende og ikke får til å sove). Jeg får se om de bleknes etterhvert, eller om de bare blir tydeligere. Takl for tipset. Jeg har bare ett yngre søsken, og det er ikke noen jeg kan spørre om disse episodene. Har du gjort noe for å bearbeide dine minner, eller har du bare godtatt at sånn var det?

Anonymkode: 696f6...e96

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det samme i flere år, men kan ikke vite om det er minner, eller bare fantasi.

jeg var fem år, jeg brukte å passe en jente som var 7 år og psykisk utviklingshemmet, jeg tok godt vare på henne å helsesøster mente jeg var bra for utviklingen, en gang var jeg med henne å familien på en strand, jeg og faren vasset langt ut og langt bort fra di andre, i ettertid husker jeg bare farens blå badebukse og at jeg var livredd siv etter det. Fra den dagen ble jeg slem mot jenta, jeg gjorde mye for at hun skulle ha det vondt, å jeg satte henne opp mot foreldrene, etter en stund sluttet jeg å ha kontakt med familien. Jeg tror at faren gjorde noe, men klarer ikke å huske

Anonymkode: a2835...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det er nok ikke falske minner når de bare blir tydeligere og du husker dem over år.  Jeg har aldri drømt disse minnene, de dukket bare plutselig opp. Det ene minnet dukket opp i forbindelse med at jeg begynte å meditere, og det andre bare kom. Også har de egentlig bare dukker opp i hodet mitt nå og da (særlig på kveldene når jeg blir liggende og ikke får til å sove). Jeg får se om de bleknes etterhvert, eller om de bare blir tydeligere. Takl for tipset. Jeg har bare ett yngre søsken, og det er ikke noen jeg kan spørre om disse episodene. Har du gjort noe for å bearbeide dine minner, eller har du bare godtatt at sånn var det?

Anonymkode: 696f6...e96

Jeg har egentlig ikke snakket så mye om det, men har touchet innom det da jeg var hos psykolog da jeg hadde svangerskapsdepresjon. Men vi snakket ikke om hvorvidt de var ekte eller falske, for på det tidspunktet var jeg sikker på det var ekte. Vi snakket mer om bekymringene mine for å bli slik. 
 

Det kan nok være lurt å snakke med noen om det hvis det plager deg, og psykolog vil jeg uansett anbefale alle. Håper du finner svar og «ro» vedr minnene dine ❤️

Anonymkode: e3981...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har hatt det samme i flere år, men kan ikke vite om det er minner, eller bare fantasi.

jeg var fem år, jeg brukte å passe en jente som var 7 år og psykisk utviklingshemmet, jeg tok godt vare på henne å helsesøster mente jeg var bra for utviklingen, en gang var jeg med henne å familien på en strand, jeg og faren vasset langt ut og langt bort fra di andre, i ettertid husker jeg bare farens blå badebukse og at jeg var livredd siv etter det. Fra den dagen ble jeg slem mot jenta, jeg gjorde mye for at hun skulle ha det vondt, å jeg satte henne opp mot foreldrene, etter en stund sluttet jeg å ha kontakt med familien. Jeg tror at faren gjorde noe, men klarer ikke å huske

Anonymkode: a2835...7a1

Høres ut som et fælt minne å ikke vite sikkert om er fantasi eller virkelighet, og hva som egentlig skjedde❤️

Anonymkode: 696f6...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har egentlig ikke snakket så mye om det, men har touchet innom det da jeg var hos psykolog da jeg hadde svangerskapsdepresjon. Men vi snakket ikke om hvorvidt de var ekte eller falske, for på det tidspunktet var jeg sikker på det var ekte. Vi snakket mer om bekymringene mine for å bli slik. 
 

Det kan nok være lurt å snakke med noen om det hvis det plager deg, og psykolog vil jeg uansett anbefale alle. Håper du finner svar og «ro» vedr minnene dine ❤️

Anonymkode: e3981...188

Tusen takk❤️ Jeg går til en terapeut for tiden (depresjon og uro), men har tenkt at dette er litt teit å ta opp. Om hun tenker at jeg leter etter problemer eller traumer som ikke engang kanskje finnes, liksom. Men da skal jeg se om jeg tørr å ta dette opp neste gang jeg skal dit. 

Anonymkode: 696f6...e96