Hva er greia med svigermor?

[AnonymBruker]

Havbris skrev (1 minutt siden):

. Hva bidrar du med for at forholdet skal bli bra?

Vanskelig svigermor/svigerdatter forhold kan være en litt klassisk utfordring hvis begge kjemper om mannens oppmerksomhet, særlig der moren til mannen ikke klarer å slippe taket og tre litt tilbake, eller svigerdatter glemmer at svigermor har oppdratt den mannen hun har valgt å være sammen. 

Jeg er hyggelig og imøtekommende, prøver å inkludere henne i ting, tilbyr meg å hjelpe henne med ting og har virkelig prøvd å holde en god tone. I gjengjeld får jeg ekle og unødvendige kommentarer, hun kritiserer alt jeg gjør (vi er ganske ulike), alt jeg bruker penger på etc. 

vi krangler iallfall ikke om oppmerksomheten til min mann, det har jeg aldri sagt noe på. Vi besøker svigermor 3-4 ganger i uken og hun har masse alenetid med sønnen. 

Anonymkode: 1d998...1c9

[AnonymBruker]

Har hatt to flotte svigermødre ❤️. Begge døde nå. Er ikke kranglete, pirkete eller opptatt av bagateller selv, så det var aldri noe ufred. Ingen av mine venner har konflikter med svigers heller. Mon tro om det finnes en del ufine svigerdøtre der ute 😉? Jobbet en periode som lærer for 15 år siden, og så at barna da var veldig ivrige på argumentering og kverulering. Det er vel den generasjonen som er unge svigerdøtre nå.

Anonymkode: 2b3e5...73b

[AnonymBruker]

Dere som mener dette er min «feil», jeg blir veldig nysgjerrig på hva jeg gjør galt? 

Anonymkode: 1d998...1c9

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min svigermor, som mange andres, er rett og slett en plage. Hun er avhengig av sønnen sin, manipulerer han til alt mulig, er spydig og nedlatende mot meg og eier ingen grenser. Synes dette ofte er et tema her inne, og at mange opplever det samme som meg. Hva er greia med svigermødre? Hvorfor er de slik? Hadde min mor oppført seg som min svigermor, hadde jeg blitt skikkelig forbanna, men min samboer ser ikke hvor manipulerende og nedlatende hans mor er. Svigermor klager også over at vi er mer sammen med min mor enn henne, noe vi absolutt IKKE er, og om vi hadde vært det så hadde vel det vært fordi hun klarer å oppføre seg.

Noen tanker?

Anonymkode: 1d998...1c9

Du har gjort det verste noen kan gjøre mot henne. Du har stjålet hennes  elskede sønn. Det er utilgivelig.

Jeg skulle ønske du hadde fått en annen svigermor i stedet. Ei som er rausere og uten stygg sjalusi.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er hyggelig og imøtekommende, prøver å inkludere henne i ting, tilbyr meg å hjelpe henne med ting og har virkelig prøvd å holde en god tone. I gjengjeld får jeg ekle og unødvendige kommentarer, hun kritiserer alt jeg gjør (vi er ganske ulike), alt jeg bruker penger på etc. 

vi krangler iallfall ikke om oppmerksomheten til min mann, det har jeg aldri sagt noe på. Vi besøker svigermor 3-4 ganger i uken og hun har masse alenetid med sønnen. 

Anonymkode: 1d998...1c9

Hva gjør du feil? Jeg tror egentlig du besøker henne for ofte. Når du ikke blir verdsatt så bør besøkene være mye sjeldnere.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Som svigermor kan jeg vare si at svigerdatter ikke bare er hyggelige, men jeg prøver å oppføre meg ordentlig.

Jeg har et nært forhold til mine sønner, og savner det å ha dem på tomannshånd. Blir derfor glad når de kommer på besøk uten kjæresten/kona. 

Anonymkode: e9f79...e4f

Av nysgjerrighet, kan du komme med et par eksempler?

 

Når TS snakker om svigermødre som gruppe så mener hun sannsynligvis mødre med voksne sønner. Det er jo oftere man hører om problemer den veien enn at mor til kvinnen i forholdet driver å kritiserer mannen hennes, eller forteller mannen at de gjør feil med barneoppdragelsen osv, eller sier at de vil ha besøk av kun datter uten mann. Det er litt rart at en del voksne damer tenker det er ok å være direkte frekk eller kritisk mot et annet voksent menneske bare fordi det er kommet inn i familien.. Det normale er jo at man er hyggelig og høflig mot folk liksom...

 

Min svigermor er egentlig hyggelig og grei for det meste og det som er problematisk med henne går like mye ut over min mann som meg, det er først og fremst mye selvsentrert oppførsel og klaging på helsa, mye ønske og behov for hjelp fra mannen min, hjelpesløshet og lite ønske om å hjelpe tilbake. Men min mann dealer heldigvis med det og har bedt meg bare holde litt avstand. Hun synes sikkert jeg er litt kald og kjip iblant men jeg har ikke overskudd til det nivået av å bry seg kun om henne som hun nok hadde foretrukket, har og egne foreldre å bry meg om samt barn, egen helse, jobb... Min mann stiller opp en del men setter og litt grenser for seg selv. Problematikken der er nok typisk alenemor for en gutt, veldig avhengig av ham, holdt ham mye ansvarlig for hennes egne følelser og til tider gitt ham en rolle som han ikke burde trengt å ha. (Ikke at alle alenemødre er sånn altså men har sett dynamikken før). Men hun er heldigvis for det meste glad for at han er i et forhold og har produsert et par barnebarn til henne da

 

Anonymkode: 784a8...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er hyggelig og imøtekommende, prøver å inkludere henne i ting, tilbyr meg å hjelpe henne med ting og har virkelig prøvd å holde en god tone. I gjengjeld får jeg ekle og unødvendige kommentarer, hun kritiserer alt jeg gjør (vi er ganske ulike), alt jeg bruker penger på etc. 

vi krangler iallfall ikke om oppmerksomheten til min mann, det har jeg aldri sagt noe på. Vi besøker svigermor 3-4 ganger i uken og hun har masse alenetid med sønnen. 

Anonymkode: 1d998...1c9

Hvis noen av mine barn hadde besøkt meg 3-4 ganger i uka, hadde jeg lurt på om de i det hele tatt hadde et eget liv. En gang i uka er nok  Vi skal også få ha et voksenliv.

Dere har nok helt forskjellige forventninger til relasjonen. Du opplever at hun kritiserer deg. Hun ønsker å gi gode råd. Du tilbyr hjelp. Hun oppfatter det som kritikk. Snakk sammen om hva dere vil med relasjonen.

Anonymkode: e9f79...e4f

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (3 minutter siden):

Hva gjør du feil? Jeg tror egentlig du besøker henne for ofte. Når du ikke blir verdsatt så bør besøkene være mye sjeldnere.

Det blir iallfall feil, hun inviterer oss 4-5 dager i uken, og om samboer sier at vi ikke kan, blir hun sint og legger skylden på meg.

Anonymkode: 1d998...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis noen av mine barn hadde besøkt meg 3-4 ganger i uka, hadde jeg lurt på om de i det hele tatt hadde et eget liv. En gang i uka er nok  Vi skal også få ha et voksenliv.

Dere har nok helt forskjellige forventninger til relasjonen. Du opplever at hun kritiserer deg. Hun ønsker å gi gode råd. Du tilbyr hjelp. Hun oppfatter det som kritikk. Snakk sammen om hva dere vil med relasjonen.

Anonymkode: e9f79...e4f

Opplever ikke «den fargen der kledde du ikke», eller «hørte du var på cafe i går, det er vel litt bortkastet penger», som gode råd. 

Anonymkode: 1d998...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis noen av mine barn hadde besøkt meg 3-4 ganger i uka, hadde jeg lurt på om de i det hele tatt hadde et eget liv. En gang i uka er nok  Vi skal også få ha et voksenliv.

Anonymkode: e9f79...e4f

Vi vil ikke besøke henne så ofte, hun tvinger oss. Lager et helvete på jord om vi sier nei til middag. Ringer andre i familien og forteller hvor utakknemlige vi er

Anonymkode: 1d998...1c9

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det blir iallfall feil, hun inviterer oss 4-5 dager i uken, og om samboer sier at vi ikke kan, blir hun sint og legger skylden på meg.

Anonymkode: 1d998...1c9

Jeg tror du gjør feil med manglende grensesetting. Hennes sinne skal ikke styre livet ditt.

Prat med gubben din om dette også, og vis han gjerne denne tråden. Han bør støtte deg i grensesetting. Og Svigermor bør skaffe seg et liv ved siden av din familie. 

Livet  ditt blir uhyggelig påvirket av svigermor, ikke bare  fordi hun er slitsom, men også fordi du tillater henne å påvirke livet ditt i større grad enn du har glede av.

Endret 30. januar 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi vil ikke besøke henne så ofte, hun tvinger oss. Lager et helvete på jord om vi sier nei til middag. Ringer andre i familien og forteller hvor utakknemlige vi er

Anonymkode: 1d998...1c9

Det der hadde jeg ikke orket. Hva sier mannen din da? Synes han det er koslig og fint å besøke moren sin annenhver dag? Hva tenker han å gjøre om dere får barn, skal han dra med barna på besøk 4 dager i uken etter barnehagen da?

Jeg ville satt ned foten og sagt at han får dra men du blir med maks 1 gang i uken. Finn på noe å gjøre de andre dagene.

(Altså hvem har tid til å besøke foreldre så ofte? Har dere ingen fritidsinteresser, møte venner, behov for å hvile hjemme? Jeg blir sliten bare av å tenke på å besøke familie så ofte 😄 Med mindre de bodde i nabohuset omtrent og jeg kunne fått servert gratis ferdig laget middag kanskje, da kunne jeg gått innom ofte haha)

Anonymkode: 784a8...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Av nysgjerrighet, kan du komme med et par eksempler?

 

Når TS snakker om svigermødre som gruppe så mener hun sannsynligvis mødre med voksne sønner. Det er jo oftere man hører om problemer den veien enn at mor til kvinnen i forholdet driver å kritiserer mannen hennes, eller forteller mannen at de gjør feil med barneoppdragelsen osv, eller sier at de vil ha besøk av kun datter uten mann. Det er litt rart at en del voksne damer tenker det er ok å være direkte frekk eller kritisk mot et annet voksent menneske bare fordi det er kommet inn i familien.. Det normale er jo at man er hyggelig og høflig mot folk liksom...

 

Min svigermor er egentlig hyggelig og grei for det meste og det som er problematisk med henne går like mye ut over min mann som meg, det er først og fremst mye selvsentrert oppførsel og klaging på helsa, mye ønske og behov for hjelp fra mannen min, hjelpesløshet og lite ønske om å hjelpe tilbake. Men min mann dealer heldigvis med det og har bedt meg bare holde litt avstand. Hun synes sikkert jeg er litt kald og kjip iblant men jeg har ikke overskudd til det nivået av å bry seg kun om henne som hun nok hadde foretrukket, har og egne foreldre å bry meg om samt barn, egen helse, jobb... Min mann stiller opp en del men setter og litt grenser for seg selv. Problematikken der er nok typisk alenemor for en gutt, veldig avhengig av ham, holdt ham mye ansvarlig for hennes egne følelser og til tider gitt ham en rolle som han ikke burde trengt å ha. (Ikke at alle alenemødre er sånn altså men har sett dynamikken før). Men hun er heldigvis for det meste glad for at han er i et forhold og har produsert et par barnebarn til henne da

 

Anonymkode: 784a8...23a

Jeg har ikke lyst til å komme med eksempler.  Mulig du synes alle mennesker er hyggelige, jeg gjør ikke det. Når du får dem tett innpå deg i en familierelasjon, må du likevel oppføre deg ordentlig.  Når man er vant til forskjellige ting, må man tilpasse seg.

Jeg skjønner ikke at det er sært at man også vil omgås sine sønner og døtre på tomannshånd.

Jeg er forøvrig veldig glad i min svigermor gjennom førti år. Vi har begge tilpasset oss. Ingen svigerforeldre har blandet seg inn i barneoppdragelse eller vårt liv generelt, og vi omgås jevnlig.

Anonymkode: e9f79...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Opplever ikke «den fargen der kledde du ikke», eller «hørte du var på cafe i går, det er vel litt bortkastet penger», som gode råd. 

Anonymkode: 1d998...1c9

Jeg skjønner at du ikke oppfatter det som et godt råd. Det betyr ikke at det ikke er ment som det. 

Anonymkode: e9f79...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det der hadde jeg ikke orket. Hva sier mannen din da? Synes han det er koslig og fint å besøke moren sin annenhver dag? Hva tenker han å gjøre om dere får barn, skal han dra med barna på besøk 4 dager i uken etter barnehagen da?

Jeg ville satt ned foten og sagt at han får dra men du blir med maks 1 gang i uken. Finn på noe å gjøre de andre dagene.

(Altså hvem har tid til å besøke foreldre så ofte? Har dere ingen fritidsinteresser, møte venner, behov for å hvile hjemme? Jeg blir sliten bare av å tenke på å besøke familie så ofte 😄 Med mindre de bodde i nabohuset omtrent og jeg kunne fått servert gratis ferdig laget middag kanskje, da kunne jeg gått innom ofte haha)

Anonymkode: 784a8...23a

Svigermor er naboen vår, så er ikke langt dit. Det er jo også et problem da hun følger med på alt vi gjør. Mannen min tør ikke si imot sin mor. Hun utnytter han til alt mulig, som maling av hus, støvsuging etc. 

Anonymkode: 1d998...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner at du ikke oppfatter det som et godt råd. Det betyr ikke at det ikke er ment som det. 

Anonymkode: e9f79...e4f

Alle skjønner vel at slike kommentarer ikke er ment godt? 

Anonymkode: 1d998...1c9

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke lyst til å komme med eksempler.  Mulig du synes alle mennesker er hyggelige, jeg gjør ikke det. Når du får dem tett innpå deg i en familierelasjon, må du likevel oppføre deg ordentlig.  Når man er vant til forskjellige ting, må man tilpasse seg.

Jeg skjønner ikke at det er sært at man også vil omgås sine sønner og døtre på tomannshånd.

Jeg er forøvrig veldig glad i min svigermor gjennom førti år. Vi har begge tilpasset oss. Ingen svigerforeldre har blandet seg inn i barneoppdragelse eller vårt liv generelt, og vi omgås jevnlig.

Anonymkode: e9f79...e4f

Ok. Lurte bare fordi noen (særlig eldre) gjerne beskriver noen som ikke hyggelige men så er det kanskje heller tilfelle at personene ikke møter de forventningene man har. Og da kan det også være forventningene som er feil eller for høye. (Det går begge veier såklart og kan være grunn til at man er oppgitt på egne foreldre eller svigerforeldre også) Jeg spør kanskje fordi jeg ikke kjenner noen voksne som er kjipe mot foreldre eller svigerforeldre, det normale er jo at man forsøker å være høflig og hyggelig med mindre man blir behandlet dårlig.. Iallfall i starten men det endrer seg kanskje om man er en familie som er mye sammen og generelt er avslappet til å være seg selv, ta opp ting man er uenige om osv.

At man vil møte egne barn uten partner iblant er naturlig men det er vel også ganske vanlig at man gjør? Det har iallfall vært vanlig i mine forhold, jeg er ikke limt sammen med min partner. Men når barna dine er voksne og får egne barn så må man også respektere at de må sette tid med barn og kone foran tid med foreldrene sine og at de ikke nødvendigvis har tid til å møte foreldrene sine alene. 

Anonymkode: 784a8...23a

[AnonymBruker]

Havbris skrev (1 time siden):

Svigermødre er ingen egen gruppe av mennesker med spesielle egenskaper, like lite som svigerdøtre, svigersønner, døtre, sønner og besteforeldre er det. Det finnes råtne egg i alle reir. Vi hører din versjon av denne fortellingen og det kan hende din svigermor ville ha fortalt en annerledes fortelling. I en relasjon er det to personer, og i ditt tilfelle er svigermor den ene. Den andre er deg. Hva bidrar du med for at forholdet skal bli bra?

Vanskelig svigermor/svigerdatter forhold kan være en litt klassisk utfordring hvis begge kjemper om mannens oppmerksomhet, særlig der moren til mannen ikke klarer å slippe taket og tre litt tilbake, eller svigerdatter glemmer at svigermor har oppdratt den mannen hun har valgt å være sammen. 

Svigermødre er naturligvis en temmelig generisk kategori, på samme måte som svigerdøtre.

_Relasjonen_ svigermor-svigerdatter kan derimot ha noen trekk som går igjen.

Anonymkode: 9930d...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. Lurte bare fordi noen (særlig eldre) gjerne beskriver noen som ikke hyggelige men så er det kanskje heller tilfelle at personene ikke møter de forventningene man har. Og da kan det også være forventningene som er feil eller for høye. (Det går begge veier såklart og kan være grunn til at man er oppgitt på egne foreldre eller svigerforeldre også) Jeg spør kanskje fordi jeg ikke kjenner noen voksne som er kjipe mot foreldre eller svigerforeldre, det normale er jo at man forsøker å være høflig og hyggelig med mindre man blir behandlet dårlig.. Iallfall i starten men det endrer seg kanskje om man er en familie som er mye sammen og generelt er avslappet til å være seg selv, ta opp ting man er uenige om osv.

At man vil møte egne barn uten partner iblant er naturlig men det er vel også ganske vanlig at man gjør? Det har iallfall vært vanlig i mine forhold, jeg er ikke limt sammen med min partner. Men når barna dine er voksne og får egne barn så må man også respektere at de må sette tid med barn og kone foran tid med foreldrene sine og at de ikke nødvendigvis har tid til å møte foreldrene sine alene. 

Anonymkode: 784a8...23a

Mine barn er voksne med egne barn. Vi ser hele familien jevnlig, men det betyr ikke at jeg ikke synes det er ekstra stas de gangene de kommer alene. 

Verken mine svigerdøtre eller svigersønner er kjipe. Jeg har ingenting i mot dem, men ikke alle jeg har det like hyggelig sammen med. Det er ikke alle man finner tonen med, noen forhold er mer anstrengte. Det betyr ikke at det er noe feil med dem, eller at de er "onde".

Jeg verken krever besøk eller å komme på besøk. Vi inviterer på middag og hytteturer, og respekterer selvsagt et nei. Ikke holder jeg regnskap med hvor mye de er sammen med annen familie heller.

Anonymkode: e9f79...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Opplever ikke «den fargen der kledde du ikke», eller «hørte du var på cafe i går, det er vel litt bortkastet penger», som gode råd. 

Anonymkode: 1d998...1c9

Noen mennesker er illiberale og kontrollerende. For mange blir slike egenskaper mer framtredende med alder. Og man klarer kanskje å moderere seg i korte perioder og med fremmede.

Sånn sett er svigerforeldre-settingen «perfekt» for å få fram og synliggjøre slike «monstre» som kan gå en på nervene.

Svigerforeldrene min er ganske åpne på at de ønsker å overta ansvaret for barna våre, hunden vår, hvilken farge vi maler huset i og hvor tv-en skal stå i huset vårt. De mener også å vite best når jeg skal snakke og holde munn. Rent praktisk veksler de mellom brøling og intriger og utmattelses-taktikk for å se om det er noen som helst mulighet for å få dominere oss. Ingen grensesetting eller tilbakemeldig får dem til å endre seg på sikt for de mener ærlig og oppriktig at de vet best og at vi (jeg) er passe tilbakestående om vi har egne meninger som avviker fra deres.

Anonymkode: 9930d...627