Er jeg egoistisk?

[Gjest Gjest]

Ja, det lurer jeg på.

Saken er at jeg mannen min skal skilles. Det er han som i utgangspunktet ville det.

Vi har en sønn sammen som går i 2 klasse.

Jeg finner ingen leilighet som tihører hans skolekrets, og han må da bytte skole.

I.o.m at han uansett må bytte skole har jeg lyst til å flytte til ett sted som er ca 30 minutters kjøretur herfra, der bor søsteren min.

Vi kunne jo selvfølgelig flyttet til ett annet sted i denne byen, men bytte skole må han uansett.

Flytter jeg til dette andre stedet, havner han på samme skole som sin kusine, hun går en klasse under han.

Jeg tenker som så at flytter vi til det andre stedet har vi begge noen kjente der.

Jeg og søsteren min er masse sammen, og han og kusina er kjempegode venner.

tenker også at det er litt trygghet for han å ha hvertfall ett kjent ansikt på skolen.

Og også at jeg kommer til å trives bedre der jeg fakisk kjenner noen.

Så er det det at mannen min også vil ha han halve tida. Det er selvfølgelig greit, bare fint det.

Han jobber skift, til alle døgnet tider, så det blir ikke 2 uker hos meg og 2 uker hos han, men når det passer inn med jobbingen hans.

Han syns det er forkastelig av meg å tenke på å flytte så langt vekk (30 min), det blir mye kjøring for han når han skal kjøre og levere på skole osv.

Han sier at da kan han fortsette i sin gamle klasse, og at jeg kan kjøre og hente.

Men jeg har ikke bil, det har han....

Er jeg fryktelig ego nå, som vil gjøre dette?

Gjenta at det ikke er noe ledige leiligheter her vi nå bor.

Uff, helt fortvila jeg nå, han får det til å høres ut som jeg ødelegger masse for han og sønnen vår.

[c",)]

Jeg skjønner deg og tankegangen din godt. Det kan være betryggende for både deg å sønnen å bo i nærheten av familien, men hvis dere skal ha delt omsorg 50/50 så er det uansett en fordel om det ikke er altfor stor avstand mellom hjemmene til gutten. Dette med hensyn til hans venner og fritidsaktiviteter. 1/2 t er ikke så lenge å kjøre en gang iblant, men blir det kjøring til/ fra skole og aktiviteter kan det bli veldig mye tid i bilen for en liten gutt. Kontakten hans med venner vil jo også begrenses pga avstanden.

Dette burde du tenke nøye gjennom før du bestemmer deg for å flytte langt unna. Ønsker deg lykke til med valget - som jeg har all forståelse for er vrient.

[Gjest Gjest]

30 minutters kjøring er ikke noe. Han mannen din vil jeg si er lat. 30 minutter er ikke mer enn man trenger for å ikke gå oppå hverandre.

[Belit]

Jeg skjønner ikke mannen din. Det er altså uakseptabelt langt for ham å kjøre 30 minutter, og han har bil, og han får bestemme når samværet skal finne sted på grunn av sin jobb, og det er han som vil skilles. Hvorfor er dette mer tungvint enn at DU skal kjøre 30 min, som ikke har bil, og ikke noe sted å bo på ditt nåværende bosted? I og for seg enig i at det sikkert hadde vært fint for sønnen din å bli på samme skole - men det hadde nok vært enda finere for ham om ikke pappa ville skilles.

Jeg synes ikke du er egoistisk. Du må prøve å finne praktiske løsninger, og jeg synes du har gode grunner for å foretrekke å flytte.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener det er fint for gutten å skulle måtte dele livet sitt i to.

Flytter dere 30 minutter unna faren med bil, og det SKAL være slik at ungen skal tilbringe halve tiden hos hver, da ødelegger dere mesteparten av muligheten for gutten til å ha et helt, og et eget liv.

Han skal altså bli pendler halvparten av tiden. Hvor lett er det da å "stikke til" en klassekamerat på ettermiddagen? hvor lett er det å delta i fritidsaktiviteter? De begynner f.eks. som regel ikke rett etter skolen, ergo må ungen være et sted i mellomtiden, evt. reise enda mer fram og tilbake. Resultatet blir antakelig at han ikke orker være med på noe som helst, det blir for slitsomt.

Skal dere ha delt bosted for ungen mener jeg det er en forutsetning at dere i det minste bor i samme skolekrets.

jeg skjønner heller ikke hvordan du mener det skal funke at faren skal ha han halve tiden. Hvor blir din mulighet til å planlegge noe som helst oppi det hele? Og det er faktisk et poeng det også, selv om det nok er noe kjettersk å si at mor også har krav på forutsigbarhet......

[Gjest allium]

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener det er fint for gutten å skulle måtte dele livet sitt i to. 

Flytter dere 30 minutter unna faren med bil, og det SKAL være slik at ungen skal tilbringe halve tiden hos hver, da ødelegger dere mesteparten av muligheten for gutten til å ha et helt, og et eget liv.

Han skal altså bli pendler halvparten av tiden. Hvor lett er det da å "stikke til" en klassekamerat på ettermiddagen? hvor lett er det å delta i fritidsaktiviteter? De begynner f.eks. som regel ikke rett etter skolen, ergo må ungen være et sted i mellomtiden, evt. reise enda mer fram og tilbake. Resultatet blir antakelig at han ikke orker være med på noe som helst, det blir for slitsomt.

Skal dere ha delt bosted for ungen mener jeg det er en forutsetning at dere i det minste bor i samme skolekrets.

jeg skjønner heller ikke hvordan du mener det skal funke at faren skal ha han halve tiden. Hvor blir din mulighet til å planlegge noe som helst oppi det hele? Og det er faktisk et poeng det også, selv om det nok er noe kjettersk å si at mor også har krav på forutsigbarhet......

←

[Gjest Gjesta]

Så lenge gutten din er såpass stor at han er blitt skolegutt, syns jeg ikke at tretti minutter unna hverandre er noe å bråke om. Jeg syns du virker reflektert og oppegående, og villig til å strekke deg langt for gutten din.

Men ikke gjør dere selv den bjørnetjenesten å strekke deg for langt. For da knekker du tilslutt som menneske. Og det er ingen tjent med

[Gjest Gjest]

Pussig hvor stor forskjll det er på hva som er langt og ikke langt på landet og i byen. Jeg kommer fra landet og hadde en halvtimes skolevei. Mange av klassekameratene bodde en halvtime andre veien så det var ikke aktuelt å stikke bortom etter skoletid. MEN sånn var det bare og jeg hadde en riktig trivelig oppvekst.

Jeg kan ikke forstå hvorfor en halvtime reisevei er så veldig mye vanskeligere i byen...

[asterix]

Pussig hvor stor forskjll det er på hva som er langt og ikke langt på landet og i byen. Jeg kommer fra landet og hadde en halvtimes skolevei. Mange av klassekameratene bodde en halvtime andre veien så det var ikke aktuelt å stikke bortom etter skoletid. MEN sånn var det bare og jeg hadde en riktig trivelig oppvekst.

Jeg kan ikke forstå hvorfor en halvtime reisevei er så veldig mye vanskeligere i byen...

←

For barn blir det jo ganske annerledes å være den eneste i vennegjengen som bor langt borte, i motsetning til en situasjon som din (og også min da jeg vokste opp) hvor de fleste bor spredt.

[Gjest Betty Boop]

Mitt forslag er at du tar det opp på familievernkontoret. Det er heller ikke nødvendig å vente på tvungen megling som automatisk følger skilsmissen. Bare plukk opp telefonen og ring. Der får dere en megler som kanskje kan se etter hva som er den mest praktiske løsningen dere begge kan leve med. Men jeg synes ikke det er egoistisk å ønske å være der man har et nettverk. Man trenger et nettverk når man er alene med barn.