AnonymBruker Skrevet 1. februar 2024 #1 Skrevet 1. februar 2024 Jeg fyller snart 36. Jeg bor i loftsleiligheten til mine foreldre sammen med kona mi. Det er en generasjonsbolig så det er en ordentlig leilighet, vi bor altså ikke "sammen" med mine foreldre, men jeg føler litt på stigmaet selv om kona ikke har sagt noe om det. Karrieremessig har jeg litt sånn halvveis. Jeg har en liten frilans-jobb innen feltet mitt, men ikke nok så jeg tjener veldig mye. Vi betaler ikke for å bo her. ( Jeg flyttet inn iløpet av covid fordi jeg gikk så mentalt på trynet i storbyen, og foreldrene mine tilbød denne leiligheten gratis.) Jeg føler at jeg har mye å være takknemlig for. Men fremdeles føler jeg veldig på at jeg snart er et år eldre uten å oppnå noe innen kunst eller karriere som jeg kan være stolt av. Også føler jeg meg ikke "voksen". Vennene mine kjøpet bopel, får barn, osv. Og jeg og kona er langt unna det. Barn vil vi ikke ha, men det å se så mange av vennene være så voksne gjør at jeg kanskje føler meg ikke så voksen som jeg burde være. Anonymkode: 10a66...747 1
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2024 #2 Skrevet 1. februar 2024 Kjenner igjen denne, tror nok mange føler på det, kanskje også de du sammenligner deg med. Men alt som teller til sist er at dere trives i egen hverdag 😊 Lykke til videre med kunst og karriere, syns du er modig som våger deg utpå og håper du klarer å nå dit du vil fordi det er det du drømmer om. Men husk å nyt det som er, for det er livet. Å ikke vær for hard mot degselv, jeg som tilfeldig person syns ikke dette er noe ille, er nok mange som hadde likt å bodd gratis for øyeblikket også 😅 Å det med å kjøpe bolig osv, det er ikke alle plasser det er vanlig heller, å mange bor nært familien sin, mange steder er det kultur og forventet også. Det er kanskje noe å lene seg på? Å på forhånd, gratulerer med dagen 🧁😄 36, fyttirakkern for en fin alder. Anonymkode: 64665...e82
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2024 #4 Skrevet 1. februar 2024 Jeg syns egentlig at dersom du ikke får deg jobb innen feltet du er mest interessert i/ er utdannet til så må du likevel jobbe. Hva med å tenke på det du er utdannet i som en hobby og f.eks jobbe med noe helt annet. En jobb er en jobb uansett.. viktigste er arbeidsmiljø og trivsel - også er det ikke så dumt å se etter en jobb som gir gode vilkår og grei lønn. Syns ikke noe om å trappe opp hos foreldre å bo gratis. Det må da også bli urettferdig for dine eventuelle søsken mtp arv? Bolig er en stor utgift for de fleste men du bor gratis over lengre tid. Ikke riktig (når man er voksen må man være voksen og innrette seg etter slik ting er og ikke leve i drømmeverden..) ikke godt for deg og selvfølelsen din på sikt. Anonymkode: 6369b...c25
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå