Etter en krangel vil ikke mannen min ordne opp.

[AnonymBruker]

Vi krangler, som de fleste andre. Men problemet er at min mann vil ikke at vi skal rydde opp etterpå. Han vil bare pøse ut det han har å si. Ofte har ordene vært sårende. I blant blir han så sint at han pøser ut det han mener og bare går. Så står jeg igjen med tre små barn (alle under tre år) som skal følges opp samtidig som jeg er såret og lei meg.
 

Å så skal vi altså ikke snakke mer om det. Jeg vil jo ordne opp. Prøve å forstå, si unnskyld og finne en løsning. Men han har ikke det behovet. 
 

Men hva gjør jeg da? 
Jeg klare ikke legge fra meg konflikten når den ikke avsluttes eller løses. De stygge tingene som sies blir også noe jeg bærer med meg. Jeg prøver virkelig å bare glemme det, si til meg selv at hva han sier i sinne ikke er en fasit som skal definere meg. Men det er vanskelig å gå videre uten å ha vondt. For meg ødelegger det relasjonen vår. Jeg blir utrygg og det bygges opp frustrasjon inni meg. 

Jeg har sakt i fra om mitt behov, men han trumfer med at det er ikke hans behov så da vil ikke han snakke mer om det. 
 

Hva kan jeg gjøre? Er det bare meg som ikke klarer å legge ting dødt etter en krangel som ikke er løst?
 

Anonymkode: 8faea...549

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi krangler, som de fleste andre. Men problemet er at min mann vil ikke at vi skal rydde opp etterpå. Han vil bare pøse ut det han har å si. Ofte har ordene vært sårende. I blant blir han så sint at han pøser ut det han mener og bare går. Så står jeg igjen med tre små barn (alle under tre år) som skal følges opp samtidig som jeg er såret og lei meg.
 

Å så skal vi altså ikke snakke mer om det. Jeg vil jo ordne opp. Prøve å forstå, si unnskyld og finne en løsning. Men han har ikke det behovet. 
 

Men hva gjør jeg da? 
Jeg klare ikke legge fra meg konflikten når den ikke avsluttes eller løses. De stygge tingene som sies blir også noe jeg bærer med meg. Jeg prøver virkelig å bare glemme det, si til meg selv at hva han sier i sinne ikke er en fasit som skal definere meg. Men det er vanskelig å gå videre uten å ha vondt. For meg ødelegger det relasjonen vår. Jeg blir utrygg og det bygges opp frustrasjon inni meg. 

Jeg har sakt i fra om mitt behov, men han trumfer med at det er ikke hans behov så da vil ikke han snakke mer om det. 
 

Hva kan jeg gjøre? Er det bare meg som ikke klarer å legge ting dødt etter en krangel som ikke er løst?
 

Anonymkode: 8faea...549

Han bruker deg som en emosjonell søppelbøtte....

Jeg ble totalt ødelagt av det så jeg MÅTTE skille meg....

Vet ikke hva du kan klare å godta..

Er nok redd dette kommer til å ødelegge deg fullstendig mentalt dessverre....

[AnonymBruker]

Det der er IKKE greit. Sånn var min ex- mann mot meg i mange år. Det var psykisk terror for meg. Han stakk i kjelleren mens jeg sto igjen knust og såret over en krangel som som oftest HAN var skyld i, da han ikke tålte en diskusjon. Han sa også meget vonde ting til meg. Og nesten aldri unnskyld eller ville gjøre opp. 

Mitt råd: Dette ødelegger forholdet totalt på sikt, og dere må ta tak i det NÅ. 
Forklar han at sånn kan du ikke ha det videre, og at du forlanger at han blir med til familieveileder eller parterapeut. 

Det at han driter i dine følelser fullstendig er uakseptabelt og vitner om en stor egoist. 

Du må sette hardt mot hardt. 

Anonymkode: b367f...af8

[AnonymBruker]

Håper dere ikke har barn. Han bryr seg kun om seg og at han får sagt alt det stygge, hva det gjør med seg bryr han seg lite om. Dette tror jeg aldri vil bli bedre, du kan foreslå parterapi men mest sannsynelig sier han nei til det også. Så da er det bare og avlsutte forholdet før du utsletter deg selv og går på tåhev rundt denne mannen. 

Anonymkode: 04ad9...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Håper dere ikke har barn. Han bryr seg kun om seg og at han får sagt alt det stygge, hva det gjør med seg bryr han seg lite om. Dette tror jeg aldri vil bli bedre, du kan foreslå parterapi men mest sannsynelig sier han nei til det også. Så da er det bare og avlsutte forholdet før du utsletter deg selv og går på tåhev rundt denne mannen. 

Anonymkode: 04ad9...070

De har tre 😕

Anonymkode: 96b20...fef

[AnonymBruker]

Tre barn under tre år, og dere krangler i deres tilstedeværelse. Skjønner at dere har det stritt, men dere har satt dere i denne situasjonen, og må stå i den. 
Begynn med å IKKE krangle med barna til stede. Fyrer han til bråk, så ikke responder. Svelg nien kameler for å snu mønsteret. 
 

Eller gå fra hele fyren. 

Anonymkode: 088ce...6d1

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, men har en forelder som er slik.

Jeg støtter de to første - enten må dere i parterapi og mannen må der forstå at han har problemer og være villig til å jobbe med seg selv, eller så bør du ikke fortsette forholdet.

Min forelder er på samme måte, kan ha ut av seg de mest utrolige og sårende ting, ofte helt totalt ute av proporsjoner sammenlignet med hva vi diskuterer. Å diskutere med vedkommende har ingen vits, da blir det verre, uansett hvor saklig jeg blir. Det at jeg greier å holde meg saklig er også noe som trigger denne forelderen, og da kommer det bare mer stygt (tror min saklighet gjør at personen ser det den selv gjør, men ikke greier å takle egne følelser). Om jeg blir emosjonell, lei meg, frustrert eller til og med sint, da trigger også det personen. Med andre ord, det er ikke noen måte jeg kan møte dette. Hos denne forelderen ligger det nok gamle traumer bak som trolig har gitt personen en personlighetsforstyrrelse.

Hvorfor din mann gjør dette, ts, det vet jeg ikke. Men det er skadelig for deg, og det er skadelig for dine barn å leve full tid med dette. Selv nå som de er så små merker de stemning i hjemmet, konflikter, at far er kald, at du er lei deg osv.

Siden dere har barn ville jeg forsøkt parterapi først, men jeg tror ikke det er store sjanser for at han endrer seg, dessverre. Og i så fall kan du ikke bli i forholdet, for du blir nedpsyket av dette og varig skadet om du ikke kommer deg ut av forholdet. Og dine barn trenger at du tar vare på deg selv og ikke lar en slik mann ødelegge deg. Spesielt viktig er dette for dine barn nettopp fordi deres far er som de er.

❤️

Anonymkode: d3eb8...e88

[Gjest WhisperingWind]

Hadde jeg ikke giddet. Å bare gå midt i en krangel er barnslig. Også å kalle hverandre eller si stygge og sårende ting. Og stygge krangler foran barna er ikke ok. Å la de vitne at foreldrene er direkte stygg mot hverandre.
 

Å diskutere og være uenig er normalt. Da må en sette seg ned og prate om det og finne løsninger. 
 

 

 

[AnonymBruker]

Mannen min er sånn også, får aldri snakket ut om noe, det skal bare ligge å murre.

Husker ikke sist vi kranglet eller diskuterte nå da, men tror det er sånn fordi jeg ikke tør å ta opp noe lenger.

Anonymkode: 28565...56b

[Snublefot62]

Mine foreldre kranglet fremfor meg og viste en generell mangel på konflikthåndtering og konfliktløsning.

Det har ødelagt mye for meg igjennom livet. Traumer og skadelige adferdsmønster. Jeg skulle heller ønske de skiltes enn å holde sammen «for barnas skyld».

Den siste setningen der er for øvrig den mest brukte unnskyldningen for å ikke gjøre noe med problemene.

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Vi krangler, som de fleste andre. Men problemet er at min mann vil ikke at vi skal rydde opp etterpå. Han vil bare pøse ut det han har å si. Ofte har ordene vært sårende. I blant blir han så sint at han pøser ut det han mener og bare går. Så står jeg igjen med tre små barn (alle under tre år) som skal følges opp samtidig som jeg er såret og lei meg.
 

Å så skal vi altså ikke snakke mer om det. Jeg vil jo ordne opp. Prøve å forstå, si unnskyld og finne en løsning. Men han har ikke det behovet. 
 

Men hva gjør jeg da? 
Jeg klare ikke legge fra meg konflikten når den ikke avsluttes eller løses. De stygge tingene som sies blir også noe jeg bærer med meg. Jeg prøver virkelig å bare glemme det, si til meg selv at hva han sier i sinne ikke er en fasit som skal definere meg. Men det er vanskelig å gå videre uten å ha vondt. For meg ødelegger det relasjonen vår. Jeg blir utrygg og det bygges opp frustrasjon inni meg. 

Jeg har sakt i fra om mitt behov, men han trumfer med at det er ikke hans behov så da vil ikke han snakke mer om det. 
 

Hva kan jeg gjøre? Er det bare meg som ikke klarer å legge ting dødt etter en krangel som ikke er løst?
 

Anonymkode: 8faea...549

Jeg har en mor som er sånn, har levd med det nesten hele livet og det er fullstendig ødeleggende. Det spiser deg opp innvendig og gjør det nedstemt, deprimert og det gjør så ufattelig vondt. Nå vet jeg ikke hva han sier til deg, men min mor kunne brøle ut til meg i sinne at hun hatet oss alle sammen, at hun ville ta en pistol til hodet mitt å fyre av. Hun holdt også sånn på til min far, med masse stygge ting. Så egentlig det første jeg satt og tenkte på nå er: Om han gjør det til deg, tror du han gjør det til barna?  

Anonymkode: 4be96...91e

[AnonymBruker]

Og likevel har du laget tre barn med ham. 🤦‍♂️

Anonymkode: 7a8ff...b9d

[Melus]

Han bryr seg ikke om dine følelser. Ville forsøkt parterapi. 

[AnonymBruker]

Han begynte slik etter at tredje barnet ble født? 

Anonymkode: 3a485...4b3

[AnonymBruker]

Jeg ville helt enkelt sagt en kveld når ting var rolig at jeg er ferdig med å være en mottager for hans emosjonelle dritt, den er hans eget ansvar å sortere og at denne trenden med å øse ut møkka over på meg og gå ikke er levedyktig i lengden. 
Så hadde jeg forlatt situasjonen før han fikk svare. Latt han sitte igjen og tenke over dette. 

Anonymkode: bea37...513

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi krangler, som de fleste andre. Men problemet er at min mann vil ikke at vi skal rydde opp etterpå. Han vil bare pøse ut det han har å si. Ofte har ordene vært sårende. I blant blir han så sint at han pøser ut det han mener og bare går. Så står jeg igjen med tre små barn (alle under tre år) som skal følges opp samtidig som jeg er såret og lei meg.
 

Å så skal vi altså ikke snakke mer om det. Jeg vil jo ordne opp. Prøve å forstå, si unnskyld og finne en løsning. Men han har ikke det behovet. 
 

Men hva gjør jeg da? 
Jeg klare ikke legge fra meg konflikten når den ikke avsluttes eller løses. De stygge tingene som sies blir også noe jeg bærer med meg. Jeg prøver virkelig å bare glemme det, si til meg selv at hva han sier i sinne ikke er en fasit som skal definere meg. Men det er vanskelig å gå videre uten å ha vondt. For meg ødelegger det relasjonen vår. Jeg blir utrygg og det bygges opp frustrasjon inni meg. 

Jeg har sakt i fra om mitt behov, men han trumfer med at det er ikke hans behov så da vil ikke han snakke mer om det. 
 

Hva kan jeg gjøre? Er det bare meg som ikke klarer å legge ting dødt etter en krangel som ikke er løst?
 

Anonymkode: 8faea...549

Skriv en lang sms om det til han om han ikke vil høre. Og da forklarer du det du her skriver. At du blir såret av ting han har sagt i affekt og at du går og gnager med det inni deg lenge etterpå og har behov for å skjære opp.

[AnonymBruker]

Jeg er litt som mannen din. Jeg går ikke fordi jeg ikke vil løse ting, men fordi han skal prate og prate og prate men når han mener prate så betyr det utelukkende hans perspektiv og behov. All den pratingen betyr at jeg skal høre og han prate. Etter flere år så er jeg dritlei det og føler meg bare tråkket på av å bli dominert slik emosjonelt.

 

Er du på samme måte TS?

Anonymkode: 2807a...570

[Thanos]

Interessant å se det ensidige fokuset.

Ingen av oss vet hvordan diskusjonene dem imellom har utviklet seg over årene. Vi vet hvordan han har reagert nå i det siste. Kan det hende at den mannen har erfart smertelig at hun ikke er interessert i å se hans side av sakene de krangler om, uansett hvor godt han argumenterer for seg? At han nå har gitt fullstendig opp og lært at det beste er bare å få pøst ut sin frustrasjon og kutte der. Så får hun deale med konsekvensene og han slipper ytterligere bebreidelser? TS fremstiller selvsagt saken slik at hun er den som er konstruktiv og ønsker å tilgi og gi hverandre unnskyld. Men det trengs to til å krangle og det trengs to til å ordne opp. Og vi vet enkelt og greit ikke hva som trigger han til disse reaksjonene.

Men når alt dette er sagt, uansett krangler sier man ALDRI stygge og sårende ting til sin partner! Aldri! Så denne mannen gjør uansett en stor feil. Og det er ikke noe hun fortjener å bli utsatt for. Det er barnslig oppførsel!

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (9 minutter siden):

Skriv en lang sms om det til han om han ikke vil høre. Og da forklarer du det du her skriver. At du blir såret av ting han har sagt i affekt og at du går og gnager med det inni deg lenge etterpå og har behov for å skjære opp.

Tror ikke han bryr seg om at han sårer henne. Han pøser jo ut all slags dritt nettopp fordi han ønsker å såre. "Du sårer meg" vil derfor ha null effekt. Og han vil fortsette med det fordi han aldri fått kjenne på konsekvensene av slik atferd. 

Ts, dette vil bli ulevelig i lengden.

Anonymkode: 55926...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tror ikke han bryr seg om at han sårer henne. Han pøser jo ut all slags dritt nettopp fordi han ønsker å såre. "Du sårer meg" vil derfor ha null effekt. Og han vil fortsette med det fordi han aldri fått kjenne på konsekvensene av slik atferd. 

Ts, dette vil bli ulevelig i lengden.

Anonymkode: 55926...874

Jeg mistenker at det allerede er ulevelig for han.

Anonymkode: 2807a...570