18-åringen har så godt som flyttet inn hos kjæresten

[AnonymBruker]

Hen går siste året på vgs, låner vår ene bil, sørger for bensin på denne, og har så godt som flyttet inn til kjæresten. Sover der hver natt, men uten å ta med klær o.l.
Er hjemom daglig for å dusje og spise frokost og middag, men ellers er de kun hos kjæresten. Hen er behjelpelig med å kjøre en av oss hvis vi trenger bilen.
 

Vi har alltid hatt en nært og godt forhold, og hen har alltid vært mye hjemme. Nå er dette helt endret. Selvsagt hyggelig at hen har lyst å være med kjæresten, men jeg synes det er litt leit at de aldri vil være her. Kjæresten er veldig sjenert og introvert og trives derfor best hos seg selv. Mitt barn har nok ingen sterke meninger om hvor de oppholder seg, derfor blir de der.
 

Har forsøkt å prate med hen om dette, men havner fort i en slags anklagende og sytete tone, noe som i alle fall ikke øker lysten hems på å være mer her hos oss. 

Hvordan har andre i lignende situasjon håndtert dette? Er det bare å akseptere? 
Vi håper hen flytter bort for å studere til høsten, så det er ikke det at vi ønsker å ha hen boende her hjemme til hen er 25, men litt sårt at vi bare har blitt et pit-stop i hverdagen. 🥲 

Anonymkode: 2e860...346

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hen går siste året på vgs, låner vår ene bil, sørger for bensin på denne, og har så godt som flyttet inn til kjæresten. Sover der hver natt, men uten å ta med klær o.l.
Er hjemom daglig for å dusje og spise frokost og middag, men ellers er de kun hos kjæresten. Hen er behjelpelig med å kjøre en av oss hvis vi trenger bilen.
 

Vi har alltid hatt en nært og godt forhold, og hen har alltid vært mye hjemme. Nå er dette helt endret. Selvsagt hyggelig at hen har lyst å være med kjæresten, men jeg synes det er litt leit at de aldri vil være her. Kjæresten er veldig sjenert og introvert og trives derfor best hos seg selv. Mitt barn har nok ingen sterke meninger om hvor de oppholder seg, derfor blir de der.
 

Har forsøkt å prate med hen om dette, men havner fort i en slags anklagende og sytete tone, noe som i alle fall ikke øker lysten hems på å være mer her hos oss. 

Hvordan har andre i lignende situasjon håndtert dette? Er det bare å akseptere? 
Vi håper hen flytter bort for å studere til høsten, så det er ikke det at vi ønsker å ha hen boende her hjemme til hen er 25, men litt sårt at vi bare har blitt et pit-stop i hverdagen. 🥲 

Anonymkode: 2e860...346

Hen er voksen og bestemmer selv så jeg forstår ikke helt hvorfor du lurer på hvordan andre eventuelt håndtert dette. Dere kan jo ikke nekte

Anonymkode: 1ab9c...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hen er voksen og bestemmer selv så jeg forstår ikke helt hvorfor du lurer på hvordan andre eventuelt håndtert dette. Dere kan jo ikke nekte

Anonymkode: 1ab9c...d33

Det er jo vår bil som gjør at dette er mulig for dem å gjennomføre, og vi sørger jo (selvsagt) for mat etc til vårt barn. Så en måte å «nekte» hen dette på vil jo være å ikke la hen låne bilen for eksempel. Men det er ikke ønskelig for oss å være vanskelige. Jeg blir bare såret over at vi blir så nedprioritert og derfor vil jeg høre hva andre har gjort i lignende situasjon, og om det bare er jeg som føler det på denne måten. 

Anonymkode: 2e860...346

[litle_my]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hen er voksen og bestemmer selv så jeg forstår ikke helt hvorfor du lurer på hvordan andre eventuelt håndtert dette. Dere kan jo ikke nekte

Anonymkode: 1ab9c...d33

Njaaa, for det første er vel ungdommen avhengig av foreldrenes (økonomiske) bistand. For det andre er det jo ikke slik at andres råd vil være det samme som tvang?

TS: Du kan jo prøve å begrense dette med å snakke med barnet ditt. Mitt barn "måtte" sove hjemme i ukedagene så lenge hun faktisk bodde hjemme og gikk på videregående. Jeg begrunnet drt med mitt ansvar som forelder for å følge henne opp.

[AnonymBruker]

Er ikkje det typisk for gutar når dei får sin første kjæreste, då? 

Anonymkode: 072d9...f28

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det samme i den alderen , vil tro det er ganske normalt ? 

Anonymkode: 8d675...dae

[AnonymBruker]

Du kunne sluttet med det hen pratet. Kanskje det er derfor hun/han velger dere bort. 

Anonymkode: fd9a4...a17

[Gjest issoras]

Det er helt helt normalt! Skjønner at det kan være sårt men det er helt naturlig for ungdommen og en naturlig løsrivelse. 

Hvis hen spiser både frokost og middag hos dere syns jeg egentlig det høres ut som ungdommen er mye hjemme. 😄

[AnonymBruker]

"Hen" er en lei uvane som gjør teksten unødvendig tungt å lese. Det kan brukes når kjønn er ukjent. Du vet hvilket kjønn barnet ditt har. Hvis noen skulle kjenne dere igjen, er det ikke fordi du har oppgitt kjønnet på barnet ditt.

Anonymkode: d8afb...9a3

[AnonymBruker]

Dette er typisk for begge kjønn. Hen er myndig, men du bestemmer over bilen

Anonymkode: 8222e...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg blir bare såret over at vi blir så nedprioritert og derfor vil jeg høre hva andre har gjort i lignende situasjon, og om det bare er jeg som føler det på denne måten. 

Anonymkode: 2e860...346

Hva gjorde du selv i den alderen? Jeg flytta til ett annet fylket. Skulle jeg latt vær i frykt for at gamlingene blir såret? Ungen din gjør det ikke for å såre deg, det er dine egne følelser og ditt problem som du må håndtere selv (eller med din partner). 

Ungen din er voksen. Står på egne bein (til en viss grad) og løsriver seg. Helt normalt! Du bør faktisk være glad! Tenk om ungen ikke hadde gjort det og fremdeles bor hjemme om 15 år?!?

Anonymkode: ff32e...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hen går siste året på vgs, låner vår ene bil, sørger for bensin på denne, og har så godt som flyttet inn til kjæresten. Sover der hver natt, men uten å ta med klær o.l.
Er hjemom daglig for å dusje og spise frokost og middag, men ellers er de kun hos kjæresten. Hen er behjelpelig med å kjøre en av oss hvis vi trenger bilen.
 

Vi har alltid hatt en nært og godt forhold, og hen har alltid vært mye hjemme. Nå er dette helt endret. Selvsagt hyggelig at hen har lyst å være med kjæresten, men jeg synes det er litt leit at de aldri vil være her. Kjæresten er veldig sjenert og introvert og trives derfor best hos seg selv. Mitt barn har nok ingen sterke meninger om hvor de oppholder seg, derfor blir de der.
 

Har forsøkt å prate med hen om dette, men havner fort i en slags anklagende og sytete tone, noe som i alle fall ikke øker lysten hems på å være mer her hos oss. 

Hvordan har andre i lignende situasjon håndtert dette? Er det bare å akseptere? 
Vi håper hen flytter bort for å studere til høsten, så det er ikke det at vi ønsker å ha hen boende her hjemme til hen er 25, men litt sårt at vi bare har blitt et pit-stop i hverdagen. 🥲 

Anonymkode: 2e860...346

Går det for fort for deg at ungen ikke er like mye hjemme lengre? Helt vanlig. Min var mest hos kjæresten fra 17års alder. Innimellom er de her. 

Jeg klager ikke, de gjør som de vil. Ber de heller på mat og film. Litt introvert kjæresten også. Men føler seg mer og mer hjemme. Og finner seg mat i skapet selv.  

Anonymkode: ee896...ce2

[AnonymBruker]

Bor kjæresten hjemme hos foreldrene sine tenker jeg at dette ikke er greit. De kan være hjemme i ukedagene, det er min mening. 

Anonymkode: b3792...cf3

[AnonymBruker]

Du kan sette begrensninger på bil siden den er deres.

Men er nå normalt når de er i den alderen at de ofte er mer borte rn hjemme. Vi ser nå det her på eldste. Kommer hjem alt fra 23 til 06 sover og spiser. Er på jobb hele uka, helger hos venner osv

Anonymkode: da6b1...b58

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, og helt greit.. (og på generelt grunnlag, kan folk slutte skrive hen?! Det er ikke sånn at du blir gjenkjent selv om du skriver han/hun..)

Anonymkode: 5256f...5bc

[. Anonym.]

Han er voksen. 

[AnonymBruker]

Syns de kan sove hjemme på ukedagene. Må de være sammen hele tiden, så får de heller skaffe seg egen bolig. Jeg er streng 🙃. Hadde ikke lånt bort bilen min daglig heller. Da må hen heller kjøpe egen.  Går dette utover skolearbeid, tror du? 

Anonymkode: 068d3...ec0

[totti_1]

Du høres litt slitsom ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er jo vår bil som gjør at dette er mulig for dem å gjennomføre, og vi sørger jo (selvsagt) for mat etc til vårt barn. Så en måte å «nekte» hen dette på vil jo være å ikke la hen låne bilen for eksempel. Men det er ikke ønskelig for oss å være vanskelige. Jeg blir bare såret over at vi blir så nedprioritert og derfor vil jeg høre hva andre har gjort i lignende situasjon, og om det bare er jeg som føler det på denne måten. 

Anonymkode: 2e860...346

Du, jeg skjønner at du opplever dette som sårt, men hører du deg selv her? Du tenker på å kanskje sabotere for barnet ditt så det tilbringer mindre tid med kjæresten sin, og mer med dere? Hvordan ser du egentlig for deg at det blir, både på kort og lang sikt? At ungdommen bare trekker på skuldrene og hygger seg hjemme, og alt er harmoni? Mer sannsynlig er det nok at barnet ditt vil tilbringe vesentlig mindre tid med deg i fremtiden når det ikke lenger er avhengig av deg. 

Prøv heller å være glad på barnet sine vegne, som har funnet noen å være glad i. Det er meningen at de skal løsrive seg og tilbringe mindre tid med foreldre i den alderen, selv om det føles trist for deg. 

Anonymkode: a2e34...d0d

[AnonymBruker]

Her var det motsatt, de var hos oss hele tiden. Så dem ikke noe mer av den grunn, bortsett fra når de hentet seg mat. Man må bare innse at man «mister» dem litt i den alderen. Heldigvis blir man vandt til følelsen, men det tar litt tid og kan føles tungt ganske lenge. 

Anonymkode: 4e054...745