Dere som ble skuffet over kjønn..

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått når barna har kommet ut av magen? Er dere fornøyd nå, eller fremdeles skuffet over kjønn?

Anonymkode: ee70a...334

[AnonymBruker]

Skuffelsen varte i brøkdelen av et sekund. Nå er jeg så heldig at jeg i ettertid har fått den etterlengtede jenta. Men er nokså sikker på at jeg hadde ristet av meg den "skuffelsen" om nr 3 hadde vært gutt også. Man blir jo uansett mer glad i de barna man har, fremfor drømmen om det som ikke ble. 

Anonymkode: 1eb45...7b2

[AnonymBruker]

Hmm, jeg var litt skuffet når de sa at også nummer to var jente, men nå så føler jeg at det selvfølgelig var akkurat hun som skulle komme til vår familie. Det kunne ikke vært noen andre og skuffelsen er virkelig helt borte. 

Anonymkode: fc673...fe0

[Glød]

Jeg ble skuffet over at det var en gutt på ultralyden. Og enda mer skuffet over min egen reaksjon. Jeg følte en avstand til barnet under hele svangerskapet, og var livredd for at det skulle fortsette etter fødselen. De negative følelsene forsvant heldigvis som dugg for solen da han var ute og jeg fikk ham på brystet. 

Da nr 2 også avslørte seg som gutt på ultralyd var det ingen negative følelser. 

Hormoner er kjipe greier. 

[AnonymBruker]

Var bittelitt skuffet på ultralyden da jeg var gravid første gang, men kunne ikke vært mer fornøyd over kjønn etterpå. Elsker at jeg har fått oppleve å være guttemamma, ante ikke at det kunne være så fantadtisk ❤️❤️

Anonymkode: 498a3...5e7

[AnonymBruker]

Skuffelsen varte til han var født. Nå er jeg så fylt av kjærlighet for den nydelige, perfekte lille gutten min at jeg klarer ikke fatte at jeg ønsket meg noen andre enn ham ❤️ 

Jeg vet med sikkerhet at blir jeg gravid igjen, så er det akkurat det samme om det blir gutt eller jente. 

Jeg leste noe fint her inne en gang som hjalp på den dårlige samvittigheten. Jeg sørget ikke over at jeg fikk en gutt. Jeg sørget over jenten jeg aldri fikk. Og det er helt sant. 

Får jeg en gutt til, vil han bli elsket høyere enn ord kan beskrive selv om jeg også kunne tenke meg en datter. De to følelsene kan eksistere samtidig 🙂

Anonymkode: 00343...0bd

[AnonymBruker]

Skuffelsen varte dessverre og varer fortsatt etter 2 gutter,elsker de over alt men lengselen og at noe mangler vil alltid være der.

Anonymkode: 03628...c19

[AnonymBruker]

Nå må dere slutte med dette jentetullet.

 

Anonymkode: 56614...b4b

[AnonymBruker]

Meg og samboer ønsket oss gutt. Vi nesten forventet det, og jeg syntes det var så rart, for jeg var sikker fra starten av på at det var en gutt. Kjente det velkjente stikket i magen og skjønte jeg var gravid. Testen var ingen nervepirrende greie, jeg visste jeg var gravid. Husker jeg satt med PC-en og jobbet og sa: der er du jo lille gutten min. 
Dro tidlig på ultralyd, hun trodde det var en gutt, men var ikke sikker. Da sa jeg: men jeg er sikker. Og i uke 18 fikk jeg jo vite at det var en gutt. Han ble født med komplikasjoner, men alt gikk bra. Tross alle odds. Han er helt frisk, en solstråle. En gave. Det er ikke noe poeng at jeg fikk en gutt fremfor ei jente, det handler om morsbånd og hvor sterkt man kan føle barnet sitt. Jeg føler i dag at jeg visste han kom. Var det ei jente hadde jeg kanskje følt det samme hele veien. Har bare dette ene barnet, tør ikke få flere. Er så redd nestemann også får komplikasjoner. Det var så forferdelig. Du føler du skal dø av sorg mens det pågår. Smerten er så intens. Men det gikk jo bra, men for mange gjør det ikke det. Og om det er gutt eller jente betyr ingenting, man blir så ufattelig glad i de uansett. Det blir hele livet. 

Anonymkode: a7058...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå må dere slutte med dette jentetullet.

 

Anonymkode: 56614...b4b

Jeg tror det er et slags kompleks. Kvinner har behov for å markere sin viktighet bevisst/ ubevisst. Mange har nok også følt på omgivelser at mange synes det er veldig stas med gutter, og prøver å hevde jentebabyene som noe bedre. Det er jo de som stadig må påpeke det som har komplekser. Jeg forstår det ikke jeg. Er guttemamma selv og synes det er helt fantastisk. Får så mye oppmerksomhet når vi er rundt på han, spesielt menn synes det er så gøy å hilse på han og tulle med han. Mer enn kvinner. Det må være en kvinnegreie, uten at jeg selv kjenner meg igjen i det. 

Anonymkode: a7058...655

[AnonymBruker]

Hva er egentlig greia med at så mange damer drømmer om en datter? Dere vet at dere ikke nødvendigvis får prinsessa dere kan dolle opp? Kanskje får dere en skikkelig guttejente? 

For meg, som er både gutte- og jentemamma, er det komplett uforståelig at alle som har svart her ble skuffa over at det ble en gutt, mens ingen ønsket seg gutt og ble skuffa over at det ble ei jente? 

Jeg har opplevd å føde et dødfødt barn og jeg kan love dere at en slik opplevelse gjør kjønn totalt irrelevant. 

Anonymkode: ec956...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skuffelsen varte dessverre og varer fortsatt etter 2 gutter,elsker de over alt men lengselen og at noe mangler vil alltid være der.

Anonymkode: 03628...c19

Hva ligger den lengselen i? Jeg har kun gutt og kjenner meg ikke igjen i den lengselen. Hva kan et jentebarn gi deg utover det dine sønner gjør føler du? De kommer jo med så ulik personlighet også! Jeg var mest nær min far og ikke min mor, som jente. 

Anonymkode: a7058...655

[AnonymBruker]

En ting er tåka som følger med når man er gravid.

Om man derimot er skuffet etter fødselen, og skuffet over at barnet ikke ble det kjønnet man ønsket, så burde man seriøst ikke ha barn.

Anonymkode: 32275...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Skuffelsen varte dessverre og varer fortsatt etter 2 gutter,elsker de over alt men lengselen og at noe mangler vil alltid være der.

Anonymkode: 03628...c19

Det ække forseint...

Anonymkode: 31f24...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er egentlig greia med at så mange damer drømmer om en datter? Dere vet at dere ikke nødvendigvis får prinsessa dere kan dolle opp? Kanskje får dere en skikkelig guttejente? 

For meg, som er både gutte- og jentemamma, er det komplett uforståelig at alle som har svart her ble skuffa over at det ble en gutt, mens ingen ønsket seg gutt og ble skuffa over at det ble ei jente? 

Jeg har opplevd å føde et dødfødt barn og jeg kan love dere at en slik opplevelse gjør kjønn totalt irrelevant. 

Anonymkode: ec956...129

Det er en damegreie enkelt og greit. Jeg er guttejente selv og trives utrolig godt med lek og moro som gutter liker. Er glad i å pynte meg og sminke meg, men synes det er gøy med min sønn sin bilinteresse, fotball, full fart og action. Har passet nabojenta en del som er på hans alder, og hun er mer rolig. Opptatt av helt andre ting, klær, neglelakk og dukker. Da kjeder jeg meg fort. Så vi har påvirket henne litt og nå kjører hun mer biler når hun er hos oss  😅De som ønsker seg jenter er vel mer feminine typer, vil ha en minime å shoppe med, bake med, pynte seg, dolle håret osv. Jeg ble jo selv dollet med av min mor og hatet det. I tenårene tok jeg veldig avstand fra de forventningene omgivelser hadde til meg fordi jeg var jente. Likte best å henge med gutter og fant på mest med dem, sammen med et par andre venninner som var mine typer. Bestevenninna mi var ei av tre søstre og det ble sagt at far der i huset var bitter fordi han aldri fikk en sønn, og hadde påvirket henne til å bli guttete. Vi var jo med på jakt, sjauet med biler og elsket å delta på typisk mannfolkarbeid. 
 

Anonymkode: a7058...655

[Sollen]

Kjente et lite snev av skuffelse da jeg fikk høre baby#2's skjønn på ultralyd, jeg hadde et lite ønske om en av hver ,men det gikk da heldigvis fort over. 

Hilsen stolt mamma til 2 av samme skjønn ❣️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det ække forseint...

Anonymkode: 31f24...353

Joda begynner å nærme meg 40 år. Guttene er store 10 og 8 år.

Anonymkode: 03628...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva ligger den lengselen i? Jeg har kun gutt og kjenner meg ikke igjen i den lengselen. Hva kan et jentebarn gi deg utover det dine sønner gjør føler du? De kommer jo med så ulik personlighet også! Jeg var mest nær min far og ikke min mor, som jente. 

Anonymkode: a7058...655

Ser guttene er typisk gutter og de vil ikke være med meg foretrekker far. Likevel det er nok en mening med alt og sikkert en grunn til at jeg ikke fikk jenta mi.

Anonymkode: 03628...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror det er et slags kompleks. Kvinner har behov for å markere sin viktighet bevisst/ ubevisst. Mange har nok også følt på omgivelser at mange synes det er veldig stas med gutter, og prøver å hevde jentebabyene som noe bedre. Det er jo de som stadig må påpeke det som har komplekser. Jeg forstår det ikke jeg. Er guttemamma selv og synes det er helt fantastisk. Får så mye oppmerksomhet når vi er rundt på han, spesielt menn synes det er så gøy å hilse på han og tulle med han. Mer enn kvinner. Det må være en kvinnegreie, uten at jeg selv kjenner meg igjen i det. 

Anonymkode: a7058...655

Kompleks? Nei, er vel mer at vi synes synd på de som får gutter. I Norge er det lenge siden det var mer stas å få gutter, jenter har overtatt tronen. 

Anonymkode: 0777c...cd4

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er egentlig greia med at så mange damer drømmer om en datter? Dere vet at dere ikke nødvendigvis får prinsessa dere kan dolle opp? Kanskje får dere en skikkelig guttejente? 

For meg, som er både gutte- og jentemamma, er det komplett uforståelig at alle som har svart her ble skuffa over at det ble en gutt, mens ingen ønsket seg gutt og ble skuffa over at det ble ei jente? 

Jeg har opplevd å føde et dødfødt barn og jeg kan love dere at en slik opplevelse gjør kjønn totalt irrelevant. 

Anonymkode: ec956...129

De tror de skal få en mini-dem de skal kle opp, ha samme interesser som osv. Jeg syns det er skummelt. Et barn er et individ. Ikke en ting du får for å leke hus. 

Anonymkode: 6f1b2...4bf