Er dette noe man skal godta?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har et spørsmål jeg gjerne vil lufte med dere. Jeg er en mann i slutten av førtiårene som har vært sammen med min kone i ca 25 år. Vi har 2 barn og et god ekteskap ellers. For ca 4 år siden ble vi kjent med en kollega av min kone og hans kone. De bor rett i nærheten av oss og er ivrige på å finne på ting sammen med oss. For ca 8 mnd siden begynte hans kone å reagere noe hun synes var et litt for tett vennskap mellom hennes mann og min kone. Dette utagerte seg ved silent treatment og stygge blikk mens vi for eksempel var på en konsert, eller mer åpen kjefting hvis vi var på besøk. Dette skjedde en del ganger hvor det toppet seg på en sommerfest. Etter dette gikk min kone og kollegaen en del turer slik at han kunne snakke ut om sin frusterasjon. Jeg hadde inntil da ikke noen problemer med dette, men ble senere klar over at de i skrivende stund har snappet daglig i 500-600 dager. Det kan være alt fra en "god morgen" snap som blir sendt til et knippe mennesker, til "morro"bilder/selfies med filter. Hvis jeg skal anslå antall medlinger snakker vi om 1-5 meldinger pr dag.

Jeg er personlig ingen snapper med unntak av kanskje 5 meldinger pr år. Min kone, hennes kollega og kone er typiske snappere som skal dele alt, gjerne flere ganger om dagen. Ting jeg ser på som uinteressant/kjedelig og ikke ser vitsen med.

Både min kone og hennes kollega er ekstroverte og "elsker" å snakke med alle og enhver. Altså det å gi og få oppmerksomhet. På en oktoberfest i høst hvor min kone er ute og snakker med alle ble jeg oppmerksom på at hun og kollegaen står å danser. De er ikke alene og det var vel heller ikke noe som kan tolkes som intimt, men jeg fikk plutselig følelsen "Nå mister jeg min livs kjærlighet" og at jeg ikke hadde noe å stille opp mot en energisk, alltid blid, alltid på, kollega/venn.

Jeg reagerte med å gå bort, sa "Jeg går", og forlot festen. Kona fulgte etter meg og forstod ikke helt hva det var som skjedde. Det endte med at vi gikk og småkranglet hele veien hjem. Dagene etter var vonde. Etter ca 4 uker er vi invitert på middag hos den energiske, alltid blide kollegaen. Det begynner bra men endre med et utbrudd fra kollegaens kone. Det kommer frem at "dere snapper hele tiden" og det var etter det jeg gikk inn i noe som kan sees på som en halvveis depresjon. Kollegaen eller Judas/satan som jeg har begynt å omtale ham som, klarer å lire av seg at "Vi (altså han og min kone) har behov for å treffes/snakke sammen" og det måtte vi 2 andre bare godta. Min kone er selvsagt enig i dette. Etter dette hadde jeg alle følere ute, eksempelvis kunne man banne på at hvis min kone hadde satt seg opp som interessert i en konsert e.l. på facebook, ville det ta ca 4 timer før kollegaen hadde satt seg opp som interessert i det samme.

1. juledag topper det seg, da har jeg fått høre x antall oppdateringer om hvordan kollegaen har det og mens hun står der med mobilen for å vise noe pumper det inn en selfie fra den alltid hyggelige kollegaen. Jeg holder en fasade hele kvelden (på besøk hos svigers). Når vi legger oss klarer jeg ikke å holde tilbake og buser ut med 2 månders oppspart frusterasjon. Dette ender igjen med ca 4-5 dagers vonde følelser og liten eller ingen kommunikasjon mellom oss. Jeg finner da ut at jeg må komme meg til psykolog. Jeg trenger desperat noen å snakke med. Jeg møter liten eller ingen forståelse fra min kone fordi hun sier det ikke er noe eller har vært noe mellom dem. Det nærmeste hun har vært er å gi en hei/hadet klem. Nyttårsaften kommer, vi skal være sammen med et vennepar, samt den alltid hyggelige kollegaen og hans kone. Begynnelsen går greit, både jeg og kollegaens kone har nok en fasade. Klokken runder 00:00 og etter dette har jeg en total blackout. Jeg husker så og si ingen ting. Jeg har i løpet av de timene jeg har vært borte, skjelt ut både min kone og den alltid hyggelige kollegaen. Nye dager/uker med vonde følelser manifisterer seg. Jeg begynner å gå til psykolog. Ting begynner å løsne. Vi kommer til enighet om at det ikke er bra å treffe den alltid hyggelige så ofte og skal begynne å dra inn andre venner litt oftere og jeg ber min kone og kollegaen om å slutte med alle snappene.

I helgen som var hadde vi 2 andre vennepar på besøk. Alt går fint men jeg klarte ikke å unngå å nevne Judas til en kamerat og nå er helvete løs igjen.....

 

Hva tenker dere? Overreagerer jeg? De vennene jeg har fortalt det til, samt psykologen sier at ingen menn ville godtatt dette. Har min kone et poeng når hun sier at det bare er vennskapelig og at det er sånn hun er som person (utadvendt/ekstrovert) og at hun føler jeg presser henne bort fra hennes personlighet.

Kjør debatt

Takker for alle svar

Anonymkode: 7852d...820

[AnonymBruker]

Jeg snapper mye med kollegaer, både mannlige og kvinnelige. Vi har en god tone og gode vennskap. Betyr ikke at jeg vil knulle dem 

Anonymkode: ecc11...d41

[AnonymBruker]

Kjør debatt?? Med den holdningen skal hun bare snappe så mye hun vil med kollegaen sin. Ja, du overreagerer. Altfor emosjonell til at det går an å snakke med deg om temaet kan det virke som. 

Anonymkode: 40aff...f20

[AnonymBruker]

Når både du og hans kone reagerer, bør de to andre vise en form for respekt for partnerene sine. 

Selv hadde jeg aldri funnet  meg i at min partner skulle oppført seg som din kone. Dere er jo ikke bare kolleger, dere er jo venner også. 

Som de sier begge to, dette må dere godta. Vel, jeg hadde ikke godtatt dette fra min partner. 

Handler ikke om sjalusi, men mangel på respekt. 

Anonymkode: 88154...77a

[Perle]

Disse "mine kone" og "kjör debatt" trådene, tror jeg svärt lite på. 

Dette blir for oppkostruert.

Sjerpings!

 

 

Endret 29. januar 2024 av Perle
leifer+tillegg

[Example]

Hun bør respektere deg mer og i alle fall snakke skikkelig med deg om dette. Det virker jo som at dette er noe hans kone reagerer på også. 

Det er ikke sikkert de er utro, men under de rette omstendighetene kan det nok skje. Det er litt spesielt å ha en så tett relasjon til en av motsatt kjønn når man er gift med en annen mann, når det ikke er noen åpenbare grunner til det utover personlig kjemi.

Det er ikke så mye du får gjort med de eventuelle følelsene hennes, men du bør ta det opp med henne på en skikkelig måte hvordan du føler det. Hvis hun fortsatt respekterer deg vil hun ta det greit. Hvis hun overhodet ikke har forståelse for at du reagerer ville jeg gått. 

[AnonymBruker]

Veldig merkelig alt sammen. Spesielt din dramatisk svingende oppførsel. Utskjelling den ene dagen, gode venner den neste.

Hva med å ta opp ting på normal måte?

Anonymkode: e274f...945

[AnonymBruker]

De burde respektere at begges ektefeller misliker det, punktum.

Anonymkode: d6231...d1c

[ennivk]

Følelsene dine forteller deg at hun går over grensen. Istedenfor å stå opp for deg selv, så bygger det seg opp slik at følelsene til slutt eksploderer. Du vil potensielt bli syk om dere fortsetter med denne dynamikken. Dere må begge to jobbe for å skape trygghet i forholdet. Hvis hun ikke ønsker å bidra til dette, respekterer og elsker hun deg ikke. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei,

Jeg har et spørsmål jeg gjerne vil lufte med dere. Jeg er en mann i slutten av førtiårene som har vært sammen med min kone i ca 25 år. Vi har 2 barn og et god ekteskap ellers. For ca 4 år siden ble vi kjent med en kollega av min kone og hans kone. De bor rett i nærheten av oss og er ivrige på å finne på ting sammen med oss. For ca 8 mnd siden begynte hans kone å reagere noe hun synes var et litt for tett vennskap mellom hennes mann og min kone. Dette utagerte seg ved silent treatment og stygge blikk mens vi for eksempel var på en konsert, eller mer åpen kjefting hvis vi var på besøk. Dette skjedde en del ganger hvor det toppet seg på en sommerfest. Etter dette gikk min kone og kollegaen en del turer slik at han kunne snakke ut om sin frusterasjon. Jeg hadde inntil da ikke noen problemer med dette, men ble senere klar over at de i skrivende stund har snappet daglig i 500-600 dager. Det kan være alt fra en "god morgen" snap som blir sendt til et knippe mennesker, til "morro"bilder/selfies med filter. Hvis jeg skal anslå antall medlinger snakker vi om 1-5 meldinger pr dag.

Jeg er personlig ingen snapper med unntak av kanskje 5 meldinger pr år. Min kone, hennes kollega og kone er typiske snappere som skal dele alt, gjerne flere ganger om dagen. Ting jeg ser på som uinteressant/kjedelig og ikke ser vitsen med.

Både min kone og hennes kollega er ekstroverte og "elsker" å snakke med alle og enhver. Altså det å gi og få oppmerksomhet. På en oktoberfest i høst hvor min kone er ute og snakker med alle ble jeg oppmerksom på at hun og kollegaen står å danser. De er ikke alene og det var vel heller ikke noe som kan tolkes som intimt, men jeg fikk plutselig følelsen "Nå mister jeg min livs kjærlighet" og at jeg ikke hadde noe å stille opp mot en energisk, alltid blid, alltid på, kollega/venn.

Jeg reagerte med å gå bort, sa "Jeg går", og forlot festen. Kona fulgte etter meg og forstod ikke helt hva det var som skjedde. Det endte med at vi gikk og småkranglet hele veien hjem. Dagene etter var vonde. Etter ca 4 uker er vi invitert på middag hos den energiske, alltid blide kollegaen. Det begynner bra men endre med et utbrudd fra kollegaens kone. Det kommer frem at "dere snapper hele tiden" og det var etter det jeg gikk inn i noe som kan sees på som en halvveis depresjon. Kollegaen eller Judas/satan som jeg har begynt å omtale ham som, klarer å lire av seg at "Vi (altså han og min kone) har behov for å treffes/snakke sammen" og det måtte vi 2 andre bare godta. Min kone er selvsagt enig i dette. Etter dette hadde jeg alle følere ute, eksempelvis kunne man banne på at hvis min kone hadde satt seg opp som interessert i en konsert e.l. på facebook, ville det ta ca 4 timer før kollegaen hadde satt seg opp som interessert i det samme.

1. juledag topper det seg, da har jeg fått høre x antall oppdateringer om hvordan kollegaen har det og mens hun står der med mobilen for å vise noe pumper det inn en selfie fra den alltid hyggelige kollegaen. Jeg holder en fasade hele kvelden (på besøk hos svigers). Når vi legger oss klarer jeg ikke å holde tilbake og buser ut med 2 månders oppspart frusterasjon. Dette ender igjen med ca 4-5 dagers vonde følelser og liten eller ingen kommunikasjon mellom oss. Jeg finner da ut at jeg må komme meg til psykolog. Jeg trenger desperat noen å snakke med. Jeg møter liten eller ingen forståelse fra min kone fordi hun sier det ikke er noe eller har vært noe mellom dem. Det nærmeste hun har vært er å gi en hei/hadet klem. Nyttårsaften kommer, vi skal være sammen med et vennepar, samt den alltid hyggelige kollegaen og hans kone. Begynnelsen går greit, både jeg og kollegaens kone har nok en fasade. Klokken runder 00:00 og etter dette har jeg en total blackout. Jeg husker så og si ingen ting. Jeg har i løpet av de timene jeg har vært borte, skjelt ut både min kone og den alltid hyggelige kollegaen. Nye dager/uker med vonde følelser manifisterer seg. Jeg begynner å gå til psykolog. Ting begynner å løsne. Vi kommer til enighet om at det ikke er bra å treffe den alltid hyggelige så ofte og skal begynne å dra inn andre venner litt oftere og jeg ber min kone og kollegaen om å slutte med alle snappene.

I helgen som var hadde vi 2 andre vennepar på besøk. Alt går fint men jeg klarte ikke å unngå å nevne Judas til en kamerat og nå er helvete løs igjen.....

 

Hva tenker dere? Overreagerer jeg? De vennene jeg har fortalt det til, samt psykologen sier at ingen menn ville godtatt dette. Har min kone et poeng når hun sier at det bare er vennskapelig og at det er sånn hun er som person (utadvendt/ekstrovert) og at hun føler jeg presser henne bort fra hennes personlighet.

Kjør debatt

Takker for alle svar

Anonymkode: 7852d...820

Din kone og denne kollegaen driver med monkey business, det er helt åpenbart. Dette vil ende med fysisk utroskap, det er allerede emosjonelt utroskap. KG gjengen vil gaslighte deg siden du er mann, hadde du vært en kvinne hadde alle vært på din side etc. 

Anonymkode: 15206...f5a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner utrolig godt hvor vondt dette føles for deg (og for Judas’ kone). Jeg syns ikke det er greit i det hele tatt å holde på sånn. Uansett om det ikke handler om sex, er det helt klart en form for flørting og gradvis mer emosjonell investering i den andre og parallellt øking av avstanden til ektefellen. Hun viser mangel på empati mår hun insisterer på å fortsette å kommunisere med ham. Du overreagerte sikkert litt da du fikk blackout, men du har gått og vært lei deg over lang tid, så det er faktisk ikke veldig rart. 

Håper virkelig dette ordner seg og at hun begynner å respektere deg og se verdien av p ha mannen sin som sin nærmeste venn og fortrolige (så hun ikke har behov for å snappe konstant, gå turer og prate fortrolig med han andre).

Anonymkode: 93f00...8ec

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rimelig spesielt av din kone å insistere på å bruke masse tid og oppmerksomhet på denne fyren når hun vet at kona hans har store problemer med det. Og det var lenge før det begynte å bli et problem for deg også. Videre, når det også begynner å bli et problem for deg, hennes mann, insisterer hun fortsatt på å fortsette. 

Jeg tenker at uansett hva som foregår eller ikke foregår mellom dem, så driter de dere ut. Han driter ut kona si, og kona di driter ut deg. Begge to får sine respektive ektefeller til å fremstå som patetiske dørmatter. Og det er totalt illojalt.

Altså, la oss si at jeg var sjefen din på jobben, og jeg visste at kona di holdt på sånn, så hadde jeg jo både syntes synd i deg og sett ned på deg. Det å synes synd i noen er det stikk motsatte av å respektere noen. Så du hadde ikke stått først i køen for noen forfremmelse. 

Skjønner du hvor jeg vil hen? Kona di ødelegger ditt rykte og din anseelse hos andre menn. Og dermed er hun illojal, og tar fra deg muligheter. Hvorvidt de ligger sammen eller ikke er underordnet - det som betyr noe er at det plager henne ikke i det hele tatt at hun får det til å fremstå sånn. 

Jeg syns du skal ta din hatt og gå i morgen den dag, og på den måten gjenvinne noe av din selvrespekt og anseelse. 

Anonymkode: 01bbc...774

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Når både du og hans kone reagerer, bør de to andre vise en form for respekt for partnerene sine. 

Selv hadde jeg aldri funnet  meg i at min partner skulle oppført seg som din kone. Dere er jo ikke bare kolleger, dere er jo venner også. 

Som de sier begge to, dette må dere godta. Vel, jeg hadde ikke godtatt dette fra min partner. 

Handler ikke om sjalusi, men mangel på respekt. 

Anonymkode: 88154...77a

Helt enig i det du skriver. Når dette gjør begges partnere vondt er det tydelig at de to ikke tar tilstrekkelig hensyn til sine partnere, og at relasjonen har tatt litt av i forhold til å være ok. Her hadde jeg helt klart tatt innover meg at både egen mann og hans kone ikke følte dette ok, og hadde minimert kontakten selv om det bare var uskyldig vennskap. Det er jo ikke uskyldig likevel når det sårer begge de to som bør være prioritert over et vennskap. 

[AnonymBruker]

Hvis det bare er uskyldige snapper og litt felles interesse, er det ikke noe galt, men når en av eller begge ektefeller føler det så vondt, må de vise respekt og trygging før det er greit å fortsette så mye.

Anonymkode: 1727f...a0b

[AnonymBruker]

Jeg er nok en annen Judas' kone, og det er helt jævlig. Han ser ikke noe feil i å ha venninner og chatte med dem sent og tidlig, men jeg har fått nok. Har prøvd å sagt i fra, men da er jeg visst "dramatisk". Jeg har tilfeldigvis sett at i hvert fall ei vennine har en kjærlig tone i chattene/snappene, der det blir brukt diverse emojier, men det er visst ikke noe feil med det heller. 

Har mest lyst til å brøle til dem begge at det er respektløst ovenfor ekteskapene at de dyrker en slik form for vennskap. De burde heller "vanne i sin egen hage"!

Anonymkode: a7b23...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det kommer frem at "dere snapper hele tiden" og det var etter det jeg gikk inn i noe som kan sees på som en halvveis depresjon. Kollegaen eller Judas/satan som jeg har begynt å omtale ham som, klarer å lire av seg at "Vi (altså han og min kone) har behov for å treffes/snakke sammen" og det måtte vi 2 andre bare godta. Min kone er selvsagt enig i dette

Hvis dette er sant, så er du gift med en egoistisk dritt kjerring og hun er gift med en drittsekk som bare tenker på egne behov.

Men du mann, du må lære deg å snakke om ting mens de skjer og underveis og ikke la ting bygge seg opp i månedsvis.

 

Anonymkode: db00a...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg syns det er rimelig spesielt av din kone å insistere på å bruke masse tid og oppmerksomhet på denne fyren når hun vet at kona hans har store problemer med det. Og det var lenge før det begynte å bli et problem for deg også. Videre, når det også begynner å bli et problem for deg, hennes mann, insisterer hun fortsatt på å fortsette. 

veldig enig i denne 

Anonymkode: c838b...0c9

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet enig med din kone. Du overreagerer. Samtidig synes jeg at det bør tas hensyn til at du og hans kone ikke liker dette, og at de bør roe ned på snapping og samtaler. Dersom det ikke er noe mer mellom den bør dette ikke være et problem. 

Anonymkode: 266a0...852

[AnonymBruker]

Dere som mener dette er helt naturlig, jeg har faktisk vært i hans kones sted, eksen min var slik med en del damer, han kunne skrive og få meldinger og ha kilometerlange chatter på Facebook med venninner og kolleger. En ting er å ha kontakt med andre, det er alltid greit og jeg oppmuntrer til det, men det eksen min og denne Judas/satan høres ut til å ha til felles er innsatsen og energien det legges i dette snap forholdet, tar fra intimiteten og forholdet med kona hans.

Hun sier det jo rett ut at hun er halveis i en depresjon, hun sliter faktisk alvorlig fordi mannen hennes ikke er til stede og gleder seg bare til neste snap fra kona til ts. De har kontakt hver dag 5-600 dager i strekk, og ts har måtte begynne hos psykolog for å deale med følelsene dette bringer opp. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er ille, ts trenger noen å prate med og lære å uttrykke egne behov.

Men nå har vi altså en partner på god vei i depresjon og en hos psykolog, og disse 2 kollegene insisterer fortsatt på å ha dette snap forholdet fremfor å fokusere på å bygge opp igjen nærhet og relasjoner med partner. 

Altså hva faen? 

Anonymkode: db00a...221

[AnonymBruker]

Prøv å legge vekk sinnet og sjalusien. Fokuser i stedet på å tilbringe kvalitetstid med din kone. Minn henne på hvor fantastisk du er. Gi henne det hun søker hos denne vennen: en lyttende og støttende partner. 

Anonymkode: 84dfa...5e3