Etter slankeoperasjon.

[Helene]

Jeg har dessverre observert at flere går opp i vekt etter slankeoperasjon. Tar ikke folk dette på alvor?  Å ta denne operasjonen er en livsendring. Dvs. Du må endre hverdagen din. Slankeoperasjon hjelper kun 2 år. Resten er opp til deg. Endrer du ikke livsvaner går du opp i vekt igjen. Nå prøver jeg ikke å hovere. Jeg veide 108 kilo. Før operasjon. Jeg veier noen og 60 idag.  Jeg spiser ikke farsemat. Jeg tenker veldig igjennom kostholdet mitt. Hva gjør dere 

[AnonymBruker]

Nei, folk flest tar det ikke alvorlig. De tror at operasjonen på magisk vis skal endre alt. Men det nytter jo ikke å bli operert i magen, om problemet sitter i hodet. 

Anonymkode: 9e673...794

[AnonymBruker]

Helt enig. Jeg tenkte veldig igjennom før operasjon. Ikke alle er like gjennomtenkt som meg. Jeg tenkte på ettertiden. Hvordan leve etterpå. Jeg så for meg livet etter operasjon. Dette har gått bra. Jeg spiser fortsatt barneporsjoner ang middag. Jeg har aldri pushet ut magen min. Når jeg er mett er jeg mett. Om det er lov tar jeg med meg dogybag. Jeg spiser ikke merr enn magen tåler.  

Anonymkode: bd7e7...889

[AnonymBruker]

Har aldri helt forstått meg på slike operasjoner. Hvis man uansett må være ekstra nøye på hva man spiser resten av livet, hva er da poenget med operasjon? Kunne man ikke like gjerne gått med et litt stramt korsett som gjorde det ubehagelig å spise for mye?

Har også hørt at man kan få en del helseplager og mangelsykdommer i ettertid? Får man virkelig bedre helse, totalt sett?

Beklager min uvitenhet.

Anonymkode: f1f3f...879

[AnonymBruker]

Jeg ble operert i 2009. Jeg har holdt samme vekt i alle år, uten om nå når jeg havnet i overgangsalderen. Noe legen sa var normalt. Er nøye med protein som er der viktigste jeg ska ha i meg, små måltider. Og aktivitet.

Mannen er og operert.  Har og holdt sin vekt siden 2010.

Begge kommer fra familie med overvekt, flere i begge sider sleit med stoffskifte .

Jeg var egentlig ikke plagget av overvekten men pga stoffskifte som ikke stabiliserte seg ble jeg anbefalt å prøve, som de sa vi kan ikke garantere noe. For som de sa det er stoffskifte som er problemet.  Og jeg var aktiv hele tiden. Hadde jobb hvor jeg var mer aktiv en andre, spiste lite. Spiser faktisk mer nå en før operasjonen for å få i meg den næringen jeh trenger. Er og avhengig av alt av vitaminer  mineraler osv ved piller og faktisk sprøyte. 

Men én del vet ikke at dette er ikke en tar lett på selv om noen tror det. Mange er i tenkeboksen lenge før de sier ja. Jeg gikk i 5 år før jeg sa ja. Hadde prøvd flere forskjellige ting før jeg på en måtte kastet inn for å si ja til oprasjon

Anonymkode: 88fff...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har aldri helt forstått meg på slike operasjoner. Hvis man uansett må være ekstra nøye på hva man spiser resten av livet, hva er da poenget med operasjon? Kunne man ikke like gjerne gått med et litt stramt korsett som gjorde det ubehagelig å spise for mye?

Har også hørt at man kan få en del helseplager og mangelsykdommer i ettertid? Får man virkelig bedre helse, totalt sett?

Beklager min uvitenhet.

Anonymkode: f1f3f...879

Feil. Enkelte er det faktisk diagnose som gjør at det ikke bare er. Enkelte må faktisk spise mer etter operasjon en før

Anonymkode: 88fff...a40

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp gjennomført et kurs for spiseforstyrrelse (overspising) 

Fikk høre der at mange overvektige som sliter med spiseforstyrrelse gjennomgår en slik operasjon, men de får ikke hjelp til det reelle problemet som er grunnet til at dem overspiser. Da vil en slik operasjon ha liten effekt. 

Anonymkode: 31fb6...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Feil. Enkelte er det faktisk diagnose som gjør at det ikke bare er. Enkelte må faktisk spise mer etter operasjon en før

Anonymkode: 88fff...a40

Usikker på hva du mente med at det ikke bare er?

Jeg tror ikke at operasjoner er lettvint, tvert imot så har jeg hørt så mye om negative bivirkninger at jeg lurer på hvorfor det fortsatt gjøres. Burde man ikke finne en mer skånsom metode for å hjelpe disse pasientene? Operasjon av magesekken virker jo ganske brutalt!

 

Anonymkode: f1f3f...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg ble operert i 2009. Jeg har holdt samme vekt i alle år, uten om nå når jeg havnet i overgangsalderen. Noe legen sa var normalt. Er nøye med protein som er der viktigste jeg ska ha i meg, små måltider. Og aktivitet.

Mannen er og operert.  Har og holdt sin vekt siden 2010.

Begge kommer fra familie med overvekt, flere i begge sider sleit med stoffskifte .

Jeg var egentlig ikke plagget av overvekten men pga stoffskifte som ikke stabiliserte seg ble jeg anbefalt å prøve, som de sa vi kan ikke garantere noe. For som de sa det er stoffskifte som er problemet.  Og jeg var aktiv hele tiden. Hadde jobb hvor jeg var mer aktiv en andre, spiste lite. Spiser faktisk mer nå en før operasjonen for å få i meg den næringen jeh trenger. Er og avhengig av alt av vitaminer  mineraler osv ved piller og faktisk sprøyte. 

Men én del vet ikke at dette er ikke en tar lett på selv om noen tror det. Mange er i tenkeboksen lenge før de sier ja. Jeg gikk i 5 år før jeg sa ja. Hadde prøvd flere forskjellige ting før jeg på en måtte kastet inn for å si ja til oprasjon

Anonymkode: 88fff...a40

Fikk du kontroll på stoffskifte etter operasjonen?

Anonymkode: f1f3f...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror ikke at operasjoner er lettvint, tvert imot så har jeg hørt så mye om negative bivirkninger at jeg lurer på hvorfor det fortsatt gjøres. Burde man ikke finne en mer skånsom metode for å hjelpe disse pasientene? Operasjon av magesekken virker jo ganske brutalt!

Anonymkode: f1f3f...879

Du stiller for mange spørsmål 😄

Alvorlig talt, enhver "mer skånsom metode" vil nødvendigvis være avhengig av at pasienten selv tar ansvar for sitt matinntak, som i realiteten betyr å sette grenser for seg selv, og en person som ber om hjelp til noe han eller hun kun kan gjøre selv, er per definisjon ikke innstilt på å selv ta ansvar for sitt matinntak, og ihvertfall ikke sette grenser for seg selv.

Kronisk er ikke det samme som uhelbredelig, men det er svært vanskelig å endre vaner og innstilling man har hatt i årevis.

Det at samfunnet legger opp til minst mulig fysisk aktivitet og mest mulig inntak av kaloririk mat, samtidig som det reklameres for lettprodukter og treningsopplegg, gjør det ikke lettere å ta gode valg for egen helse. Innstillingen i samfunnet generelt sett, er i stor grad endret til at grensesetting er en uting. 

Som jeg antydet innledningsvis, å stille kritiske spørsmål om dette, gjør at man blir stemplet som dømmende, uvitende, dum, arrogant, mobber osv osv. Så dette uvesenet får fortsette, komplett fritt for både bremser og styring.

Anonymkode: ca803...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du stiller for mange spørsmål 😄

Alvorlig talt, enhver "mer skånsom metode" vil nødvendigvis være avhengig av at pasienten selv tar ansvar for sitt matinntak, som i realiteten betyr å sette grenser for seg selv, og en person som ber om hjelp til noe han eller hun kun kan gjøre selv, er per definisjon ikke innstilt på å selv ta ansvar for sitt matinntak, og ihvertfall ikke sette grenser for seg selv.

Kronisk er ikke det samme som uhelbredelig, men det er svært vanskelig å endre vaner og innstilling man har hatt i årevis.

Det at samfunnet legger opp til minst mulig fysisk aktivitet og mest mulig inntak av kaloririk mat, samtidig som det reklameres for lettprodukter og treningsopplegg, gjør det ikke lettere å ta gode valg for egen helse. Innstillingen i samfunnet generelt sett, er i stor grad endret til at grensesetting er en uting. 

Som jeg antydet innledningsvis, å stille kritiske spørsmål om dette, gjør at man blir stemplet som dømmende, uvitende, dum, arrogant, mobber osv osv. Så dette uvesenet får fortsette, komplett fritt for både bremser og styring.

Anonymkode: ca803...849

Jeg vil tro at det er vanskeligere å reversere inngrepet hvis man skulle angre.

Ironisk nok har evnen til å legge på seg sannsynligvis vært viktig for overlevelse i perioder med lite mat. 

Anonymkode: f1f3f...879

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg tatt slankeoperasjon heldigvis, men jeg vurderte det men turte ikke å ta den. Men av egen vilje klarte jeg å gå ned 56 kg på egenhånd. Og jeg lærte da mens jeg gikk ned i vekt at jeg må spise mindre og sunnere. Men jeg lærte og en annen ting, og det er å kunne unne seg et eller 2 kakestykker i bursdag, spise pizza på en lørdag, men mindre porsjoner enn før. Har lært og erfart at jeg kan spise alt jeg vil, bare i mindre mengder, for da legger jeg ikke på meg. Nå er jeg normalvektig og holder meg til denne nye og bedre livsstilen. Det handler faktisk om å ikke spise seg mett, men kjenne en har magefyll i magen, så gi seg å spise før en kjenner litt metthets følelse. Jeg kjenner og 2 personer som har tatt slankeoperasjon, men dem har lagt på seg igjen fordi dem spiser igjen som før. Og da går det galt da, en må selvfølgelig endre spisemønsteret sitt for å holde vekten sin. Og hvis en ikke klarer det selv så må en få hjelp til det. 

Anonymkode: d2cb3...ee5