Helsikes brakkesyk i permisjon

[AnonymBruker]

Jeg var sykmeldt med hyperemesis nesten hele svangerskapet og har nå hatt permisjon og ferie i snart 1 år.

 

Skulle helst begynt på jobb i går, eller for 1 mnd siden 😭 Tikker av alle de klassiske boksene for brakkesyke og holder snart ikke ut. Konstant irritabel, lei, nedstemt, ekstrem tiltaksløs og drit lei...

 

Skjønner egentlig ikke hvorfor for jeg har et veldig godt nettverk som jeg er flink til å bruke! Det går ikke en dag uten at jeg er ute av døra og sammen med noen.. De dagene jeg ikke har avtaler så triller jeg en tur eller finner på noe annet som ikke innebærer å sitte hjemme. Ordner meg og sminker meg hver dag, prøver å nyte tiden men er så rastløs og har så behov for å komme tilbake til hverdag at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal holde ut 😭

 

Noen tips for å komme seg igjennom den siste måneden? Flere som føler det slik og skjønner hva jeg mener? Føler at alle bare går rundt og gruer seg til å jobbe...

 

Kan dessverre ikke sende stafettpinnen over til far end, jeg tar nå ut ferie og det er et puslespill pga barnehageplass.

Anonymkode: 66c93...9b6

[AnonymBruker]

Gå innom jobben din med baby og hils på de ansatte. Gå på babysvømming eller lesestund for barn på biblioteket, kom i snakk med andre foreldre. Har du barselgruppe du kan treffe og trimme tur med? Gjør litt egne prosjekter på kveldstid når far tar baby.

Anonymkode: 7cbcf...92d

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. For min del, kunne ikke noe sosialt eller aktiviteter, erstatte bruk av hjernen på jobb. «Løs kryssord». «Se en bra dokumentar». «Snakk med likesinnede». Følte jeg visnet innvendig uansett hva jeg gjorde, og syns det var magisk å komme tilbake i jobb. Jeg prøvde hele tiden tenke at dette er bare en periode- som går over den også.  

Anonymkode: f03cb...cfb

[AnonymBruker]

Duo lingo, lær et nytt språk 

Anonymkode: 2f569...656

[Fighter83]

Kan det være økonomi som gjør deg mer irritabel? 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg har to vårbarn og selv om far også hadde lang permisjon så ble det 11 og 10 måneder hjemme på meg med siste periode midtvinters begge ganger og det var noen seige uker på slutten der, særlig når babyen trenger mye stimuli og samspill. Jeg var også ganske flink til å benytte meg av det som finnes av tilbud til foreldre i perm, men seigt ble det uansett, og været satte noen begrensninger. 

Mitt beste tips for å overleve siste periode er å legge noen planer uten barn på ettermiddager og i helger fremover. Trenger ikke å være voldsomt eller mye, men bare noe som gir annen input, og som man kan glede seg til. 

Anonymkode: 8b8a6...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Gå innom jobben din med baby og hils på de ansatte. Gå på babysvømming eller lesestund for barn på biblioteket, kom i snakk med andre foreldre. Har du barselgruppe du kan treffe og trimme tur med? Gjør litt egne prosjekter på kveldstid når far tar baby.

Anonymkode: 7cbcf...92d

Jeg skrev jo at jeg er med folk hver dag 😅

 

Fighter83 skrev (11 timer siden):

Kan det være økonomi som gjør deg mer irritabel? 

What, hvor fikk du det fra? 😅

 

 

Anonymkode: 66c93...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg forstår deg godt. For min del, kunne ikke noe sosialt eller aktiviteter, erstatte bruk av hjernen på jobb. «Løs kryssord». «Se en bra dokumentar». «Snakk med likesinnede». Følte jeg visnet innvendig uansett hva jeg gjorde, og syns det var magisk å komme tilbake i jobb. Jeg prøvde hele tiden tenke at dette er bare en periode- som går over den også.  

Anonymkode: f03cb...cfb

Takk for at du deler, det er på en måte godt å vite at flere visnet litt. Koser meg veldig med barnet og prøver virkelig å nyte det. Men ja, visner litt er et godt ord. Og føler meg så ferdig med unger at når pappa og søsknene kommer hjem at at er litt sånn blræææææææh 😅

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner deg godt. Jeg har to vårbarn og selv om far også hadde lang permisjon så ble det 11 og 10 måneder hjemme på meg med siste periode midtvinters begge ganger og det var noen seige uker på slutten der, særlig når babyen trenger mye stimuli og samspill. Jeg var også ganske flink til å benytte meg av det som finnes av tilbud til foreldre i perm, men seigt ble det uansett, og været satte noen begrensninger. 

Mitt beste tips for å overleve siste periode er å legge noen planer uten barn på ettermiddager og i helger fremover. Trenger ikke å være voldsomt eller mye, men bare noe som gir annen input, og som man kan glede seg til. 

Anonymkode: 8b8a6...666

Takk for at du deler og takk for tips 🙏🏻 skal prøve å gjøre noe alene framover, meldte meg inn på treningssenter i dag. Kanskje det føles bedre å få noe å gjøre som handler om meg og ikke alle andres behov hele tida 🤪

Anonymkode: 66c93...9b6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for at du deler, det er på en måte godt å vite at flere visnet litt. Koser meg veldig med barnet og prøver virkelig å nyte det. Men ja, visner litt er et godt ord. Og føler meg så ferdig med unger at når pappa og søsknene kommer hjem at at er litt sånn blræææææææh 😅

Anonymkode: 66c93...9b6

Det er få som snakker om det; i forkant er alle «ååå, så koselig, det blir så bra og koselig i permisjon», og de samme menneskene kom med «man mister noen hjerneceller i den permisjonen, det er slitsomt» når jeg begynte å jobbe igjen gradert. Jeg er opptatt av å være ærlig, så jeg syns det er greit å si at permisjon i lang tid, det var ikke noe for meg. 

Anonymkode: f03cb...cfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er få som snakker om det; i forkant er alle «ååå, så koselig, det blir så bra og koselig i permisjon», og de samme menneskene kom med «man mister noen hjerneceller i den permisjonen, det er slitsomt» når jeg begynte å jobbe igjen gradert. Jeg er opptatt av å være ærlig, så jeg syns det er greit å si at permisjon i lang tid, det var ikke noe for meg. 

Anonymkode: f03cb...cfb

Ja det føles kanskje værst fordi alle andre har den holdningen, at permisjon er guds gave og at man skal kose seg så mye og nyte og alt det der. Men jeg er så lei av åpen barnehage, den samme smalltalken med andre foreldre, av cafeturer (som er umulig å gjennomføre nå uansett når barnet er 11 mnd), og er drit lei av husets 4 vegger.. Hadde det ikke vært for venninnene mine som også går hjemme så hadde det muligens tilta for meg, men selv om de er supre så er de av typen som elsker å gå hjemme og som gruer seg til jobb..

 

Vi koser oss mye, men det mest avanserte jeg bruker hodet på er å planlegge ukeshandling. Jeg elsker hverdager, elsker å være på jobb med den mestringsfølelsen det medfører, elsker å ha rutiner.

 

En drøy måned igjen nå.. 

Anonymkode: 66c93...9b6

[Anonym6789]

Enig i å prøve å gjøre noe for deg selv. 1-3 ganger i uken på trening redder livet mitt 😅 det er akkurat nok til at jeg får et pusterom. Å møte venninner noen timer på ettermiddagen syns jeg også gir utrolig mye, å bare få et avbrekk fra ettermiddag/kveldsrutiner hjemme. Selvom det bare skjer sikkert hver 3. mnd

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (21 timer siden):

Enig i å prøve å gjøre noe for deg selv. 1-3 ganger i uken på trening redder livet mitt 😅 det er akkurat nok til at jeg får et pusterom. Å møte venninner noen timer på ettermiddagen syns jeg også gir utrolig mye, å bare få et avbrekk fra ettermiddag/kveldsrutiner hjemme. Selvom det bare skjer sikkert hver 3. mnd

Takk for tips 😊 har meldt meg inn på senter uka her. Foreløpig har jeg kun vært på mor og barn-timer, men det er i det minste et avbrekk fra tilværelsen 🤪 i kveld skal jeg ut med jobben, det blir hyggelig 🤞🏻

Anonymkode: 66c93...9b6

[Hmmmmmm]

Dette husker jeg godt. Gledet meg masse til å begynne på jobb igjen, selv om jeg overhode ikke var glad i jobben min. Så etter 7 mnd så hadde jeg drept for å komme meg ut, og vekk fra barnet en stund