Angst, depresjon - hvordan få til legetime?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst og depresjon siden barndommen, og det har blitt mye verre i det siste. Jeg sliter mye i hverdagen, presterer dårlig på jobb, gråter mye, har lite interesse for noenting. Det er vanskelig å huske på vanlige ting som å drikke vann, spise, dusje og jeg har ingen energi. 

Jeg har tenkt en del på oppveksten og problemene jeg har hatt, og lurer på om jeg kan ha ADHD, autisme, bipolar lidelse eller PTSD som har bidratt til at min mentale helse alltid har vært så dårlig. Jeg tror også jeg har hatt lærevansker som barn som ingen la merke til. Jeg tok en prøve på nett som skulle gi en pekepinn på om man har dyskalkuli og jeg forsto knapt noen av matteoppgavene. Man kunne få maks 56 poeng og jeg fikk 47, så det virker jo som jeg kan ha dyskalkuli. Jeg får mye angst bare jeg tenker på matte eller ser en matteoppgave, føler meg så dum. 

Jeg har slitt med alle de vonde følelsene alene fordi jeg har veldig vanskelig for å be om hjelp og føler at det er umulig å sette ord på hva jeg tenker, føler og trenger. I det siste har jeg hatt mange mørke tanker og føler nå at jeg ikke klarer dette mer alene, jeg må få hjelp. Jeg har bestemt meg for å ringe legen i morgen og be om en legetime, men jeg føler meg helt blank på hva jeg skal si hvis de spør hvorfor jeg trenger time, og ikke minst hvordan jeg skal legge frem problemene og oppføre meg når jeg kommer til timen. Det hadde hjulpet veldig hvis noen kunne hjelpe meg med formuleringer som beskriver det jeg sliter med eller hva jeg kan forvente under time. Er veldig redd for å bli overveldet i øyeblikket og ikke få frem det jeg vil si, eller at jeg begynner å gråte mye. Jeg liker ikke å vise følelser foran andre. 

Anonymkode: 9fc9a...8e9

[Oktnxbye]

Når du ringer kan du si at du trenger en legetime fordi du har psykiske utfordringer du ønsker å drøfte med legen. 

Når du kommer til legen kan du si/skrive ned akkurat det du skriver her! Det vil gi legen et godt inntrykk av hvordan du har det også kan dere ta det derifra. 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Drit i alle disse diagnosene og overlat det til leger, psykiatere og psykologer. Det er bare destruktivt for behandling at pasienter diagnostiserer seg selv.

Bare dra til legen din og si at du har problemer med å skjøtte jobb og ta vare på deg selv. Og nevn at du spiser dårlig og strever med å opprettholde personhygiene. Det er veldig vanlig ved psykisk sykdom som begynner bli mer alvorlig. 

 

Anonymkode: 5ef79...4c9

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Drit i alle disse diagnosene og overlat det til leger, psykiatere og psykologer. Det er bare destruktivt for behandling at pasienter diagnostiserer seg selv.

Bare dra til legen din og si at du har problemer med å skjøtte jobb og ta vare på deg selv. Og nevn at du spiser dårlig og strever med å opprettholde personhygiene. Det er veldig vanlig ved psykisk sykdom som begynner bli mer alvorlig. 

 

Anonymkode: 5ef79...4c9

Det er ikke slik at jeg er veldig opptatt av diagnoser og har slett ikke diagnostisert meg selv.  Jeg gikk til psykolog en stund og hun hintet til at disse kunne være aktuelle, men at jeg måtte utredes for å finne ut av det. Jeg hadde ikke råd til psykologtimene lenger, og kom meg aldri videre i prosessen med å skulle utredes. 

TS

Anonymkode: 9fc9a...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke slik at jeg er veldig opptatt av diagnoser og har slett ikke diagnostisert meg selv.  Jeg gikk til psykolog en stund og hun hintet til at disse kunne være aktuelle, men at jeg måtte utredes for å finne ut av det. Jeg hadde ikke råd til psykologtimene lenger, og kom meg aldri videre i prosessen med å skulle utredes. 

TS

Anonymkode: 9fc9a...8e9

Beklager men du virker veldig opptatt av diagnoser når du ramser opp en hel haug og ADHD og autisme for eksempel er ikke psykiske lidelse mens PTSD får man hvis man har vært utsatt for traumer, så det virker ikke som du er helt peiling men at du bare trekker noen diagnoser oppe hatten og tenker at det har du kanskje. Og dyskalkuli er så mye mer enn problemer med matte.

Anonymkode: b9e62...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Beklager men du virker veldig opptatt av diagnoser når du ramser opp en hel haug og ADHD og autisme for eksempel er ikke psykiske lidelse mens PTSD får man hvis man har vært utsatt for traumer, så det virker ikke som du er helt peiling men at du bare trekker noen diagnoser oppe hatten og tenker at det har du kanskje. Og dyskalkuli er så mye mer enn problemer med matte.

Anonymkode: b9e62...1a1

og  er veldig merkelig at en psykolog har hintet til så mange diagnoser på en gang

Anonymkode: b9e62...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har slitt med angst og depresjon siden barndommen, og det har blitt mye verre i det siste. Jeg sliter mye i hverdagen, presterer dårlig på jobb, gråter mye, har lite interesse for noenting. Det er vanskelig å huske på vanlige ting som å drikke vann, spise, dusje og jeg har ingen energi. 

Jeg har tenkt en del på oppveksten og problemene jeg har hatt, og lurer på om jeg kan ha ADHD, autisme, bipolar lidelse eller PTSD som har bidratt til at min mentale helse alltid har vært så dårlig. Jeg tror også jeg har hatt lærevansker som barn som ingen la merke til. Jeg tok en prøve på nett som skulle gi en pekepinn på om man har dyskalkuli og jeg forsto knapt noen av matteoppgavene. Man kunne få maks 56 poeng og jeg fikk 47, så det virker jo som jeg kan ha dyskalkuli. Jeg får mye angst bare jeg tenker på matte eller ser en matteoppgave, føler meg så dum. 

Jeg har slitt med alle de vonde følelsene alene fordi jeg har veldig vanskelig for å be om hjelp og føler at det er umulig å sette ord på hva jeg tenker, føler og trenger. I det siste har jeg hatt mange mørke tanker og føler nå at jeg ikke klarer dette mer alene, jeg må få hjelp. Jeg har bestemt meg for å ringe legen i morgen og be om en legetime, men jeg føler meg helt blank på hva jeg skal si hvis de spør hvorfor jeg trenger time, og ikke minst hvordan jeg skal legge frem problemene og oppføre meg når jeg kommer til timen. Det hadde hjulpet veldig hvis noen kunne hjelpe meg med formuleringer som beskriver det jeg sliter med eller hva jeg kan forvente under time. Er veldig redd for å bli overveldet i øyeblikket og ikke få frem det jeg vil si, eller at jeg begynner å gråte mye. Jeg liker ikke å vise følelser foran andre. 

Anonymkode: 9fc9a...8e9

Skriv opp det du forklarer her og ta med huskelapp til legetimen. Det gjør jeg, legen blunker ikke på det. Legen vet hvilke spørsmål han skal stille. Bare du har kommet i gang å snakke under timen så flyter samtalen av seg selv etterhvert. Lykke til🙏🏻

Anonymkode: 89b6a...583

[AnonymBruker]

Et annet tips er å bestille dobbelttime, slik at dere har tid til å snakke om det. Ellers ender du bare med en resept på antidepressiva, og ingenting blir løst. 

Man skal ikke dopes ned med medisin som har potensielle alvorlige bivirkninger som førstevalg, men få behandling slik at man kan fungere livet ut.

Anonymkode: 73300...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har slitt med angst og depresjon siden barndommen, og det har blitt mye verre i det siste. Jeg sliter mye i hverdagen, presterer dårlig på jobb, gråter mye, har lite interesse for noenting. Det er vanskelig å huske på vanlige ting som å drikke vann, spise, dusje og jeg har ingen energi. 

Jeg har tenkt en del på oppveksten og problemene jeg har hatt, og lurer på om jeg kan ha ADHD, autisme, bipolar lidelse eller PTSD som har bidratt til at min mentale helse alltid har vært så dårlig. Jeg tror også jeg har hatt lærevansker som barn som ingen la merke til. Jeg tok en prøve på nett som skulle gi en pekepinn på om man har dyskalkuli og jeg forsto knapt noen av matteoppgavene. Man kunne få maks 56 poeng og jeg fikk 47, så det virker jo som jeg kan ha dyskalkuli. Jeg får mye angst bare jeg tenker på matte eller ser en matteoppgave, føler meg så dum. 

Jeg har slitt med alle de vonde følelsene alene fordi jeg har veldig vanskelig for å be om hjelp og føler at det er umulig å sette ord på hva jeg tenker, føler og trenger. I det siste har jeg hatt mange mørke tanker og føler nå at jeg ikke klarer dette mer alene, jeg må få hjelp. Jeg har bestemt meg for å ringe legen i morgen og be om en legetime, men jeg føler meg helt blank på hva jeg skal si hvis de spør hvorfor jeg trenger time, og ikke minst hvordan jeg skal legge frem problemene og oppføre meg når jeg kommer til timen. Det hadde hjulpet veldig hvis noen kunne hjelpe meg med formuleringer som beskriver det jeg sliter med eller hva jeg kan forvente under time. Er veldig redd for å bli overveldet i øyeblikket og ikke få frem det jeg vil si, eller at jeg begynner å gråte mye. Jeg liker ikke å vise følelser foran andre. 

Anonymkode: 9fc9a...8e9

Dette høres ut som noe jeg kunne skrevet.. Og jeg holder på å psyke meg opp til å be om hjelp/utredning.
Jeg har vært i en ond sirkel i mange, mange år. Jeg er 43 år og bor sammen med mine foreldre da jeg ikke klarer å få noe fast arbeid på egen hånd. Nav gjør jo omtrent ingenting for å hjelpe.

Jeg har tatt et par tester for å se om jeg er innenfor autismespekteret og scoret greit der, så jeg tror jeg har aspergers i tillegg til andre ting. Deprimert har jeg vært siden jeg var barn, tror jeg. Depresjonen går jo litt opp og ned, men det føles ut som at det blir verre og mørkere for hvert år som går. Hadde jeg ikke hatt foreldrene mine, hadde jeg nok vært død.

Anonymkode: f0d07...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et annet tips er å bestille dobbelttime, slik at dere har tid til å snakke om det. Ellers ender du bare med en resept på antidepressiva, og ingenting blir løst. 

Man skal ikke dopes ned med medisin som har potensielle alvorlige bivirkninger som førstevalg, men få behandling slik at man kan fungere livet ut.

Anonymkode: 73300...363

Her var det en del feilinformasjon! Antidepressiva er ikke dop. Man blir ikke neddopet av det. Det kan fint brukes hele livet om man har behov for det.

Det bør kombineres med terapi, ja.

Anonymkode: 9d1ba...261