Vi er fwb men oppfører oss som kjærester

[AnonymBruker]

Vi henger sammen nesten hver helg, annenhver med barna (vi har begge barns fra tidligere), annenhver bare oss. Vi prater konstant på telefonen, drar på ferier sammen med barna. Drar sammen og støtter dem på fritidsarrangementer. Passer hverandres barn når det er planleggingsdager eller kjøring til lege/tannlege osv. Hjelper hverandre med oppussing, større ryddeprosjekter. Vi feirer hverandres og barnas bursdager sammen med storfamilien. Jeg har truffet både tanter, onkler, besteforeldre osv, han har såvidt holst på min familie, men de vet godt hvem han er. Eneste vi ikke har truffet, er hverandres venner. Vi går ikke ut sammen på fester med venner.  Han er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra, gjør meg tjenester hele tiden, små gaver som han har tenkt på fordi han vet jeg nevnte det en gang, eller at jeg liker akuratt den tingen. 

Men.. han ønsker ikke å bli kjærester. Sier at om vi blir kjærester, så kommer det så mange andre spørsmål inn, som økonomi, bosted, mine-dine, osv og alt hva et forhold innebærer. Han har vært i to lange forhold som ikke har endt bra. Og sier at han har lært leksa. 

Selv om jeg har stortrivdes i 2,5 år slik, og bare leve i nåtid uten å tenke på fremtiden (for det har faktisk vært befriende å vite at man bare kan gå når det ikke lenger er gøy). Men det slutter ikke å være gøy, og jeg kjenner at jeg ønsker å avslutte eller gå videre med en sikrere fremtid, hvor jeg vet vi har hverandre. 

Jeg har sagt i fra at vi må ta praten, så det er planlagt en god middag hvor vi setter oss ned og prater skikkelig ut. 

Men jeg er redd han bare vil avslutte. Jeg er redd han ikke har samme følelser som meg. Men hvordan kan han ikke ha det, når han gir så mye av seg selv i det vi har nå? 

Noen som har opplevd at en fwb gjør så mye, og legger så mye i forholdet uten å ha følelser? 

 

Anonymkode: af28c...ef8

[AnonymBruker]

Så du er au pairen hans da? 

Anonymkode: 8be0b...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du er au pairen hans da? 

Anonymkode: 8be0b...06b

Det går tydeligvis begge veier.

 

Du har allerede en tråd om dette. Jeg tenker at siden det har tatt deg 2,5 år å begynne å stille spørsmål så har han sitt på det tørre. Han har slik jeg har skjønt det sldri gitt deg noen lovnader og derfor holdt deg på gress. Du har rett og slett håpet på at han skulle ønske det samme som deg etterhvert, og det er en risiko.

 

Faren at vennskapet ryker vil jeg tro er stor når den ene vil endre betingelsene etter så lang tid. Det er faktisk mulig han føler seg lurt han også.

Anonymkode: f6bf1...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men.. han ønsker ikke å bli kjærester. Sier at om vi blir kjærester, så kommer det så mange andre spørsmål inn, som økonomi, bosted, mine-dine, osv og alt hva et forhold innebærer. Han har vært i to lange forhold som ikke har endt bra. Og sier at han har lært leksa. 

Ting trenger jo da ikke å endres selv om dere endrer på hva dere kaller dere. For hva dere kaller dere og hva dere gjør nå, henger jo ikke sammen.

Selv om han ikke definerer dere som i et forhold, så gjør dere jo alt som om dere er i ett. Spesielt med tanke på barna som er så involverte i dette!

Anonymkode: 48405...4bb

[Q2012]

Dere har en LAT forhold.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ting trenger jo da ikke å endres selv om dere endrer på hva dere kaller dere. For hva dere kaller dere og hva dere gjør nå, henger jo ikke sammen.

Selv om han ikke definerer dere som i et forhold, så gjør dere jo alt som om dere er i ett. Spesielt med tanke på barna som er så involverte i dette!

Anonymkode: 48405...4bb

Hva folk på KG kaller det for eller definerer ting som har jo strengt tatt ingen betydning. Fyren vet hva han vil og hvordan han vil ha det, og så får TS nesten finne ut om det er godt nok eller ikke.

Å overtale og overbevise folk til slike ting er ofte starten på masse tull og dårlig stemning.

Anonymkode: f6bf1...397

[AnonymBruker]

Vil han ikke bli kjæreste med deg, så er det lite du kan gjøre. Han har det jo fint, han får kjæreste opplevelsen, og slipper forpliktelsene, så er jo ikke rart han ikke vil endre det.

Anonymkode: 666c4...b7d

[AnonymBruker]

Hatt det sånn en gang, men motsatt. Jeg som ikke ville ha han som kjæreste, men jeg var for dårlig på å sette grenser. 

Anonymkode: 3f398...e0b

[Andro]

Dere er kjærester, uansett hva han ikke kaller det. Dere lever nesten som kjærester, bare at han holder deg unna venneflokken, så du ikke skaper støy for singleimaget hans. Han vil ha alle kjærestefordelene, uten å stille seg i en situasjon der han kan kritiseres for å møte andre kvinner, plutselig avslutte eller ikke stille opp for deg. Du skal ikke akseptere det.

Å være kjærester er å omgås fordi man er glad i hverandre. Det er ikke det samme som å dele økonomi, bolig eller å måtte adoptere hverandres barn, eller gi opp livet sitt. Han lager unnskyldninger, av to årsaker: 1. Unnvike ubehaget ved å måtte definere det som slutt når det er over. 2. Holde deg litt usikker, så du jobber for å bli valgt.
Han har sagt hva du er for ham: Ingenting. Tro på ham, ikke press ham, og kjenn om dette er livet du drømte om.
Dere er ikke venner, ergo ikke fwb. heller. Venner er del av hverandres venneflokk, og gjemmer seg ikke unna vennenettverket. Det gjør ikke kjærester heller. Jeg tenker at du blir manipulert.

Når du ønsker en kjæresterelasjon og han ønsker tilgang til sex og en selskapsdame for hjemmelivet, så har dere problemer.

Neste gang han tar initiativ til å møtes, så svarer du: "Beklager, da skal jeg på date, så vi må nesten ta det igjen en annen dag."  Reagerer han negativt på at du leter etter kjærligheten, så er han i alle fall ingen venn. Bare en som vil ha deg på sine premisser, uten å unne deg forutsigbarhet.
Alle liker de som gir og jatter med, og du kjenner ingen som du ikke har sagt nei til. Sett klare grenser.

Han skylder ikke deg et kjæresteforhold.
Du skylder ikke ham å bruke så mye tid på noe som ikke blir besvart slik du trenger.

Avslutter du det seksuelle nå, og reduserer tiden med ham noe, så kan dere bevare et platonisk vennskap.
Fortsetter du uten å ta grep om livet ditt, så er hver dag i dette forholdet selvskading.

Det å overbevise andre om å behandle deg bedre framfor å gå er en traumerespons. 
Har du vokst opp med å måtte jobbe for å få oppmerksomhet, så du forveksler vanlig høflighet og nærhet med kjærlighet?

[AnonymBruker]

Andro skrev (9 minutter siden):

Dere er kjærester, uansett hva han ikke kaller det. Dere lever nesten som kjærester, bare at han holder deg unna venneflokken, så du ikke skaper støy for singleimaget hans. Han vil ha alle kjærestefordelene, uten å stille seg i en situasjon der han kan kritiseres for å møte andre kvinner, plutselig avslutte eller ikke stille opp for deg. Du skal ikke akseptere det.

Å være kjærester er å omgås fordi man er glad i hverandre. Det er ikke det samme som å dele økonomi, bolig eller å måtte adoptere hverandres barn, eller gi opp livet sitt. Han lager unnskyldninger, av to årsaker: 1. Unnvike ubehaget ved å måtte definere det som slutt når det er over. 2. Holde deg litt usikker, så du jobber for å bli valgt.
Han har sagt hva du er for ham: Ingenting. Tro på ham, ikke press ham, og kjenn om dette er livet du drømte om.
Dere er ikke venner, ergo ikke fwb. heller. Venner er del av hverandres venneflokk, og gjemmer seg ikke unna vennenettverket. Det gjør ikke kjærester heller. Jeg tenker at du blir manipulert.

Når du ønsker en kjæresterelasjon og han ønsker tilgang til sex og en selskapsdame for hjemmelivet, så har dere problemer.

Neste gang han tar initiativ til å møtes, så svarer du: "Beklager, da skal jeg på date, så vi må nesten ta det igjen en annen dag."  Reagerer han negativt på at du leter etter kjærligheten, så er han i alle fall ingen venn. Bare en som vil ha deg på sine premisser, uten å unne deg forutsigbarhet.
Alle liker de som gir og jatter med, og du kjenner ingen som du ikke har sagt nei til. Sett klare grenser.

Han skylder ikke deg et kjæresteforhold.
Du skylder ikke ham å bruke så mye tid på noe som ikke blir besvart slik du trenger.

Avslutter du det seksuelle nå, og reduserer tiden med ham noe, så kan dere bevare et platonisk vennskap.
Fortsetter du uten å ta grep om livet ditt, så er hver dag i dette forholdet selvskading.

Det å overbevise andre om å behandle deg bedre framfor å gå er en traumerespons. 
Har du vokst opp med å måtte jobbe for å få oppmerksomhet, så du forveksler vanlig høflighet og nærhet med kjærlighet?

3: Ikke bra nok til å defineres som kjæreste.

Anonymkode: 3f398...e0b

[Andro]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

3: Ikke bra nok til å defineres som kjæreste.

Anonymkode: 3f398...e0b

Alle er gode nok til å være kjærester, og han har definitivt valgt henne fordi hun er attraktiv, empatisk og tålmodig. Alt en partner skal være, og det tenker jeg at han misbruker. Han styrker seg selv på henne, mens han ser etter sitt neste påfyll av egostyrking: En maken kvinne som vil dyrke ham vil alltid være mer interessant og viktig enn den som er primærpartner nå. Ikke fordi det er noe "galt" med henne, men fordi han ikke kan føle kjærlighet. Noen kan rett og slett ikke finne den følelsen, men de trenger likevel andre som en oppmuntring og styrking av et litt skjørt ego. En svak kjerne som endres etter hvem man omgås, gir et falskt skinn av "soulmate". En glans som falmer om hen ikke kan isolere deg fra de øvrige personene som skal imponeres, der vedkommende har andre interesser, beundrere og holdninger enn sammen med sitt situationship-offer.

[AnonymBruker]

Andro skrev (14 minutter siden):

Alle er gode nok til å være kjærester, og han har definitivt valgt henne fordi hun er attraktiv, empatisk og tålmodig. Alt en partner skal være, og det tenker jeg at han misbruker. Han styrker seg selv på henne, mens han ser etter sitt neste påfyll av egostyrking: En maken kvinne som vil dyrke ham vil alltid være mer interessant og viktig enn den som er primærpartner nå. Ikke fordi det er noe "galt" med henne, men fordi han ikke kan føle kjærlighet. Noen kan rett og slett ikke finne den følelsen, men de trenger likevel andre som en oppmuntring og styrking av et litt skjørt ego. En svak kjerne som endres etter hvem man omgås, gir et falskt skinn av "soulmate". En glans som falmer om hen ikke kan isolere deg fra de øvrige personene som skal imponeres, der vedkommende har andre interesser, beundrere og holdninger enn sammen med sitt situationship-offer.

Alle er gode nok til å ha/være kjæreste. Men alle kan ikke/vil ikke være kjæreste med alle.

Anonymkode: 3f398...e0b