Skal jeg droppe konfirmasjonen til min ex- venninnes sønn, fordi jeg og hans mor har blitt uvenner?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt uvenner med min veninne/svigerinne, og det hun har gjort mot meg er utilgivelig.

Jeg har vært en slags reservemor til hennes sønn de siste 8 årene, fordi jeg er sammen med hennes bror.

Sønnen skal konfirmeres borgerlig i rådhuset i mai og jeg har bestemt meg for "være syk" den dagen.

Orker ikke å se trynet til moren og tenker at gutten er så opptatt likevel den dagen ved at alle skal ha en bit av hans oppmerksomhet, så jeg blir ikke savnet.

Min kjæreste forstår meg, men han går dit siden det ikke er han hun har vært ufin mot.

Damen har en personlighetsforstyrrelse, og er veldig hyggelig mot alle unntatt de hun får et horn i siden til, og denne gangen var det meg hun skulle ta.

Hva tenker dere?

 

Anonymkode: ad258...0b2

[AnonymBruker]

Du kommer av hensyn til gutten. Din samboer skal vel? Hvis han har fått med seg noe av konflikten vil han fort tenke at det er det som gjør deg fraværende. Du stiller opp for han i konfirmasjonen. Viser at du står stødig i det slik at han ser at du som en voksen person er trygg og stødig. Dette kan bidra til at han opplever både deg og samboeren din som trygge voksene hvis det skulle være noe. Hvis det stemmer at moren hans har en personlighetsforstyrrelse så påvirker jo dette mulig sønnen.

Anonymkode: 1f9a7...bca

[Fireflies]

Det er ikke moren det går utover. Hvis du velger å ikke gå i konfirmasjonen til en du omtaler deg som en reservemor til fordi du og moren ikke er venner, så ikke bli overrasket hvis du senere blir valgt bort av han. Du viser at fiendskap er viktigere enn kjærlighet for han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kommer av hensyn til gutten. Din samboer skal vel? Hvis han har fått med seg noe av konflikten vil han fort tenke at det er det som gjør deg fraværende. Du stiller opp for han i konfirmasjonen. Viser at du står stødig i det slik at han ser at du som en voksen person er trygg og stødig. Dette kan bidra til at han opplever både deg og samboeren din som trygge voksene hvis det skulle være noe. Hvis det stemmer at moren hans har en personlighetsforstyrrelse så påvirker jo dette mulig sønnen.

Anonymkode: 1f9a7...bca

Sønnen vet ingenting

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Sønnen vet ingenting

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

Da bør du iallfall gå. 

Anonymkode: 3006d...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da bør du iallfall gå. 

Anonymkode: 3006d...fd9

Jeg klarer ikke å sitte der og late som ingenting når hun og hennes type har vært så jævlig mot meg.

Da tror de at alt er greit og fint mellom oss, og at jeg har det bra.

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

[AnonymBruker]

Jeg mener du bør være voksen, gå i konfirmasjonen og oppføre deg hyggelig og normalt. Du trenger ikke bli venninne med moren hans igjen, men så lenge din invitasjon fortsatt står ved lag, bør du innfinne deg. Legg ditt sinne og de voksenes drama til side for guttens skyld. 

Anonymkode: faa0e...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg mener du bør være voksen, gå i konfirmasjonen og oppføre deg hyggelig og normalt. Du trenger ikke bli venninne med moren hans igjen, men så lenge din invitasjon fortsatt står ved lag, bør du innfinne deg. Legg ditt sinne og de voksenes drama til side for guttens skyld. 

Anonymkode: faa0e...a32

Jeg har ikke fått invitasjon enda

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er greit at du er "syk" den dagen. 

Alle kan bli syke og i verste fall blir det dårlig stemning eller konfrontasjon om du drar.

Anonymkode: 60dd4...8c3

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg klarer ikke å sitte der og late som ingenting når hun og hennes type har vært så jævlig mot meg.

Da tror de at alt er greit og fint mellom oss, og at jeg har det bra.

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

Men du er ikke der for dem, du er der for sønnen. Du må velge hvilken relasjon som er viktigst for deg, fiendskap til foreldrene eller kjærligheten til barnet.

Når han selv ikke vet noe så blir det bare en forlatthetfølelse og når han finner ut sannheten (for den kommer som oftest frem) så risikerer man sinne.

[AnonymBruker]

Fireflies skrev (1 minutt siden):

Men du er ikke der for dem, du er der for sønnen. Du må velge hvilken relasjon som er viktigst for deg, fiendskap til foreldrene eller kjærligheten til barnet.

Når han selv ikke vet noe så blir det bare en forlatthetfølelse og når han finner ut sannheten (for den kommer som oftest frem) så risikerer man sinne.

Guttens familie er veldig stor og det kommer til å være stappfullt av folk i konfirmasjonsselskapet, og hvis jeg hadde vært der så hadde jeg kanskje fått 2 minutter med gutten.

Gutten kommer aldri til å finne ut hva som har skjedd siden jeg og moren har vært en slags venninner tidligere, og tror fremdeles det.

Jeg har ikke sagt et skjevt ord om verken hans mor eller hennes samboer til gutten, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller.

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

[Phoenix Heart]

Ikke gå, du har jo ikke fått innbydelse.

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Guttens familie er veldig stor og det kommer til å være stappfullt av folk i konfirmasjonsselskapet, og hvis jeg hadde vært der så hadde jeg kanskje fått 2 minutter med gutten.

Gutten kommer aldri til å finne ut hva som har skjedd siden jeg og moren har vært en slags venninner tidligere, og tror fremdeles det.

Jeg har ikke sagt et skjevt ord om verken hans mor eller hennes samboer til gutten, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller.

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

Det handler ikke om minuttene man får sammen. Du sier du er en slags bonusmor for han, det er en naturlig person å ville se etter og bruke tid med.

Du selv kjenner situasjonen best, men ikke bli overrasket om han ikke anser deg som en ekstra moderlig rolle hvis han skjønner du ikke var syk.

[AnonymBruker]

Først venter du på invitasjon.

Så puster du ut og tenker at det er lenge til mai enda.

Når det nærmer seg tar du en beslutning. Husk at det er sønnens selskap og du kommer som hans gjest og din manns partner. Du trenger ikke forholde deg til din svigerinne.

Husker selv at det var tre som ikke kom i min konfirmasjon pga krangel. Jeg hadde ikke noe med den krangelen å gjøre, men syntes det var synd at det da skulle gå ut over meg. Jeg ville jo aller helst ha de alle der.

Anonymkode: 4ee51...18a

[AnonymBruker]

Jeg hadde enten møtt opp, holdt meg langt unna x-venninna og vist oppmerksomhet til sønnen, eller så hadde jeg ikke møtt opp men sendt et hyggelig håndskrevet kort til sønnen og en fin gave.

Hvordan skal de kunne bevise at du ikke er syk? Det er da mange måter å være syk på, inkludert ting som ikke er smittsomt eller synlig utenpå. Så lenge mannen din ikke sladrer, så er du jo bare hjemme og slapper av.

Anonymkode: 55e05...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg klarer ikke å sitte der og late som ingenting når hun og hennes type har vært så jævlig mot meg.

Da tror de at alt er greit og fint mellom oss, og at jeg har det bra.

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

Så du dropper det for å vise et poeng?

Dersom du er reservemor så går du for sønnen, du finner da alltids en anledning til å vise poenget ditt uten å involvere en konfirmant. 

Anonymkode: 446bf...e6a

[AnonymBruker]

Hvis det er moren som arrangerer konfirmasjonen, synes jeg ikke du skal dra dit når du skriver så stygt om henne. 

Det var ikke alle av mine tanter og onkler som kom i min konfirmasjon heller, og det gjorde meg ingen verdens ting. 

Like greit at du sier du er syk, synes jeg. Du kan  heller finne på noe koselig med ham utenom konfirmasjonen. 

Anonymkode: f20ba...4af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvis det er moren som arrangerer konfirmasjonen, synes jeg ikke du skal dra dit når du skriver så stygt om henne. 

Det var ikke alle av mine tanter og onkler som kom i min konfirmasjon heller, og det gjorde meg ingen verdens ting. 

Like greit at du sier du er syk, synes jeg. Du kan  heller finne på noe koselig med ham utenom konfirmasjonen. 

Anonymkode: f20ba...4af

Ja det er moren og hennes mann.

Ts

Anonymkode: ad258...0b2

[Thyra]

Dette er vel ikke bare "din venninnes sønn", men din nevø? (Eller er det hennes særkullsbarn?)Som du har nært dom en reservemor for i mange år. Da ville jeg sterkt meg langt for å gå i konfirmasjonen, gor hans skyld.

Er du også uvenner med din bror?

Ellers, vanskelig å svare helt bastant på når jeg ikke vet hva det gjelder, men i utgangspunktet bør voksnes konflikter holdes unna barna.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har blitt uvenner med min veninne/svigerinne, og det hun har gjort mot meg er utilgivelig.

Jeg har vært en slags reservemor til hennes sønn de siste 8 årene, fordi jeg er sammen med hennes bror.

Sønnen skal konfirmeres borgerlig i rådhuset i mai og jeg har bestemt meg for "være syk" den dagen.

Orker ikke å se trynet til moren og tenker at gutten er så opptatt likevel den dagen ved at alle skal ha en bit av hans oppmerksomhet, så jeg blir ikke savnet.

Min kjæreste forstår meg, men han går dit siden det ikke er han hun har vært ufin mot.

Damen har en personlighetsforstyrrelse, og er veldig hyggelig mot alle unntatt de hun får et horn i siden til, og denne gangen var det meg hun skulle ta.

Hva tenker dere?

 

Anonymkode: ad258...0b2

Jeg hadde reist og vært på mitt beste mot en slik person. Hvis du dropper å dra så vinner den, slik tenker de. Hvis du reiser og klarer å være i (overfladisk) strålende humør så vil det være verst for henne.

Anonymkode: 8dc93...529