Hei damer , trenger råd

[Mann923]

Heisan damer 🙂

Jeg har et semi-langt innlegg jeg håper noen av dere kan lese og gi meg tilbakemelding på. Jeg er ikke en mann av lang innledning så jeg bare starter ....

Når jeg var midt i 30 årene gikk meg og min ex fra hverandre. Vi har ett barn sammen og er gode venner. Rett før vi gikk fra hverandre begynte jeg å studere i voksen alder og vi fikk ikke noe særlig overskudd ved salg av leiligheten så jeg var plutselig i en livssituasjon hvor jeg ikke hadde egenkapital og var voksenstudent. Resultatet var at jeg måtte gå fra å eie til å leie i en alder av 36 ( jeg er nå 40 ). Jeg kjører heller ikke bil grunnet en øyesykdom. Som ikke ikke dette var nok har jeg nå fått er stort studielån ( jeg måtte ha for å forsørge og studere ). Jeg har ingen andre lån/gjeld. Kort fortalt : leier , kjører ikke bil og har stort studielån . Oppsiden er at jeg får god lønn når jeg er ferdig med min mastergrad ( ca 8-900000 i året ). 

Hvorfor forteller jeg dette ? 
Jo, fordi jeg begynte å date for et par år siden. Jeg er pen og er godt trent , noe lav , 174, men det har aldri vært noe issue så lenge de ikke er høyere enn meg. Jeg har med andre ord ikke noe problem med å treffe flotte/snille damer. Problemet oppstår når vi er på date nummer to ish og jeg begynner å grue meg til å fortelle om min livssituasjon. Det ender som oftest med at jeg trekker meg unna før jeg forteller om det fordi jeg tenker at en "dame som det" vil aldri være interresert i en kar i min livssituasjon som er 40. 

Jeg lurer på hva damer i min aldersomkrets 30-50 tenker om det jeg skriver. Jeg håper dere er ærlig ( men ikke slem ).

 

Ps. Jeg har ikke generelt dårlig selvtillit. Min usikkerhet er ene og alene knyttet til min nåværende livssituasjon 

Endret 28. januar 2024 av Mann923

[AnonymBruker]

Mann923 skrev (2 minutter siden):

Jeg lurer på hva damer i min aldersomkrets 30-50 tenker om det jeg skriver. Jeg håper dere er ærlig ( men ikke slem ).

Jeg tenker at ærlighet lønner seg. En ting er hva som har skjedd. Men hva tenker du om framtiden?

Du kjører ikke pga sykdom, det er gyldig grunn. Du er på vei mot en bedre økonomisk tilstand, det er jo flott! Du driver ikke dank, du jobber for å komme deg opp og fram. Bedre blir det ikke. Slik ser jeg det hvert fall ut fra den infoen du gir her.

Jeg er 42 (om det er er av interesse)

Anonymkode: 8f846...009

[Mann923]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at ærlighet lønner seg. En ting er hva som har skjedd. Men hva tenker du om framtiden?

Du kjører ikke pga sykdom, det er gyldig grunn. Du er på vei mot en bedre økonomisk tilstand, det er jo flott! Du driver ikke dank, du jobber for å komme deg opp og fram. Bedre blir det ikke. Slik ser jeg det hvert fall ut fra den infoen du gir her.

Jeg er 42 (om det er er av interesse)

Anonymkode: 8f846...009

Takk for svar. Men jeg synes også det er vanskelig å velge tidspunkt . Vil ikke "deppe ned" første date , men samtidig er det noe hun har rett til å ta med i beregningen før det har gått for lang tid 

[AnonymBruker]

Hva slags forventninger har du til den dama som du dater da? Ei med høyt studielån, ikke bil og leier, er det i orden? Eller om hun jobber i butikk og leier?

Anonymkode: ff577...9ee

[Mann923]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva slags forventninger har du til den dama som du dater da? Ei med høyt studielån, ikke bil og leier, er det i orden? Eller om hun jobber i butikk og leier?

Anonymkode: ff577...9ee

Jeg skjønner ikke helt svaret ditt ?

[AnonymBruker]

For meg (43) ville det største aberet her være at du har barn,  jeg ser ikke noe annet avskrekkende i historien din. Ikke overtenk og krisemaksimer så mye - dette er ikke så viktig som du tror. Menn som snakker ned seg selv er derimot ingen höjdare - hvis du ikke gjør dette til et problem vil ikke de fleste damer gjøre det heller. Fokuser heller på hva som gjør deg verdt å date.

Anonymkode: 15b2e...820

[AnonymBruker]

Mann923 skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt svaret ditt ?

Seriøst? Ok! Sett deg i den andres situasjon! Du er nervøs for ikke å være bra nok. Og du snakker mye om dette at du leier. Så mitt spørsmål til deg er om du vil kunne tenke deg å være sammen med en dame som leier? Som enten har høyt studielån eller som ikke tjener så bra? Eller vil du ikke det? 

Anonymkode: ff577...9ee

[Mann923]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Seriøst? Ok! Sett deg i den andres situasjon! Du er nervøs for ikke å være bra nok. Og du snakker mye om dette at du leier. Så mitt spørsmål til deg er om du vil kunne tenke deg å være sammen med en dame som leier? Som enten har høyt studielån eller som ikke tjener så bra? Eller vil du ikke det? 

Anonymkode: ff577...9ee

Sorry. Det virket som om du trodde jeg var sur og bitter på damer som ikke ville treffe meg videre. Det er ikke tilfelle, er jeg som trekker meg unna .

 

Jeg hadde ikke brydd meg sålenge hun hadde en plan. Men så er jeg mann og det er visse forventninger til meg . Jeg har også god inntekt nå. Men det er fordi jeg jobber veldig mye

Endret 28. januar 2024 av Mann923

[AnonymBruker]

For meg ville det eneste problemet vært selvtilliten din.beklager men da blir jeg helt uinteressert , når man skal unnskylde og forklare seg så mye ..

om du eier, leier , har lån eller hva spiller vel ingen rolle om du er en go og ekte kar 😊

jeg og leier, ikke fordi jeg ikke har råd til å eie, men jeg ser ikke poenget , ikke nå. 
mer vel ingen som blir forelsket i noen fordi de eier hus hvertfall.

Mitt tips er å være mer sikker i deg selv

Anonymkode: ad43c...28b

[AnonymBruker]

K 36 her. Høyt studielån er greit nok det. Det er det tryggeste lånet du kan ha, sånn sett. Men gjør det vanskeligere å få boliglån sammen da. Jeg eier selv. Men om det hadde vært annen gjeld/usikret gjeld, så hadde jeg lagt på sprang. Ikke lappen på grunn av øyesykdom hadde vært litt turn off, selv om det er en veldig gyldig grunn. Det hadde gått greit, men litt usexy hadde det vært. Heldigvis er jeg en god sjåfør som trives bak rattet  

Når alt det er sagt, så er jeg enig med hun lenger oppe her. Barnet hadde fått meg til å løpt langt vekk også 😅 Men det gjør jo ikke hun du har møtt, og det er jo selvsagt det som betyr noe! 

Og ærlighet er det man kommer aller lengst med uansett. Så lykke til!

Anonymkode: 1f352...32a

[Mann923]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

K 36 her. Høyt studielån er greit nok det. Det er det tryggeste lånet du kan ha, sånn sett. Men gjør det vanskeligere å få boliglån sammen da. Jeg eier selv. Men om det hadde vært annen gjeld/usikret gjeld, så hadde jeg lagt på sprang. Ikke lappen på grunn av øyesykdom hadde vært litt turn off, selv om det er en veldig gyldig grunn. Det hadde gått greit, men litt usexy hadde det vært. Heldigvis er jeg en god sjåfør som trives bak rattet  

Når alt det er sagt, så er jeg enig med hun lenger oppe her. Barnet hadde fått meg til å løpt langt vekk også 😅 Men det gjør jo ikke hun du har møtt, og det er jo selvsagt det som betyr noe! 

Og ærlighet er det man kommer aller lengst med uansett. Så lykke til!

Anonymkode: 1f352...32a

Om det hjelper på så har jeg nesten sertifikatet nå. Jeg har operert øynene så det er på vei. 

[AnonymBruker]

Mann 42 her.

har lest en del tråder om dette på KG der det er «no go» at menn/kvinner i din alder leier. Jeg har derimot litt vanskelig med å skjønne dette etter å ha levd ett stykke liv… Jeg tenkte nok som de fleste her tidligere. Studier, flytt ut hjemmefra, jobb, videreutdanning, kjøp bolig, få barn. Bang bang bang. Livet på line. Og så kommer det som lyn fra klar himmel. Samlivsbrudd. En må skaffe seg stor nok bolig til alle sine barn og seg selv i relativ grei avstand til sin ex og det skal betjenes med en inntekt. Ikke alle har mulighet til det, selv om en har en relativt bra jobb. Da blir leiemarkedet veien å gå. Finner du deg en parter ned helt grei inntekt er du plutselig med i markedet igjen om dere vil flytte sammen. Det bør en ny partner ta høyde for. Kanskje eier daten din en leilighet og kan klappe seg på skulderen for det, men det er kanskje bare en 2 roms i et litt billigere strøk. Synes folk må ha litt slack her..

Anonymkode: b3d5f...19e

[Mann923]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For meg ville det eneste problemet vært selvtilliten din.beklager men da blir jeg helt uinteressert , når man skal unnskylde og forklare seg så mye

Jeg har egentlig ikke dårlig selvtillit . Det er spesifikt knyttet til dette her . Jeg unnskylder og forklarer ikke, jeg bare dropper hele greien før det kommer til deg punktet. Er derfor jeg forhører meg innpå her 

Endret 28. januar 2024 av Mann923

[Mann923]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når alt det er sagt, så er jeg enig med hun lenger oppe her. Barnet hadde fått meg til å løpt langt vekk også 😅 

Dater nesten bare kvinner med barn . Liker damer i samme båt 😄 ( og jeg vil ikke ha flere )

[Sparkling_Pink]

Det er veldig feigt av deg å trekke deg unna fordi du føler deg sårbar i det livet du har. Du er ikke klar for å date før du kan stå i det og åpne deg opp om det livet du har.

Jeg har det siste året hatt noen fantastiske første møter med karer, som bare har forsvunnet til andre gangs møte. Det hele føles sårt, unødvendig og respektløst for meg.

Livet mitt har gitt meg mange muligheter til å feile på å både fortelle ting for tidlig og for sent. Noen av disse tingene gjør at jeg også møter fordømmelse og fordommer. Måten jeg potensielt kan komme til å møtes på, fjerner ikke fakta fra livet mitt. Jeg må delta som jeg er, med den historia jeg har. Det føles skummelt, men er nødvendig å stå i og åpne adekvat opp om.

[AnonymBruker]

Det største problemet er at du er en sånn fyr som trekker deg tilbake når ting blir vanskelig. 
Så sårer du daten og får henne til å tro at det er henne det er noe galt med. 

Anonymkode: 52fb7...96c

[AnonymBruker]

Ingenting av dette hadde skremt meg vekk. Alle kan havne i en situasjon hvor de må starte litt på nytt. 

Du studerer noe som vil føre til godt lønna arbeid. Du har studielån men ikke masse annet tullegjeld. Du har en plan for de neste årene. Alt dette er positivt, ikke negativt.

Det er absolutt ingen grunn til at du skal "ta praten" som om dette potensielt kan føre til en enorm omveltning for den andre personen. Hadde det vært noe ala at du tidligere har sittet inne for mord eller har HIV, så hadde det vært nødvendig å "ta praten". 

Det du har beskrevet, er noe som kan organisk komme opp i en samtale uten noe hipp og hurra. "Så, hva gjør du?". "Jeg jobbet tidligere som x, men jeg måtte starte litt på nytt etter samlivsbruddet med moren til mitt barn, så akkurat nå studerer for å bli x."

At du leier kan vel også komme frem helt naturlig i en vanlig samtale. Her er det jo bare å si at du følte at det var lettere å leie for nå, men at du planlegger å ordne med egen bolig igjen etter at du har begynt i full jobb etter studiene. 

 

 

Anonymkode: db7f4...e6b

[AnonymBruker]

Hvordan du blir møtt på dette tror jeg avhenger av hvordan du beskriver situasjonen din.

Stor forskjell på "jeg er skilt med barn, studerte sent, har mye gjeld, leier leilighet, kjører ikke bil, har en øyesykdom som gjør at jeg ikke kan kjøre bil"

...og "da mitt forrige forhold røk innså jeg at jeg både ønsket og trengte mer utdanning, derfor utdannet jeg meg til xxx. Økonomisk ble noen tøffe studieår, jeg skulle jo forsørge barnet mitt på en god måte de årene også, så derfor ble det en en del studiegjeld på meg og leie av bolig. Jeg har en øyesykdom som gjør at jeg ikke kan kjøre bil, og derfor har jeg ikke bil selv, men øyesykdommen hindret meg ikke fra å ta den utdannelsen jeg ønsket meg, og jeg har i dag en jobb jeg trives i og tjener bra i, noe jeg er veldig glad for".

Ser du forskjellen?

Den første er ordknapp og gir et veldig negativt inntrykk, selv om det egentlig bare er samme fakta.

Andre versjon viser at du eier ditt liv, at du tar ansvar for deg selv, at du takler utfordringer, at du er en god far som tar ansvar for barnet ditt, og at du ikke lar deg hindre av de øyeproblemene du har. Det er også en positiv vinkling på utdannelsen og jobb og økonomi, uten at det virker skrytete. Det gir inntrykk av at du trives med deg selv og livet ditt, trives med å ta ansvar, trives med andre. Himmelvidd forskjell fra første versjon

Og du - om du ikke setter det dumme kravet om at damer må være lavere enn deg, så har du enda flere potensielle partnere

 

 

Anonymkode: 7aced...67f

[Mann923]

Sparkling_Pink skrev (3 minutter siden):

Det er veldig feigt av deg å trekke deg unna fordi du føler deg sårbar i det livet du har. Du er ikke klar for å date før du kan stå i det og åpne deg opp om det livet du har.

Jeg har det siste året hatt noen fantastiske første møter med karer, som bare har forsvunnet til andre gangs møte. Det hele føles sårt, unødvendig og respektløst for meg.

Livet mitt har gitt meg mange muligheter til å feile på å både fortelle ting for tidlig og for sent. Noen av disse tingene gjør at jeg også møter fordømmelse og fordommer. Måten jeg potensielt kan komme til å møtes på, fjerner ikke fakta fra livet mitt. Jeg må delta som jeg er, med den historia jeg har. Det føles skummelt, men er nødvendig å stå i og åpne adekvat opp om.

Det var et fint svar 🙂 Jeg er enig i ar det er feigt , og jeg føler på dårlig samvittighet når det skjer. Men jeg er menneske med behov for kontakt samtidig som jeg er feilbar. Denne kombinasjonen er dårlig. Jeg er enig i at jeg kanskje ikke er klar for å date enda. Grunnen til at jeg skrev dette innlegget er at jeg traff en dame på førstegangsdate i dag som var så utrolig vakker og snill. Ironisk nok gjorde dette meg deprimert etterpå fordi jeg "vet" at hun ikke vil se meg videre når heg forteller om min livssituasjon. Mao , jo mer jeg liker dem jo større blir uroen for at de skal avvise meg av de grunnene jeg skriver om ( jeg er ikke urolig for generell "vi passer ikke sammen" avvisning ). Hun "vil gjerne" treffes igjen og jeg prøver å unngå å avvise henne selv om jeg egentlig liker henne veldig godt. Er derfor jeg spør om råd innpå her 

[Mann923]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det største problemet er at du er en sånn fyr som trekker deg tilbake når ting blir vanskelig. 
Så sårer du daten og får henne til å tro at det er henne det er noe galt med. 

Anonymkode: 52fb7...96c

Det kan jeg være enig i. Det er ikke noe snill gjort av meg. Jeg overtaler vel meg selv om at det er best for dem og.