Stemortråd - oppfordring; Ikke gjør det

[AnonymBruker]

Jeg har lest haugevis med tråder her inne ang stemor fra helvete, stemor som ikke stiller opp, stemor som blander seg for mye osv. 

Jeg har ingen barn selv. Min mann (nå eksmann) hadde to jenter fra før. Minste var 2 og eldste var 5 når jeg traff han. Vi var sammen i 11 år. Jeg hadde egentlig ikke et ønske om barn, og jeg brukte de første årene på å venne meg til dette livet. Jeg tror egentlig jeg lett kunne falt innenfor kategorien "stemor fra helvete". Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle måtte ta på meg så mye ansvar, jeg syns det var komplisert med moren til barna, det var unødvendig mye krangling ang ferie og helligdager osv. 

Ettersom tiden gikk, så ble jeg jo veldig knyttet til disse jentene. Vi har tilbragt ufattelig mange dager, uker og fine tider sammen. Jeg har ofte endt opp med å passe dem dersom far hadde andre ting han måtte ordne. Alt i alt så endte jeg opp med å bli veldig involvert i både jentene og hans familie sine liv.

Årene gikk, og en dag kom han hjem og sa at han hadde møtt en annen og han ønsket seg ut av forholdet. Jeg ble veldig paff, sjokkert og jeg brukte litt tid på å skjønne hva som skjedde. Vi snakket ut om alt og begge var veldig åpen og ærlig (som vi alltid hadde vært). Vi prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, og endte opp med å bo sammen i over seks måneder pga hussalg og dårlig marked. Vi var gode venner og jentene hadde fortsatt sine rutiner og taklet bruddet relativt fint ettersom vi var såpass gode venner hele veien. 

Jeg flyttet ut en måned før han, og han flyttet 20 min unna meg. Vi holdt stadig kontakt og snakket sammen flere ganger ila uken. 

Nå har det gått ett år, og jeg syns ting er vondt og jeg savner mitt gamle liv noe helt vanvittig. Jeg har forsiktig ymtet frem til han at jeg hadde vært åpen for å finne ut av ting - men han mener dette er det beste. Jeg sier at det er helt ok, og jeg setter pris på at vi fortsatt er venner og at jeg kan ha kontakt med barna. 

Jeg har truffet jentene et par ganger etter flytting, men ikke så mye som jeg hadde ønsket. 

Nå viser det seg at han har flyttet sammen med hun som han traff mens vi var ilag, og nå vil han ikke at jeg har noe kontakt med jentene. Han har tatt veldig avstand fra meg, og jeg kjenner at dette er en forferdelig vanskelig situasjon. 

Jeg skjønner at jeg ikke har noe plass i livet der lenger, men jeg har brukt mange år på disse barna, han søsken og foreldre. Jeg er så tett på de at jeg sliter. jeg savner moren hans (vi hadde et ufattelig tett bånd) og jeg savner jentene så mye at det gjør vondt. Jeg føler på et vis at jeg har mistet barna mine, og det er en følelse jeg aldri har kjent på. (Jada, jeg vet at dette ikke er mine barn, men jeg har vært med de annenhver uke i flere år) 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme igjennom dette - og jeg hadde aldri sett for meg at det skulle bli sånn.. hvordan skal jeg bare glemme alt med jentene og late som det aldri skjedde? 

Anonymkode: 62bb6...e5e

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode råd å komme med, annet enn å snakke med noen om det. 
Jeg ville bare si at dette var vondt å lese, fra perspektivet til en stedatter som var ufattelig glad i min stefar(som mamma flyttet fra og kuttet kontakten med).

Anonymkode: 91848...515

[AnonymBruker]

Uff så trist ❤️ Men barna er jo da 13 og 16? Synes ikke de det er rart å plutselig miste en voksenperson som har vært i livet deres som en bonusmor annehver uke i 11 år? De må jo selv få bestemme også om de ønsker kontakt ikke bare faren..

Det er vel også lov å opprettholde kontakt med en svigermor etter brudd gitt at det ikke er du som gjorde noe fryktelig galt og det høres det jo ikke ut som her.. Hun er jo en voksen person som selv kan bestemme over relasjonene sine. (Men skjønner jo at hun vil prioritere sin sønn om han sier han vil kutte alle bånd..)

Anonymkode: f3e83...ad7

[AnonymBruker]

For en kjip fyr. Han prioriterer sin nye kjæreste over barna sine.

Han har inkludert deg som en nær person for barna sine. Han burde stå for det valget, ikke oppføre seg sånn som han gjør nå. Egoist.

Anonymkode: 39b64...1f4

[AnonymBruker]

Dette var trist, TS. Føler med deg. ❤️ 

Det er det som er ulempen med å bli for involvert, men hva kan man gjøre. Man blir jo glad i barn som man er sammen med oppveksten. Jeg skjønner godt at det er tungt og vanskelig. 

Jeg håper du har noen å snakke med utenom KG. Lufte følelsene og få bearbeidet og kommet deg gjennom dette. 

Jeg skjønner faren i dette også. Han har startet et nytt liv og han vil ikke ha med eksen sin i det nye forholdet. Det er trist. Skulle ønsket for deg at jentene holdt kontakten med deg av egen fri vilje selv om du ikke er bonusmamma lengre. 

Hvilket forhold har du med moren? Kunne du evt. snakket med henne og spurt om du innimellom kunne hatt jentene med deg på kino, middag, overnatting eller noe når det er hennes uke? 

Anonymkode: d3976...2de

[AnonymBruker]

Helt forståelig at det er vondt. Ønsker barna å ha videre kontakt med deg? Jeg har kontakt med mitt tidligere bonusbarn, som fortsatt er i en alder der far må tilrettelegge. Jeg har vært barnevakt ved behov, eller bare lånt ham litt innimellom. Jeg har også kontakt med eksens mor - ikke mye, men treffes kanskje 2-3 ganger i året. Men for all del, her har jo ikke eksen ønsket at vi kutter kontakt, fordi barnet fortsatt ønsker meg i livet. Det er nok ikke helt normalt, og krever en god dose raushet begge veier, men det er mulig.

Anonymkode: 7b2a0...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Uff så trist ❤️ Men barna er jo da 13 og 16? Synes ikke de det er rart å plutselig miste en voksenperson som har vært i livet deres som en bonusmor annehver uke i 11 år? De må jo selv få bestemme også om de ønsker kontakt ikke bare faren..

Det er vel også lov å opprettholde kontakt med en svigermor etter brudd gitt at det ikke er du som gjorde noe fryktelig galt og det høres det jo ikke ut som her.. Hun er jo en voksen person som selv kan bestemme over relasjonene sine. (Men skjønner jo at hun vil prioritere sin sønn om han sier han vil kutte alle bånd..)

Anonymkode: f3e83...ad7

Ja, det er veldig trist ❤️ Joda, jeg har snakket en del med barna på sms og tlf. Men jeg merker jo at de syns situasjonen er vanskelig og jeg tror de kjenner at det blir litt mye. Nå har de mor, far, meg og en ny kjæreste som de skal forholde seg til. De er veldig "flink pike" barn og ønsker alltid å gjøre det som er rett. Jeg vil jo tro at de omgås en del med far og hans nye kjæreste. Hun har barn som er på samme alder som jentene. Da tror jeg nok de syns det er veldig ubehagelig. Jeg har ikke presset på om dette, for jeg vil ikke at de skal føle at de må velge. Men jeg har jo lyst å snakke med de om alt - men jeg føler det blir feil. 

Jeg hadde ganske god kontakt med moren hans det siste året - men etter han ble "offisiell" med hun nye, så merker jeg at moren tar avstand. Hun svarer gjerne på meldinger/snap - men veldig vagt og veldig "avsluttende". Og jeg kjenner at jeg er ukomfortabel med hva som er greit og ikke. Jeg vet liksom ikke hvor grensen min går, og jeg vil ikke tråkke over den. 
Jeg syns dette er ufattelig vanskelig. Jeg føler jeg har mistet familien min, også går liksom alt bare videre for alle utenom meg...

Anonymkode: 62bb6...e5e

[AnonymBruker]

Jeg var stemor i 2år for en gutt da han var 6 og 8 år. Han hadde ogsp en halvsøster jeg tok hos meg ofte pga en far som skjeldent stilte opp for henne, og mor jobbet ofte kveld på barnefri uke. 

Jeg var heldig og fikk ha de hos meg ofte etter bruddet. Fordi de ville og fordi jeg ville og mora trengte det innimellom.  

De er nå over 30, og med tiden har vi hatt lite kontakt.  Men vi er i hjertene til hverandre. Fikk senest i går verdens beste klem av godgutten min, da jeg tilfeldigvis møtte han på butikken.  Så jeg skjønner godt savnet ditt. Selv om de ikke er dine, så er de jo det alikevel 

Anonymkode: ea59a...b3f

[Hedelise]

Dette hørtes vondt ut. Jeg ville skrevet en varm melding til jentene der du skriver at du setter stor pris på dem og at du gjerne vil være der om de ønsker. Samtidig som du forstår at ting er veldig annerledes og at du respekterer at de prioriterer venner og foreldre nå. For de kan jo kjenne på at du bare forsvant fra dem. Så holder du døra oppe for kontakt på deres premisser.