Adhd voksen? Symptomer…

[AnonymBruker]

Hei dere! Jeg er en voksen dame på 35 år. Har lenge lurt på om jeg har adhd. Far hadde det også. kanskje noen kan dele litt synspunkter..
 

Gjennom hele livet har jeg vært en mer innadvent jente. Har alltid slitt på skolen, gjennomføring er ikke min sterkeste side. Har vært mye skulking opp igjennom. Tross dårlige karakterer kom jeg meg til universitet, og har måttet kjempe meg gjennom pensum… jevnlig hopper jeg over de «kjedelige delene og over på mer interessante deler osv. Veldig vanskelig å lese da.

- Jeg er en overtenker, grubler mye og lenge, tidvis deprimert som bunner i saker som jeg er ikke bra nok, jeg er sliten, alt er meningsløst osv (IKKE suicudal!). Humøret er veldig svingene og svinger fort
- stor intimsone, og tåler ikke smatting, knasking, og div andre lyder

- Glemmer fort, glemmer avtaler, kan løpe inn i et rom med en oppgave, og glemme det jeg kom inn for å gjøre fordi fokuset ble lagt på noe annet i rommet

- Når jeg feks mopper gulv, så hopper jeg fra det til å vaske noe annet jeg så, feks vegger, og plutselig vasker jeg doen… klarer ikke holde meg til å bli ferdig med moppingen… 

- Usikker på «hyperaktivitet», hvordan utarter den seg i voksen alder? Jeg er jo alltid på beina på dagtid 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd? Jeg er ganske sliten av meg selv nå - og håper vel igrun at det er en åpenbar grunn til det…

Anonymkode: c9323...fea

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget ikke at jeg hadde adhd før i godt voksen alder. Mye av grunnen til det, er at jeg er introvert, og har ikke hyperaktivitet. Jeg klarte meg også greit på skolen, trengte ikke spesialundervisning og slike ting. Noen fag fikk jeg også toppkarakter i, men da kun de fagene som jeg var virkelig interessert i. 

Mine utfordringer fra barndom:

- voldsomt tankekjør/tvangstanker. Bilder i hodet "hele tiden"
- Misofoni. Problemer både med spiselyder og kroppslyser (harking, plystring, lyden av pust osv)
- Sosiale utfordringer
- Mer utslitt av sanseprosessering jo eldre jeg ble
- Veldig rastløs/indre uro, flyttet mye
- Ustabile relasjoner
- Sterke følelsesutbrudd som ble særlig ille da jeg ble voksen
- Husker avtaler, men glemmer fort hva jeg driver med og begynner på 5 andre ting før jeg kommer tilbake til hva jeg først begynte med
- Veldig sår for kritikk
- Tåler ikke avvisning (RSD)
- Mangelfull evne til konsekvenstenking
- Mangel på impulskontroll
- Snakker i utide og kan si upassende ting
- Mye depresjon og nedstemthet
- Problemer med å regulere tid. Kommer mye for sent
- Eksekutive utfordringer, vanskelig med igangsetting

Å gå med ubehandlet adhd er ekstremt slitsomt, og kan gjøre en veldig syk over tid. Anbefaler utredning, for meg ga det så mange svar jeg trengte. Jeg fikk ikke hjelp av det offentlige, så jeg gikk privat. 

Anonymkode: 26d66...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hei dere! Jeg er en voksen dame på 35 år. Har lenge lurt på om jeg har adhd. Far hadde det også. kanskje noen kan dele litt synspunkter..
 

Gjennom hele livet har jeg vært en mer innadvent jente. Har alltid slitt på skolen, gjennomføring er ikke min sterkeste side. Har vært mye skulking opp igjennom. Tross dårlige karakterer kom jeg meg til universitet, og har måttet kjempe meg gjennom pensum… jevnlig hopper jeg over de «kjedelige delene og over på mer interessante deler osv. Veldig vanskelig å lese da.

- Jeg er en overtenker, grubler mye og lenge, tidvis deprimert som bunner i saker som jeg er ikke bra nok, jeg er sliten, alt er meningsløst osv (IKKE suicudal!). Humøret er veldig svingene og svinger fort
- stor intimsone, og tåler ikke smatting, knasking, og div andre lyder

- Glemmer fort, glemmer avtaler, kan løpe inn i et rom med en oppgave, og glemme det jeg kom inn for å gjøre fordi fokuset ble lagt på noe annet i rommet

- Når jeg feks mopper gulv, så hopper jeg fra det til å vaske noe annet jeg så, feks vegger, og plutselig vasker jeg doen… klarer ikke holde meg til å bli ferdig med moppingen… 

- Usikker på «hyperaktivitet», hvordan utarter den seg i voksen alder? Jeg er jo alltid på beina på dagtid 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd? Jeg er ganske sliten av meg selv nå - og håper vel igrun at det er en åpenbar grunn til det…

Anonymkode: c9323...fea

Jeg er helt lik deg! Itillegg har jeg problemer med å fullføre ting. For eks jobbmessig. Begynner en plass, så begynner jeg et annet sted. Glemmer igjen gjenstander uansett hva og hvor. Tankekjør til tusen. Tenker bare jeg må leve sånn... 

Hilsen k36

Anonymkode: ee05b...076

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei dere! Jeg er en voksen dame på 35 år. Har lenge lurt på om jeg har adhd. Far hadde det også. kanskje noen kan dele litt synspunkter..
 

Gjennom hele livet har jeg vært en mer innadvent jente. Har alltid slitt på skolen, gjennomføring er ikke min sterkeste side. Har vært mye skulking opp igjennom. Tross dårlige karakterer kom jeg meg til universitet, og har måttet kjempe meg gjennom pensum… jevnlig hopper jeg over de «kjedelige delene og over på mer interessante deler osv. Veldig vanskelig å lese da.

- Jeg er en overtenker, grubler mye og lenge, tidvis deprimert som bunner i saker som jeg er ikke bra nok, jeg er sliten, alt er meningsløst osv (IKKE suicudal!). Humøret er veldig svingene og svinger fort
- stor intimsone, og tåler ikke smatting, knasking, og div andre lyder

- Glemmer fort, glemmer avtaler, kan løpe inn i et rom med en oppgave, og glemme det jeg kom inn for å gjøre fordi fokuset ble lagt på noe annet i rommet

- Når jeg feks mopper gulv, så hopper jeg fra det til å vaske noe annet jeg så, feks vegger, og plutselig vasker jeg doen… klarer ikke holde meg til å bli ferdig med moppingen… 

- Usikker på «hyperaktivitet», hvordan utarter den seg i voksen alder? Jeg er jo alltid på beina på dagtid 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd? Jeg er ganske sliten av meg selv nå - og håper vel igrun at det er en åpenbar grunn til det…

Anonymkode: c9323...fea

Hei jeg er 39 med adhd , jeg ble diagnostisert i fjor.

Jeg hadde aldri selv tenkt at jeg kunne ha det, men begynte i terapi pga utslitt av meg selv , tankekjør, uro, søvnløse netter, skam, dårlig samvittighet, analysering, å aldri få pause fra mitt eget hode- 

også i forholdet, dårlig på å kommunisere, kjenne på egne følelser, og regulere de, veldig intens , ofte følelse av misforstått

veldig mye humørsvingninger, kan snu på 20 min, fort irritert.

det er som å høre meg det du skrev også.

glemmer ting hele tiden, alt er rot, nye prosjekter og dårlig på gjennomføring.

var samme som du i skolegang og som yngre.

Det her jo mange fellestrekk med adhd men vi er også veldig forskjellige.

hvis dette er noe som sliter på deg eller du vil ha svar på, så ta en tur til fastlegen og legg det frem, det er jo uansett mange andre ting man kan få hjelp med og få hjelp til å finne ut av , selv om det ikke viser seg å være adhd.

kan også se en terapeut det var der jeg begynte når ting tok overhånd.

Anonymkode: d7016...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei dere! Jeg er en voksen dame på 35 år. Har lenge lurt på om jeg har adhd. Far hadde det også. kanskje noen kan dele litt synspunkter..
 

Gjennom hele livet har jeg vært en mer innadvent jente. Har alltid slitt på skolen, gjennomføring er ikke min sterkeste side. Har vært mye skulking opp igjennom. Tross dårlige karakterer kom jeg meg til universitet, og har måttet kjempe meg gjennom pensum… jevnlig hopper jeg over de «kjedelige delene og over på mer interessante deler osv. Veldig vanskelig å lese da.

- Jeg er en overtenker, grubler mye og lenge, tidvis deprimert som bunner i saker som jeg er ikke bra nok, jeg er sliten, alt er meningsløst osv (IKKE suicudal!). Humøret er veldig svingene og svinger fort
- stor intimsone, og tåler ikke smatting, knasking, og div andre lyder

- Glemmer fort, glemmer avtaler, kan løpe inn i et rom med en oppgave, og glemme det jeg kom inn for å gjøre fordi fokuset ble lagt på noe annet i rommet

- Når jeg feks mopper gulv, så hopper jeg fra det til å vaske noe annet jeg så, feks vegger, og plutselig vasker jeg doen… klarer ikke holde meg til å bli ferdig med moppingen… 

- Usikker på «hyperaktivitet», hvordan utarter den seg i voksen alder? Jeg er jo alltid på beina på dagtid 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd? Jeg er ganske sliten av meg selv nå - og håper vel igrun at det er en åpenbar grunn til det…

Anonymkode: c9323...fea

Stor sannsynlighet at du har adhd, siden også din far har det. Og hverdagen din er slik. 

Anonymkode: 1f123...ccc

[AnonymBruker]

Jeg ble diagnostisert som barn, men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg opplever det som voksen 😊

Kaos, tankekjøret forplanter seg raskt i miljøet rundt og huset bærer preg av dårlige perioder. Sliter med å etablere rutiner som varer lenger enn 2 uker, klesvasken er min verste fiende. Huset er stortsett alltid rotete. Leter alltid etter kjøkkensprayen eller tørkerullen, og det står der jeg brukte det sist. Midt i trappen, foran ytterdøren eller oppå vaskemaskinen. Lite system. 

Like optimistisk hver dag for at "nå skal jeg få gjort ditt og datt", har flere notatblokker og telefonen full av ufullførte lister. Mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort.

Problemer med økonomi. Glemmer å betale regninger, tenker ikke konsekvens når jeg kjøper ting. Mye spontankjøp som interessen raskt forsvinner på. Prosjekter som blir stående til jeg tilslutt ikke orker å flytte rundt på det mer, og det mangler elementer som jeg ikke finner igjen etter "rydding", så det må kastes. Puslespill som mangler biter er veldig vanlig. 

Når jeg holder på med ting som interesserer meg skikkelig kan jeg glemme tid og sted. Glemmer å gå på do og spise. Har flere ganger "kommet til meg selv" etter endeløse timer med en aktivitet, og nesten ikke rukket do fordi jeg ikke har kjent at jeg må før det nesten går galt. 

Mye følelser, perioder med depressive tanker. Blir raskt overveldet, liker meg for meg selv, orker ikke masse inntrykk uten pause etterpå. 

Når jeg er i en god flyt planlegger jeg masse og fyller opp timeplanen, som jeg senere angrer på og avlyser eller presser meg gjennom, som fører til meltdowns.

Veldig tidsoptimist!! Selv om jeg gang på gang ser at ting tar lengre tid enn planlagt, lærer jeg ikke til neste gang. Alltid forsinka til ting, alltid dårlig samvittighet og stresset, men allikevell skjer det samme igjen. 

Problemer med innsovning, ligger gjerne våken i flere timer på natten. Mye angst og tankekjør som er årsaken. 

Dårlig til å vedlikeholde relasjoner til mennesker, jeg glemmer litt at de eksisterer og blir igjen tidsblind og vipps har det gått 1 og et halvt år siden jeg sist snakket med noen jeg lovet å komme på besøk til. Selv om det ikke var intensjonen. Sliter også litt med det sosiale, jeg HATER klein stillhet og fyller det gjerne med å snakke om alt mulig og har flere ganger angret på ting jeg har sagt. Oversharing. Noen ganger føles det ut som en annen person som har fortalt ting, men det er spontaniteten som ikke klarer å holde igjen. Relaterer mye til andre, forteller noen meg noe som har skjedd kobler jeg det gjerne opp mot egne erfaringer. Blir ofte omtalt som problemløser, i positiv sammenheng. Akkurat det er en egenskap jeg setter pris på. 

Det jeg kjenner mest på er at jeg er voksen, selv om jeg ikke føler meg voksen på noen måte. Jeg sliter med å ta ansvar for meg selv og ser "alle" andre mestrer de små tingene i livet, mens jeg sliter med helt enkle ting. Skaper mye frustrasjon!! 

Det ble mye negativt, men de positive tingene ved meg selv er at jeg er kreativ og tenker utenfor boksen, har et skikkelig pågangsmot, ser alltid etter løsninger, hjelpsom overfor andre og bidrar alltid det lille ekstra. Hjelper gladelig min mor med å rydde hos henne, pusse opp eller ordne i hagen, selv om jeg har behov for akkurat det samme hjemme hos meg selv. 

Kunne skrevet mye mer, men ser at klokka er halv 1 og jeg har selvsagt lovet å være et sted klokka 2. Må dusje, skifte og hente utstyr, pluss kjørevei.. Det skal vel gå akkurat. Som vanlig 😝 Uff, det er vondt å leve sånn, og jeg er mye frustrert over meg selv. Er jo "jeg" som setter meg selv i situasjonene, med adhd-hjernen som ikke klarer å stoppe å jage etter dopamin 

Anonymkode: 63e06...64c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble diagnostisert som barn, men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg opplever det som voksen 😊

Kaos, tankekjøret forplanter seg raskt i miljøet rundt og huset bærer preg av dårlige perioder. Sliter med å etablere rutiner som varer lenger enn 2 uker, klesvasken er min verste fiende. Huset er stortsett alltid rotete. Leter alltid etter kjøkkensprayen eller tørkerullen, og det står der jeg brukte det sist. Midt i trappen, foran ytterdøren eller oppå vaskemaskinen. Lite system. 

Like optimistisk hver dag for at "nå skal jeg få gjort ditt og datt", har flere notatblokker og telefonen full av ufullførte lister. Mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort.

Problemer med økonomi. Glemmer å betale regninger, tenker ikke konsekvens når jeg kjøper ting. Mye spontankjøp som interessen raskt forsvinner på. Prosjekter som blir stående til jeg tilslutt ikke orker å flytte rundt på det mer, og det mangler elementer som jeg ikke finner igjen etter "rydding", så det må kastes. Puslespill som mangler biter er veldig vanlig. 

Når jeg holder på med ting som interesserer meg skikkelig kan jeg glemme tid og sted. Glemmer å gå på do og spise. Har flere ganger "kommet til meg selv" etter endeløse timer med en aktivitet, og nesten ikke rukket do fordi jeg ikke har kjent at jeg må før det nesten går galt. 

Mye følelser, perioder med depressive tanker. Blir raskt overveldet, liker meg for meg selv, orker ikke masse inntrykk uten pause etterpå. 

Når jeg er i en god flyt planlegger jeg masse og fyller opp timeplanen, som jeg senere angrer på og avlyser eller presser meg gjennom, som fører til meltdowns.

Veldig tidsoptimist!! Selv om jeg gang på gang ser at ting tar lengre tid enn planlagt, lærer jeg ikke til neste gang. Alltid forsinka til ting, alltid dårlig samvittighet og stresset, men allikevell skjer det samme igjen. 

Problemer med innsovning, ligger gjerne våken i flere timer på natten. Mye angst og tankekjør som er årsaken. 

Dårlig til å vedlikeholde relasjoner til mennesker, jeg glemmer litt at de eksisterer og blir igjen tidsblind og vipps har det gått 1 og et halvt år siden jeg sist snakket med noen jeg lovet å komme på besøk til. Selv om det ikke var intensjonen. Sliter også litt med det sosiale, jeg HATER klein stillhet og fyller det gjerne med å snakke om alt mulig og har flere ganger angret på ting jeg har sagt. Oversharing. Noen ganger føles det ut som en annen person som har fortalt ting, men det er spontaniteten som ikke klarer å holde igjen. Relaterer mye til andre, forteller noen meg noe som har skjedd kobler jeg det gjerne opp mot egne erfaringer. Blir ofte omtalt som problemløser, i positiv sammenheng. Akkurat det er en egenskap jeg setter pris på. 

Det jeg kjenner mest på er at jeg er voksen, selv om jeg ikke føler meg voksen på noen måte. Jeg sliter med å ta ansvar for meg selv og ser "alle" andre mestrer de små tingene i livet, mens jeg sliter med helt enkle ting. Skaper mye frustrasjon!! 

Det ble mye negativt, men de positive tingene ved meg selv er at jeg er kreativ og tenker utenfor boksen, har et skikkelig pågangsmot, ser alltid etter løsninger, hjelpsom overfor andre og bidrar alltid det lille ekstra. Hjelper gladelig min mor med å rydde hos henne, pusse opp eller ordne i hagen, selv om jeg har behov for akkurat det samme hjemme hos meg selv. 

Kunne skrevet mye mer, men ser at klokka er halv 1 og jeg har selvsagt lovet å være et sted klokka 2. Må dusje, skifte og hente utstyr, pluss kjørevei.. Det skal vel gå akkurat. Som vanlig 😝 Uff, det er vondt å leve sånn, og jeg er mye frustrert over meg selv. Er jo "jeg" som setter meg selv i situasjonene, med adhd-hjernen som ikke klarer å stoppe å jage etter dopamin 

Anonymkode: 63e06...64c

Veldig fint beskrevet.

du er ikke alene 💚kjenner meg igjen i ALT du skrev, dette er også meg.

jeg ble diagnostisert i voksen alder, og har aldri tenkt at det skulle være noen grunn for at jeg var sånn, jeg var uviten og trodde alle hadde det sånn, bare at de fikk det til mens jeg feilet, i det meste.

beklager men det er befriende å høre at det er fler akkurat som meg 😊

Anonymkode: d7016...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ble diagnostisert som barn, men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg opplever det som voksen 😊

Kaos, tankekjøret forplanter seg raskt i miljøet rundt og huset bærer preg av dårlige perioder. Sliter med å etablere rutiner som varer lenger enn 2 uker, klesvasken er min verste fiende. Huset er stortsett alltid rotete. Leter alltid etter kjøkkensprayen eller tørkerullen, og det står der jeg brukte det sist. Midt i trappen, foran ytterdøren eller oppå vaskemaskinen. Lite system. 

Like optimistisk hver dag for at "nå skal jeg få gjort ditt og datt", har flere notatblokker og telefonen full av ufullførte lister. Mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort.

Problemer med økonomi. Glemmer å betale regninger, tenker ikke konsekvens når jeg kjøper ting. Mye spontankjøp som interessen raskt forsvinner på. Prosjekter som blir stående til jeg tilslutt ikke orker å flytte rundt på det mer, og det mangler elementer som jeg ikke finner igjen etter "rydding", så det må kastes. Puslespill som mangler biter er veldig vanlig. 

Når jeg holder på med ting som interesserer meg skikkelig kan jeg glemme tid og sted. Glemmer å gå på do og spise. Har flere ganger "kommet til meg selv" etter endeløse timer med en aktivitet, og nesten ikke rukket do fordi jeg ikke har kjent at jeg må før det nesten går galt. 

Mye følelser, perioder med depressive tanker. Blir raskt overveldet, liker meg for meg selv, orker ikke masse inntrykk uten pause etterpå. 

Når jeg er i en god flyt planlegger jeg masse og fyller opp timeplanen, som jeg senere angrer på og avlyser eller presser meg gjennom, som fører til meltdowns.

Veldig tidsoptimist!! Selv om jeg gang på gang ser at ting tar lengre tid enn planlagt, lærer jeg ikke til neste gang. Alltid forsinka til ting, alltid dårlig samvittighet og stresset, men allikevell skjer det samme igjen. 

Problemer med innsovning, ligger gjerne våken i flere timer på natten. Mye angst og tankekjør som er årsaken. 

Dårlig til å vedlikeholde relasjoner til mennesker, jeg glemmer litt at de eksisterer og blir igjen tidsblind og vipps har det gått 1 og et halvt år siden jeg sist snakket med noen jeg lovet å komme på besøk til. Selv om det ikke var intensjonen. Sliter også litt med det sosiale, jeg HATER klein stillhet og fyller det gjerne med å snakke om alt mulig og har flere ganger angret på ting jeg har sagt. Oversharing. Noen ganger føles det ut som en annen person som har fortalt ting, men det er spontaniteten som ikke klarer å holde igjen. Relaterer mye til andre, forteller noen meg noe som har skjedd kobler jeg det gjerne opp mot egne erfaringer. Blir ofte omtalt som problemløser, i positiv sammenheng. Akkurat det er en egenskap jeg setter pris på. 

Det jeg kjenner mest på er at jeg er voksen, selv om jeg ikke føler meg voksen på noen måte. Jeg sliter med å ta ansvar for meg selv og ser "alle" andre mestrer de små tingene i livet, mens jeg sliter med helt enkle ting. Skaper mye frustrasjon!! 

Det ble mye negativt, men de positive tingene ved meg selv er at jeg er kreativ og tenker utenfor boksen, har et skikkelig pågangsmot, ser alltid etter løsninger, hjelpsom overfor andre og bidrar alltid det lille ekstra. Hjelper gladelig min mor med å rydde hos henne, pusse opp eller ordne i hagen, selv om jeg har behov for akkurat det samme hjemme hos meg selv. 

Kunne skrevet mye mer, men ser at klokka er halv 1 og jeg har selvsagt lovet å være et sted klokka 2. Må dusje, skifte og hente utstyr, pluss kjørevei.. Det skal vel gå akkurat. Som vanlig 😝 Uff, det er vondt å leve sånn, og jeg er mye frustrert over meg selv. Er jo "jeg" som setter meg selv i situasjonene, med adhd-hjernen som ikke klarer å stoppe å jage etter dopamin 

Anonymkode: 63e06...64c

Det er akkurat sånn jeg er og, og jeg er utslitt 🙈 Har diagnosen ADHD. Hjelper medisiner deg noe?

Anonymkode: 4da5f...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er helt lik deg! Itillegg har jeg problemer med å fullføre ting. For eks jobbmessig. Begynner en plass, så begynner jeg et annet sted. Glemmer igjen gjenstander uansett hva og hvor. Tankekjør til tusen. Tenker bare jeg må leve sånn... 

Hilsen k36

Anonymkode: ee05b...076

Ja beskrev bare litt…. Jeg klarer heller ikke fullføring av ting…glemmer ekstremt, har faktisk gitt opp å bestille nytt visakort nå, jeg mister de jo! Tror jeg hadde det nyeste i en dag før det ble borte 😅

Anonymkode: c9323...fea

[Gjest Maatte_ha_konto]

Jeg må gå privat. Men har ikke troa da den ordinære veien sier slt er innenfor normalen.

Det vet jeg at jeg ikke er, sammenlignet med rytterne av noen venner jeg har.

[Monsteran]

Maatte_ha_konto skrev (31 minutter siden):

Jeg må gå privat. Men har ikke troa da den ordinære veien sier slt er innenfor normalen.

Det vet jeg at jeg ikke er, sammenlignet med rytterne av noen venner jeg har.

.

Endret 28. januar 2024 av Monsteran

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Stor sannsynlighet at du har adhd, siden også din far har det. Og hverdagen din er slik. 

Anonymkode: 1f123...ccc

Hverdagen er slitsom, går rundt å føler at jeg aldri har hodet over vann. Tankekjør hele tiden, irriterer meg over at huset ikke er reint(men det er jo greit, men jeg ser ALT), irriterende vane med å plukke på fingre, spesielt i stressende tider, men egentlig hele tiden… Sosialt samvær er UTMATTENDE, men jeg tvinger meg. Tror du at det er lettere å få utredning gjennom når man har barn som har fått diagnosen? Eller har det ingenting å si? 

Anonymkode: c9323...fea

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hverdagen er slitsom, går rundt å føler at jeg aldri har hodet over vann. Tankekjør hele tiden, irriterer meg over at huset ikke er reint(men det er jo greit, men jeg ser ALT), irriterende vane med å plukke på fingre, spesielt i stressende tider, men egentlig hele tiden… Sosialt samvær er UTMATTENDE, men jeg tvinger meg. Tror du at det er lettere å få utredning gjennom når man har barn som har fått diagnosen? Eller har det ingenting å si? 

Anonymkode: c9323...fea

Jeg vil tro det har mye å si, for barna dine er avhengige av deg, og langvarig ubehandlet ADHD kan føre til svekket evne til nettopp det. Men det må være en åpenbar funksjonssvikt for at du skal bli prioritert, så viktig å få frem at du har det i såfall. 

Anonymkode: 26d66...eb8

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Hei dere! Jeg er en voksen dame på 35 år. Har lenge lurt på om jeg har adhd. Far hadde det også. kanskje noen kan dele litt synspunkter..
 

Gjennom hele livet har jeg vært en mer innadvent jente. Har alltid slitt på skolen, gjennomføring er ikke min sterkeste side. Har vært mye skulking opp igjennom. Tross dårlige karakterer kom jeg meg til universitet, og har måttet kjempe meg gjennom pensum… jevnlig hopper jeg over de «kjedelige delene og over på mer interessante deler osv. Veldig vanskelig å lese da.

- Jeg er en overtenker, grubler mye og lenge, tidvis deprimert som bunner i saker som jeg er ikke bra nok, jeg er sliten, alt er meningsløst osv (IKKE suicudal!). Humøret er veldig svingene og svinger fort
- stor intimsone, og tåler ikke smatting, knasking, og div andre lyder

- Glemmer fort, glemmer avtaler, kan løpe inn i et rom med en oppgave, og glemme det jeg kom inn for å gjøre fordi fokuset ble lagt på noe annet i rommet

- Når jeg feks mopper gulv, så hopper jeg fra det til å vaske noe annet jeg så, feks vegger, og plutselig vasker jeg doen… klarer ikke holde meg til å bli ferdig med moppingen… 

- Usikker på «hyperaktivitet», hvordan utarter den seg i voksen alder? Jeg er jo alltid på beina på dagtid 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd? Jeg er ganske sliten av meg selv nå - og håper vel igrun at det er en åpenbar grunn til det…

Anonymkode: c9323...fea

Hei, jeg er en kvinne 36 år og fikk min diagnose i fjor. Det var ikke så enkelt å komme til på dps og jeg fikk hele 8 avslag før jeg kom til. 

Som barn var jeg svært hyperaktiv, jeg klarte ikke å sitte i ro,med mindre jeg fikk se "Tom & Jerry" på tv , jeg måtte alltid plukke på noe, skada meg ofte (falt ned fra trær, stillaser o.l, alt skulle klatres på) jeg samlet på alt ,-steiner,pinner,godteripapir,skolisser, tyggede tyggiser jeg synes hadde en morsom form og mye mye mer. Jeg var impulsiv og fantes ikke redd for noe , var også ekstremt trukket mot alt som jeg ble fortalt var farlig , som å klatre i stilas , gå for langt ut på stup, hoppe fra høyder, slikke på frosset metall om vinteren.. Jeg var jenta som hver vinter satt fast med tunga på en stolpe en plass, jeg lærte aldri . 

Når jeg begynte på skolen ble jeg kalt umoden for alderen, men klarte meg likevel greit på skolen frem til 5.klasse, da klarte jeg ikke på noe måte å konsentrere meg, jeg ble alltid distrahert og klarte ikke å hente meg inn igjen. Jeg utviklet også adferdsforstyrrelse og ble den veldig aggressive stolkasteren i klassen. Ungdomsskolen deltok jeg knapt på.. Videregående falt jeg ut. 

Fra 18 til 29 år gikk det meste i livet ganske fint. Jeg hadde jobb, fikk kjøpt leilighet, fikk barn. Men slet endel med rutiner ,tid , og kom liksom aldri i mål med husarbeid. Fra 30 smalt det litt. Jeg var fullstendig utslitt hele tiden, trøtt, hadde masse smerter her og der, husarbeid gav jeg opp og måtte få hjelp av mamma, tok kanskje bare 10 min etter hun var gått før alt var bombet igjen for jeg måtte jo finne ut hvor hun hadde lagt ting. Ble ennå mer vimsete og uoppmerksom enn jeg noen gang hadde vært, kunne reise hjemmefra en ule eller to med husnøklene i døra, mista mobilen annenhver mnd omtrent, mista bankkort så mange ganger at banken måtte fortelle meg at snart fikk jeg ikke flere bankkort. Glemte hva keg skulle ha på butikken, glemte å ta med betalingsmidler til butikken, glemte avtaler, glemte regninger, fikk masse gjeld, måtte selge leiligheten. Det var siste dråpe som fikk meg til å søke hjelp. 

Så nå har jeg gått snart et år på medisiner, fått masse hjelp og oppfølging. Fått orden på masse igjen og ser et lys i enden av tunnelen.  

Om du virkelig mistenker adhd, så bør du søke utredning, og selv om du blir avvist så stå på til de slipper deg til. Det er veldig vanlig å bli avvist i starten. Adhd kan virkelig være noe dritt. 

Ønsker deg masse lykke til, jeg er ikke noen ekspert men synes absolutt mye du skriver høres ut som symptomer på adhd. 

Anonymkode: aeeec...2de

[AnonymBruker]

Men er det slik at voksne blir hyperaktive på samme måte som barn? 

Anonymkode: c9323...fea

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Men er det slik at voksne blir hyperaktive på samme måte som barn? 

Anonymkode: c9323...fea

Nei, hyperaktiviteten pleier å avta etterhvert som man blir eldre, det kan gå over til kronisk utmattelse f.eks. uro kan man også ha, som at man må bevege litt på beina i tide og utide, man kan også ha adhd uten hyperaktivitet i det hele tatt som er den vanligste formen for adhd hos jenter/kvinner

Anonymkode: aeeec...2de

[Fjord]

Noen som kan fortelle litt om positive virkninger og negative bivirkinger ved bruk av medisinering mot adhd? Hva har dere erfart?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, hyperaktiviteten pleier å avta etterhvert som man blir eldre, det kan gå over til kronisk utmattelse f.eks. uro kan man også ha, som at man må bevege litt på beina i tide og utide, man kan også ha adhd uten hyperaktivitet i det hele tatt som er den vanligste formen for adhd hos jenter/kvinner

Anonymkode: aeeec...2de

Utmattelse har jeg definitivt, men kjenner meg godt igjen i uro i tide og utide. På kveldstid er jeg utslitt men må bytte på hvilken side jeg ligger på i sofaen ganske mange ganger iløpet av kvelden, som om det kribler, så bytter jeg side… så roer det seg en stund, før jeg må bytte igjen siden kriblibgen starter igjen 😅

Anonymkode: c9323...fea

[AnonymBruker]

3 hours ago, Fjord said:

Noen som kan fortelle litt om positive virkninger og negative bivirkinger ved bruk av medisinering mot adhd? Hva har dere erfart?

Kan ikke snakke for alle, men for min del virker dem slik at jeg får mer energi, er mer våken, stresset ikke lenger, mer fokusert og oppmerksom.. Dette er på aduvanz. 

Av bivirkninger har jeg svært få, men munntørrhet hr jeg og hadde skikkelig hodepine første dagene og når jeg økte dosen, ellers kommer jeg ikke på noen..

Begynte med ritalin i starten, disse gav meg ikke noen nevneverdIge gode virkninger, bare en hel masse bivirkninger, som ekstrem munntørhet , tørt hår, kløe flere steder, trøtthet og irritabilitet. 

Medisinene virker forskjellig fra person til person. Og medisiner som er best er veldig individuelt. 

Anonymkode: aeeec...2de

[AnonymBruker]

Informasjon om ADHD hos kvinner: https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner

Det er flere variasjoner av ADHD. Min venninne har kombinert, og sliter mye selv om hun bruker medisiner. Hun opparbeidet seg forbruksgjeld fordi hun shoppet helt ukontrollert da hun bodde i en by. Nettbutikker klarer hun holde seg unna.

Hun snakker veldig mye og intenst, om seg selv. Hun blir sint om noen sier til henne at hun snakker for mye. Hun har store konsentrasjonsproblemer. Klarer ikke holde seg lenge i ro og konsentrere seg. 

Men jeg synes hun er flink likevel. Hun er deltidsstudent, og gir ikke opp. Hun skriver ned ting hun må huske. Hun lager tankekart, og plan over hvor mange minutter hun kan lese før hun tar så og så mange minutters pause. Hun lærer også bedre når hun leser høyt for seg selv.

Det er synd folk som ikke kjenner henne, ikke vet hvor mye hun egentlig jobber med seg selv. De ser bare den pratsomme siden av henne.

Anonymkode: 762aa...c62