Oppfordrer til saftig diskusjon!

[Gjest Anonymous]

Hei alle sammen hvordan har dere det?

Nå har vi jo lenge strevet og basket med disse planene våre, og ut ifra mange av innleggene her ser man kanskje at de største problemene kommer av at vi ønsker det mest perfekte, mens det mye ikke går i den retning.

Fortell litt om det positive og det negative ved å planlegge et slikt arrangement.

Har du trøbbel med svigerforeldre, sure ekspeditører, forlovere, gjester eller andre?

Hvordan tror du festen blir?

Er det flere enn meg som er livredd for at noe skal gå galt?

Jeg kjenner at jeg er lei av det meste jeg nå. Mye går i stå - og ting begynner å haste. Ikke får vi noe særlig hjelp heller - iallefall ikke fra hans familie. Vi har ikke vært sammen så lenge, så jeg kjenner vel heller ikke hans familie så godt, samtidig som de ikke kjenner meg. Drømmer innimellom om eks svigerforeldrene mine, de var suverene til å stille opp. Mine foreldre bor langt unna, og de gjør så godt de kan.

Skulle ønske foreldrene hans spurte litt om hvilke planer vi har også, og om det er noe de kan gjøre..

Lurer på hvordan bryllupet kommer til å gå også - kommer de til å synes at det blir bra, kommer de til å holde tale der jeg er nevnt (de har jo ingen bakgrunn for det..)

Jaja. Gift blir vi vel. Gleder meg iallefall til å bli kona til mannen i mitt liv!

[Tussilago]

Synes det har gått greit hittill. Det er vi som bestemmer alt og gjør det meste selv til vårt bryllup så det er ingen problemer så langt. Har ikke holdt på så lenge heller så det kan jo komme, har vel planlagt ca 1 mnd nå og synes det er kjempemoro.

Lykke til videre, det går nok bra skal du se...1212[ Dette Innlegg er endret av: Tussilago den 2002-03-14 14:16 ]

[Tiger]

Kan ikke si at vi hverken har eller har hatt problemer med planleggingen så langt. Vi har begge to en veldig god dialog med våre foreldre og med hverandres foreldre. Vi løser kanskje de fleste problemer før de dukker opp fordi ingen av oss er redd for å si hvordan vi vil ha det, og heller ikke å delegere bort oppgaver. Jeg var kanskje ikke overvettes begeistret da svigermor bestilte serviettringer i porselen og fikk malt på både navn, blomster og ringer på de -men jeg dør ikke av den grunn. Jeg surmulte over 80-talls-bordkortene i en time, og var ferdig med det.

Det eneste som gir meg litt hodepine er at vi har noen venner som inviterer seg selv, og ingen av oss klarer å si "nei beklager, men du er ikke invitert". Dette er engelske venner som gleder seg masse til å komme til Nord-Norge i bryllup, og vi klarer bare ikke å si nei. Gjestelista vår er sprengt for lengst, og lokalet tar ikke mer enn 110 til middag uansett... Men den tid den sorg.

Bortsett fra det er alt sorgløst og stressfritt -enn så lenge.

[Chrisse]

Jeg er ute i ganska god tid med planleggingen faktisk.(ja jeg - min samboer er ikke så engasjert som jeg - kanske for at det er jeg som er bruden!?!) Vel, vi hadde faktisk det meste klart for to tre uker siden og det var veldig deilig syntes jeg. Bryllupet er jo ikke för i8 februar 2003 og da kunne jeg slappe av og ikke stresse....vi hade bestemt å ha bryllupet på en gård en hel helg, da våre familier bor ganske langt unna hverandre fannt vi ett sted på mitten og var veldig fornöjde, men dengang ej - svigemor kom med en gang og gav klar besked om at det ikke skulle gå åha det der om vi ville ungå sure miner og konfrontasjoner! *suck. Selvfölgelig vill vi jo at allt skall väre perfekt og slippe å få sure miner, og min familie og venner kommer jo gledelig hvor det enn er så vi flyttet brylluppet till hans hjemby og nå er jeg helt tilbake til skratch....... Jeg syns det er litt trist jeg, at alle andre - som bare er gjester - skall legge seg i hvilket opplegg man velger. Det er jo vi som skall gifte oss!!!!!

Tjingeling

[Gjest Anonymous]

Heisann

Måtte vel skrive litt her også da det nærmer seg slutten av planleggingen for vår del.

Så langt har alt gått knirkefritt - så knirkefritt at jeg bekymrer meg for at noe skal skje nå mot slutten.

Akuratt nå er jeg ganske lei planlegging av bryllup, men så ser jeg på kalenderen at det er en knapp mnd. igjen til vi skrider ned mot alteret.

Dette har vært en tid med masse glede og kjekk planlegging. Det kjekkeste synes vi er samtalene vi har hatt med presten. Vi har blitt stilt mange spørsmål og vi har nå funnet ut at det er oss to 12