Gir vi opp for lett?

[AnonymBruker]

Enkelte reagerer instinktivt på den minste lille abnormalitet hos partneren, mens andre igjen er tålmodige sjeler som gir nye sjanser igjen og igjen. Det finnes ytterpunkter og det finnes de som er nærmere hverandre mentalt. 

Hvor mye skal man godta? Hvor lite skal man godta? Holder det med god sex, latter og kjærlighet, eller må materialistiske forhold utenfor også være på plass? 

Om det er ekte, genuin, gjensidig kjærlighet  - er det bærekraftig nok? Vil kjærligheten overvinne?

Eller er det for lett å tenke at det er enklere å finne noe nytt og håpe på at nestemann er mer feilfri?

Anonymkode: 4ba70...c82

[AnonymBruker]

Ubetinget kjærlighet fins bare mellom foreldre og barn 

Anonymkode: 10fd8...c03

[AnonymBruker]

Får jo veldig enten-eller inntrykk. 

Noen dumper daten fordi han har "feil" jobb, feil bil, sier en rar ting, skarrer på r'en, eller feil brett på skjorta. Og finner de ikke en feil så er det feil det og. 

Andre dater folk som røyker hasj, mangler jobb, har renommé som utro, voldelige tendenser, rulleblad, blakke som kirkerotter, ikke dusjet på 2 uker og kan ikke skjønne hvordan det kan gå galt. 

Folk har totalt unnlatt å lære hva å bygge opp et forhold vil si. 

Anonymkode: e4f86...d62

[AnonymBruker]

De som danner bånd på en mellomting måte mellom disse finnes, men vi hører mest fra dem som enten aldri møter noen eller de som møter de verste. 

Anonymkode: 9b0a1...646

[Dorma]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enkelte reagerer instinktivt på den minste lille abnormalitet hos partneren, mens andre igjen er tålmodige sjeler som gir nye sjanser igjen og igjen. Det finnes ytterpunkter og det finnes de som er nærmere hverandre mentalt. 

Hvor mye skal man godta? Hvor lite skal man godta? Holder det med god sex, latter og kjærlighet, eller må materialistiske forhold utenfor også være på plass? 

Om det er ekte, genuin, gjensidig kjærlighet  - er det bærekraftig nok? Vil kjærligheten overvinne?

Eller er det for lett å tenke at det er enklere å finne noe nytt og håpe på at nestemann er mer feilfri?

Anonymkode: 4ba70...c82

Tror man bør senke kravene til en partner, slutte og analysere alt og ikke leve i en evig tro på at gresset er grønnere på andre siden da det stort sett ikke er det. Folk i dag har urealistiske tanker rundt partnere, økonomi og livet generelt. 

Endret 28. januar 2024 av Dorma

[MNK2017]

Gi opp eller godta. Det er to ytterpunkter.
Mellom disse ytterpunktene ligger for eksempel: 
Snakke om det, jobbe med seg selv, jobbe med å lære ferdigheter.

Det jeg ofte leser, er at person A ikke snakker med person B om det.
For eksempel av frykt eller fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det.
Eller noen ganger gjør de det på feil måte.
(F.eks. ved å skylde på en bagatell og ikke snakke om det egentlige problemet). 

Eller hvis de snakker om det, at for eksempel B umiddelbart sier:
Du må akseptere meg som jeg er, hvis du ikke gjør det må du gå.

Ofte er problemet at den ene eller begge mangler kompetanse
til å snakke om det og jobbe med det på en god måte.
Og at de er redde for å se på seg selv og jobbe med det.
Det er konfronterende, det skaper skam og frykt.

Da gjenstår de to ytterpunktene.
For hvis man ikke kan/vil jobbe med det og løse det sammen,
må man enten gi opp eller akseptere det.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Dorma said:

Tror man bør senke kravene til en partner, slutte og analysere alt og ikke leve i en evig tro på at gresset er grønnere på andre siden da det stort sett ikke er det. Folk i dag har urealistiske tanker rundt partnere, økonomi og livet generelt. 

Nå er dette ikke gjeldende for Norge, men skal innrømme at jeg fniser ganske mye av amerikanerne på instagram som bare vil ha menn som tjener over 500.000 dollar. 🤣 "Skal kjøpe bil til meg, betale husleien min, ha sixpack.." osv. 

Anonymkode: c3e0a...af7

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Enkelte reagerer instinktivt på den minste lille abnormalitet hos partneren, mens andre igjen er tålmodige sjeler som gir nye sjanser igjen og igjen. Det finnes ytterpunkter og det finnes de som er nærmere hverandre mentalt. 

Hvor mye skal man godta? Hvor lite skal man godta? Holder det med god sex, latter og kjærlighet, eller må materialistiske forhold utenfor også være på plass? 

Om det er ekte, genuin, gjensidig kjærlighet  - er det bærekraftig nok? Vil kjærligheten overvinne?

Eller er det for lett å tenke at det er enklere å finne noe nytt og håpe på at nestemann er mer feilfri?

Anonymkode: 4ba70...c82

Gi opp for meg = 

1) dårlig kjemi

2) 🚩

Anonymkode: c3e0a...af7

[AnonymBruker]

Mange gir opp for lett, ja.

Men samtidig er det populært å være barnløs, og da er det ikke noe særlig vits med lange forhold.

Anonymkode: 1566c...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nå er dette ikke gjeldende for Norge, men skal innrømme at jeg fniser ganske mye av amerikanerne på instagram som bare vil ha menn som tjener over 500.000 dollar. 🤣 "Skal kjøpe bil til meg, betale husleien min, ha sixpack.." osv. 

Anonymkode: c3e0a...af7

Har sett dem jeg også 😅 Men kan være de søker penger også, de vil bli influensere og da er det lurt å si noe som skaper mye trafikk. Lurer på hvor mye av ideene som er problematiske fra influensere som rett og slett bare er dem søke oppmerksomhet og klikk?

Anonymkode: 9b0a1...646

[Gjest Osenua]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nå er dette ikke gjeldende for Norge, men skal innrømme at jeg fniser ganske mye av amerikanerne på instagram som bare vil ha menn som tjener over 500.000 dollar. 🤣 "Skal kjøpe bil til meg, betale husleien min, ha sixpack.." osv. 

Anonymkode: c3e0a...af7

Nåja. Jeg tror nok at usmakelige folk, uheldigvis er et universelt fenomen. Haha