Penger = kjærlighet?

[AnonymBruker]

Har lagt merke til her på KG at svært mange setter likhetstegn mellom det å bruke penger på noen og kjærlighet.

Når en med bedre økonomi blir sammen med en med dårligere økonomi er den med best økonomi tydeligvis forpliktet til å utjevne den økonomiske forskjellen ved å spandere på den med dårligst økonomi. Om man ikke gjør dette elsker man visst definitivt ikke den andre.

Det er den som ikke vil spandere som er den slemme og gjerrige og som ikke elsker den andre. At den med dårligst råd snylter på den andre er helt utelukket og man er gal som i det hele tatt antyder noe sånt. Å være "fattig" er en høyverdig tilstand hvor man uten tvil "fortjener" å bli spandert på. Alt annet betyr at den med best økonomi ikke elsker den andre.

Har den med dårligst råd barn fra et tidligere forhold gjelder det samme for disse barna. De skal få alt dekket av steforelderen og det er ikke urettferdig i det hele tatt at dette barnet plutselig har 3 foreldre til å forsørge seg.

Hvorfor er det mange som ser på et kjærlighetsforhold som noe den med best råd er forpliktet til å betale for?

Jeg og samboeren har separat økonomi og  økonomi er fullstendig adskilt fra vårt forhold, som et basert på gjensidig kjærlighet i stedet for at det er noe som skal betales for.

Anonymkode: 993f5...9eb

[Dorma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har lagt merke til her på KG at svært mange setter likhetstegn mellom det å bruke penger på noen og kjærlighet.

Når en med bedre økonomi blir sammen med en med dårligere økonomi er den med best økonomi tydeligvis forpliktet til å utjevne den økonomiske forskjellen ved å spandere på den med dårligst økonomi. Om man ikke gjør dette elsker man visst definitivt ikke den andre.

Det er den som ikke vil spandere som er den slemme og gjerrige og som ikke elsker den andre. At den med dårligst råd snylter på den andre er helt utelukket og man er gal som i det hele tatt antyder noe sånt. Å være "fattig" er en høyverdig tilstand hvor man uten tvil "fortjener" å bli spandert på. Alt annet betyr at den med best økonomi ikke elsker den andre.

Har den med dårligst råd barn fra et tidligere forhold gjelder det samme for disse barna. De skal få alt dekket av steforelderen og det er ikke urettferdig i det hele tatt at dette barnet plutselig har 3 foreldre til å forsørge seg.

Hvorfor er det mange som ser på et kjærlighetsforhold som noe den med best råd er forpliktet til å betale for?

Jeg og samboeren har separat økonomi og  økonomi er fullstendig adskilt fra vårt forhold, som et basert på gjensidig kjærlighet i stedet for at det er noe som skal betales for.

Anonymkode: 993f5...9eb

Helt enig. Veldig bra at noen faktisk skrev en tråd om det.

[AnonymBruker]

Mannen min tjener ca tre ganger så mye som meg og betaler mye mer enn meg på mye. F.eks fine ferier og kule opplevelser fordi han vil ha meg med, dyre ting til huset, biler osv. Han ønsker en viss standard og jeg har ikke mulighet for å betale så mye eller på så kort varsel som han. Han er raus og det er for meg en del av hans tankegang og kjærlighet som jeg liker. 

Anonymkode: fe2d0...567

[Gjest Lykkedykker]

Dette er nok bare et nyforelsketstadie. 

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (1 minutt siden):

Dette er nok bare et nyforelsketstadie. 

Hva er er nyforelsketstadie? 

Anonymkode: 993f5...9eb

[Fremmed fugl]

Penger er et transaksjonsmiddel. Ok, du mener at det ikke er den som klarer å bære mest som skal bære mest, og hvis man fordeler pakningen etter evne så er det ikke "ekte kjærlighet". 

Elske, ære og være trofast til døden skiller oss. Som også gjelder når det er tøft. Hvordan noen kan kombinere det med "Det er mine penger!!!" det overgår mitt fornuft. Men folk må få lov å gjøre det dem vil. Men jeg tenker mitt om noen som syns det er greit å leve sammen med store forskjeller i praktisk levestandard og økonomisk makt. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (3 minutter siden):

Penger er et transaksjonsmiddel. Ok, du mener at det ikke er den som klarer å bære mest som skal bære mest, og hvis man fordeler pakningen etter evne så er det ikke "ekte kjærlighet". 

Elske, ære og være trofast til døden skiller oss. Som også gjelder når det er tøft. Hvordan noen kan kombinere det med "Det er mine penger!!!" det overgår mitt fornuft. Men folk må få lov å gjøre det dem vil. Men jeg tenker mitt om noen som syns det er greit å leve sammen med store forskjeller i praktisk levestandard og økonomisk makt. 

Jeg forventer at voksne mennesker skal være i stand til å forsørge seg selv. Hvorfor skal den med best økonomi da betale mer?

Hvordan overlevde den med lavest inntekt  før denne fant seg en partner?

Anonymkode: 993f5...9eb

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forventer at voksne mennesker skal være i stand til å forsørge seg selv. Hvorfor skal den med best økonomi da betale mer?

Hvordan overlevde den med lavest inntekt  før denne fant seg en partner?

Anonymkode: 993f5...9eb

Og du forventer at voksne mennesker kan være pakningen sin selv, lage maten selv, ta hånd om barna sine selv, sove selv, dra på ferie selv... Det gjør jeg... Og jeg forventer at jeg i et seriøst forpliktende forhold bidrar etter evne til vårt fellesskap.

Men vi to ser opplagt på romantiske forhold helt ulikt, der du ser på det som et transaksjonsforhold. 

[AnonymBruker]

I ett ferskt forhold er jeg enig med deg. Men ærligtalt, hvis man har vært sammen i årevis og har fått barn sammen.. da kjenner jeg at man er meget gjerrig hvis man sitter på sitt og ser moren/faren til sitt eget barn slite økonomisk i samme hus som enselv. Jeg har ei vennine som dette. TRE barn har hun laget for denne mannen, og han sitter på sitt. En sånn mann ville jeg aldri fått barn med, enten så er vi en familie og deler alt, og dermed skaffer oss barn, eller så er vi ikke en familie og da vil ikke jeg ha barn med denne personen. Og dette sier jeg som tjener 3 ganger så mye som min samboer akkurat nå. Vi deler alt, sammen i 20år.

Anonymkode: 4e1f1...50a

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (4 minutter siden):

Og du forventer at voksne mennesker kan være pakningen sin selv, lage maten selv, ta hånd om barna sine selv, sove selv, dra på ferie selv... Det gjør jeg... Og jeg forventer at jeg i et seriøst forpliktende forhold bidrar etter evne til vårt fellesskap.

Men vi to ser opplagt på romantiske forhold helt ulikt, der du ser på det som et transaksjonsforhold. 

Hvor er transaksjonen i mitt forhold? Vi er sammen fordi vi elsker hverandre og vi betaler våre egne utgifter selv. Vi lager mat, tar oss av barn, drar på ferie osv sammen, og dekker selvfølgelig alle fellesutgifter sammen, dvs deler dem 50/50. 

Når den ene skal betale mer kun fordi denne eier mer så handler jo forholdet plutselig om kjøp og salg. Den som eier minst fortjener av en eller annen grunn å at den andre skal betale mer, kun fordi de er sammen?

Anonymkode: 993f5...9eb

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor er transaksjonen i mitt forhold? Vi er sammen fordi vi elsker hverandre og vi betaler våre egne utgifter selv. Vi lager mat, tar oss av barn, drar på ferie osv sammen, og dekker selvfølgelig alle fellesutgifter sammen, dvs deler dem 50/50. 

Når den ene skal betale mer kun fordi denne eier mer så handler jo forholdet plutselig om kjøp og salg. Den som eier minst fortjener av en eller annen grunn å at den andre skal betale mer, kun fordi de er sammen?

Anonymkode: 993f5...9eb

"Kun fordi man er sammen"... vi er på helt ulike planeter. Kanskje du er meget opptatt av penger, hva vet jeg. Får meg er det kun noe som vi bruker for at det er så komplisert hvis vi ikke har det. 

[AnonymBruker]

For meg er penger bare et middel for at familien min og jeg skal ha det trygt og godt. Jeg tjener godt og det kommer familien til gode.

Og det å dele med seg anser jeg for en viktig verdi. Om det er tid, penger, omsorg, mat, klemmer eller annet, så anser jeg det å dele med seg som en grunnleggende verdi. 

Så for meg er det mangel på kjærlighet å ikke dele og ikke gjøre alt man kan for at familien skal ha det godt. 
 

 

Anonymkode: bfbaa...6cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

For meg er penger bare et middel for at familien min og jeg skal ha det trygt og godt. Jeg tjener godt og det kommer familien til gode.

Og det å dele med seg anser jeg for en viktig verdi. Om det er tid, penger, omsorg, mat, klemmer eller annet, så anser jeg det å dele med seg som en grunnleggende verdi. 

Så for meg er det mangel på kjærlighet å ikke dele og ikke gjøre alt man kan for at familien skal ha det godt. 
 

 

Anonymkode: bfbaa...6cd

Det vil jo si at det er mangel på kjærlighet å jobbe lite eller ikke prøve å få høyere inntekt slik at man har penger å dele?
 

Om noen som jobber mye og derfor har høy inntekt bestemmer seg for å kutte ned på jobbingen og da ikke kan bidra mer enn den andre i forholdet, betyr det da at kjærligheten blir mindre?

Anonymkode: 993f5...9eb

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det vil jo si at det er mangel på kjærlighet å jobbe lite eller ikke prøve å få høyere inntekt slik at man har penger å dele?
 

Om noen som jobber mye og derfor har høy inntekt bestemmer seg for å kutte ned på jobbingen og da ikke kan bidra mer enn den andre i forholdet, betyr det da at kjærligheten blir mindre?

Anonymkode: 993f5...9eb

Hvis jeg uten å ha snakket med min kone hadde valgt å bytte til en jobb som jeg ikke trenger å ha med med 24/7 og med det familiens økonomi hadde blitt vesentlig påvirket. Ja, da lurer jeg på hvor mye kjærlighet det er i vårt ekteskap. En mye brukt modell for romantisk kjærlighet inneholder tre dimensjoner (sånt som relasjonsforskere driver med, lager systemer):

- Felles tillit og fortrolighet

- Felles fysisk tiltrekning

- Felles mål og forpliktelser på lang og kort sikt

Hvor skal vi bo, hvordan skal vi bo, hvordan skal vi prioritere mellom sparing og daglig forbruk, ferier, og så videre... Økonomi er i høyeste grad relevant.

En enklere modell for kjærlighet er at det er å ønske å gjøre den man elsker godt, og bidra til at den vokser og utvikles. Der penger faktisk kan brukes som virkemidler. Jeg kan for eksempel ta en større del av den økonomiske burde, slik at kona min kan ta mer utdanning, på grunn av kjærlighet. Eller hun kan prøve å øke sin inntekt, så jeg kan trappe ned fra en stressfull jobb, på grunn av kjærlighet. Eller som er meget vanlig, foreldre kan gi ulike former av indirekte (som bo gratis hjemme) eller direkte økonomisk støtte til voksne barn, på grunn av kjærlighet. 

[AnonymBruker874626]

Jeg tenker dette kommer an på.

I et forhold kan det være mange løsninger, men er en gift/sambo med barn så kan jeg ikke forstå at man vil ha noe annet enn felles økonomi. Det må jo være veldig rart og skulle dele hele livet, men den ene har mye råd enn den andre. Jeg hadde i alle fall ikke likt å være på noen av sidene i et sånt forhold 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har lagt merke til her på KG at svært mange setter likhetstegn mellom det å bruke penger på noen og kjærlighet.

Når en med bedre økonomi blir sammen med en med dårligere økonomi er den med best økonomi tydeligvis forpliktet til å utjevne den økonomiske forskjellen ved å spandere på den med dårligst økonomi. Om man ikke gjør dette elsker man visst definitivt ikke den andre.

Det er den som ikke vil spandere som er den slemme og gjerrige og som ikke elsker den andre. At den med dårligst råd snylter på den andre er helt utelukket og man er gal som i det hele tatt antyder noe sånt. Å være "fattig" er en høyverdig tilstand hvor man uten tvil "fortjener" å bli spandert på. Alt annet betyr at den med best økonomi ikke elsker den andre.

Har den med dårligst råd barn fra et tidligere forhold gjelder det samme for disse barna. De skal få alt dekket av steforelderen og det er ikke urettferdig i det hele tatt at dette barnet plutselig har 3 foreldre til å forsørge seg.

Hvorfor er det mange som ser på et kjærlighetsforhold som noe den med best råd er forpliktet til å betale for?

Jeg og samboeren har separat økonomi og  økonomi er fullstendig adskilt fra vårt forhold, som et basert på gjensidig kjærlighet i stedet for at det er noe som skal betales for.

Anonymkode: 993f5...9eb

Vet, etterhvert kan det komme nyanser i et forhold. Jeg skjønner veldig godt din måte å tenke på men der er ikke så enkelt alltid.

Anonymkode: 8ecff...246

[AnonymBruker]

Det handler om raushet. Er man et gjerrig menneske når det kommer til penger er man det som regel på andre måter også. 
 

Jeg hadde ikke orket å være i et forhold med en som var gjerrig. Rett og slett fordi det er et dårlig karaktertrekk. 

Anonymkode: 95603...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det handler om raushet. Er man et gjerrig menneske når det kommer til penger er man det som regel på andre måter også. 
 

Jeg hadde ikke orket å være i et forhold med en som var gjerrig. Rett og slett fordi det er et dårlig karaktertrekk. 

Anonymkode: 95603...6e6

Men hvorfor er det ikke regnet som gjerrig å være den som snylter på den andre og forventer å bli spandert på i stedet for å gjøre en større innsats for å forsørge seg selv? Hvorfor er det mere høyverdig å være gratispassasjer enn å være arbeidsom og hardtarbeidende og fokusere på god utdanning og god jobb slik at man har råd til å gjøre det man vil?

Anonymkode: 993f5...9eb

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (1 time siden):

Hvis jeg uten å ha snakket med min kone hadde valgt å bytte til en jobb som jeg ikke trenger å ha med med 24/7 og med det familiens økonomi hadde blitt vesentlig påvirket. Ja, da lurer jeg på hvor mye kjærlighet det er i vårt ekteskap. En mye brukt modell for romantisk kjærlighet inneholder tre dimensjoner (sånt som relasjonsforskere driver med, lager systemer):

- Felles tillit og fortrolighet

- Felles fysisk tiltrekning

- Felles mål og forpliktelser på lang og kort sikt

Hvor skal vi bo, hvordan skal vi bo, hvordan skal vi prioritere mellom sparing og daglig forbruk, ferier, og så videre... Økonomi er i høyeste grad relevant.

En enklere modell for kjærlighet er at det er å ønske å gjøre den man elsker godt, og bidra til at den vokser og utvikles. Der penger faktisk kan brukes som virkemidler. Jeg kan for eksempel ta en større del av den økonomiske burde, slik at kona min kan ta mer utdanning, på grunn av kjærlighet. Eller hun kan prøve å øke sin inntekt, så jeg kan trappe ned fra en stressfull jobb, på grunn av kjærlighet. Eller som er meget vanlig, foreldre kan gi ulike former av indirekte (som bo gratis hjemme) eller direkte økonomisk støtte til voksne barn, på grunn av kjærlighet. 

Men det er jo dette som ikke er tilfelle når vi ser på den gjengse holdningen på KG. Det er forventet at den som har høyest inntekt skal betale mest og spandere på den med dårligere råd, men tanken om at den med dårlig råd faktisk skal gjøre en skikkelig innsats for å øke inntekten og minke utgiftene for å lette byrden til den med høyest inntekt er svært fjern for mange.

Anonymkode: 993f5...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Mannen min tjener ca tre ganger så mye som meg og betaler mye mer enn meg på mye. F.eks fine ferier og kule opplevelser fordi han vil ha meg med, dyre ting til huset, biler osv. Han ønsker en viss standard og jeg har ikke mulighet for å betale så mye eller på så kort varsel som han. Han er raus og det er for meg en del av hans tankegang og kjærlighet som jeg liker. 

Anonymkode: fe2d0...567

Nøyaktig som vi har det. Bortsett fra at jeg er kvinnen som tjener mest. 

Han har to barn fra før og betaler det daglige. Jeg betaler ferier, restaurantbesøk osv, for ellers hadde jeg reist alene, da han ikke har råd til det. 

Og vi har forskjellig eierandel på huset, jeg har en voksen sønn og ønsker å sikre hans arv når det kommer til "de større beløpene". Min manns barn arver ikke noe fra meg, selvsagt. 

Anonymkode: 167ae...283