Barn som blir utenfor

[AnonymBruker]

Barnet mitt har hatt en bestevenn siden de var 2. Nå har de gått et halvt år på skolen og det andre barnet leker nesten ikke med barnet mitt lenger. Før var de sammen hele tiden, også hele tiden på fritiden (bor nærme). Nå har denne andre funnet seg en annen venn. 

Mitt barn er litt sammen med de, men ser ut som de holder han litt utenfor. De andre er sammen på fritiden og på skolen. Snakket med foreldre og virker ikke som de bryr seg særlig, får ikke noe ordentlig svar (virker som de støtter opp under at deres barn ikke skal være med mitt). Foreldrene ber hverandre med barn med på ulike ting. Vi blir holdt utenfor (før var vi med men ikke det andre barnet siden ingen kjente det barnet da). Jeg har forsøkt og la de være i fred siden jeg forstår de ikke er interessert lenger. Har også hørt den tidligere bestevennen si mitt barn må gå bort og ikke vil være med barnet. 

Før tok den tidligere bestevennen kontakt så og si daglig. Brått ble det slutt. 

Prøvd og invitere andre barn med hjem, men de har ikke funnet tonen helt. 

Det er vel ikke stort og gjøre? Får vondt av barnet mitt. Føler barnet blir holdt utenfor av både foreldre og barn. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

[AnonymBruker]

Jeg har oppfordret mitt barn til å få andre venner enn den gamle bestevennen fra barnehagen da de begynte på skolen sammen, fordi vennskapet ikke var det beste for mitt barn. Det er vel som regel flere enn tre valg i en klasse? Kanskje ditt barn også skal utvide horisonten? 

Anonymkode: 9385e...be1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er vondt å se på, men slik skjer ofte i overgang barnehage/skole. 
Dere må bare fortsette å invitere andre barn fra klassen hjem til dere. Det tar jo litt tid å bli godt kjent med nye barn.

Anonymkode: 92216...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har oppfordret mitt barn til å få andre venner enn den gamle bestevennen fra barnehagen da de begynte på skolen sammen, fordi vennskapet ikke var det beste for mitt barn. Det er vel som regel flere enn tre valg i en klasse? Kanskje ditt barn også skal utvide horisonten? 

Anonymkode: 9385e...be1

Ts 

Jeg har hele veien oppfordret til det. Hele barnehagen og hele skolen oppfordret til det. Har bedt med hjem både bhg og skole. Situasjonen er likevel som den er dessverre. 

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg skjønner det er vondt å se på, men slik skjer ofte i overgang barnehage/skole. 
Dere må bare fortsette å invitere andre barn fra klassen hjem til dere. Det tar jo litt tid å bli godt kjent med nye barn.

Anonymkode: 92216...0b5

Ja vi prøver videre med det. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

[Gjest Hoia]

Barn som har flyttet mye tåler dette på strak arm, ser på endringer i vennskap som muligheter og ikke begrensninger. Kanskje det er sunt å lære barn i å tåle endringer i vennskap, og se på det som positivt når det endrer seg. Selv om en blir kortvarig lei seg, så er det fint for barn å omstille seg. Så kan alle leve side om side i samme barnehage,, skoler ev. forskjellige skoler, utenfor barnehage etc. i samme by, uten at det er problematisk. 

Endret 31. januar 2024 av Hoia

[Gjest tidsfordriv2023]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Barnet mitt har hatt en bestevenn siden de var 2. Nå har de gått et halvt år på skolen og det andre barnet leker nesten ikke med barnet mitt lenger. Før var de sammen hele tiden, også hele tiden på fritiden (bor nærme). Nå har denne andre funnet seg en annen venn. 

Mitt barn er litt sammen med de, men ser ut som de holder han litt utenfor. De andre er sammen på fritiden og på skolen. Snakket med foreldre og virker ikke som de bryr seg særlig, får ikke noe ordentlig svar (virker som de støtter opp under at deres barn ikke skal være med mitt). Foreldrene ber hverandre med barn med på ulike ting. Vi blir holdt utenfor (før var vi med men ikke det andre barnet siden ingen kjente det barnet da). Jeg har forsøkt og la de være i fred siden jeg forstår de ikke er interessert lenger. Har også hørt den tidligere bestevennen si mitt barn må gå bort og ikke vil være med barnet. 

Før tok den tidligere bestevennen kontakt så og si daglig. Brått ble det slutt. 

Prøvd og invitere andre barn med hjem, men de har ikke funnet tonen helt. 

Det er vel ikke stort og gjøre? Får vondt av barnet mitt. Føler barnet blir holdt utenfor av både foreldre og barn. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

Livets skole. 

[Gjest Hoia]

Fra egen oppvekst flyttet jeg både da jeg var tre, åtte, fjorten/femten og jeg elsket alle forandringene, selv om det var utrygt og en sorg å flytte langt. Jeg ble vant med å "bomme" litt på vennskap i starten på nye steder, men jeg husker at jeg likte å søke og være sammen med forskjellige folk. Barn er veldig omstillingsdyktige, finner en egen kraft til å klare seg, så det å lage større problem av noe barn kan fikse selv, er ikke så lurt. Så lenge de ikke hindrer hverandre, bør alt være greit, det løsner av seg selv.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (2 minutter siden):

Fra egen oppvekst flyttet jeg både da jeg var tre, åtte, fjorten/femten og jeg elsket alle forandringene, selv om det var utrygt og en sorg å flytte langt. Jeg ble vant med å "bomme" litt på vennskap i starten på nye steder, men jeg husker at jeg likte å søke og være sammen med forskjellige folk. Barn er veldig omstillingsdyktige, finner en egen kraft til å klare seg, så det å lage større problem av noe barn kan fikse selv, er ikke så lurt. Så lenge de ikke hindrer hverandre, bør alt være greit, det løsner av seg selv.

Ts

Min største frykt er at barnet skal være ensom, alene og uten venner. Det har nok mye med min egen barndom og gjøre. Vil så gjerne at barnet skal ha det bra med gode venner. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts

Min største frykt er at barnet skal være ensom, alene og uten venner. Det har nok mye med min egen barndom og gjøre. Vil så gjerne at barnet skal ha det bra med gode venner. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

Jeg tror det verste foreldre kan gjøre på lang sikt er at de får barn til å tilpasse seg venner som følge av foreldrenes behov, det kan skape indre ensomhet. Jeg husker jeg fikk beskjed om at du må være sammen med dem som får deg til å føle deg vel, og at det er helt greit å velge seg bort, så lenge en ikke hindrer eller er ubehagelig mot noen. Men nå har ikke jeg vært i barnehage siden barndommen da. 

[AnonymBruker]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det verste foreldre kan gjøre på lang sikt er at de får barn til å tilpasse seg venner som følge av foreldrenes behov, det kan skape indre ensomhet. Jeg husker jeg fikk beskjed om at du må være sammen med dem som får deg til å føle deg vel, og at det er helt greit å velge seg bort, så lenge en ikke hindrer eller er ubehagelig mot noen. Men nå har ikke jeg vært i barnehage siden barndommen da. 

Ts

Jeg er enig i det du sier. Men hva med når den du føler deg vel med ikke vil være med deg lenger? 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts

Jeg er enig i det du sier. Men hva med når den du føler deg vel med ikke vil være med deg lenger? 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

Det er vel det jeg sier da. At barn som har hatt mange omveltninger, har kjent på det flere ganger i oppveksten, har møtt mange de har følt seg vel med, men der andre har valgt det bort. Barn lærer at det en del av livet, skape relasjoner et annet sted da vel, så vandrer det bare videre. Det er først når foreldre med permanente trekk, som trekker egne issues over barnet, at barnet ikke får anledning til å kjenne på det som naturlige endringer, at det blir et problem. Da kan det skape barn som hindrer og skader andre, noe som faktisk ikke er gangbart. 

[Gjest Hoia]

Det kan vel være det er annerledes hvis det er permanente barn, som trenger en trygg base rundt seg, men det sunneste er å lære barn å tåle at det er mye man ikke rår over, som kjemi etc, og at kjemi er noe som endrer seg hele tiden.

[Gjest Hoia]

Det er bare viktig å fortsette å være en støttespiller som gir trygghet hjemme, men likevel der viser at en må akseptere andres vilje i sitt eget liv, ikke i andres liv da. Jeg husker jeg ble med en barnehagetante hjem, overnattet, da jeg var i barnehagen. Kanskje det var et slikt tilfelle der jeg ble utelatt, og så skapte hun en hyggelig trygghet, i tre-fire års alder. Det er det eneste voksne kan gjøre.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (4 minutter siden):

Det er vel det jeg sier da. At barn som har hatt mange omveltninger, har kjent på det flere ganger i oppveksten, har møtt mange de har følt seg vel med, men der andre har valgt det bort. Barn lærer at det en del av livet, skape relasjoner et annet sted da vel, så vandrer det bare videre. Det er først når foreldre med permanente trekk, som trekker egne issues over barnet, at barnet ikke får anledning til å kjenne på det som naturlige endringer, at det blir et problem. Da kan det skape barn som hindrer og skader andre, noe som faktisk ikke er gangbart. 

 

Hoia skrev (2 minutter siden):

Det kan vel være det er annerledes hvis det er permanente barn, som trenger en trygg base rundt seg, men det sunneste er å lære barn å tåle at det er mye man ikke rår over, som kjemi etc, og at kjemi er noe som endrer seg hele tiden.

Ts 

Tror jeg forstår hva du mener. Virker som jeg kanskje ikke bør bekymre meg? At det er den naturlige delen av livet og at det vil ordne seg uten at jeg skal gjøre noe med det? 

Kan det være barnet mitt bare trenger tid og vil så finne andre? 

Har ikke mange rundt meg med barn så har i grunn bare egen barndom å sammenligne med. 

Usikker på hva du mener med permanente barn.. tenker alle trenger en trygg base? 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts

Min største frykt er at barnet skal være ensom, alene og uten venner. Det har nok mye med min egen barndom og gjøre. Vil så gjerne at barnet skal ha det bra med gode venner. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

Hvis du har blitt utestengt selv, er du nok ekstra på vakt med ditt barn. Livets skole er at venner kommer og går, familien består. Ikke snakk med foreldrene( dette kan føre til mobbing av ditt barn. Hen må finne nye venner selv!

Anonymkode: 7db7b...2c6

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Ts 

Tror jeg forstår hva du mener. Virker som jeg kanskje ikke bør bekymre meg? At det er den naturlige delen av livet og at det vil ordne seg uten at jeg skal gjøre noe med det? 

Kan det være barnet mitt bare trenger tid og vil så finne andre? 

Har ikke mange rundt meg med barn så har i grunn bare egen barndom å sammenligne med. 

Usikker på hva du mener med permanente barn.. tenker alle trenger en trygg base? 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

Jeg tenker vel på barn som trenger hjelp og korrigering i sosiale relasjoner. Men jeg skal ikke uttale meg, lenge siden jeg var barn. Men det er jo litt sunn fornuft da. 

[Gjest Hoia]

Det er jo slik barn bygger opp verktøy-kassen sin. Livet består også i å bli avvist, uansett hvor sosial du er. Det er viktigere at barn lærer ikke å hindre andre, bry seg med hva andre gjør og tvinger andre, enn det å tåle å bli avvist og se nye muligheter rundt neste hjørne. 

Endret 31. januar 2024 av Hoia

[fru Alving]

Skjønner godt at dette er sårt og se på for deg som mor.

Hva om du tar det opp med læreren, noen ganger kan det ta tid å danne nye vennskapsbånd, og de første skoleårene er de ofte litt på søk samtidig som klassemiljøet skal etableres. Slik du beskriver det andre barnet og foreldrene så er jeg heller ikke overbevist om at dette egentlig er et tap for ditt barn. Det er helt sikkert mange andre i 1 trinn som kan bli en god venn av ditt barn🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet mitt har hatt en bestevenn siden de var 2. Nå har de gått et halvt år på skolen og det andre barnet leker nesten ikke med barnet mitt lenger. Før var de sammen hele tiden, også hele tiden på fritiden (bor nærme). Nå har denne andre funnet seg en annen venn. 

Mitt barn er litt sammen med de, men ser ut som de holder han litt utenfor. De andre er sammen på fritiden og på skolen. Snakket med foreldre og virker ikke som de bryr seg særlig, får ikke noe ordentlig svar (virker som de støtter opp under at deres barn ikke skal være med mitt). Foreldrene ber hverandre med barn med på ulike ting. Vi blir holdt utenfor (før var vi med men ikke det andre barnet siden ingen kjente det barnet da). Jeg har forsøkt og la de være i fred siden jeg forstår de ikke er interessert lenger. Har også hørt den tidligere bestevennen si mitt barn må gå bort og ikke vil være med barnet. 

Før tok den tidligere bestevennen kontakt så og si daglig. Brått ble det slutt. 

Prøvd og invitere andre barn med hjem, men de har ikke funnet tonen helt. 

Det er vel ikke stort og gjøre? Får vondt av barnet mitt. Føler barnet blir holdt utenfor av både foreldre og barn. 

Anonymkode: 5d6d5...a5d

dessverre er det ikke så uvanlig.

Spør disse her FAU og klassekontakt om det kan settes i gang vennegruppe i klassen ❤️ 

Meld ungen på fotball.

Anonymkode: 3364d...a02

[AnonymBruker]

Viktigste er at barnet trives på skolen. Ikke gitt at alle barn får mange nære venner så små.. selv om han har vært heldig i bhg ♥️

Anonymkode: ca83b...f43