Angst for gynekolog.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt noe ekstremt med gynekologisk undersøkelse. Jeg er 25 og har vert 2ganger. Og begge ganger grått før timen i det hele tatt hadde starta og buksa fortsatt på. Jeg klarer ikke kontrollere det. Jeg blir stressa over lukt, om den er fæl, utseende, er det litt mer enn normalt? alt mulig. Nå må jeg begynne å tenke på livmorhalsprøve, men jeg vil heller bli waterboarda enn å ligge i den stolen igjen. (Det er dønn seriøst ) 
det jeg vil frem til er, - har noen noe tips/råd? Hvordan kommer jeg meg forbi denne irrasjonelle frykta? Jeg veit jo at alle ser annerledes ut men allikevel på en måte…

Hilsen livredd «jente»

Anonymkode: 41b81...628

[AnonymBruker]

TS HER glemte å legge til at jeg har ei bestemor med tideligere livmorhalskreft også, så jeg MÅ greie å ta testen, men det er ikke motivasjon nok i seg selv for en eller annen grunn..🙁

Anonymkode: 41b81...628

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år, tatt undersøkelse to ganger og tatt inn og ut spiral to ganger. Jeg har legeskrekk (besvimer) gjorde det kun i forhold til spiral. Helt grusomt. Men når det kommer til hvordan jeg ser ut så bryr jeg meg ikke i det hele tatt, jeg er heldig der. Men det hjelper kanskje å tenke på at jeg vil jo ikke at legen skal "like" det han/ho ser. Om du skjønner hva jeg mener, så om jeg er beskymret for at jeg ser rar/stygg ut så tenker jeg hvorfor skal jeg bry meg om det når det kun er en lege som skal se. Er mer stressa for en jeg liker eller dater tenker om hvordan jeg ser ut. 

Og det med lukt o.l. så dusjer jeg godt rett før jeg drar til legen, og om jeg da lukter ellernoe så er det kanskje et symptom på noe? Som er bra for legen å oppdage. Så jeg kan få en evt. behandling.

Vet ikke om dette hjelper noe, men prøv å ikke tenk så mye på det ❣️

Anonymkode: 18d4c...ebd

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom overgrep og har vaginisme. Første GU var hos en brutal lege som ikke brydde seg om vaginisme og bare trengte seg inn. Kom frem siden at jeg hadde det. 

Jeg har med erfaring funnet ut at det aller aller beste for meg er å ta hos min mannlige fastlege. Han kjenner meg godt, og kan ta hensyn. Jeg har hjelpemidler (dilatorer) jeg prøver å bruke før GU, og det hjelper. Ser ikke det er et tema her i tråden, men nevner det for evt andre som leser. 

Leger er vant med at folk gruer seg til dette, og du bør be om en samtale først om hvorfor det er vanskelig for deg. 

Noe sært som hjelper meg er fine sokker. Gjerne med noe mønster som jeg kan ha fokus på. Lang topp hjelper også noe, men de skal nå se det som er under likevel. 

Ingen underliv er like, og er det en spesiell lukt er det lurt at legen får kjent den og kan evt behandle den. 
 

Be om en samtale og at det settes av nok tid. Ta evt med deg noen om det hjelper. Jeg hadde med meg noen når jeg skulle etter den brutale behandlingen og det hjalp. Jeg har også hatt med meg noen på sykehuset for tiltak for vaginisme. Utover det har jeg tatt en god del og jeg foretrekker at det er kun meg og fastlegen. Det er tryggest for meg. 
 

Dette klarer du, og jeg ser du forstår det er viktig også 🤍 Men ta den praten med legen om hva som gjør det vanskelig så det kan tilpasses. 

Anonymkode: 119b1...77c

[AnonymBruker]

Først og fremst: gå til gynekolog, ikke lege. Fortell med en gang du kommer inn at du har angst. En god gynekolog vil tilpasse seg. Be de være tydelige og overkommunisere. Du kan også ringe i forkant og be de gå gjennom hva som vil skje på undersøkelsen, så du kan prosessere det. Dette var tips jeg fikk fra psykologen  

Anonymkode: ad153...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Først og fremst: gå til gynekolog, ikke lege. Fortell med en gang du kommer inn at du har angst. En god gynekolog vil tilpasse seg. Be de være tydelige og overkommunisere. Du kan også ringe i forkant og be de gå gjennom hva som vil skje på undersøkelsen, så du kan prosessere det. Dette var tips jeg fikk fra psykologen  

Anonymkode: ad153...0cc

Jeg har opplevd det motsatte. Vanligvis har jeg fått gynekologisk undersøkelse i narkose pga traumer. Men hadde utvendig sår, og ble enig med legen at han kun skulle se på de utvendig sårene. Kun se. Endte med at han gjennomførte full gynekologisk undersøkelse, mens jeg lå å sa nei og gråt. Jeg hulkgråt! Sykepleieren i rommet var så feig at hun bare gikk ut av rommet. Hun så jeg gråt. Hun hørte jeg sa nei. Fikk kommentar etterpå at legen mente jeg ikke hadde angst. til info jeg er ufør pga psykiske problemet deriblant ptsd grunnet vold og overgrep. Var så kvalm og i panikk når jeg kjente hendene hans i underlivet mitt. Jeg kommer aldri til å ta noe gynekologisk undersøkelse igjen. Aldri! Den som gjennomførte undersøkelsen var en mannlig overlege på ett sykehus på Østlandet. 
 

Anonymkode: 44b97...5b9

[AnonymBruker]

Finn en privat å gå til fast så du slipper å lure på hvem du kommer til.

 

Anonymkode: 8aa3f...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har vært igjennom overgrep og har vaginisme. Første GU var hos en brutal lege som ikke brydde seg om vaginisme og bare trengte seg inn. Kom frem siden at jeg hadde det. 

Jeg har med erfaring funnet ut at det aller aller beste for meg er å ta hos min mannlige fastlege. Han kjenner meg godt, og kan ta hensyn. Jeg har hjelpemidler (dilatorer) jeg prøver å bruke før GU, og det hjelper. Ser ikke det er et tema her i tråden, men nevner det for evt andre som leser. 

Leger er vant med at folk gruer seg til dette, og du bør be om en samtale først om hvorfor det er vanskelig for deg. 

Noe sært som hjelper meg er fine sokker. Gjerne med noe mønster som jeg kan ha fokus på. Lang topp hjelper også noe, men de skal nå se det som er under likevel. 

Ingen underliv er like, og er det en spesiell lukt er det lurt at legen får kjent den og kan evt behandle den. 
 

Be om en samtale og at det settes av nok tid. Ta evt med deg noen om det hjelper. Jeg hadde med meg noen når jeg skulle etter den brutale behandlingen og det hjalp. Jeg har også hatt med meg noen på sykehuset for tiltak for vaginisme. Utover det har jeg tatt en god del og jeg foretrekker at det er kun meg og fastlegen. Det er tryggest for meg. 
 

Dette klarer du, og jeg ser du forstår det er viktig også 🤍 Men ta den praten med legen om hva som gjør det vanskelig så det kan tilpasses. 

Anonymkode: 119b1...77c

Masse gode råd! 

Anonymkode: 2858f...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Først og fremst: gå til gynekolog, ikke lege. Fortell med en gang du kommer inn at du har angst. En god gynekolog vil tilpasse seg. Be de være tydelige og overkommunisere. Du kan også ringe i forkant og be de gå gjennom hva som vil skje på undersøkelsen, så du kan prosessere det. Dette var tips jeg fikk fra psykologen  

Anonymkode: ad153...0cc

Det er jo veldig mange som føler seg tryggest på fastlegen og kan da med fordel gjøre det der. 

Anonymkode: 2858f...b7c

[AnonymBruker]

Beste erfaringen min er mannlige, de er mer forsiktige og omsorgsfulle.  Prater rolig og omsorgsfullt. 

De kvinnelige røsker og river. Sprenger seg veg,er sinte og sure. Kommer med stygg personlig oppgulp. 

Anonymkode: 60ebb...207

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har alltid slitt noe ekstremt med gynekologisk undersøkelse. Jeg er 25 og har vert 2ganger. Og begge ganger grått før timen i det hele tatt hadde starta og buksa fortsatt på. Jeg klarer ikke kontrollere det. Jeg blir stressa over lukt, om den er fæl, utseende, er det litt mer enn normalt? alt mulig. Nå må jeg begynne å tenke på livmorhalsprøve, men jeg vil heller bli waterboarda enn å ligge i den stolen igjen. (Det er dønn seriøst ) 
det jeg vil frem til er, - har noen noe tips/råd? Hvordan kommer jeg meg forbi denne irrasjonelle frykta? Jeg veit jo at alle ser annerledes ut men allikevel på en måte…

Hilsen livredd «jente»

Anonymkode: 41b81...628

Gå til en privat gynekolog hos f.eks Aleris. De er utrolig dyktige og forsiktige! Hold deg langt unna offentlige og f.eks dr. Dropin der undersøkelsen skal være unnagjort på 15 min.

Anonymkode: 1481a...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Beste erfaringen min er mannlige, de er mer forsiktige og omsorgsfulle.  Prater rolig og omsorgsfullt. 

De kvinnelige røsker og river. Sprenger seg veg,er sinte og sure. Kommer med stygg personlig oppgulp. 

Anonymkode: 60ebb...207

Jeg er så lei av slik generalisering. Er virkelig ikke enig. 

Anonymkode: 77b9c...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er så lei av slik generalisering. Er virkelig ikke enig. 

Anonymkode: 77b9c...b8b

Ok,kalde fingre. Skrikende stemme,iskaldt utstyr. Ja kos deg med SM du😉

Anonymkode: 60ebb...207

[AnonymBruker]

Gynekologer har lang utdanning og  spesialisert seg for å hjelpe kvinner med underlivet. 

Å sjekke underlivet ditt er ikke noe spesielt for dem. De ser tusenvis av underliv i løpet av karrieren. Hvis det skulle være en sterk unormal lukt, så sier de ikke at du er uhygenisk. En vagina har utflod og ingen lukter likt. Har du dusjet før timen, og det fortsatt lukter vondt, så kan det være noe galt. Og da kan gynekologen hjelpe deg og finne ut hva det er. Det er jobben deres. 😊

Gynekologen bryr seg ikke om utseende på underlivet ditt. Med mindre det er tegn på kjønnssykdommer, vorter f.eks. Da kan de så klart kommentere det, men det er IKKE slik at underlivet ditt er stygt. 

Utseende på vulva spiller ingen rolle. Det er jo en del av sjarmen. Noen har lange kjønnslepper, noen har lite eller ingen. Noen har mørkere farge, mens noen har lysere. Anbefaler deg å se på The Great wall of vulva, så ser du hvor forskjellige man faktisk er.

Bestill en time til gynekolog, prat om disse bekymringene og ta et viktig valg for din helse. ❤️

Anonymkode: a68e4...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok,kalde fingre. Skrikende stemme,iskaldt utstyr. Ja kos deg med SM du😉

Anonymkode: 60ebb...207

Saklig. 

Anonymkode: 77b9c...b8b

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har opplevd det motsatte. Vanligvis har jeg fått gynekologisk undersøkelse i narkose pga traumer. Men hadde utvendig sår, og ble enig med legen at han kun skulle se på de utvendig sårene. Kun se. Endte med at han gjennomførte full gynekologisk undersøkelse, mens jeg lå å sa nei og gråt. Jeg hulkgråt! Sykepleieren i rommet var så feig at hun bare gikk ut av rommet. Hun så jeg gråt. Hun hørte jeg sa nei. Fikk kommentar etterpå at legen mente jeg ikke hadde angst. til info jeg er ufør pga psykiske problemet deriblant ptsd grunnet vold og overgrep. Var så kvalm og i panikk når jeg kjente hendene hans i underlivet mitt. Jeg kommer aldri til å ta noe gynekologisk undersøkelse igjen. Aldri! Den som gjennomførte undersøkelsen var en mannlig overlege på ett sykehus på Østlandet. 
 

Anonymkode: 44b97...5b9

Du har opplevd det motsatte av hva? Jeg skrev ingen opplevelse, så jeg forstår ikke hva som er motsatt av innlegget. Veldig leit å høre hva du har opplevd. 

Anonymkode: ad153...0cc

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo veldig mange som føler seg tryggest på fastlegen og kan da med fordel gjøre det der. 

Anonymkode: 2858f...b7c

Det er mange som syns gynekologiske undersøkelser er ubehagelige fra før, og syns det er rart å dra til fastlegen som man går til mye med. Jeg ville personlig valgt en privat gynekolog som man betaler for tjenesten hvis man har råd; da er man mer sikret en god kundeopplevelse og service. 

Anonymkode: ad153...0cc

[AnonymBruker]

Har det slikt selv, men trøstet meg ned at de har kanskje sett og luktet verre😆😉 Å så sitter det veldig mye i hodet 🙂 og en celleprøve tar bare noen få minutter. 

Anonymkode: 10b91...855

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å føle det slikt. Jeg er i førtiårene og har ikke tatt prøve eller undersøkelse der siden ungdomsårene. Har ikke hatt forhold på mange år så har ikke vært så bekymra men føler jeg kanskje bør gjøre det men gruer meg noe voldsomt, samt at jeg har mann som fastlege. Går det ann å oppsøke gynekologer direkte som er damer?

Anonymkode: 1513c...3e8

[AnonymBruker]

Vet ikke om det kan hjelpe, men du kan jo sjekke ut «The great wall of Vulva»; der vil du kunne se støpte former fra ekte underliv. Og der kan du se hvor utrolig stort spenn det finnes på «normalt».

Det meg lukt; det skal faktisk lukte «kjønn». Det skal ikke lukte blomster, der skal lukte som vulva. Dog om du er stressa, ta med slike intimservietter som du kan ta en lite kattevask med på toalettet rett før.

Ellers ha på komfortable klær. Anbefaler å ta på noe langt ovenpå, om det for det er en kjole, eller lengre topp av et eller annet slag, hva enn, for det kan hjelpe på at man føler seg mindre naken.

Du kan prøve å jobbe med deg selv, med å jobbe med pusteteknikker for å hjelpe mot stress. Ikke minst være ærlig når du er der. Si det rett ut at du er livredd.

Anonymkode: 8f4de...4b9