3 uker på døgnavdeling

[AnonymBruker]

Skal legges inn på døgnavdeling på dps om en ukes tid. Og lurer da på hvordan jeg kan få dagene til å gå raskt? Synes 3 uker er i meste laget egentlig, spesielt når jeg er såpass avhengig av de jeg har rundt meg til vanlig. Vil egentlig raskest mulig ut igjen, men skal klare 3 uker. Ser for meg at ukene kommer til å gå tregt da. Skal Såklart være med på mye av aktivitetene, men en del av aktivitetene er ting jeg ikke er så vendig komfortabel med. Feks felles musikktimer med sang, klarer ikke å synge forran andre lol. Er trommis så har mulighet til å spille trommer, men der for meg at de kommer til å få meg til å prøve å synge med de andre, noe som ikke kommer til å skje. Uansett, ser etter tips til hvordan jeg kan få dagene til å gå så raskt som mulig. Er motivert til å bli bedre, men kommer til å savne familien og vennene mine veldig sårt. Vet de kan komme på besøk og at jeg kan dra ut, men da må jeg fortsatt være tilbake til spesifikke tidspunkt. Største frykta mi er at jeg føler jeg er i et fengsel, håper ikke det kjennes sånn ut men føler det fort kan bli slik. 

Anonymkode: aefa5...c85

[AnonymBruker]

Noen som har vært innlagt som kanskje kan si noe om hvordan du strukturerte dagene? Var du med på alt av aktiviteter? Eller hadde du andre ting du gjorde ved siden av  på egenhånd? 

Anonymkode: aefa5...c85

[AnonymBruker]

Dette er vel ett frivillig opphold? Om alt er så grusomt med det, hvorfor legge velge det?

Anonymkode: 25615...c57

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye dødtid som du tror. Alt går i ett fra morgen til kveld, uavhengig av hvor mange aktiviteter du deltar på. Med unntak av helgene, da er ting litt roligere.

Er ikke du vant til mye aktivitet ellers, så kan det føles veldig overveldende.

Men jeg skjønner heller ikke hvorfor du velger å takke ja til 3 uker hvis du synes det er mye… ?

Anonymkode: a9e88...e6f

[AnonymBruker]

Du er der frivillig. Om det blir så grusomt står du helt fritt til å dra.

Jeg har vært lagt inn ved flere anledninger, både på tvang og frivillig. Akkurat som hjemme, så kan dagene på avdeling av og til være kjedelige. Av og til går de raskt. Litt av poenget er jo også å ha tid til å kjenne på kroppen, psyken, og å lære seg å være komfortabel i eget selskap, med trygge rammer rundt. 

Selv deltar jeg på de aktivitetene jeg synes er givende og moro. Dersom det blir kjedelig går jeg en tur, leser eller ser Netflix. Eventuelt snakker med andre. 

Anonymkode: 058b2...638

[AnonymBruker]

De gangene jeg har vært innlagt på dps har det enten vært for å slippe å holde ut dagene alene, altså ha noen sammen med meg når jeg har det helt jævlig, og da er det mye samtaler med miljøpersonalet eller bare det å være sammen. Ellers har jeg vært der for å stabilisere meg mer, og da har jeg fått hjelp til å opprettholde hverdagsrutiner som personlig hygiene, måltider, gå tur ut en eller to ganger om dagen ol. Har brukt å ha med meg bok å lese i, og dagbok å skrive i, samt headset så jeg kan høre musikk. Ellers har jeg spilt litt kort og ev brettspill. Ofte har jeg bare oppholdt meg i fellesmiljøet uten å gjøre annet enn å sitte der. 

Jeg har aldri deltatt på noe fellesaktiviteter. 

Anonymkode: 08963...ffe

[Grüner]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er vel ett frivillig opphold? Om alt er så grusomt med det, hvorfor legge velge det?

Anonymkode: 25615...c57

Det er vel fordi hun er så psykisk syk at det er nødvendig for å bli bedre? 

[AnonymBruker]

Var der tre uker i august. La meg selv inn pga av en tilpassningsforstyrrelse. To veker på og siste i perm. Det gjekk veldig fint. Følte meg trygg og ivaretatt. Veldig fint personal

Anonymkode: 327c7...688

[AnonymBruker]

Sikkert ikke noe godt svar fra min side, men dette er min erfaring. Etter forsøk på å ta mitt eget  liv i sommer med påfølgende store kroppskader. Alt fra punktert lunge,brukket rygg,hjerneblødning mm.

Ble lapppet sammen mot min vilje,jeg var sint og gal.

Ble tvangsinnlagt på isolat i to døgn. I og med at jeg var 18 og knappe 10 dager ble jeg sett på som voksen.

Det å bli plassert på psykiatrisk sammen med nakene folk innklint i avføring som skrek og rotet på rommet mitt til alle døgnets tider var ikke bra. Hadde 1 på1 overvåking 24/7. Men var skremmende å få "besøk" av 70 åringer. 

Noe annet rart var at jeg fikk spise med kniv og gaffel i stål..... Men skolisser fikk jeg ikke ha. 

Var sengeliggende i 16 dager før jeg  begynte å gå igjen med hjelp.

Men det positive var at jeg kunne få så mye besøk jeg ville av familie og venner.  Dette gjorde at jeg fant ut at jeg kom til å bli raskere rehabilitert hjemme sammen med  mor og far. 

Er tilbake på skolen og har hatt 2 timer i uka på DPA i snart 5 Mnd nå.

Hjelper å skrive/prate om ting!

Anonymkode: a9c9e...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sikkert ikke noe godt svar fra min side, men dette er min erfaring. Etter forsøk på å ta mitt eget  liv i sommer med påfølgende store kroppskader. Alt fra punktert lunge,brukket rygg,hjerneblødning mm.

Ble lapppet sammen mot min vilje,jeg var sint og gal.

Ble tvangsinnlagt på isolat i to døgn. I og med at jeg var 18 og knappe 10 dager ble jeg sett på som voksen.

Det å bli plassert på psykiatrisk sammen med nakene folk innklint i avføring som skrek og rotet på rommet mitt til alle døgnets tider var ikke bra. Hadde 1 på1 overvåking 24/7. Men var skremmende å få "besøk" av 70 åringer. 

Noe annet rart var at jeg fikk spise med kniv og gaffel i stål..... Men skolisser fikk jeg ikke ha. 

Var sengeliggende i 16 dager før jeg  begynte å gå igjen med hjelp.

Men det positive var at jeg kunne få så mye besøk jeg ville av familie og venner.  Dette gjorde at jeg fant ut at jeg kom til å bli raskere rehabilitert hjemme sammen med  mor og far. 

Er tilbake på skolen og har hatt 2 timer i uka på DPA i snart 5 Mnd nå.

Hjelper å skrive/prate om ting!

Anonymkode: a9c9e...f10

Dette er jo garantert ikke DPS da, og det vil ikke være noe i nærheten av slik der TS skal. 

Dette høres ut som en skjermet enhet på lukket akuttpsyk. DPS avdelinger er i all hovedsak rolige, og med mye mindre begrensninger enn akuttpsyk. har. 

TS kan bare se bort fra dette da det er totalt irrelevant. 

Anonymkode: 08963...ffe

[AnonymBruker]

Da jeg var innlagt, hadde de ikke annet opplegg enn 3 faste og obligatoriske måltider. Frokost, middag, kvelds. Psykologtime en gang i uken. 

Anonymkode: 08270...63f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er jo garantert ikke DPS da, og det vil ikke være noe i nærheten av slik der TS skal. 

Dette høres ut som en skjermet enhet på lukket akuttpsyk. DPS avdelinger er i all hovedsak rolige, og med mye mindre begrensninger enn akuttpsyk. har. 

TS kan bare se bort fra dette da det er totalt irrelevant. 

Anonymkode: 08963...ffe

Dps besøk ja,ikke "dpa". Er er noen mnd tilbake. Men en mange blir feilplassert og feilmedisinert.

Alle har nytte og lytte av og på alt og alle 

Anonymkode: a9c9e...f10

[AnonymBruker]

Jeg hadde med meg hekletøy, bøker og mobil. Jeg var med på noen aktiviteter, ellers satt jeg og heklet sammen med andre pasienter. Jeg kunne bare lytte eller være med i samtalen akkurat som jeg ville.

Gikk noen ganger på rommet og sov en times tid. Jeg trengte mye ro rundt meg til tider. Da var rommet og senga god å ha.

Jeg var der i 5 mnd, siste mnd ble brukt til å venne meg å sove hjemme igjen. Det gikk bedre og bedre for hver gang. Savner ikke å være så langt nede psykisk, men kan ærlig innrømme jeg savner miljøet på DPS. Jeg synes tiden gikk fort og er så glad jeg fikk være der så lenge jeg følte for det.

Anonymkode: e88e7...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dps besøk ja,ikke "dpa". Er er noen mnd tilbake. Men en mange blir feilplassert og feilmedisinert.

Alle har nytte og lytte av og på alt og alle 

Anonymkode: a9c9e...f10

Joda, det har du for så vidt rett i. Men så er det ikke særlig nyttig å skremme TS med "skrekkhistorier" fra akuttpsyk som er helt annet enn DPS, når TS i utgangspunktet gruer seg og er usikker. 

Anonymkode: 08963...ffe

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette er vel ett frivillig opphold? Om alt er så grusomt med det, hvorfor legge velge det?

Anonymkode: 25615...c57

Tror ikke det blir grusomt, er det jeg er redd for. Er bare hodet mitt som er veldig usikker på alt av endringer i hverdagen og da blir jeg veldig nervøs. Legger meg inn av flere grunner, en av de er noe jeg ikke tror jeg kan diskutere her. Kommer sikkert til å gå fint, er bare veldig nytt, er mest det som gjør meg nervøs. 

Anonymkode: aefa5...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke det blir grusomt, er det jeg er redd for. Er bare hodet mitt som er veldig usikker på alt av endringer i hverdagen og da blir jeg veldig nervøs. Legger meg inn av flere grunner, en av de er noe jeg ikke tror jeg kan diskutere her. Kommer sikkert til å gå fint, er bare veldig nytt, er mest det som gjør meg nervøs. 

Anonymkode: aefa5...c85

Det er veldig forståelig, og det tar sikkert litt tid før du føler deg helt "komfortabel" der. Jeg har vært innlagt mange ganger, men det tar alltid noen dager før jeg klarer å finne meg til ro der, og tenke at jeg skal være der og få hjelp. De første dagene bestemmer jeg meg som oftest flere ganger i løpet av en dag for at jeg skal dra hjem, men nå kjenner personalet meg og klarer å minne meg på at jeg jo egentlig ikke vil hjem. 

Anonymkode: 08963...ffe

[AnonymBruker]

Tror kanskje dette oppholdet er det psyken min trenger. Har gått gjennom livet med ganske mange jævlige folk og miljøer, har egentlig aldri blitt behandla noe sørlig bra av noen. Ikke familie, ikke venner og heller ikke bekjente. Kanskje blir det godt å komme meg litt bort fra alt. Hvordan er det med dusjing forresten? Vet jeg får eget rom med bad, men er det felles dusj? 

Anonymkode: aefa5...c85

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er veldig forståelig, og det tar sikkert litt tid før du føler deg helt "komfortabel" der. Jeg har vært innlagt mange ganger, men det tar alltid noen dager før jeg klarer å finne meg til ro der, og tenke at jeg skal være der og få hjelp. De første dagene bestemmer jeg meg som oftest flere ganger i løpet av en dag for at jeg skal dra hjem, men nå kjenner personalet meg og klarer å minne meg på at jeg jo egentlig ikke vil hjem. 

Anonymkode: 08963...ffe

Ja ser for meg det. Vil jo bli bedre, så motivasjonen må jo være at jeg skal være bedre når jeg kommer ut igjen  

Anonymkode: aefa5...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror kanskje dette oppholdet er det psyken min trenger. Har gått gjennom livet med ganske mange jævlige folk og miljøer, har egentlig aldri blitt behandla noe sørlig bra av noen. Ikke familie, ikke venner og heller ikke bekjente. Kanskje blir det godt å komme meg litt bort fra alt. Hvordan er det med dusjing forresten? Vet jeg får eget rom med bad, men er det felles dusj? 

Anonymkode: aefa5...c85

Hvis rommet har eget bad, så er det mest sannsynlig dusj på badet også. 

Noen avdelinger har felles bad/dusj, men det varierer veldig fra sted til sted. 

Anonymkode: 08963...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal legges inn på døgnavdeling på dps om en ukes tid. Og lurer da på hvordan jeg kan få dagene til å gå raskt? Synes 3 uker er i meste laget egentlig, spesielt når jeg er såpass avhengig av de jeg har rundt meg til vanlig. Vil egentlig raskest mulig ut igjen, men skal klare 3 uker. Ser for meg at ukene kommer til å gå tregt da. Skal Såklart være med på mye av aktivitetene, men en del av aktivitetene er ting jeg ikke er så vendig komfortabel med. Feks felles musikktimer med sang, klarer ikke å synge forran andre lol. Er trommis så har mulighet til å spille trommer, men der for meg at de kommer til å få meg til å prøve å synge med de andre, noe som ikke kommer til å skje. Uansett, ser etter tips til hvordan jeg kan få dagene til å gå så raskt som mulig. Er motivert til å bli bedre, men kommer til å savne familien og vennene mine veldig sårt. Vet de kan komme på besøk og at jeg kan dra ut, men da må jeg fortsatt være tilbake til spesifikke tidspunkt. Største frykta mi er at jeg føler jeg er i et fengsel, håper ikke det kjennes sånn ut men føler det fort kan bli slik. 

Anonymkode: aefa5...c85

Du skrev vel denne tråden for enn tid tilbake. Der fikk du også gode råd.

. 

Anonymkode: 058b2...638