Hvor lang tid med dating før man «kan» stille spørsmål om hvor den andre ser for seg at dette går?

[AnonymBruker]

Altså i form av forpliktelse?

Jeg er veldig klar over at dette selvsagt vil være veldig individuelt. Avhengig av faktorer som hvor ofte man møtes, alder, livssituasjon etc.

Jeg for min del: er en kvinne med to barn fra før, som nå har møtt en mann aktivt siden november. Vi hadde kontakt og dialog fra cirka mars 2023, så endte det til slutt opp med at vi ble enige om å møtes, hvilket var i november 2023. Vil også gjerne legge til at det var han som «gikk etter meg», og man kan si det sånn. ikke at sistnevnte bør bety noe for spørsmålet jeg stiller, men vil bare informere slik at du som leser vet mest mulig.

Når vi er sammen er alt veldig fint, faktisk helt strålende. Vi møtes regelmessig og har tatt ting nokså sakte. Dette delvis fordi vi er voksne, men også fordi min tid begrenser seg litt da jeg har to barn. Mine barn er henholdsvis fem og syv år.

Jeg har hele veien før vi valgte å møtes, har vært veldig åpen om at jeg ikke dater for tidsfordriv, men at jeg virkelig ønsker å etablere noe dersom jeg går til Verks og faktisk møter noen.

Når vi er ute blant folk, holder han rundt meg oppfører seg praktisk talt som kjæresten min. Han har per definisjon ikke gjort noe galt, så dette ligger kanskje like mye i meg. Derimot så føler jeg vel at det så og si aldri nevnes noe om følelser fra hans side, eller om konkrete framtidsplaner etc.

Det jeg egentlig bare lurer på er deres tanker om når man kan ta praten? Er det alt for tidlig? 

Huff føler meg så dårlig i dette🙈datingopplegget altså!

Anonymkode: 0dad8...7e6

[AnonymBruker]

Tre måneder er for kort tid til å begynne og snakke om fremtiden. 

Anonymkode: 310e3...e71

[AnonymBruker]

En trenger jo ikke nødvendigvis planlegge å flytte sammen eller å gifte seg. Men det å vite litt om hva daten tenker om dere synest jeg er helt innafor.

Er han med deg fordi han ønsker dere skal fortsette å bli kjent med tanke på forhold? Synest det er viktig å ha en sånn prat.

Anonymkode: 65b57...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tre måneder er for kort tid til å begynne og snakke om fremtiden. 

Anonymkode: 310e3...e71

Det er veldig individuelt. Jeg har møtt typen nå i 4 måneder og vi har gifteplaner og babyplaner i år😅👌 Ble kjærester etter fjerde treff, og etter det har det blitt masse fremtidsplaner

 

Jeg synes TS fint kan spørre hva daten ser for seg. Etter 3 måneder bør man vel ha en viss formening om fremtiden, om man passer sammen og har de rette følelsene osv.

Anonymkode: 346e5...a83

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg ønsker ikke å sette status som kjæreste jeg heller altså, men jeg kunne tenke meg å vite hva intensjonen er.

Også føler jeg at jeg ikke ønsker å date videre dersom han dater andre. Av flere grunner; kjønnsykdommer, seriøsitet etc.

Så egentlig er det vel intensjonen jeg er interessert i;

Møter han meg da det er hyggelig og trivelig i nuet, eller er det fordi han seriøst ser for seg og håper på at vi kan bli noe ekte, på sikt.

Kanskje greit å få fram mitt formål med en eventuelt slik samtale også😊

Anonymkode: 0dad8...7e6

[AnonymBruker]

Jeg tenker man kan ta praten etter en måned eller to allerede, litt etter hvor ofte man møtes. Jeg og typen gjorde det etter 5-6 uker. Men tok enda noen måneder før vi sa at vi var kjærester.

For meg var det noe med å få satt ord på det at vi begge var genuint interessert i å finne ut hva det var mellom oss, og at vi heller ikke datet andre.

Anonymkode: 670ea...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker man kan ta praten etter en måned eller to allerede, litt etter hvor ofte man møtes. Jeg og typen gjorde det etter 5-6 uker. Men tok enda noen måneder før vi sa at vi var kjærester.

For meg var det noe med å få satt ord på det at vi begge var genuint interessert i å finne ut hva det var mellom oss, og at vi heller ikke datet andre.

Anonymkode: 670ea...efc

Kan jeg spørre hvordan dere la det frem? Det er akkurat det jeg ønsker meg nemlig😃 bare vite litt om hva intensjonen og håpet er.

Er også veldig forberedt på å forlate opplegget dersom jeg blir møtt med gap og «eeeh».

En person som er genuint interessert vil jo ikke ønske å avvise en slik tanke dersom det framstilles riktig 🙄

 

Anonymkode: 0dad8...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tre måneder er for kort tid til å begynne og snakke om fremtiden. 

Anonymkode: 310e3...e71

Traff mannen en fredagkveld, og var samboer onsdagen etter. 31 år siden...  

Anonymkode: 7d4ae...a71

[Rainstorm2.0]

Det finnes ingen fasit på dette, folk gjør mye forskjellig, lytt innover, hva er viktig for deg. 

For meg er det uaktuelt med dobbeltløp, om jeg dater noen så holder jeg på med en person om gangen, og om han ikke ønsker eksklusivitet så går jeg videre uten ham. 

Når det gjelder prate om fremtiden så flettes det inn hele veien, snakker om den andre ønsker barn, hvordan man ville gjort det med økonomi, rett og slett på bli kjent på alle de områdene som er viktig for å avgjøre om "kan dette være en livspartner". Synliggjøre i bli kjent-fasen, og hele veien at jeg ser etter noen å dele livet med. 

Jeg er ønsker en mann som tar ledelse, så jeg tar ikke selv opp prater om at hvorvidt vi skal kalle hverandre kjæreste, eller forpliktelse, for da ville jeg motvirket det mønsteret jeg ønsker meg. Jeg deler likevel med glede at jeg gleder meg til å være en kone en dag, eller før vi ble kjærester så ville jeg si "gleder meg til å kalle deg kjæreste". Dersom mannen ikke ønsker å forplikte seg til meg i løpet av et halvt år, så tenker jeg vel egentlig at det ikke er liv laga. 

Tidligere hadde jeg ingen slike forventninger, og det jeg signaliserte var at jeg var en man kunne holde på gress, en som ikke respekterte min egen tid, og som var villig til å kaste bort flere år av reproduktiv alder på menn som likevel ikke respekterte meg og at jeg ønsket en forpliktelse. Nok av det! Jeg verdsetter livet mitt, og vil gå all in med noen, så vi kan begynne å bygge et liv sammen. 

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (14 minutter siden):

Det finnes ingen fasit på dette, folk gjør mye forskjellig, lytt innover, hva er viktig for deg. 

For meg er det uaktuelt med dobbeltløp, om jeg dater noen så holder jeg på med en person om gangen, og om han ikke ønsker eksklusivitet så går jeg videre uten ham. 

Når det gjelder prate om fremtiden så flettes det inn hele veien, snakker om den andre ønsker barn, hvordan man ville gjort det med økonomi, rett og slett på bli kjent på alle de områdene som er viktig for å avgjøre om "kan dette være en livspartner". Synliggjøre i bli kjent-fasen, og hele veien at jeg ser etter noen å dele livet med. 

Jeg er ønsker en mann som tar ledelse, så jeg tar ikke selv opp prater om at hvorvidt vi skal kalle hverandre kjæreste, eller forpliktelse, for da ville jeg motvirket det mønsteret jeg ønsker meg. Jeg deler likevel med glede at jeg gleder meg til å være en kone en dag, eller før vi ble kjærester så ville jeg si "gleder meg til å kalle deg kjæreste". Dersom mannen ikke ønsker å forplikte seg til meg i løpet av et halvt år, så tenker jeg vel egentlig at det ikke er liv laga. 

Tidligere hadde jeg ingen slike forventninger, og det jeg signaliserte var at jeg var en man kunne holde på gress, en som ikke respekterte min egen tid, og som var villig til å kaste bort flere år av reproduktiv alder på menn som likevel ikke respekterte meg og at jeg ønsket en forpliktelse. Nok av det! Jeg verdsetter livet mitt, og vil gå all in med noen, så vi kan begynne å bygge et liv sammen. 

Takk for et fint svar, men jeg blir noe usikker allikevel. Betyr det at jeg fortsetter å snakke om fremtiden, hvor jeg fletter inn han og meg sammen, på alt fra stort til smått? Og samtidig ikke spør rundt det med intensjoner?

Greia er at jeg ikke er så interessert i å treffe en person som potensielt møter andre i tillegg. Spesielt lite interessert er jeg i å ha sex med en mann som har sex med flere. 

lørdag ligger han med meg, påfølgende tirsdag ser han film og har sex med en annen? Nei det er for meg helt uaktuelt. Jeg har respekt for at andre vil holde på sånn, men jeg har også respekt for meg selv og ønsker ikke å ha det sånn.

Dette med sex føler jeg egentlig at jeg allerede har tatt opp sist vi hadde, eller skulle til å ha sex. Da spurte jeg han om jeg trengte å bekymre meg for kjønnssykdommer på dette tidspunktet. La også til at jeg nå har vært og testet meg, og unødig vil være nødt til å gjøre det for hver gang vi har hatt sex. 

Da sa han at jeg ikke trengte å bekymre meg for det. 

Derimot, sa han ikke helt bekreftende noe som: jeg har kun sex med deg eller det trenger du ikke å være redd for, jeg garanterer deg at det bare er deg jeg ligger med. 

Så ja, da blir jeg litt usikker. Hvordan sikre meg at han ikke dater flere, samtidig som jeg ikke spør? Jeg ønsker jo heller ikke at han skal miste interessen, da jeg virker desp eller redd for å miste han.

Alt i alt så tenker man jo egentlig at dersom han er interessert nok, vil ingenting skremme han.

Kjenner at jeg gleder meg til dette enten går videre eller går over😅

Jeg har i alle fall ikke lyst til å kaste bort den lille fritiden jeg har med barnefri, på en mann som kun ser på meg som et tidsfordriv. Det er for meg helt uaktuelt faktisk. Vi er begge mellom 35 og 40 år.

Anonymkode: 0dad8...7e6

[Fjellmannover190]

Mann I 40 årene som har datet litt. Jeg tok initiativ til å avklare eksklusivitet, og satte apper på pause med de jeg møtte mer en to ganger. De tok det som en selfølge, men satte pris på at jeg tok det opp.

Blant de jeg har møtt, som alle er smarte, oppegående, selvstendige kvinner, så virker det som en forventning at jeg skal lede praten om forhold. Usikker på om det er meg som gjør dette, eller om det er en generell holdning? (Jeg er litt gentlemann, men ikke "gammeldags")

Er i forhold nå, og vi ble kjærester etter 4 date, der vi møtte noen venner av henne. 

[AnonymBruker]

Fjellmannover190 skrev (6 minutter siden):

Mann I 40 årene som har datet litt. Jeg tok initiativ til å avklare eksklusivitet, og satte apper på pause med de jeg møtte mer en to ganger. De tok det som en selfølge, men satte pris på at jeg tok det opp.

Blant de jeg har møtt, som alle er smarte, oppegående, selvstendige kvinner, så virker det som en forventning at jeg skal lede praten om forhold. Usikker på om det er meg som gjør dette, eller om det er en generell holdning? (Jeg er litt gentlemann, men ikke "gammeldags")

Er i forhold nå, og vi ble kjærester etter 4 date, der vi møtte noen venner av henne. 

Takk for svar. Så hva er forslaget ditt til meg? Please si at du har noen😂🙈

Anonymkode: 0dad8...7e6

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tre måneder er for kort tid til å begynne og snakke om fremtiden. 

Anonymkode: 310e3...e71

Not really. 
 

Møtte min i november og det smalt.

Vi prater fremtid, samtidig som vi tar det sakte, men sikkert pga barn på hver vår kant.

Han visste øyeblikkelig at jeg var rett for han og uke to ville han definere oss som kjærester. 
 

Vi er i 40 årene og gidder ikke å kaste bort tid. Vi har ingen planer om å flytte sammen med det første, men vi planlegger ferier sammen med oss og barna og bygge en fremtid sammen❤️

[Fjellmannover190]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Så hva er forslaget ditt til meg? Please si at du har noen😂🙈

Anonymkode: 0dad8...7e6

Tenker at du må bare ta det opp! Si at setter pris på han, og at du har lyst til å se hvordan dette går. Det virker som at du vil ha eksklusivitet, og da sier du det! Om han ikke vil gi deg det, så vet du det!

Tenker at dere også må prate om hvordan dere ser at dette skal utvikle seg, og hva dere er ute etter. Kjærester, samboere, fwb?

 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for et fint svar, men jeg blir noe usikker allikevel. Betyr det at jeg fortsetter å snakke om fremtiden, hvor jeg fletter inn han og meg sammen, på alt fra stort til smått? Og samtidig ikke spør rundt det med intensjoner?

Greia er at jeg ikke er så interessert i å treffe en person som potensielt møter andre i tillegg. Spesielt lite interessert er jeg i å ha sex med en mann som har sex med flere. 

lørdag ligger han med meg, påfølgende tirsdag ser han film og har sex med en annen? Nei det er for meg helt uaktuelt. Jeg har respekt for at andre vil holde på sånn, men jeg har også respekt for meg selv og ønsker ikke å ha det sånn.

Dette med sex føler jeg egentlig at jeg allerede har tatt opp sist vi hadde, eller skulle til å ha sex. Da spurte jeg han om jeg trengte å bekymre meg for kjønnssykdommer på dette tidspunktet. La også til at jeg nå har vært og testet meg, og unødig vil være nødt til å gjøre det for hver gang vi har hatt sex. 

Da sa han at jeg ikke trengte å bekymre meg for det. 

Derimot, sa han ikke helt bekreftende noe som: jeg har kun sex med deg eller det trenger du ikke å være redd for, jeg garanterer deg at det bare er deg jeg ligger med. 

Så ja, da blir jeg litt usikker. Hvordan sikre meg at han ikke dater flere, samtidig som jeg ikke spør? Jeg ønsker jo heller ikke at han skal miste interessen, da jeg virker desp eller redd for å miste han.

Alt i alt så tenker man jo egentlig at dersom han er interessert nok, vil ingenting skremme han.

Kjenner at jeg gleder meg til dette enten går videre eller går over😅

Jeg har i alle fall ikke lyst til å kaste bort den lille fritiden jeg har med barnefri, på en mann som kun ser på meg som et tidsfordriv. Det er for meg helt uaktuelt faktisk. Vi er begge mellom 35 og 40 år.

Anonymkode: 0dad8...7e6

Her var vi krystall klar fra dag én. Dater vi er vi ekslusiv. Ferdig snakket.

[AnonymBruker]

Jeg ville personlig ikke hatt sex før vi begge var enige om å være eksklusive. Nå er jo det for sent, da. 

Jeg ville bare spurt ham rett ut: "Ser du på oss som kjærester?". Så enkelt. 

Jeg orker ikke spill og alt det styret der. Liker menn som er likefrem og er slik selv, også. 

Anonymkode: 7c352...460

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk😇

Jeg får nok bare «kvinne» meg opp og spørre.

Du tenker ikke at en mann automatisk vil bli uint alene fordi man spør? Leste et sted at dette spørsmålet kan indikere at kvinnen er redd for å miste den hun dater, hvilket igjen kan føre til at mannen føler overtak, hvilket igjen deretter automatisk minker int hans😅

Anonymkode: 0dad8...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville personlig ikke hatt sex før vi begge var enige om å være eksklusive. Nå er jo det for sent, da. 

Jeg ville bare spurt ham rett ut: "Ser du på oss som kjærester?". Så enkelt. 

Jeg orker ikke spill og alt det styret der. Liker menn som er likefrem og er slik selv, også. 

Anonymkode: 7c352...460

Ts her.

Jeg ønsker ikke å kalle meg kjæresten hans enda, da jeg har barn jeg må ta hensyn til oppi det hele. Jeg ønsker å ta meg god tid, men jeg ønsker å gjøre det eksklusivt, med et klart formål om at jeg ønsker å bygge meg et forhold.

Jeg har rett og slett slett ikke tid (eller lyst til) i livet mitt til å drive på å kaste bort tid, på noen som bare ser på meg som et rent tidsfordriv.

Hva vi begge føler om feks tre måneder, kan være alt fra A til Å, kanskje jeg vil avbryte eller han vil det.

Eksklusivitet binder oss ikke til et forhold, men jeg ønsker i alle fall å være synkron på at man har en tanke om å bygge et forhold😊

Anonymkode: 0dad8...7e6

[AnonymBruker]

Ts her.

En ting til:

Jeg ønsker å ha sex før jeg kaller meg eksklusiv🙈

Om sexen er dritt står man jo der og har en dritt situasjon. 

Men - man finner som regel veeeldig fort ut om sex’n er bra eller ikke, så er ikke snakk om lang tid altså. Men jeg tror selv at jeg hadde rynket på brynet om en fyr spurte meg om vi var eksklusive før vi en gang hadde vært intime. Tror jeg hadde blitt litt skremt ja😅

Anonymkode: 0dad8...7e6

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært temmelig utålmodig etter 3 måneder med dating, spesielt om dere møtes regelmessig og har sex. 

Selv min samboer som er ganske avventende og ikke veldig pratsom når det gjelder følelser, spurte meg om jeg ville være kjæresten hans etter bare et par måneder, tror det var under det også. Han ville forsikre seg om at jeg var hans, og ville ikke anta noe - ville være sikker rett og slett. Han bare spurte meg rett ut. 

Jeg tenker at en mann som har følelser og vettet i behold tar det initiativet og sørger for å avklare hva man er. 

Om du likevel ikke opplever at han gjør dette, eller prater om deg i fremtiden sin (synes det er mer urovekkende, for det gjør man ganske naturlig av seg selv om man ser for seg fremtiden med noen), så ville jeg vært helt tydelig på at du har behov for at han viser hva han vil. Og at du legger det frem på en ryddig og direkte måte, at du forteller du trives med han og utvikler følelser for han, men at du ikke er interessert i noe "situationship". Ikke nødvendigvis at dere trenger å definere dere, men du må vite at han er på samme side som deg, og hvert fall ikke prater, dater eller ligger med andre. 

Om han trekker seg unna basert på en sånn prat, så lenge du har ryggrad og prater ordentlig og ærlig med han, så var han uansett ikke noe å spare på. Om man har følelser for noen setter man bare pris på slike samtaler. 

Anonymkode: 996a7...7aa