Hva venninnene dine sier om kjæresten din

[Gjest Skip]

Jeg er i et samboerforhold som går dårlig. Det har sine årsaker.

Men saken er at først nå sier venninner litt om tanker og oppfatninger de har gjort seg om samboeren min. Selvfølgelig ting da som ikke er helt ok. De har ikke sagt noe tidligere! Jeg trodde faktisk at kjæresten min og venninnene mine gikk godt i sammen. Jeg har sett de skravlet, spøkt og ledd og gitt hverandre avskjedsklem. Venninner har gjerne takket ja når vi har invitert til god mat og god drikke. Og så viser det seg at de har hatt sine negative tanker og det kommer først til min kunnskap når jeg er på vei ut av forholdet.

Men hvordan har jeg opptrådd selv?

Da min bestevenninne forelsket seg og ble samboer så ristet jeg bare på hodet. Jeg skjønte overhode ikke hva hun så i den typen. De var så totalt forskjellig. Greit nok å være kjæreste for en stund, men ikke flytte i sammen da! Og jeg backet opp valget hennes hele veien og sto ved hennes side da samboerskapet røyk fordi hun ikke hadde det godt. Først da sa jeg noe.

Hmm. Ja, hva forventer du av venninnene dine og hvordan er du selv?

[Gjest vimse]

Jeg forventer ærlighet av mine venninner, både før, under og evt etter et forhold. Det er slik jeg oppfatter meg selv, og forventer det samme tilbake.

[Siam]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

[Gjest Gjesta]

Jeg er dønn ærlig mot min bestevenninde, og sier stadig at hun burde hive ut mannen sin, for han er en dust. Men all en dag hun velger å bo sammen med han, er det også min venninde"plikt" å støtte henne i hennes valg.

Etter at jeg omsider greidde å få min ex til å skjønne at det var helt slutt mellom oss, kom det også frem at flere av mine venninder i samme gjeng, visste at han hadde vært utro mot med i åresvis.

Forkastelig, spør du meg.

Og etter å ha fått det i fleisen, bestreber jeg meg på å være så ærlig jeg kan i denne typen sammenhenger, uten å bli ufin.

Ærlighet varer lengst.

[Gjest Jalileh]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

←

enig.

[Gjest Bellatrix]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

←

Enig. Om hun spør kan jeg selvfølgelig si at jeg synes de er veldig ulike o.l. , men til det er da ikke meg som skal være sammen med han.

[Frøken Labb]

Blir nok ofte slik som trådstarter beskriver tror jeg.

Jeg hadde nok sagt i fra om kavaleren virket voldelig eller hadde veldig dårlig innvirkning på henne, var utro, rett og slett at han var destruktiv for henne. Dette har jeg også gjort.

Men jeg kan jo synes mye rart om mine venniners utkårede. Noen er usosiale, noen er litt treige, noen litt kjedelige osv.

Men dette sier jeg jo ikke til mine venninner. Det har jo ingen hensikt! De ville bare blitt utrolig lei seg. For venninnene mine er jo karene deres verdens beste.

Om noen spør eller temaet kommer opp, og jeg må si min mening, kommer det nok en hvit løgn om at hun er verdens heldigste jente som har en slik knakende god kar.

Vet at jeg hadde blitt utrolig lei meg om noen av mine venninner hadde sagt at samboern min ikke var så veldig kjekk. Ikke at det egentlig skal bety noe hva de synes. Det er jo JEG som skal synes han er verdens beste, men likevel hadde jeg blitt såra.

Hvorfor vet jeg egentlig ikke...?

Men slik er det for min del og da "sparer" jeg mine venninner for mine personlige oppfatninger av kjedelige/sure/treige/rare kjærester/samboere.

[Litago]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

←

Tiltredes!

Jeg synes det er kjempeflott at vi ikke løper etter de samme gutta jeg.

Og venninnene mine er så store jenter at de klarer å velge selv uten at jeg skal bestemme. Gjett om jeg hadde tiltet hvis de hadde kritisert min Ferdinand!!!!

[Frøken Labb]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

←

Akkurat dette jeg skulle fram til! Brukte bare litt mere plass...

Endret 30. januar 2006 av heldigemeg

[Gjest Gjest]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

←

Nok en som er enig med deg. Jeg kan riktignok godt si noe om ting jeg mener bør fungere i et forhold, gjerne også rettet mot akkurat DET forholdet. Ikke ubedt og i tide og utide, men om det nevnes, eller man snakker om sånt.

Jeg må bare innse at jeg ikke er verdens største menneskekjenner - og det er ikke alltid jeg skjønner hvorfor folk faller for de de gjør. Jeg har også flere venner som lever lykkelige i forhold jeg kanskje trodde kom til å strande. Folk prioriterer jo forskjellig - ting jeg synes er håpløse ser andre gjennom fingrene med.

Om jeg visste at kjæresten/samboeren til en av mine venner/venninner oppførte deg direkte dårlig; var utro eller virkelig ille mot partneren eller oss vennene, da ville jeg forhåpentligvis sagt fra. men jeg kan ikke si jeg har opplevd å være i den situasjonen.

[Gjest vimse]

Om jeg ikke liker typen til venninnen min sier jeg det ikke til henne, så lenge han ikke er farlig for henne, dal

Det er hun som er sammen med han og ikke jeg. Hun ser sikkert noe i han som ikke jeg gjør.

←

Hvis det nå skulle vise seg på et senere tidspunkt at det ble slutt, ville man fremdeles latt være å si noe?

[Hu i Svingen]

Å kritisere noen venninnen min er glad i ser jeg som meningsløst. Hva JEG synes om hennes kjæreste er da fullstendig uvesentlig så lenge hun har det bra med ham? Å si fra om utroskap er noe annet, det er nemlig ingen egenskap, men en slem handling.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal jeg "slakte" mine venners valg av partner? Er jeg en god venn bør jeg respektere valgene mine venner gjør. Man kan velge om man vil lete etter de gode eller de dårlige sider hos mennesker. Jeg, som de aller fleste andre mennesker, har også mine svakheter.

Velger derimot mine venners partnere å gjøre handlinger jeg mener er totalt uakseptable, feks psyke mine venner ned, slå, være utro, velger jeg å si ifra hva jeg mener om drittsekken.

[Gjest Gjest]

Hadde en dårlig periode med typen i sommer, da jeg vurderte å gjøre ende på hele forholdet. Pratet mye med venniner om det, og da kom det fram at de aldri hadde likt ham o.l. Nå kjenner de han ikke, så de har egentli ikke noe grunnlag for å uttale seg, men det jeg hørte ingenting om det før jeg selv kom med noe negativt om ham....

[Gjest Gjest]

Hvis det nå skulle vise seg på et senere tidspunkt at det ble slutt, ville man fremdeles latt være å si noe?

←

Jeg ville ikke/har aldri pleid å si i ettertid at jeg ikke har likt vedkommende. Nå skal det sies at jeg sjelden direkte har mislikt eksene til folk jeg kjenner, men uansett ville jeg vel ikke sagt noe jeg ikke kunne sagt mens de var sammen. Årsakene til bruddet kan jo også være noe helt annet enn de grunnene jeg har til å mislike veskommende.

Jeg ville i hvert fall følt at forholdet mitt "tapte seg i verdi" om folk plutselig skulle fortelle meg at de alltid har syntes kjæresten min var teit... Om det er snakk om viktige ting, som at man oppfatter denne kjæresten/eksen som nedlatende, aggressiv, veldig lat eller man vet at h*n er utro, da ville jeg vel sagt noe, både før og etter et brudd.

[Arkana]

Å kritisere noen venninnen min er glad i ser jeg som meningsløst. Hva JEG synes om hennes kjæreste er da fullstendig uvesentlig så lenge hun har det bra med ham?  Å si fra om utroskap er noe annet, det er nemlig ingen egenskap, men en slem handling.

←

Helt enig. Min mening om venners kjærester er da helt uvesentlig, og jeg ville ikke brydd meg et sekund om andre hadde negative meninger om min samboer. Men er det andre ting inne i bildet, f.eks. om kjæresten slår henne, ville jeg ikke nølt med å si hva jeg mente om situasjonen.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det er litt skremmende at så mange velger å ikke være ærlige mot sine venner.

[Gjest Gjesta]

Det som er problemet med venninner i parforhold er at de forventer at man skal være lojal, og det er i utgangspunktet greit nok. Men så kommer kranglingen da, og de betror seg og man skal liksom være enig.

Men så ordner det seg jo igjen! Og se da er de kjappe med å fortelle hva jentene har sagt om han da! Innmari lurt...

Jeg er veeeldig diplomatisk mht hva jeg sier til venninner når det gjelder deres parforhold, og jeg sier også ifra at de kan droppe å bruke oss andre venninnenes meninger som skyts mot typen

[Gjest Nigo-san]

Jeg syns det er litt skremmende at så mange velger å ikke være ærlige mot sine venner.

←

Jooo... men så var det dette med hvite løgner og svarte løgner da...

Hvis det virkelig er en filleting, eller noe ganske uvesentlig som ikke kan forandres, er det da vits i å si det?

Tror man fort blir ganske venneløs hvis man skal være dønn ærlig hele tiden.

Det blir det samme som mennenes klassiske nødløgn- de kan mene hva de vil, men til spørsmålet "Ser rumpa mi stor ut i denne?" finnes det bare ett riktig svar

Alvorligere ting er selvsagt en sak for seg!

[Hu i Svingen]

Det som er problemet med venninner i parforhold er at de forventer at man skal være lojal, og det er i utgangspunktet greit nok. Men så kommer kranglingen da, og de betror seg og man skal liksom være enig.

Men så ordner det seg jo igjen! Og se da er de kjappe med å fortelle hva jentene har sagt om han da!    Innmari lurt...

←

Det er jo nettopp det... Og selv om man har gode venninner bør man være litt selektiv med å dele ut informasjon i sinne, nettopp av ovennevnte grunn. Ikke alt man trenger å dele heller, spesielt hvis kjæresten faktisk er en flott person som man stoler på.

Jeg er ganske privat av meg slik sett, og det har jeg aldri angret på.