Depresjon, angst, hjerteposebetennelse, fatique

[AnonymBruker]

Heisann

 

i fjor Februar døde farmor som stod meg svært nær. Slutten hennes ble ganske traumatisk for meg. 3 mnd etterpå fikk jeg hjerteposebetennelse. Gikk på kur i 3 mnd. Var allerede begynt å bli utbrent noen mnd før farmor døde. Mye som skjedde i livet, studier, jobb, stress + er småbarnsforelder.

 Det utviklet seg til angst og depresjon. Har gått på zoloft i 5.5 mnd og trappet ner til 25 mg. (Vil seponere da jeg følte meg ikke deprimert egentlig og jeg hadde en del bivirkninger av antidep) nå har jeg gått to uker + noen dager på 25 mg. Merker når eg gjør aktiviteter som jeg normalt liker så begynner jeg berre å grine og føle meg deprimert. Går jeg eg tur så klarer jeg ikke 20 min engang for jeg har ikke energi og er tiltaksløs. Jeg er til vanlig ganske sprek med god kapasitet. Men det skremmer meg at jeg er så «lei» og synes ikke å ta glede av noe og alt eg trøttente. 
har tatt masse prøver , mr osv.. men tydeligvis ing å finne der.

spørsmålet mitt er til dem som kan kjenne seg igjen;  er det depresjon som viser seg igjen da jeg redusere på medisinen, eller kan en få det som nedtrappingsymtom? Kan det hende antidep gjør meg likegyldig som er et av grunnen til jeg ville slutte. Så når jeg gjør noe som skal være gøy så blir jeg deprimert ettersom jeg IKKE får noe glede ut av det? Prøver å tenke posetivt å gjøre som folk sier « gjør noe som gjør deg glad» men det funker ikke! Er så usikker på om jeg bør gå opp igjen eller prøve å trappe helt.  Synes det er kjempe vanskelig! 

har hatt mange plager som fatigue, rykninger i kroppen, leamus, vondt i ryggen, treg mage, synsforstyrrelse, litt sjelvinger i hendene. +  alle angstrelaterte symp i tilleg. Så ubehagelig å kjenne seg så dårlig. Funderer på om denne dritt covid vaksina/smitten som har gitt meg longtidscorona..Ganske sikker på det var derfor jeg fikk perdikarditt.

Anonymkode: 34de3...4c3

[anonym111111]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Heisann

 

i fjor Februar døde farmor som stod meg svært nær. Slutten hennes ble ganske traumatisk for meg. 3 mnd etterpå fikk jeg hjerteposebetennelse. Gikk på kur i 3 mnd. Var allerede begynt å bli utbrent noen mnd før farmor døde. Mye som skjedde i livet, studier, jobb, stress + er småbarnsforelder.

 Det utviklet seg til angst og depresjon. Har gått på zoloft i 5.5 mnd og trappet ner til 25 mg. (Vil seponere da jeg følte meg ikke deprimert egentlig og jeg hadde en del bivirkninger av antidep) nå har jeg gått to uker + noen dager på 25 mg. Merker når eg gjør aktiviteter som jeg normalt liker så begynner jeg berre å grine og føle meg deprimert. Går jeg eg tur så klarer jeg ikke 20 min engang for jeg har ikke energi og er tiltaksløs. Jeg er til vanlig ganske sprek med god kapasitet. Men det skremmer meg at jeg er så «lei» og synes ikke å ta glede av noe og alt eg trøttente. 
har tatt masse prøver , mr osv.. men tydeligvis ing å finne der.

spørsmålet mitt er til dem som kan kjenne seg igjen;  er det depresjon som viser seg igjen da jeg redusere på medisinen, eller kan en få det som nedtrappingsymtom? Kan det hende antidep gjør meg likegyldig som er et av grunnen til jeg ville slutte. Så når jeg gjør noe som skal være gøy så blir jeg deprimert ettersom jeg IKKE får noe glede ut av det? Prøver å tenke posetivt å gjøre som folk sier « gjør noe som gjør deg glad» men det funker ikke! Er så usikker på om jeg bør gå opp igjen eller prøve å trappe helt.  Synes det er kjempe vanskelig! 

har hatt mange plager som fatigue, rykninger i kroppen, leamus, vondt i ryggen, treg mage, synsforstyrrelse, litt sjelvinger i hendene. +  alle angstrelaterte symp i tilleg. Så ubehagelig å kjenne seg så dårlig. Funderer på om denne dritt covid vaksina/smitten som har gitt meg longtidscorona..Ganske sikker på det var derfor jeg fikk perdikarditt.

Anonymkode: 34de3...4c3

Ulike betennelser i/rundt hjertet, er en kjent bivirkning av vaksinen, iallefall. Ville meldt det inn som mulig bivirkning. Har legen nevnt at dette kan skyldes vaksinen, eller utelukker han muligheten uten videre?

Psykiske plager kan jeg ikke nok om til å gi deg råd, men den fysiske og psykiske helsen påvirker hverandre, så med mye negativt som har skjedd rundt deg, pluss din sykdom og fysiske plager, forstår jeg at du har det tøft. Tenker at du bør få oppfølging og undersøkes mer av lege.

 

[AnonymBruker]

Er ganske sikker på at du kan søke om erstatning for hjerteposebetennelsen, som er høyst uvanlig for unge mennesker. Vaxveritas.no kan nok veilede deg litt.

Anonymkode: 077f8...b75

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (28 minutter siden):

Ulike betennelser i/rundt hjertet, er en kjent bivirkning av vaksinen, iallefall. Ville meldt det inn som mulig bivirkning. Har legen nevnt at dette kan skyldes vaksinen, eller utelukker han muligheten uten videre?

Psykiske plager kan jeg ikke nok om til å gi deg råd, men den fysiske og psykiske helsen påvirker hverandre, så med mye negativt som har skjedd rundt deg, pluss din sykdom og fysiske plager, forstår jeg at du har det tøft. Tenker at du bør få oppfølging og undersøkes mer av lege.

 

Ja, jeg skal gjer det. Har allerede meldt inn at eg fekk tinnitus, mista smak og lukte sans etter aztra zeneka vaksinen. Så året etterpå fekk jeg pzifer. Livredd som aztra seneka har noe ennda mer alvorligere senbivirkninger.

legen min har følgt meg godt opp. Har ukentlig kontakt. Jeg har vert på mr av hjertet, bekken, korsrygg, hodet. 3 ultralyder av hjertet. Ct av nyrer og lunger. Skal til øyenlegen snart og hals, øre, nese lege. Jeg prøver å utelukke det meste. Men jeg føler meg så alene opp i dette. Føler på en måte det er jeg så må dra undersøkelser i gang. Ønsker det var noen som var interressert i om dette faktisk har med vaksinen å gjøre , jaffal deler av det.  Men takk for svar

 

Anonymkode: 34de3...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er ganske sikker på at du kan søke om erstatning for hjerteposebetennelsen, som er høyst uvanlig for unge mennesker. Vaxveritas.no kan nok veilede deg litt.

Anonymkode: 077f8...b75

Tusen takk for tips! 
det skal eg gjer

Anonymkode: 34de3...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heisann

 

i fjor Februar døde farmor som stod meg svært nær. Slutten hennes ble ganske traumatisk for meg. 3 mnd etterpå fikk jeg hjerteposebetennelse. Gikk på kur i 3 mnd. Var allerede begynt å bli utbrent noen mnd før farmor døde. Mye som skjedde i livet, studier, jobb, stress + er småbarnsforelder.

 Det utviklet seg til angst og depresjon. Har gått på zoloft i 5.5 mnd og trappet ner til 25 mg. (Vil seponere da jeg følte meg ikke deprimert egentlig og jeg hadde en del bivirkninger av antidep) nå har jeg gått to uker + noen dager på 25 mg. Merker når eg gjør aktiviteter som jeg normalt liker så begynner jeg berre å grine og føle meg deprimert. Går jeg eg tur så klarer jeg ikke 20 min engang for jeg har ikke energi og er tiltaksløs. Jeg er til vanlig ganske sprek med god kapasitet. Men det skremmer meg at jeg er så «lei» og synes ikke å ta glede av noe og alt eg trøttente. 
har tatt masse prøver , mr osv.. men tydeligvis ing å finne der.

spørsmålet mitt er til dem som kan kjenne seg igjen;  er det depresjon som viser seg igjen da jeg redusere på medisinen, eller kan en få det som nedtrappingsymtom? Kan det hende antidep gjør meg likegyldig som er et av grunnen til jeg ville slutte. Så når jeg gjør noe som skal være gøy så blir jeg deprimert ettersom jeg IKKE får noe glede ut av det? Prøver å tenke posetivt å gjøre som folk sier « gjør noe som gjør deg glad» men det funker ikke! Er så usikker på om jeg bør gå opp igjen eller prøve å trappe helt.  Synes det er kjempe vanskelig! 

har hatt mange plager som fatigue, rykninger i kroppen, leamus, vondt i ryggen, treg mage, synsforstyrrelse, litt sjelvinger i hendene. +  alle angstrelaterte symp i tilleg. Så ubehagelig å kjenne seg så dårlig. Funderer på om denne dritt covid vaksina/smitten som har gitt meg longtidscorona..Ganske sikker på det var derfor jeg fikk perdikarditt.

Anonymkode: 34de3...4c3

Det høres ut som du har en utmattelse ifb med utbrenthet. Da kan man få dysautonomi dvs det autonome nervesystemet er i ubalanse. Det gir utallige nevrologiske symptomer inkl utmattelse. De angstsymptomene du kjenner kan like gjerne være dysautonomien som følger med å ha møtt veggen. Da får man gjerne forhøyet hvilepuls og stresspuls ut av ingenting, det er fordi kroppen din er kjørt helt tom. 

Anonymkode: 3994e...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres ut som du har en utmattelse ifb med utbrenthet. Da kan man få dysautonomi dvs det autonome nervesystemet er i ubalanse. Det gir utallige nevrologiske symptomer inkl utmattelse. De angstsymptomene du kjenner kan like gjerne være dysautonomien som følger med å ha møtt veggen. Da får man gjerne forhøyet hvilepuls og stresspuls ut av ingenting, det er fordi kroppen din er kjørt helt tom. 

Anonymkode: 3994e...5d7

Glemte å skrive, om man har ett nervesystem som er kjørt så kan det hende du reagerer litt mye på medisiner også, fordi flere virkestoffer i medisiner tukler borti nervesystemet  ditt som i utg pkt er i utakt .

Anonymkode: 3994e...5d7

[AnonymBruker]

Jeg får angst i situasjoner som vedvarer og som overgår det jeg tolerer. Sorg og depresjon kan ligne endel. Jeg har hittil i mitt liv ikke akseptert medikamenter som behandling på forståelige symptomer i mitt liv og har derfor ikke noe fornuftig å si om medisineringa.

Det jeg har å si er at mengden følelser, tap av mennesker som er nære for deg, stress og utbrenthet i kombinasjon med vaksine eller virus er noe som hos meg ledet til en form for full kolaps. Skader, betennelser, reaksjoner, følelsesmessig smerte, utmattelse, brainfog, mageplager, og lista fortsetter. Tilbake i tid hadde jeg rykninger og noe som lignet på vokale ticks. Og i perioder har jeg hjertebank av ingenting.

Angsten slapp taket så snart situasjonen som utløste den opphørte. Det betydde at jeg måtte ta kraftige grep i livet mitt. Sorg fikk jeg gode tips om fra ei som driver sorggruppe. Jeg er utredet på kryss og tvers og de finner ingen markører som tilsier at jeg har noen kjente tilstander. Gradvis opptrening, gode relasjoner og meditasjon er hovedstikkordene for når jeg nå er begynt å komme meg. Skjønt nye virusrunder eller kjærlighetssorg setter meg dessverre ofte tilbake.

 

Anonymkode: 5bf88...fec

[AnonymBruker]

Hei. Perikarditt kan sette deg ut veldig lenge. Stress, det minste av fysisk aktivitet osv påvirker og kan gi deg en ekstra flare-up. Jeg slet med perikarditt i flere år, og kan fortsatt få det om jeg ikke hører etter kroppen min. 
 

så mitt råd til deg er å ta alt i svært rolig tempo. Jeg vet, det er deprimerende og det gir angst fordi man ikke får lov til å leve. 
 

Meld deg inn i utenlandske grupper på Facebook der mennesker sliter med perikarditt. Mange fine råd der, og kanskje du ikke føler deg så alene. Du vil se at det er mange som har diagnosen og har det som deg.

Håper virkelig det ordner seg for deg.

 

Anonymkode: 87e5a...a97

[AnonymBruker]

Hjerteposebetennelse kan forårsakes av vaksinen, men en ser også dette etter smitte. Trolig er det som lå nærest forut i tid, utløsende faktor. 
 
Forøvrig er de andre plagene du beskriver forenelig med kjente senvirkninger  etter covid infeksjon. 
 

 

Anonymkode: d07ab...104

[AnonymBruker]

Du høres definitivt ut som at du fremdeles er deprimert og har fått tilbake symptomene etter å ha trappet ned på medisinen.

Ta det med ro, og ikke ta det som et nederlag når du "bare" klarer å gå tur i 20 minutt. Hovedsaken er at du går litt tur og får luftet tankene dine. Når man er deprimert og utbrent skal man ikke gå tur for å trimme eller nå noen mål, man skal bare gå tur. Komme seg ut, rett og slett.
Det er helt normalt at ting som vanligvis er lysbetont og gir glede, bare føles likegyldig eller direkte negativt og trist når man er deprimert. Legen min sa at jeg skulle gjøre flest mulig ting som vanligvis gir meg glede, og fortsette å gjøre det selv om det ikke føles lysbetont. I det lange løp stimulerer man hjernen positivt og øker sjansen for bedring av depresjonen, nesten som om det er en bitteliten del av hjernen som oppfatter det som positivt selv om man føler seg langt ned i mørket.

Bra du følges godt opp i forhold til det fysiske, men håper du følges like godt opp i forhold til det psykiske. Snakker du med noen? Har du gått på kurs i mestring av belastning? Har legen gitt deg noen konkrete ting du skal gjøre?
Og et tips jeg har hørt: legg fra deg forventninger og dårlig samvittighet over alt du ikke klarer. Det er helt ok å ta noen snarveier eller hoppe over "viktige" oppgaver, f.eks. når det gjelder husarbeid. Tillat deg selv å sørge og være syk, men sett samtidig av tid til å gjøre ting du vet du før pleide å glede deg over. Snakk med legen om alt som er vanskelig og si ifra om det er noe som ikke funker eller at du kjenner at ting blir verre.
Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, så her må både legen og du finne en måte å rydde opp i og komme seg ut av alt det du sliter med. Det ene blir ikke bedre om det andre ikke løses.

Anonymkode: 13e63...6d1

[Gjest vintersolverv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg skal gjer det. Har allerede meldt inn at eg fekk tinnitus, mista smak og lukte sans etter aztra zeneka vaksinen. Så året etterpå fekk jeg pzifer. Livredd som aztra seneka har noe ennda mer alvorligere senbivirkninger.

legen min har følgt meg godt opp. Har ukentlig kontakt. Jeg har vert på mr av hjertet, bekken, korsrygg, hodet. 3 ultralyder av hjertet. Ct av nyrer og lunger. Skal til øyenlegen snart og hals, øre, nese lege. Jeg prøver å utelukke det meste. Men jeg føler meg så alene opp i dette. Føler på en måte det er jeg så må dra undersøkelser i gang. Ønsker det var noen som var interressert i om dette faktisk har med vaksinen å gjøre , jaffal deler av det.  Men takk for svar

 

Anonymkode: 34de3...4c3

Det var jo 4 (syns faktisk jeg husker det var 5 men orker ikke lete etter hver enkelt nå) som døde av Astra Zeneka i Norge ganske rett etter vaksinen: 
https://www.aftenposten.no/norge/i/bGavL3/etterlatte-etter-astra-zeneca-doedsfall-opproert-over-manglende-beklagelse

I Stobritannia hadde de knytt4et 32 dødsfall til den vaksinen allerede i april 2021:
https://www.forskning.no/covid19-ntb-sykdommer/storbritannia-melder-om-32-dodsfall-etter-astrazeneca-vaksinering/1849331

Så med slike ekstreme bivirkninger som faktisk død etter den vaksinen, vil jeg si du kan ha en sterk sak for erstatning også om legen din fastslår sammenheng med vaksinen(e). Se om du kan finne andre som du kan alliere deg med som har opplevd det samme. 

Må også få sagt at dette er helt horribelt gjort av myndighetene, og det er langt fra nok fokus på det. En slik vaksinekatastrofe kan vi få igjen, men det er visst helt ignorert nå.

Endret 1. februar 2024 av vintersolverv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres ut som du har en utmattelse ifb med utbrenthet. Da kan man få dysautonomi dvs det autonome nervesystemet er i ubalanse. Det gir utallige nevrologiske symptomer inkl utmattelse. De angstsymptomene du kjenner kan like gjerne være dysautonomien som følger med å ha møtt veggen. Da får man gjerne forhøyet hvilepuls og stresspuls ut av ingenting, det er fordi kroppen din er kjørt helt tom. 

Anonymkode: 3994e...5d7

Takk for svar, setter stor pris på det

Anonymkode: 34de3...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg får angst i situasjoner som vedvarer og som overgår det jeg tolerer. Sorg og depresjon kan ligne endel. Jeg har hittil i mitt liv ikke akseptert medikamenter som behandling på forståelige symptomer i mitt liv og har derfor ikke noe fornuftig å si om medisineringa.

Det jeg har å si er at mengden følelser, tap av mennesker som er nære for deg, stress og utbrenthet i kombinasjon med vaksine eller virus er noe som hos meg ledet til en form for full kolaps. Skader, betennelser, reaksjoner, følelsesmessig smerte, utmattelse, brainfog, mageplager, og lista fortsetter. Tilbake i tid hadde jeg rykninger og noe som lignet på vokale ticks. Og i perioder har jeg hjertebank av ingenting.

Angsten slapp taket så snart situasjonen som utløste den opphørte. Det betydde at jeg måtte ta kraftige grep i livet mitt. Sorg fikk jeg gode tips om fra ei som driver sorggruppe. Jeg er utredet på kryss og tvers og de finner ingen markører som tilsier at jeg har noen kjente tilstander. Gradvis opptrening, gode relasjoner og meditasjon er hovedstikkordene for når jeg nå er begynt å komme meg. Skjønt nye virusrunder eller kjærlighetssorg setter meg dessverre ofte tilbake.

 

Anonymkode: 5bf88...fec

takk for at du tok deg tid til å svare.

jeg hadde så extremt mye angst i to mnd etter hjerteposebetennelsen. Livredd for å ta sobril, vival og prøve ut antidep i sommer. Holdt ut angsten selv, (noe som jeg i senere tid ikke forstår hvordan jeg klarte )  men til slutt klarte jeg ikke mer. Ringte inn å la meg selv inn på dps for jeg var fullstendig ferdig. Der ønsket jeg å begynne på en antidep med oppfølging. Det hjalp å komme seg over den største kneiken med angsten og depresjonen. Nå når jeg trappet ner så merker jeg angsten fremdeles er der, men den klarer jeg å jobbe med for å bli kvitt. Så det var et godt poeng den første setningen din. Håper når formen kommer seg når gudene vet, så forhåpentligvis forsvinner angsten og… 

 

takk for at du deler sin erfaring. Kan jeg spør hvor lang tid det tok? 
 

meditasjon gjør jeg av og til og det hjalp kjempe mye på søvnen. Den slet jeg veldig mye med, men no klarer jeg faktisk å sovne uten innsovningstablett

Anonymkode: 34de3...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du høres definitivt ut som at du fremdeles er deprimert og har fått tilbake symptomene etter å ha trappet ned på medisinen.

Ta det med ro, og ikke ta det som et nederlag når du "bare" klarer å gå tur i 20 minutt. Hovedsaken er at du går litt tur og får luftet tankene dine. Når man er deprimert og utbrent skal man ikke gå tur for å trimme eller nå noen mål, man skal bare gå tur. Komme seg ut, rett og slett.
Det er helt normalt at ting som vanligvis er lysbetont og gir glede, bare føles likegyldig eller direkte negativt og trist når man er deprimert. Legen min sa at jeg skulle gjøre flest mulig ting som vanligvis gir meg glede, og fortsette å gjøre det selv om det ikke føles lysbetont. I det lange løp stimulerer man hjernen positivt og øker sjansen for bedring av depresjonen, nesten som om det er en bitteliten del av hjernen som oppfatter det som positivt selv om man føler seg langt ned i mørket.

Bra du følges godt opp i forhold til det fysiske, men håper du følges like godt opp i forhold til det psykiske. Snakker du med noen? Har du gått på kurs i mestring av belastning? Har legen gitt deg noen konkrete ting du skal gjøre?
Og et tips jeg har hørt: legg fra deg forventninger og dårlig samvittighet over alt du ikke klarer. Det er helt ok å ta noen snarveier eller hoppe over "viktige" oppgaver, f.eks. når det gjelder husarbeid. Tillat deg selv å sørge og være syk, men sett samtidig av tid til å gjøre ting du vet du før pleide å glede deg over. Snakk med legen om alt som er vanskelig og si ifra om det er noe som ikke funker eller at du kjenner at ting blir verre.
Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, så her må både legen og du finne en måte å rydde opp i og komme seg ut av alt det du sliter med. Det ene blir ikke bedre om det andre ikke løses.

Anonymkode: 13e63...6d1

Takk for svar! Det skal jeg virkelig prøve å ha i bakhodet under «aktivitet» som en motivasjon. 
 

jeg går til psykolog, men han ska slutte nå. Så har tre ganger igjen. Vi snakket for det meste om angst. Så har jeg følt jeg har hatt behov for å snakke om farmor sin død. Men føler vell egentlig ikke vi har snakker så mye om det.. 

jeg jobber i helsevesenet selv og har konstant dårlig samv for at jeg snart har vert vekke i 10 mnd fra jobb. Men  samtidig så vet jeg at jeg ikke ville fungert der nå. Legen min er veldig flink å mener jeg skal priotere meg selv, så kommer ungene og sambuer så jobb. 
takk for masse gode kommentarer! Hun tar ofte blodprøver av meg da jeg er føler jeg hele tiden mangler «noe» i kroppen eller det er noe i kroppen som tar fra meg energien.

 

Anonymkode: 34de3...4c3

[AnonymBruker]

vintersolverv skrev (2 timer siden):

Det var jo 4 (syns faktisk jeg husker det var 5 men orker ikke lete etter hver enkelt nå) som døde av Astra Zeneka i Norge ganske rett etter vaksinen: 
https://www.aftenposten.no/norge/i/bGavL3/etterlatte-etter-astra-zeneca-doedsfall-opproert-over-manglende-beklagelse

I Stobritannia hadde de knytt4et 32 dødsfall til den vaksinen allerede i april 2021:
https://www.forskning.no/covid19-ntb-sykdommer/storbritannia-melder-om-32-dodsfall-etter-astrazeneca-vaksinering/1849331

Så med slike ekstreme bivirkninger som faktisk død etter den vaksinen, vil jeg si du kan ha en sterk sak for erstatning også om legen din fastslår sammenheng med vaksinen(e). Se om du kan finne andre som du kan alliere deg med som har opplevd det samme. 

Må også få sagt at dette er helt horribelt gjort av myndighetene, og det er langt fra nok fokus på det. En slik vaksinekatastrofe kan vi få igjen, men det er visst helt ignorert nå.

Ja, off.. du må ikke si det engang. Blir helt dårlig av det. Svetter berre av tanken.. håper virkelig det ikke skjer noe mer alvorlig med meg pga av den vaksina. Tok blodprøve av blodplatene mine rett etter vaksinen og i år, heldigvis var det fine.. Men har lest og fått med meg det var ein del unge med moderna vaksinen som hadde fått hjerteposebetennelse, så ikkje nødvendigvis det kom kun fra aztra zeneka.

jeg skal vente litt å se hvordan formen blir og svar på prøver osv fremover..Om dette bare er symptomer på utbrenthet og depresjon, eller fra langtidcorona. Da vil jeg undersøke å kansje søke om erstattning for dette ødelegger livet mitt, og ungene mine er så små at jeg føler jeg går glipp av så mye jeg heller kunne hatt glede av enn å ver syk..

 

helt absurd at leger ikke får mer informasjon om HVA dem skal gjøre ved usikkerhet om plager kommer fra covid og vaksinen

Anonymkode: 34de3...4c3

[Lana01]

Her er en fin artikkel om hjerteposebetennelse/perikardit, fokusert på perikarditt  etter covid infeksjon  og etter covid vaksine 

https://www.verywellhealth.com/pericarditis-and-covid-8423590

 

[AnonymBruker]

Du sikter mot å slutte på SSRI litt tidlig, det er vel anbefalt å bruke det i mist 6 måneder etter at plagene er borte.

Jeg tror ikke at økt tristhet er et typisk nedtrappingssymptom, men det er mulig jeg tar feil. Dette vet legen din, så hvis du er der ukentlig kan du jo bare spørre. Lurt å diskutere de tingene du tenker på med hen, da får du best mulig svar.

Anonymkode: cc796...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

takk for at du tok deg tid til å svare.

jeg hadde så extremt mye angst i to mnd etter hjerteposebetennelsen. Livredd for å ta sobril, vival og prøve ut antidep i sommer. Holdt ut angsten selv, (noe som jeg i senere tid ikke forstår hvordan jeg klarte )  men til slutt klarte jeg ikke mer. Ringte inn å la meg selv inn på dps for jeg var fullstendig ferdig. Der ønsket jeg å begynne på en antidep med oppfølging. Det hjalp å komme seg over den største kneiken med angsten og depresjonen. Nå når jeg trappet ner så merker jeg angsten fremdeles er der, men den klarer jeg å jobbe med for å bli kvitt. Så det var et godt poeng den første setningen din. Håper når formen kommer seg når gudene vet, så forhåpentligvis forsvinner angsten og… 

 

takk for at du deler sin erfaring. Kan jeg spør hvor lang tid det tok? 
 

meditasjon gjør jeg av og til og det hjalp kjempe mye på søvnen. Den slet jeg veldig mye med, men no klarer jeg faktisk å sovne uten innsovningstablett

Anonymkode: 34de3...4c3

Hvor lang tid ting tok?

Jeg forlot en ustabil, truende samboer, hadde ikke turt å sove på vel ei uke før jeg dro. Etter at jeg dro opphørte angsten i løpet av ei uke. Men livet mitt og meg var strengt tatt noe frynsete ei god stund til.

Etter noen måneder i ny leilighet, landet jeg litt. Magen bedret seg etter ca to år. Betennelsene lettet i det tredje året. Stabilisering av nervesystemet og å lære meg å ikke kjøre meg for hardt tok ett år i behandling, stod i evigheter i kø for å komme inn til psykomotorisk fysioterapi. Nå er jeg fire år etter Coronaen jeg fikk og har enda ikke motstandskraft mot nye virusrunder, er enda ikke trent opp til den formen jeg behøver i mitt liv. Så er enda underveis.

Følelsesmessig får jeg nok en slags rekyl å håndtere på et tidspunkt. Det er som krigsveteraner, de er trent til å stå i krigen. Ikke til å fungere i et velfungerende, men kaotisk hverdagsliv. Spesielt funksjonsnedsettelsen fra betennelsene berører meg, kroppen produserer smerte, selv om årsaken til smertene ikke er der lengre. Det er som at kart og terreng ikke stemmer og jeg går meg vill. I tillegg kommer frykten for ny betennelse. Ny funksjonstap. Følelser altså. Jeg tror jeg og hadde hatt angst om det var hjertet mitt som ikke funket.

Om meditasjon hjelper deg med å sovne og sove godt, har det god nok effekt til å fortsette med det. Etter ca ett år med meditative pusteøvelser opplevde jeg det enklere å roe meg selv ned, som om deler av hodet hadde blitt koblet ut i den vanskelige tida, og meditasjonen kobler det opp igjen, forsøksvis for ett døgn av gangen.

Anonymkode: 5bf88...fec