Hvorfor så mye angst😭

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst og påfølgende depresjoner hele livet, men har greid meg sånn relativt greit. Men det irriterer vettet av meg at noen relasjoner fremkaller mer angst enn en ny jobb mm gjør🙃Jeg tok 5 mg benzo de to første dagene i ny jobb for ett år siden, og dett var dett. Men hver bidige gang jeg får plutselige besøk fra noen familiemedlemmer, og alt må endres i full fart-så går tankekjøret og magen amok. Og ja, jeg tar 10 mg for å takle det😬Skammer meg, men bedre enn kollapse totalt(type oppkast og/eller besvimelse). Hvor langt strekker dere andre med angst dere for å ta vare på relasjoner? Jeg har sånne opplevelser ca hver 3.uke. Så det er jo ikke hele tiden, men plagsomt nok. Jeg fylte 50 år nettopp og burde vært komt lengre😭Hater meg selv😢

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har slitt med angst og påfølgende depresjoner hele livet, men har greid meg sånn relativt greit. Men det irriterer vettet av meg at noen relasjoner fremkaller mer angst enn en ny jobb mm gjør🙃Jeg tok 5 mg benzo de to første dagene i ny jobb for ett år siden, og dett var dett. Men hver bidige gang jeg får plutselige besøk fra noen familiemedlemmer, og alt må endres i full fart-så går tankekjøret og magen amok. Og ja, jeg tar 10 mg for å takle det😬Skammer meg, men bedre enn kollapse totalt(type oppkast og/eller besvimelse). Hvor langt strekker dere andre med angst dere for å ta vare på relasjoner? Jeg har sånne opplevelser ca hver 3.uke. Så det er jo ikke hele tiden, men plagsomt nok. Jeg fylte 50 år nettopp og burde vært komt lengre😭Hater meg selv😢

Anonymkode: b6573...d2b

Trenger ikke skamme deg for å ta benzo? Jeg bruker sobril, tar det når jeg trenger det. Er ikke avhengig, kan gå lenge uten, men jeg orker ikke ha så sykt med angst som ødelegger hele dagen. Da tar jeg enten 5 mg eller 10(tar aldri mer enn det) og klarer å fungere resten av dagen. Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å klare å takle angsten skikkelig uansett. Heldigvis kommer det ikke så ofte mer. Har jobbet med det i 20 år hos psykologer, fått mye hjelp. Men det er sykt vanskelig! 

men hva mener du med noen relasjoner? Hvis du får angst av visse familiemedlemmer så hadde jeg egentlig vurdert om jeg må kutte kontakten med den personen? 
 

Ikke hat det selv ❤️❤️

Anonymkode: 01296...842

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har slitt med angst og påfølgende depresjoner hele livet, men har greid meg sånn relativt greit. Men det irriterer vettet av meg at noen relasjoner fremkaller mer angst enn en ny jobb mm gjør🙃Jeg tok 5 mg benzo de to første dagene i ny jobb for ett år siden, og dett var dett. Men hver bidige gang jeg får plutselige besøk fra noen familiemedlemmer, og alt må endres i full fart-så går tankekjøret og magen amok. Og ja, jeg tar 10 mg for å takle det😬Skammer meg, men bedre enn kollapse totalt(type oppkast og/eller besvimelse). Hvor langt strekker dere andre med angst dere for å ta vare på relasjoner? Jeg har sånne opplevelser ca hver 3.uke. Så det er jo ikke hele tiden, men plagsomt nok. Jeg fylte 50 år nettopp og burde vært komt lengre😭Hater meg selv😢

Anonymkode: b6573...d2b

Wow. Dette var gjenkjennelig!

Kan sitte å snakke med min bestevenn, mor eller bror og tenke "hvorfor knyter hele kroppen seg nå??" Dette er jo mennesker jeg er trygg på! 

Besvimer du også om det blir for ille?

Tror ikke jeg har noe svar annet enn at jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Anonymkode: 2a21d...a74

[AnonymBruker]

🥰

Anonymkode: 2a21d...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Wow. Dette var gjenkjennelig!

Kan sitte å snakke med min bestevenn, mor eller bror og tenke "hvorfor knyter hele kroppen seg nå??" Dette er jo mennesker jeg er trygg på! 

Besvimer du også om det blir for ille?

Tror ikke jeg har noe svar annet enn at jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Anonymkode: 2a21d...a74

Jeg har besvimt noen få ganger; jeg har lavt blodtrykk, ME og ørten andre tilstander. Og mage tarm-sykdom påvirker absolutt ALT😬Uff jeg tror det handler en del om distanse til desse; jeg må ta meg kraftig sammen, om det gir mening. De lever normale a4 liv, der de kan spise hva som helst, aldri slite med å sove etc. Mens jeg har masse bisarre helseproblem(får bare hjelp til en brøkdel) og lever et merkelig liv ift dem. Føler at jeg er en freak, og det er så slitsomt å fremstå med en viss normalitet. Jeg har også sterk ocd, så når ting skjer brått blir jeg stresset, kvalm og full av angst. Jeg har utallige ganger bedt om noen timer forvarsel før besøk, da er det mye lettere. Ikke vet jeg, men dette er forferdelig tungt. Det ligger litt i bakhodet at de baksnakker veldig mye, noe jeg ikke liker, og vet at jeg blir snakket om også😒Æsj mobbing og utfrysing i yngre år har ødelagt meg😕

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

Angst er «smerter fra sjelen» for å si det på en måte. 
Det er vel noen ubearbeidede situasjoner fra oppveksten kanskje der en ikje har vært i stand til å beskytte seg sjøl ?  
Terapi og bearbeiding på den måten kan hjelpe 

Anonymkode: 7b6c4...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Angst er «smerter fra sjelen» for å si det på en måte. 
Det er vel noen ubearbeidede situasjoner fra oppveksten kanskje der en ikje har vært i stand til å beskytte seg sjøl ?  
Terapi og bearbeiding på den måten kan hjelpe 

Anonymkode: 7b6c4...e72

Har vært prøvd. Nå er jeg så gammel at jeg prøver å innfinne meg med situasjonen. Men føler at andre kunne tatt bittelitt mer hensyn. Feks sende en melding dagen før, evt noen timer før de kommer. Vet ikke hvor mange ganger jeg får en mld om besøk, som ender med at jeg dropper mat(bor alene og sitter ikke å spiser foran besøk uten å ha nok mat til alle), men det går tre timer til de kommer. Magen blir herpet desse dagene. Jeg er på grensen til undervektig, og kan gå 2-3 mnd med kronisk diare, og det med mat er veldig viktig for å ha litt krefter. Jeg vet det kommer spydige kommentarer snart🥱🫣😬😭

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har besvimt noen få ganger; jeg har lavt blodtrykk, ME og ørten andre tilstander. Og mage tarm-sykdom påvirker absolutt ALT😬Uff jeg tror det handler en del om distanse til desse; jeg må ta meg kraftig sammen, om det gir mening. De lever normale a4 liv, der de kan spise hva som helst, aldri slite med å sove etc. Mens jeg har masse bisarre helseproblem(får bare hjelp til en brøkdel) og lever et merkelig liv ift dem. Føler at jeg er en freak, og det er så slitsomt å fremstå med en viss normalitet. Jeg har også sterk ocd, så når ting skjer brått blir jeg stresset, kvalm og full av angst. Jeg har utallige ganger bedt om noen timer forvarsel før besøk, da er det mye lettere. Ikke vet jeg, men dette er forferdelig tungt. Det ligger litt i bakhodet at de baksnakker veldig mye, noe jeg ikke liker, og vet at jeg blir snakket om også😒Æsj mobbing og utfrysing i yngre år har ødelagt meg😕

Anonymkode: b6573...d2b

Om du har ME så har du en dysautonomi i utgangspunktet så om man får påkjenninger oppå det igjen, så blir reaksjonene fordoblet. Når det kommer til «angst» og ME så har man som regel problemer med pulsregulering og pulsen kan fyke i været selvom det ikke er fare på ferde. Har du høy hvilepuls til vanlig eller opplever veldig økt puls og symtomer når du står/sitter? Da har du høyst sannsynelig POTs el en eller annen form for ortostisk intoleranse som følger med ME. «Angst» når du har ME trenger nødvendigvis ikke være angst men dysregulering av puls/blodtrykk fordi du er syk. Lavt blodtrykk kan komme av den samme dysreguleringen. 

Anonymkode: 551f6...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har besvimt noen få ganger; jeg har lavt blodtrykk, ME og ørten andre tilstander. Og mage tarm-sykdom påvirker absolutt ALT😬Uff jeg tror det handler en del om distanse til desse; jeg må ta meg kraftig sammen, om det gir mening. De lever normale a4 liv, der de kan spise hva som helst, aldri slite med å sove etc. Mens jeg har masse bisarre helseproblem(får bare hjelp til en brøkdel) og lever et merkelig liv ift dem. Føler at jeg er en freak, og det er så slitsomt å fremstå med en viss normalitet. Jeg har også sterk ocd, så når ting skjer brått blir jeg stresset, kvalm og full av angst. Jeg har utallige ganger bedt om noen timer forvarsel før besøk, da er det mye lettere. Ikke vet jeg, men dette er forferdelig tungt. Det ligger litt i bakhodet at de baksnakker veldig mye, noe jeg ikke liker, og vet at jeg blir snakket om også😒Æsj mobbing og utfrysing i yngre år har ødelagt meg😕

Anonymkode: b6573...d2b

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Om du har ME så har du en dysautonomi i utgangspunktet så om man får påkjenninger oppå det igjen, så blir reaksjonene fordoblet. Når det kommer til «angst» og ME så har man som regel problemer med pulsregulering og pulsen kan fyke i været selvom det ikke er fare på ferde. Har du høy hvilepuls til vanlig eller opplever veldig økt puls og symtomer når du står/sitter? Da har du høyst sannsynelig POTs el en eller annen form for ortostisk intoleranse som følger med ME. «Angst» når du har ME trenger nødvendigvis ikke være angst men dysregulering av puls/blodtrykk fordi du er syk. Lavt blodtrykk kan komme av den samme dysreguleringen. 

Anonymkode: 551f6...3dd

Beklager jeg trodde jeg svarte TS men du var en annen bruker, så svaret mitt til deg ble kanskje litt misvisende. 

Anonymkode: 551f6...3dd

[AnonymBruker]

Det er ikke deg eller medikamentene som er problemet. Det fungerer fint uten de relasjonene som trykker på alarmknappen hver n.te uke . 

Dropp de negative relasjonene - for din egen del ❤,, de fucker opp balansen i kroppen din. Både kjemisk,med stresshormoner og følelsesmessig. I det minste : minimer til minimum. 

Tipper dette påvirker både nattesøvn og din kjærlighet til deg selv. Det vil så påvirke dine livsdager nå og planer for fremtiden. 

Og er du som meg, i overgangsalderen ,så trenger vi all den søvn og glede ( du vet den som boblet inni oss ) vi kan få. 

Anonymkode: c36af...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har slitt med angst og påfølgende depresjoner hele livet, men har greid meg sånn relativt greit. Men det irriterer vettet av meg at noen relasjoner fremkaller mer angst enn en ny jobb mm gjør🙃Jeg tok 5 mg benzo de to første dagene i ny jobb for ett år siden, og dett var dett. Men hver bidige gang jeg får plutselige besøk fra noen familiemedlemmer, og alt må endres i full fart-så går tankekjøret og magen amok. Og ja, jeg tar 10 mg for å takle det😬Skammer meg, men bedre enn kollapse totalt(type oppkast og/eller besvimelse). Hvor langt strekker dere andre med angst dere for å ta vare på relasjoner? Jeg har sånne opplevelser ca hver 3.uke. Så det er jo ikke hele tiden, men plagsomt nok. Jeg fylte 50 år nettopp og burde vært komt lengre😭Hater meg selv😢

Anonymkode: b6573...d2b

Hva med å be om en utredning på BUP. Legen kan henvise. Det kan godt være at det er en nevroutviklingsforstyrrelse som ligger i bunn. Rett og slett en annerledes kobling i gjernen. F.eks autisme.

Anonymkode: 47b4d...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har besvimt noen få ganger; jeg har lavt blodtrykk, ME og ørten andre tilstander. Og mage tarm-sykdom påvirker absolutt ALT😬Uff jeg tror det handler en del om distanse til desse; jeg må ta meg kraftig sammen, om det gir mening. De lever normale a4 liv, der de kan spise hva som helst, aldri slite med å sove etc. Mens jeg har masse bisarre helseproblem(får bare hjelp til en brøkdel) og lever et merkelig liv ift dem. Føler at jeg er en freak, og det er så slitsomt å fremstå med en viss normalitet. Jeg har også sterk ocd, så når ting skjer brått blir jeg stresset, kvalm og full av angst. Jeg har utallige ganger bedt om noen timer forvarsel før besøk, da er det mye lettere. Ikke vet jeg, men dette er forferdelig tungt. Det ligger litt i bakhodet at de baksnakker veldig mye, noe jeg ikke liker, og vet at jeg blir snakket om også😒Æsj mobbing og utfrysing i yngre år har ødelagt meg😕

Anonymkode: b6573...d2b

Hva skjer hvis du sier at "jeg orker ikke høre på baksnakking, kan vi snakke om noe hyggelig i stedet"?

Anonymkode: 9b4ca...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva med å be om en utredning på BUP. Legen kan henvise. Det kan godt være at det er en nevroutviklingsforstyrrelse som ligger i bunn. Rett og slett en annerledes kobling i gjernen. F.eks autisme.

Anonymkode: 47b4d...9b6

Jeg har hatt utredning hos nevrokiropraktor, og hadde veldig høy score på asberger(?), uten at jeg har det. Men har alltid slitt med det sosiale, og er introvert. Kan bruke timevis på å se på youtube for å lære meg noe gøy, lese eller bare pusle i eget selskap. Men mistrives og kjeder meg med mennesker(ikke alle). Er utadvendt på jobb, men har på en måte ikke krefter til den rollen privat også. Sliter med sterke smerter som uten unntak blir forverret ved stress. 

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva skjer hvis du sier at "jeg orker ikke høre på baksnakking, kan vi snakke om noe hyggelig i stedet"?

Anonymkode: 9b4ca...d99

Jeg styrer ofte  samtaletema over på andre ting. Men det er noe med det at ingen spør hvordan jeg, som kronisk syk har det. Men alle andre skal snakkes om. Det kjennes veldig leit ut. Situasjonen blir unaturlig og stressende. Og det tar lang tid å “stabilisere” magen🫣

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er ikke deg eller medikamentene som er problemet. Det fungerer fint uten de relasjonene som trykker på alarmknappen hver n.te uke . 

Dropp de negative relasjonene - for din egen del ❤,, de fucker opp balansen i kroppen din. Både kjemisk,med stresshormoner og følelsesmessig. I det minste : minimer til minimum. 

Tipper dette påvirker både nattesøvn og din kjærlighet til deg selv. Det vil så påvirke dine livsdager nå og planer for fremtiden. 

Og er du som meg, i overgangsalderen ,så trenger vi all den søvn og glede ( du vet den som boblet inni oss ) vi kan få. 

Anonymkode: c36af...272

Alt du skriver her-ja🩷Har altså hatt så mange søvnløse netter pga desse relasjonene🥹Det er uaktuelt å kutte ut. Men jeg vurderer for min egen helse å flytte lengre unna. Noe som vil herpe økonomien kraftig(ny bolig, lete etter ny jobb). Jeg klarer ikke å planlegge noe lenger. De suicidale tankene jeg tidligere har jobbet meg igjennom da sykdomm(ene)var på sitt verste blusser opp igjen på dager som dette😌

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Om du har ME så har du en dysautonomi i utgangspunktet så om man får påkjenninger oppå det igjen, så blir reaksjonene fordoblet. Når det kommer til «angst» og ME så har man som regel problemer med pulsregulering og pulsen kan fyke i været selvom det ikke er fare på ferde. Har du høy hvilepuls til vanlig eller opplever veldig økt puls og symtomer når du står/sitter? Da har du høyst sannsynelig POTs el en eller annen form for ortostisk intoleranse som følger med ME. «Angst» når du har ME trenger nødvendigvis ikke være angst men dysregulering av puls/blodtrykk fordi du er syk. Lavt blodtrykk kan komme av den samme dysreguleringen. 

Anonymkode: 551f6...3dd

Ts her. Jeg har prøvd å få utredning for pots både hos fastlege, privat lege og nevrokiropraktor. Uten hell. Er helt overbevist om at jeg har OI. Og mndvis med diare forstyrrer elektrolytt balansen.

Pots følger ofte med ME.

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

Utredning hos en nevrokiropraktor? 
Det har jeg aldri hørt om. 
Jeg ville prøvd via fastlegen å få en utredning via DPS . 
BUP er vel for barn og ungdom. 
Jeg har to voksne barn med autisme, og dette med spontane og uavtalte avtaler vet jeg kan være vanskelig. 
Den sosiale biten er også utfordrende av og til, og alt dette krever mye energi. 
Det kreves det mye hvile etter jobb/skole 

Anonymkode: 7b6c4...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utredning hos en nevrokiropraktor? 
Det har jeg aldri hørt om. 
Jeg ville prøvd via fastlegen å få en utredning via DPS . 
BUP er vel for barn og ungdom. 
Jeg har to voksne barn med autisme, og dette med spontane og uavtalte avtaler vet jeg kan være vanskelig. 
Den sosiale biten er også utfordrende av og til, og alt dette krever mye energi. 
Det kreves det mye hvile etter jobb/skole 

Anonymkode: 7b6c4...e72

Jeg hadde utredning hos nevropsykolog ang psykise tilstander. Men ang pots, var jeg til nevrokiropraktor.

Har gått i terapi, uten å ha noe utbytte. Jeg får helt ekstreme “meltdown” av endringer. På jobb fungerer jeg godt fordi ting er forutsigbart. Det verste jeg vet er å måtte gjette meg til ting. Jeg forguder nesten mennesker som er tydelige.😂

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

*blant annet til nevrokiropraktor. Vurderte kardiolog, men det er så dyrt privat.(pots)

Anonymkode: b6573...d2b

[AnonymBruker]

Det som er med denne angsten er at det har blitt en forventningsangst. Hjernen har lært seg at når dette familiebesøket skjer så kommer angsten. 
 

Anonymkode: 956fa...1da