Gjest Fryd Skrevet 30. januar 2006 #1 Skrevet 30. januar 2006 Vi har vært sammen i 14 og gift de siste 7 årene. Når han klarer å hisse meg opp, renner det noen saftige gloser (jeg er nordfra), men aldri så ille som det han slenger om seg, eks fitteskinn og hjernedød Nå vet jeg ikke om jeg orker mere og tror det er best at vi går fra hverandre, det er så lenge mellom lyspunktene. Jeg må nok ta på meg en del av dette "helvete" fordi jeg har hatt psykiske problemer siden jeg var ungdom og han er lei av å "alltid" ha problemer......som ikke jeg er det!!!!!! og Har vært på nettet og lastet ned separasjonspapirer i tilfelle rottefelle.......Livet er ikke bestandig så enkelt nei. Trist hilsen Fryd
Gjest Mamma Mø Skrevet 30. januar 2006 #2 Skrevet 30. januar 2006 Vanskelig vanskelig. Men er det ikke sånn at med mindre man i det minste er passe fornøyd ihvertfall halvparten av tiden, så er det blinkende røde lys? Enten må dere klare å komme dere ut av den vonde sirkelen, eller så er kanskje de separasjonspapirene ikke så unyttige likevel... Uansett hva du gjør, ønsker deg lykke til! PS. "FItteskinn"?? "Hjernedød"?? Goodness gracious....
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #3 Skrevet 30. januar 2006 En av de viktigste tingene min mor lærte meg, var at uansett hvor forbannet eller uenig man blir, så skal respekten for partneren fortsatt være der. Dette mener jeg er enormt viktig. Om man ikke takler de opphetede konfliktene uten å snu på bryllupsbilder, snakke nedlatende om eller angripe på andre måter, så kan det fort kaste skygge over de gode stundene også. Høres ut som dere to har latt tingene skure og gå lenge, uten å kommunisere ordentlig. Kjempetrist. Begge må være 100% motiverte om man skal snu en slik trend, ellers er jeg enig i at skilsmisse vil være til det beste.
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2006 #4 Skrevet 30. januar 2006 Gå til din fastlege og få medisiner så ordner det seg nok
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #5 Skrevet 30. januar 2006 Har dere prøvd ekteskapsrådgivning? Eller er dere kommet for langt til det? Skjønner ikke det med kallenavn, og det har ingenting med hvor du kommer fra å gjøre.
Gjest vsn Skrevet 30. januar 2006 #6 Skrevet 30. januar 2006 Gå til din fastlege og få medisiner så ordner det seg nok ← Latterlig svar. Skjønner godt at trådstarter ikke vil ha det slik. Hva med å snakke med gubben om det når dere ikke krangler? Det kan jo ikke være særlig hyggelig for han heller å ha det sånn
Gjest Gjest Skrevet 31. januar 2006 #7 Skrevet 31. januar 2006 Ikke for å moralisere, men jeg håper ikke barna hører på at han kaller deg "fitteskinn" og andre nedlatende ord - og visa versa!! (Jeg er ikke gjesten som foreslår medisiner, men parterapi er jeg forøvrig helt enig i at dere kansje kan tenke på).
ellapille Skrevet 31. januar 2006 #8 Skrevet 31. januar 2006 Gå til din fastlege og få medisiner så ordner det seg nok ← Ja dette var utrolig tåpelig sagt.
La Guapa Skrevet 31. januar 2006 #9 Skrevet 31. januar 2006 Heiii. Stakkars dere.Det er så forferdelig destruktivt å krangle på den måten. Vi har også gjrt det for en stund tilbake.Forferdelig ordbruk fra min mann. Prøv et PREP kurs gjennom Modum bad sine hjemmesider! Anbefales! Hvis du tenker tilbake på når dere møttes.Husker du hvordan det var å være forelsket i ham? Hva var det som tente deg og hva ved ham var det du falt for? Det er så lett å glemme sånne ting.Spør ham om det samme. Hvorfor føler dere at det er greit å snakke sånn til den som skal være deres beste venn? Ville du dnakket slik til en annen av dine gode venner? klem fra La Guapa
Gjest Bodillen Skrevet 31. januar 2006 #10 Skrevet 31. januar 2006 Enig med de som anbefaler parterapi/familierådgivning. Hvis det er sånn at mye av problemene skyldes dine psykiske problemer, så vil du antagelig dra dette med deg inn i et annet forhold også, og oppleve samlivstrøbbel igjen. Husk at mange menn ikke har så lett for å snakke om de dype tingene i livet. At din mann reagerer med å bli verbalt ufin mot deg trenger ikke å bety at han virkelig mener alt det han sier, men at han føler seg maktesløs og tom. Menn flest er veldig løsningsorienterte - når løsningene og forandringene uteblir er det lett å bli frustrert og avreagere på den måten som mannen din gjør. Ønsker dere lykke til uansett
Gjest Fryd Skrevet 1. februar 2006 #11 Skrevet 1. februar 2006 Takk til alle seriøse svar og til deg som er anonym og foreslår piller?!! Har bare en ting å si til deg "det finnes ikke piller for møkkete vann"!!!!!!! Vi har vært hos en familierådgiver, vi har vært på prep kurs, vi har skrevet brev til hverandre når det har storma som verst...... Hva mer skal vi prøve? Nå har vi faktisk blitt enige om å skille oss....HVIS ikke vi har fått dette ekteskapet på rett kjøl innen et år! Tror nok det er det beste, ellers så "dreper" vi hverandre. Man skal ikke bli i et forhold for enhver pris, selv om vi har lang fartstid i sammen! Har det mye bedre nå, som vi faktisk er enige i noe. Hilsen Fryd
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2006 #12 Skrevet 1. februar 2006 Gjest ("uten piller") igjen... Tror nok du gjør det rette, ja. Det ser ut som dere virkelig har prøvd å gjøre en innsats, men at det ikke nytter. Det finnes kansje ikke en lykkelig skilsmisse, men i noen tilfeller er det helt klart det beste alternativet. Tror ikke familielivet deres er særlig sunt for tiden, og barna har garantert ikke godt av at det er slik som dette i lengden. Barn er vare for stemninger - og misstemninger. Lykke til. KLEMZ.
Gjest Fryd Skrevet 4. februar 2006 #13 Skrevet 4. februar 2006 Nå er jeg ikke så sinna lengre fordi jeg hadde glemt noe HELT vesentlig da jeg begynte på denne tråden: Jeg har sluttet og røyke, det som jeg ikke tenkte på er at det finnes over 30 fysiske og psykiske reaksjoner som sniker seg frem og "lager full krig" ! Jeg vil også takke Bodillen for et godt svar : "Husk at mange menn ikke har så lett for å snakke om de dype tingene i livet. At din mann reagerer med å bli verbalt ufin mot deg trenger ikke å bety at han virkelig mener alt det han sier, men at han føler seg maktesløs og tom. Menn flest er veldig løsningsorienterte - når løsningene og forandringene uteblir er det lett å bli frustrert og avreagere på den måten som mannen din gjør." Det var akkurat sånn han følte det! Takk til andre som hjalp meg med å se tingene i et annet lys. Kvinneguiden er et must for meg, hvor ellers kan jeg skrive ned sorger og gleder, OG få så mye input fra andre. Så TAKK alle sammen Ha d fint Fryd
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2006 #14 Skrevet 4. februar 2006 Etter å nøye ha lest alt her vil jeg seriøst foreslå en skilsmisse. Tror det vil bli en vinn-vinn-situasjon for barna og dere begge.
la Flaca Skrevet 4. februar 2006 #15 Skrevet 4. februar 2006 Nå er jeg ikke så sinna lengre fordi jeg hadde glemt noe HELT vesentlig da jeg begynte på denne tråden: Jeg har sluttet og røyke, det som jeg ikke tenkte på er at det finnes over 30 fysiske og psykiske reaksjoner som sniker seg frem og "lager full krig" ! Jeg vil også takke Bodillen for et godt svar : "Husk at mange menn ikke har så lett for å snakke om de dype tingene i livet. At din mann reagerer med å bli verbalt ufin mot deg trenger ikke å bety at han virkelig mener alt det han sier, men at han føler seg maktesløs og tom. Menn flest er veldig løsningsorienterte - når løsningene og forandringene uteblir er det lett å bli frustrert og avreagere på den måten som mannen din gjør." Det var akkurat sånn han følte det! Takk til andre som hjalp meg med å se tingene i et annet lys. Kvinneguiden er et must for meg, hvor ellers kan jeg skrive ned sorger og gleder, OG få så mye input fra andre. Så TAKK alle sammen Ha d fint Fryd ← Nå ble jeg veldig glad jeg! Sjelden man ser at det løser seg i løpet av en sånn tråd. Toppers!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå