Hvordan takle at mammadalt-perioden er over? Tips?

[Gjest Chicchi]

Min toåring har hatt en lang periode på flere måneder hvor det bare har vært mamma som gjelder. Selv om det er slitsomt, har jeg egentlig elsket hvert øyeblikk. Selv om hun har avvist faren, har han taklet det fint.

Nå ser det ut til at det er hans tur. Det skjedde over natten. Plutselig sier hun at pappa skal følge henne i bhg, og når jeg sier at jeg gleder meg til å se henne i ettermiddag, ser hun surt på meg og sier: "Nei. Pappa skal hente. Og pappa skal legge."

Jeg er gravid og litt ekstra hormonell om dagen, men det traff meg hardt. Jeg vet at det er sånn man må gjennom, men ville høre om noen har noen tips til å takle det. Kjenner at jeg blir lei meg.

EDIT: Og hva gjør jeg hvis hun ser meg dukke opp i bhg og bare nekter å bli med meg hjem? 🙃

Endret 29. januar 2024 av Gjest

[AnonymBruker]

Kjenn etter om du unner din mann dette. Jeg kan ha lyst på et kakestykke, men glede meg over å gi det til ett av barna fordi det gir dem glede. Jeg kan synes det er gøy med hyttetur med venner, men tar gjerne et ekstra skift med ungene for å unne mannen den opplevelsen. Jeg elsker å få koselig brev eller tegning av barna, men blir nesten enda mer fornøyd når mannen får det, for det betyr at jeg har gjort et godt valg i mann, og denne mannen ønsker å være med meg. Slik kan det også være om ungen vil være med pappa. Det kan være sårt at ungen ikke vil ha meg, men hvis du fokuserer på at den ønsker pappa, kan det bli dobbel dose kjærlighet, både for unge og mann. Det er greit at dere er ulike og at barnet bruker dere til ulike ting. Livet er fremdeles langt, så du kommer til å være ønsket til mye enda.

Anonymkode: af1e4...609

[Tjoheiii]

Det går i bølger hele barndommen❤️ plutselig er du favoritten igjen! Har egentlig ikke noen spesielle råd, annet enn å prøve å nyte at du får litt «alenetid» og se på det som positivt at far og datter får litt kvalitetstid også, for før du vet ordet av det er det bare mamma som gjelder igjen😅 En ting til jeg vil kommentere er at når baby nummer to kommer kan det være lurt at du er innstilt på at familien kanskje føles splittet en liten periode. Det er to år mellom mine, og det vanskeligste med å få baby nummer to synes jeg var at jeg følte jeg gikk glipp av mye med førstefødte, typ at de lekte i hagen mens jeg satt på sofaen med babyen lenket til puppen🥲 vil bare si at selv om det føles som at den lille familien deres er forandret for alltid så kommer dere til å finne tilbake som en gjeng igjen! Nå er lillesøster 8 mnd. og vi gjør alt sammen igjen, leker sammen, bader sammen og har felles leggerutine🥰 lykke til med ny baby og storesøster, det går seg til selv om det kanskje ikke føles sånn nå som du har ekstra hormoner i kroppen😅❤️

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenn etter om du unner din mann dette. Jeg kan ha lyst på et kakestykke, men glede meg over å gi det til ett av barna fordi det gir dem glede. Jeg kan synes det er gøy med hyttetur med venner, men tar gjerne et ekstra skift med ungene for å unne mannen den opplevelsen. Jeg elsker å få koselig brev eller tegning av barna, men blir nesten enda mer fornøyd når mannen får det, for det betyr at jeg har gjort et godt valg i mann, og denne mannen ønsker å være med meg. Slik kan det også være om ungen vil være med pappa. Det kan være sårt at ungen ikke vil ha meg, men hvis du fokuserer på at den ønsker pappa, kan det bli dobbel dose kjærlighet, både for unge og mann. Det er greit at dere er ulike og at barnet bruker dere til ulike ting. Livet er fremdeles langt, så du kommer til å være ønsket til mye enda.

Anonymkode: af1e4...609

Takk, det er et godt tips. Jeg er glad i mannen og han er en kjempeflink pappa (stort sett), men vi er ikke så flinke til å unne hverandre noe. Jeg opplever ham som veldig egosentrisk når det gjelder meg og jeg må ofte trygle meg til en pause. Dessverre gjør det meg litt bitter og jeg klarer ikke helt å unne ham ting tilbake. 

Men ungen unner jeg jo alt, så det er jo fint for henne å få det båndet til faren.

[AnonymBruker]

Prøv å husk hvor slitsomt det var iblant å være favoritten? Min er litt yngre og er fremdeles veldig mammadalt og selv om det er koslig så føles det så utrolig kvelende iblant. Og vanskelig å takle når pappaen skal gjøre ting og hun ikke vil, maser om mamma osv. Jeg forstår det du sier om at det er vanskelig å unne noen noe når de ikke unner det, jeg opplever mye av det samme. Ville forsøkt å fokusere mer på å være fornøyd med at nå er det hans tur, nå kan han ta litt mer, nå kan han være den som blir mast på. Bruk det til å få han til å gjøre litt mer med barnet, si at du er gravid og sliten og barnet vil jo helst at han skal hente osv  (Gjetter at han sikkert noen ganger har brukt det imot deg at barnet helst vil ha mamma og derfor må du gjøre ditt og datt)

Forstår absolutt at det kan være sårt man blir jo veldig vant til å være favoritten. Men det er også slitsomt å være favoritten (synes jeg da)

Anonymkode: 1a6be...e7c

[AnonymBruker]

Jeg tenker på hvor godt det er for barnet å ha en nær og god relasjon til far. Og at det er helt vanlig at småbarn favoriserer slik. Ofte går det i perioder. Noen gjør det i større grad enn andre. Det betyr ikke at det er noe galt med den som ikke blir favorisert. Det vet de fleste av oss egentlig, men jeg er også blant dem som må minne meg selv på det til tider. Det er ikke alltid så godt å høre "nei, ikke mamma", men det vil aldri være bare mamma resten av livet, det ville ikke vært sunt på noen som helst måte. Så det er et ledd i en sunn og riktig utvikling. Og mamma vil fortsatt være en viktig person i barnets liv. I noen tilfeller er det nok slik barnet gjør det når det etter en periode med tettest relasjon til moren, skal begynne å bygge en relasjon til og knytte seg til faren. 

Jeg tenker også i blant at jeg får ta det som en liten trening til tenårene. For det er en periode hvor vi kan forvente å måtte stå i masse avvisning, antageligvis. 

 

Anonymkode: 0dd85...05f

[AnonymBruker]

1 hour ago, Chicchi said:

Takk, det er et godt tips. Jeg er glad i mannen og han er en kjempeflink pappa (stort sett), men vi er ikke så flinke til å unne hverandre noe. Jeg opplever ham som veldig egosentrisk når det gjelder meg og jeg må ofte trygle meg til en pause. Dessverre gjør det meg litt bitter og jeg klarer ikke helt å unne ham ting tilbake. 

Men ungen unner jeg jo alt, så det er jo fint for henne å få det båndet til faren.

Kan du ikke heller glede deg over at du får en pause nå? Hvis du ikke klarer unne han noe. 

Anonymkode: bce5e...a49

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du ikke heller glede deg over at du får en pause nå? Hvis du ikke klarer unne han noe. 

Anonymkode: bce5e...a49

Jo da, skal prøve. Men jeg ville gjerne gi henne mest mulig oppmerksomhet før babyen kommer, for da blir det jo ikke så mye mammatid med det første.

[AnonymBruker]

Sånn ble mine barn også i veldig lange perioder. Det var fra de var halvannet år. Ville bare til pappa. Jeg syntes det  var kjempevanskelig. Bare pappe legge, bare pappa hente i barnehagen, bare pappa trøste,  bare pappa kos og klem. Jeg savnet de skikkelig og det tok lang tid før det jevnet seg ut. Så jeg skjønner deg godt. 

Anonymkode: 85060...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Sånn ble mine barn også i veldig lange perioder. Det var fra de var halvannet år. Ville bare til pappa. Jeg syntes det  var kjempevanskelig. Bare pappe legge, bare pappa hente i barnehagen, bare pappa trøste,  bare pappa kos og klem. Jeg savnet de skikkelig og det tok lang tid før det jevnet seg ut. Så jeg skjønner deg godt. 

Anonymkode: 85060...18d

Høres herlig ut spør du meg, har må jeg ta alt og har gjort det i 2 år.

Anonymkode: 2b208...56c

[AnonymBruker]

7 hours ago, Chicchi said:

Jo da, skal prøve. Men jeg ville gjerne gi henne mest mulig oppmerksomhet før babyen kommer, for da blir det jo ikke så mye mammatid med det første.

Det går nok helt fint: husk at livet er perioder, og dere får deres tid igjen  

Anonymkode: bce5e...a49