Å spørre partner om lov til ting

[AnonymBruker]

Sliter litt med dette her, fordi jeg vil jo gjerne være en sånn kul kone som ikke er urimelig og holder han fra å få gjøre ting han har lyst til.

Saken er at han som oftest spør meg om lov til å dra på ting, f.eks fest eller hyttetur eller denslags. Er det greit at jeg xxx? 

For det første så er han et voksent menneske som kan bestemme selv om han synes det er innafor, det han har lyst til å gjøre. For eksempel å dra rett fra lang jobbreise til fest eller dra på hyttetur på bryllupsdagen vår.

For det andre så blir det jo tydelig hva han har mest lyst til og da kvir jeg meg for å si nei. Ikke særlig stas å markere bryllupsdag hjemme når jeg vet at han ville vært med kompisene.

Han kunne jo sagt typ "sorry gutta, jeg kommer rett fra 2-ukers jobbreise og vet at hun hjemme er sliten etter å ha holdt fortet med unger og alt sammen, så det passer ikke denne gangen". Så blir det jo jeg som må avgjøre og da evt. er kjip om jeg sier nei.

På den andre siden setter jeg jo pris på at han sjekker og ikke bare planlegger en haug med utflukter uten å vite om det er noe annet der som allerede er planlagt. 

Hva synes du? Er det noen forskjell på å spørre om det passer vs. om lov? Hvordan funker det hos dere?

Anonymkode: 84a0f...8a9

[AnonymBruker]

Når man har barn, er det naturlig å spørre om «lov» syns jeg. 
 

Familie og barn er førstepri uansett. Både jeg og mannen spør hverandre om det er greit før man planlegger jente- eller gutteturer. 

Anonymkode: ffd02...856

[AnonymBruker]

Bedre at han bare sier ifra hva han skal gjøre, ikke spørre om lov, da slipper du forholde deg til det å måtte si ja eller nei. Han er jo voksen 

Anonymkode: ca619...95b

[AnonymBruker]

Det viktigste er at den ene av dere ikke tar den andre av dere for gitt. Dersom det er sånn at dere har unger som ikke kan være alene hjemme, kan man ikke ta for gitt at den andre parten blitt hjemme med dem og legger mange planer. Da synes jeg man må spørre. Også er det om å gjøre at det blir likt, og det bør partene også legge opp til. At man sier, "i kveld skal jo jeg ut med jentene, du får ta deg en utekveld snart du også. Noe spesielt du har lyst til?" 

Også kan man ha hver sin faste ukekveld med fritidsaktivitet, og dersom den ene av dere vil noe spesielt den kvelden den andre har fast fritidsaktivitet, bør den siste ikke drar ut fast den dagen ha ansvar for barnevakt. 

Anonymkode: 8a4f0...12c

[AnonymBruker]

Ingen av oss spør om lov, som "får jeg lov til å dra på tur med Per". Men vi spør ofte om det passer, hva den andre synes, er det greit osv. Dette gir den andre mulighet til å komme med synspunkter, og vi tar egne beslutninger basert på det, finner kompromisser og løsninger.

I ditt eksempel synes jeg det ville vært naturlig at han spør deg hva du synes om at han drar på hyttetur rett etter å vært borte i to uker. Det at du heller vil ha han hjemme, ønsker familietid, og ikke minst, ønsker en markering bryllupsdagen, er ikke å være kjip. Han må selv bestemme hva han skal velge. Det å skylde på deg er å være kjip, og det å fortelle hvis han drar er å være kjip.

Anonymkode: a17f8...a32

[Fremmed fugl]

Syns du kanskje spør av flere ting. 

Det første er styring av felles kalender. Hos oss har vi til tider vært litt lite beviste på det. Der VI kommer i siste rekke til å booke inn tid i den felles kalenderen. Jobb, skolen, idrettslaget, barnebursdag, barnevakt til tantebarn, venner, lønningspils, og så videre har først tatt tiden og så må vi finne plass til oss som kjærester (ektefeller) når det blir tid over. Gjelder selvfølgelig også familietid til det som ikke "kun" er hverdag. Men kjæreste tid krever koordinering med barnevakt, og blir da det som lettest forsvinner i kalenderen hvis vi ikke passer på. Her har vi gått fra å tro at vi kunde være like spontane som innen barn, til å bli litt flinkere til å booke tid i vår kalender til oss som kjærester og familie. 

Be om lov blir galt, da vi er voksne frie mennesker, også når vi er gifte. Men vi spør alltid om det passer. I utgangspunktet så har begge alltid sagt "ja" hvis det faktisk er mulig å få til med henblikk til barn og jobb. Men syns vi vel har blitt flinkere etterhvert at både den som spør og den som svarer forteller hva den egentligen ønsker. Hvis jeg idag blir invitert på en festhelg på en hytte med noen kompiser nå til helgen, men min kone faktisk hadde gledet seg til at vi som familie kunde kose oss med enn dag ute på lørdagen i dette flotte påske været som det er meldt denne helgen, så er ikke hun kjip hvis hun faktisk forteller at hun hadde gledet seg til det. Eller at jeg faktisk sier at de kompisene er det ikke så særlig viktig for meg å feste med. 

[Kontorotta]

Regner med at verken du eller han er tankelesere. Så når han kommer hjem fra jobbtur og spør om han kan gå på fest med gutta, eller reise på tur den helga dere har bryllupsdag, og du sier at det går bra. Da vet han ikke hva du egentlig tenker. Han vet ikke hvor sliten du kanskje er etter å ha tilbrakt 14 dager med hverdager. Eller at du hadde gledet deg til å feire bryllupsdagen.

Hos oss, spør vi som mange andre her, om det passer. Eller så spør han om vi har noen planer den perioden det er snakk om. På den måten har vi begge rom for å fortelle om ønsker for den perioden. Hadde han kommet hjem fra 14 dagers jobbtur og sagt at han er invitert på fest og han spør om det passer, er det lett for meg å si at jeg er ganske sliten etter alt som har skjedd mens han var borte. Ut fra det svaret, er det fullt mulig å snakke videre om denne festen. Hvor viktig er den? Kan han lette mine oppgaver på en eller annen måte. Av og til vil vi kanskje bli enig om at han gjerne må dra, andre ganger finner vi ut at det kanskje er best han blir hjemme.

En annen ting. Når du spiller kul og gir ham lov til "alt", så kan det hende han tenker at du ikke bryr deg....

[Kontorotta]

En annen liten ting. Det å spørre om det passer eller om han får lov. Det kan hende i hans hode at det går ut på det samme.

[AnonymBruker]

Sammen i 10 + år og to små barn sammen. Som de over skriver, så spør vi ikke nødvendigvis om lov men forhører oss med den andre før man planlegger ting etter jobb, i helger eller reiser som ikke involverer hverandre. Forstår veldig godt den følelsen din at du føler deg kjip ved å si nei, og skulle heller ønske han forsto at det var en dårlig timing for hyttetur etter å ha vært borte på jobbreise så lenge. 

Jeg er litt mer "avhengige" av sosial omgang med venninner enn det han er, men han har sine greier som jeg til tider ikke alltid passer supert, men som  jeg vet er viktig for han, så har jeg aldri sagt nei egentlig, eller gitt han dårlig samvittighet for å at han velger å gjøre det. Men det handler mye om at jeg vet at jeg får det samme tilbake fra han. 

Problemet blir vel først når det blir en veldig skjevfordeling der hvor den ene gjør mye utenfor huset så den andre blir sittende igjen med alt ansvar for hus og hjem, mens den andre reiser hit og dit. 

Uten å være "konfronterende" er det jo lov å si at at du hadde gledet deg til en helg sammen

Anonymkode: 6b25a...13e

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når man har barn, er det naturlig å spørre om «lov» syns jeg. 
 

Familie og barn er førstepri uansett. Både jeg og mannen spør hverandre om det er greit før man planlegger jente- eller gutteturer. 

Anonymkode: ffd02...856

Men saken er jo at i noen av tilfellene hun nevner, burde han forstå av seg selv at i denne situasjonen bør han faktisk holde seg hjemme og ikke spørre.

En ting er hvis det er snakk om noe veldig spesielt, men her virker det jo som at det verken er veldig ekstraordinære ting han skal eller at det skjer sjelden.

Jeg kjenner ikke mannen, men hvis det skjer ofte at han først er borte på jobbreise, og så skal rett på guttetur, virker det ikke som familie og barn er førsteprioritet.

Så kan man si at "ja, men han spør jo, han reiser ikke bare". Ja, men det at han spør i slike situasjoner vitner jo om både egoisme og manglende forståelse for at TS kan være sliten. Hvis hun da svarer nei, og han blir hjemme, vil jo hun uansett kjenne på følelsen av at han heller ville ha vært et annet sted. Og den følelsen burde han ha spart henne for.

 

 

[AnonymBruker]

Vi er samboere uten barn enda, og vi spør ikke om lov men forhører. Vi begge kan glemme at vi har avtaler med hverandre/familie/annet. Når enten jeg eller samboer kommer og forteller om en fest eller arrangement man tenker å dra på, og sier noe om dato og om det er noe vi har der og da.

Da har det hendt at vi hadde avtaler, og selvom det vises at enten jeg eller han hadde mer lyst å dra på den ene tingen, er det litt uting å skyve bort det man har avtalt i fordel for noe annet. Men av og til er vi tilbøyelig å planlegge slik at vi kan ta det vi avtalte en annen dag hvis det passer seg. Men som regel er det som er planlagt/avtalt får stå, og da må man bare ta det andre en annen gang. 

Anonymkode: 6d78a...822

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen av oss spør om lov, som "får jeg lov til å dra på tur med Per". Men vi spør ofte om det passer, hva den andre synes, er det greit osv. Dette gir den andre mulighet til å komme med synspunkter, og vi tar egne beslutninger basert på det, finner kompromisser og løsninger.

I ditt eksempel synes jeg det ville vært naturlig at han spør deg hva du synes om at han drar på hyttetur rett etter å vært borte i to uker. Det at du heller vil ha han hjemme, ønsker familietid, og ikke minst, ønsker en markering bryllupsdagen, er ikke å være kjip. Han må selv bestemme hva han skal velge. Det å skylde på deg er å være kjip, og det å fortelle hvis han drar er å være kjip.

Anonymkode: a17f8...a32

Dette. 

Alt handler om å inngå kompromisser og finne fellesløsninger etter man får barn. Da må man drøfte ting sammen og være medgjørlig.

Anonymkode: 021ca...160

[Andro]

Å nekte hverandre ting er veldig ugreit. Man eier ikke hverandre.
Å forhøre seg om det passer, eller hva den andre syns, er noe helt annet. Man vil jo ta hensyn, og få kabalen til å gå opp.
Det er lov å si at "Nei, da har jeg avtalt med faren din at vi skal komme en tur, så det passer dårlig" eller at 
"Nå hadde jeg egentlig gleda meg til å være sammen med deg, fordi at blablabla."
Like fullt må det være opp til din partner å vurdere din mening/følelse rundt det vs. egne ønsker, og ta beslutningen selv.

Dominerende adferd er lite tiltalende, men å være ærlig om hva man syns, og å legge planene i samråd, er en selvfølge.

Endret 31. januar 2024 av Andro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sliter litt med dette her, fordi jeg vil jo gjerne være en sånn kul kone som ikke er urimelig og holder han fra å få gjøre ting han har lyst til.

Saken er at han som oftest spør meg om lov til å dra på ting, f.eks fest eller hyttetur eller denslags. Er det greit at jeg xxx? 

For det første så er han et voksent menneske som kan bestemme selv om han synes det er innafor, det han har lyst til å gjøre. For eksempel å dra rett fra lang jobbreise til fest eller dra på hyttetur på bryllupsdagen vår.

For det andre så blir det jo tydelig hva han har mest lyst til og da kvir jeg meg for å si nei. Ikke særlig stas å markere bryllupsdag hjemme når jeg vet at han ville vært med kompisene.

Han kunne jo sagt typ "sorry gutta, jeg kommer rett fra 2-ukers jobbreise og vet at hun hjemme er sliten etter å ha holdt fortet med unger og alt sammen, så det passer ikke denne gangen". Så blir det jo jeg som må avgjøre og da evt. er kjip om jeg sier nei.

På den andre siden setter jeg jo pris på at han sjekker og ikke bare planlegger en haug med utflukter uten å vite om det er noe annet der som allerede er planlagt. 

Hva synes du? Er det noen forskjell på å spørre om det passer vs. om lov? Hvordan funker det hos dere?

Anonymkode: 84a0f...8a9

Syns det er helt innafor å spørre hjemme når man har familie. Spesielt om man jobber vekke 2uker og kommer hjem ja!

De hjemme bør komme først!

Ja det er lov å gjøre ting med venner. Og det føles ikke godt å være den som sier nei, og vennene hans tror det er du som er den kjipe. For det er jo nettopp ikke det!

Her sier han nei selv, han orker ikke. No skal det sies at det ofte er folk i forhold selv som ikke har tid, før de blir singel og vil leve livet da har de tid. Nei takk, han har ikke interesse av det. Alltid drikking, nei han kan gå tur og annet men vil dr ikke gjøre sånne ting så synd! Har ikke behov for alkohol. Men ikke alle skjønner det. Tror vel det er jeg som er kjip å sier nei, men nei det er han selv! Han trives hjemme. Er introvert. Nok sosial på jobb. Folk må skjønne at det ikke alltid er damen det står på. De gangene de faktisk skylder på damen så kan det godt være de selv men lettere å si det på den måten! De fleste oppegående folk skjønner hva somner viktig og riktig!

Jeg syns du fint kan snakke med han og være ærlig.  Finne en løsing sammen. Der begge er fornøyd!

Anonymkode: d08ce...091

[AnonymBruker]

Vi har 3 unger og fulltidsjobber så vi koordinerer alltid med hverandre. Vi spør ikke om "lov", men om det går greit og er i orden. 

Videre er det helt ok fra begge sin side å være litt "kjip" inn i mellom. Hadde mannen min spurt om guttetur på bryllupsdagen vår hadde jeg bare vært ærlig å sagt at jeg hadde satt pris på om vi heller kunne gjort noe sammen. Det går også andre veien, Mannen gir også beskjed dersom han ikke ønsker jeg skal. 

Anonymkode: a3d8a...044

[AnonymBruker]

Dere har jo barn. Selvfølgelig må han sjekke om det passer. Ellers ville dere jo kunne stått i en situasjon hvor ingen skulle passe på barna en helg. En ansvarlig far passer såklart på dette. Det er helt normalt i etablerte par å spørre om det passer/er greit, også de som ikke har barn. Det kunne aldri falt meg inn å bare sagt «jeg SKAL på jentetur». Underforstått du har ikke en dritt du skulle sagt til mannen min. Jeg er ikke veldig opptatt av bryllupsdag så han må gjerne reise, men hvis det hadde vært en dag som var viktig for meg ville jeg sagt «vi har jo bryllupsdag på lørdag. Sikker på vi ikke skal finne på noe du og jeg, også kan du være med kompiser en annen helg?» 

Anonymkode: 17736...650

[Nymerïa]

Når det gjelder bryllupsdagen så ville jeg ha spurt litt nærmere om hva han tenkte selv. Jeg hadde jo ikke hatt noen glede av å feire den med han hvis han ikke syntes det var viktig selv. Hvis det derimot er noe helt spesielt han er invitert på, samtidig som han ønsker å feire bryllupsdagen så får han da være oppegående nok til å ta ansvar til å komme med forslag til løsning. Som at dere utsetter 2 dager og han ordner med restaurantbooking osv.

Det med at han spør om det er greit å reise på hyttetur etter at han vært på jobbreise i 2 uker kan du jo godt stusse litt på. Ikke si ja eller nei. Spør heller tilbake "Er det egentlig det du har mest lyst til nå som du har vært borte i 2 uker?" Jeg synes ikke dette skal handle om at han er grei med deg, TS, hvis det er sånn at det er stor ubalanse i hvem som stiller opp mest for fellesskapet. Han bør i stedet begynne å tenke gjennom hvordan han bidrar og hva som er viktigst. Ikke fordi du nekter han noe.

Jeg skjønner at dette irriterer deg. Jeg hadde reagert på det samme.