Frivillig/ufrivillig barnløse - angrer du?

[AnonymBruker]

Har ei venninne og en søster som ikke har fått barn. De nyter livet og angrer ikke, dyrker sine interesser.

Jeg er misunnelig 🙈 Jeg var så tilfreds med livet før jeg fikk barn. Vi hadde det så bra, men jeg var redd for å gå glipp av noe.

Dette høres kanskje veldig rart og motstridende ut. Men jeg angrer på at jeg fikk barn. Jeg angrer derimot ikke på barnet mitt. Man elsker nok barnet sitt uansett (de fleste normale mennesker i alle fall). Jeg elsker å være mamma. Men vi har slitt med sykdom, kolikk og diverse helt siden barnet ble født. Jeg føler at jeg aldri sover, karrieren har havnet på vent og det har vært tøft for både forholdet og økonomien.

Livet med barn er veldig fint. Men det var veldig mye enklere uten.

Anonymkode: aa050...089

[AnonymBruker]

Jeg er 40, mannen er 46. Vi satt på gjerdet lenge og var helt OK med å få barn men uten å prøve eller ta særlig standpunkt ut over å ha orden i sysakene nok til at om det skulle skje at et barn dukk opp så hadde vi takla det også.

Så fant jeg ut at jeg ikke kunne få barn, da forventa jeg den store sorgen men den bare kom ikke. Ikke hos mannen heller og vi innså begge at barn bare ikke var den store drømmen. Vi har det kjempefint slik vi er nå.
Jeg har yngre søsken som sannsynligvis vil starte familieforøking i åra som kommer og jeg synes det er hyggelig å kunne være en fremtidig resurs som har tid, overskudd og økonomi til å bidra heller enn å finne opp kruttet og dra lasset.

Anonymkode: bdc1c...3a7

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (1 time siden):

En annen ting er at når jeg ser venners profiler på Facebook, og alt handler om barna: «Hipp hurra for blidfisen vår som fyller år i dag, mamma og pappa er sååååå stolte av deg, godklumpen❤️❤️❤️». Det slutter ikke selv om barna er 19 år gamle og har fullført VGS eller tatt fagbrev. Mamma og pappa heier på Face!

Da tenker jeg i mitt stille sinn: -Takk og pris for at det ikke er meg😂 

Så meningsfulle hendelser i barnas liv er flaut å dele på nett, men hva da er så dette? Alt vi skriver her inne foreksempel. Eller et bilde av en himmel på insta, hvorfor skal det være så mye bedre? Er en kopp te bra? For det er jo hvertfall betydningsløst sammenlignet. 

Anonymkode: b0e8f...fee

[AnonymBruker]

Livet blir det man gjør det til, også med barn. 

Jeg kjenner ingen som angrer på å ha fått barn. Men jeg kjenner dem som angret på at de fikk barn da de var for unge, og de som angrer på valg av barnefar. Også tror jeg alle innerst inne angrer litt når de befinner seg i den værste småbarnsfasen, men at det går over.

Hvis du sitter på gjerdet, så velg barn. 

Jeg befant meg i et komfortabelt forhold da jeg var i midten av 30årene. Endelig hadde jeg det bra. Trygt, godt. Vi reiste, dyrket hobbyer og interesser. Jeg ante ikke om jeg skulle ha barn eller ikke, det føltes som om tidenes værste valg.

...helt til min samboer droppet bomben om at han ikke lengre ønsket barn. Da jeg plutselig ble fratatt valget om å få barn eller ikke, var det som om jeg fikk en grusom klump i magen. For innerst innerst inne, hadde jeg alltid sett for meg at jeg skulle bli en mamma. Jeg hadde egentlig alltid vist hva jeg ville, men var liksom aldri helt klar for å ta det valget. 

Jeg var singel. 35 år. Hadde plutselig et enormt ønske om barn, men ingen å få barn med. Da kom alle tankene om hva jeg ville gå glipp av. Jeg tenkte mye på fremtiden. Hva slags liv jeg ville ha. Å reise og holde på med interesser var kult, men ikke lengre like givende. Jeg ville noe mer.

Jeg er enormt heldig som fikk barn før det ble for sent. Livet er så vakkert. Reiser fortsatt. Har fortsatt tid til meg selv og mine interesser. Jeg ble en så mye mer avslappet mor enn jeg hadde trodd. 

Anonymkode: 3816f...b84

[AnonymBruker]

On 1/28/2024 at 10:20 PM, AnonymBruker said:

Trenger virkelig å høre fra andre fordi jeg vakler så frem og tilbake.. 

Jeg er 33 år og mannen min 30. Vi har vært sammen i 8 år, gode jobber begge to, har hus, biler og to katter. Nå tenker vi veldig på barn - skal/skal ikke? 
Jeg er kjempe usikker og synes det er et stort spørsmål å stille med et kjempe ansvar som kommer til å avhenge av hvordan resten av livet blir. 

På en side tenker jeg at jeg ser for meg en familie, og på en annen ikke. Vi er blant det siste venneparet som nå ikke har barn, og det begynner å merkes i det daglige. Eksempel - får bilder/videoer på Snapchat eller vi møtes over en kaffe å snakker om hvordan livet er og hva planen er. Livet deres på godt og vondt med barn, mens livet vårt stille, rutiner, forutsigbart og egendyrking av interesser. Kontraster.

Spørsmål dukker opp som «hvordan blir et liv uten barn seende ut om f.eks 5-10-15 år frem?» når alle har egne familier, mens meg og mannen kun har hverandre. Vil det bli et kjedelig liv og vil vi angre når vi blir eldre? Eller får vi et fantastisk liv med hverandre hvor vi nyter nettopp vårt eget ansvar og frihet? 
 

Derfor spør jeg dere - både frivillige og ufrivillige som begynner kanskje å dra litt på åra eller er over 50.. angrer du/dere på at det ikke ble barn? Er det et savn? 

Det er jo ikke akkurat stress for mannen her i hus, men min innvendige klokke begynner jo å tikke.. forskjellene blant våre søsken, naboer og venner begynner å synes og jeg er ikke enig med meg selv om dette er noe jeg føler jeg ønsker eller ikke. Vanlige tanker antar jeg for en som synes valget om barn/ikke-barn er kjempe vanskelig og stort! 

Anonymkode: 31073...a48

Først, jeg kan ikke gi deg noe råd om hva hvilke valg du skal ta, fordi det som er rett for meg er muligens ikke helt rett for deg , og jeg syns ikke du skal ta råd fra andre heller, du må kjenne det i deg selv, kanskje ikke så lurt å hoppe i det om du i ikke er sikker da (?) litt vanskelig å angre 😅

Men uansett jeg kan dele mine erfaringer med mine valg og tanker, jeg er frivillig barnløs. Jeg har aldri vært noe opptatt av barn , og har ikke lyst på det livet. Jeg setter mye mer verdi i å ha min egen frihet til å gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Men jeg er heller ikke noe A4 menneske, fungerer dårlig med rutiner , bli for lenge i samme jobb osv. jeg må ha forandring og sette ideer og drømmer i live, og ting skjer veldig på impuls her, og på den andre siden liker jeg også å ha mye tid alene, helt alene til å hente meg inn igjen. det er meg som person og det har jeg ikke lyst til å gi opp. Nå er det jo en del som sier du kan også få barn og fortsatt leve utradisjonellt, ja men det vil ikke jeg. Jeg blir stresset bare av å ha for mange ting, jeg må føle meg fri liksom.

Det har jo slått meg noen tanker når jeg nærmet meg slutten av min reproduksjons alder, at oi siste sjangs, og tingene jeg tenkte på da var det er jo veldig fint å være fler når vi blir eldre, det er jo kjempe fint å ha mange mennesker i livet sitt, blir trist å være alene osv, men tiden før det og alt det jeg eventuelt må gi opp veide ikke opp for meg. Det er heller ikke noe garanti for at det blir slik du romantiserer, og når du har fjor jobben reiser jo barna som oftest, så sitter du alene likevel. Kanskje, ingen garanti. Men jeg tenker også at man ofte skaper sin egen familie, med venner og mennesker man treffer på veien. 
 

tenker også at vi er mange nok i denne verden allerede, og kanskje om jeg får lyst senere kan jeg muligens adoptere større barn, eller være foster hjem for barn/ tenåringer som trenger det. Det er mange som har behov for omsorg.Jeg har også tante barn som jeg er veldig glad i. 

Jeg er fornøyd med det valget jeg har tatt hittil 😊

Lykke til💚

Anonymkode: 7134d...cf1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Først, jeg kan ikke gi deg noe råd om hva hvilke valg du skal ta, fordi det som er rett for meg er muligens ikke helt rett for deg , og jeg syns ikke du skal ta råd fra andre heller, du må kjenne det i deg selv, kanskje ikke så lurt å hoppe i det om du i ikke er sikker da (?) litt vanskelig å angre 😅

Men uansett jeg kan dele mine erfaringer med mine valg og tanker, jeg er frivillig barnløs. Jeg har aldri vært noe opptatt av barn , og har ikke lyst på det livet. Jeg setter mye mer verdi i å ha min egen frihet til å gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Men jeg er heller ikke noe A4 menneske, fungerer dårlig med rutiner , bli for lenge i samme jobb osv. jeg må ha forandring og sette ideer og drømmer i live, og ting skjer veldig på impuls her, og på den andre siden liker jeg også å ha mye tid alene, helt alene til å hente meg inn igjen. det er meg som person og det har jeg ikke lyst til å gi opp. Nå er det jo en del som sier du kan også få barn og fortsatt leve utradisjonellt, ja men det vil ikke jeg. Jeg blir stresset bare av å ha for mange ting, jeg må føle meg fri liksom.

Det har jo slått meg noen tanker når jeg nærmet meg slutten av min reproduksjons alder, at oi siste sjangs, og tingene jeg tenkte på da var det er jo veldig fint å være fler når vi blir eldre, det er jo kjempe fint å ha mange mennesker i livet sitt, blir trist å være alene osv, men tiden før det og alt det jeg eventuelt må gi opp veide ikke opp for meg. Det er heller ikke noe garanti for at det blir slik du romantiserer, og når du har fjor jobben reiser jo barna som oftest, så sitter du alene likevel. Kanskje, ingen garanti. Men jeg tenker også at man ofte skaper sin egen familie, med venner og mennesker man treffer på veien. 
 

tenker også at vi er mange nok i denne verden allerede, og kanskje om jeg får lyst senere kan jeg muligens adoptere større barn, eller være foster hjem for barn/ tenåringer som trenger det. Det er mange som har behov for omsorg.Jeg har også tante barn som jeg er veldig glad i. 

Jeg er fornøyd med det valget jeg har tatt hittil 😊

Lykke til💚

Anonymkode: 7134d...cf1

Kvinne 40 ✌️

Anonymkode: 7134d...cf1

[AnonymBruker]

Er 29, har aldri hatt lyst på barn. Nå har samboeren sterilisert seg, så nå blir det aldri barn heller. Tviler sterkt på at vi kommer til å angre.

Anonymkode: 9bcf2...189

[Portia Catonis]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Så meningsfulle hendelser i barnas liv er flaut å dele på nett, men hva da er så dette? Alt vi skriver her inne foreksempel. Eller et bilde av en himmel på insta, hvorfor skal det være så mye bedre? Er en kopp te bra? For det er jo hvertfall betydningsløst sammenlignet. 

Anonymkode: b0e8f...fee

Jeg må innrømme at jeg aldri har lagt ut bilder av hverken himmel eller tekopper, men for noen er det kanskje en greie?😄

[AnonymBruker]

3 hours ago, Portia Catonis said:

Jeg må innrømme at jeg aldri har lagt ut bilder av hverken himmel eller tekopper, men for noen er det kanskje en greie?😄

Har aldri sett en tekopp her inne. 

Anonymkode: 66db8...518

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (10 timer siden):

Her kommer passiv-agressiviteten tytende ut ja…😄. 

Jeg har ikke kritisert hverken deg eller foreldre som skryter av barna sine, jeg sier bare at det de skriver gjør meg glad for at jeg har et eget liv, uten barn. 

Passiv- agressivt er det overhode ikke ment som. Mener hvert ord helt og holdent bokstavelig jeg - så da velger du å tolke noe som ikke er der - og det igjen sier vel noe om ditt reaksjonsmønster Vs hva jeg sier og mener.. 

 

Anonymkode: 45599...c5d

[DelvisPresley]

Jeg blir 38 senere i år og er vel det som kalles ufrivillig barnløs. Har vel innsett at det ikke skjer. Jeg vet at mange vil si det ikke er for sent, men det er ikke det det handler om. Verken personlighet eller utseende er bra nok til å få en partner.

For meg er det veldig sårt, spesielt når jeg ser søte og sjarmerende barn. Er oppvokst med bare brødre så jeg er spesielt svak for jenter. Når jeg ser barn med adferdsproblemer så tenker jeg "takk og lov for at det ikke er mitt barn". Men de fleste rundt meg har normale barn, så jeg føler mest på misunnelse.

Sliter med å se for meg et liv uten familie. Jeg er ikke en av de som finner mening i reising og venner, akkurat.

[AnonymBruker]

De eneste gangene jeg angrer er når vonde tanker om fremtiden dukker opp, storfamilien rundt bordet i høytider. Men når jeg drar tilbake til nåtiden så er jeg dønn lykkelig med valget. Jeg har det så bra i forholdet sett mot mange venninner. Jeg har så mye tid til å prioritere meg selv. Og jeg slipper en rekke bekymringer og sorg som jeg ser på venninner. Når det gjelder det sosiale har jeg og mannen på mange måter vært "fristedet" for middager der det kan les høyt, og vinkvelder. Vi har så mange interesser som ville blitt satt på vent over mange år om barn skulle vært en del av vårt liv. 

Anonymkode: 056f3...44c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2024 den 14.21):

Ikke i målgruppen for tråden, men svarer deg likevel.  Du beskriver livet til meg og mannen min før vi fikk barn. Det å få sønnen vår er det beste som har skjedd oss! Ja, det er fullstendig livsomveltende på et nivå du ikke kan forestille deg, men det gir livet verdi. Plutselig har jeg mål og mening med alt! Det er en så ubeskrivelig dyp kjærlighet. Umulig å forestille seg før man får egne barn.

Jeg synes i tillegg hverdagen er mye hyggeligere med barn. Vi er liksom med i det gode selskap. Finner på aktiviteter sammen med andre barnefamilier. I lunsjen på jobb kan jeg snakke med andre foreldre og faktisk forstå. Tidligere ble jeg sittende der som en uviten utenforstående når folk begynte å snakke om babytid, permisjon, bhg og barneskirennet i helgen.

Tenker det at når dere vakler som dere gjør, men du likevel argumenterer på den måten du gjør: Go for it!

Mange angrer på barna da ikke fikk, men du hører sjeldent om normalt oppegående mennesker som angrer på barna sine.

Barn er livets gave ❤️

Anonymkode: fd601...c29

Frivillig barnløs, aldri angret. Tvert imot ser hverdagen med barn bare kaotisk ut for meg. 
Argumentene over her er blant mine til IKKE å få. Jeg trives ikke med stadige planlagte fellesaktiviteter, jeg KJEDER meg på lekeplassen eller over legosettet, jeg kunne aldri tenke meg huset fullt i 20 skrikende barn på 5 år, gira i barneselskap. Jeg vil reise hvor jeg vil uten å tenke på hvordan poden skal underholdes 12 timer på fly. 
Du må tenke hvilke argumenter som veier mest for deg.

Jeg har i grunnen ikke hatt argumenter for i mitt liv, det sitter som medfødt i meg at jeg er mot. Har du flest på motsatt side er jo alderen din en grunn til å ta det et skritt videre ☺️

Anonymkode: c679a...86c