Hvordan tilgi meg selv og forsone meg med livet mitt?

[AnonymBruker]

En gang i fortiden tok jeg et skikkelig dårlig valg. Jeg synes generelt at jeg er dårlig på å ta valg og at et valg jeg der og da TROR, virkelig TROR/føler, er et godt valg for meg, viser seg å bli feil og noe jeg angrer på i ettertid.

Dette her var et stort og livsomfattende valg som har formet og påvirket livet mitt i ettertid. På mange måter så ødela det livet mitt; det livet jeg skulle ha hatt. Hadde jeg vært klokere og hørt på andre rundt meg på den tiden jeg tok valget, så hadde jeg unngått å sitte i ruinene av mitt eget liv i dag. 

Jeg har båret på mye sinne mot personer som faktisk prøvde å få meg fra å ta dette valget, og jeg ønsker å ta ansvaret selv for mitt eget valg og ikke skylde på andre som gjorde sitt beste for å stoppe meg.

Samtidig så er det vanskelig å tilgi seg selv og akseptere at sånn er det, å finne fred med det. Hadde jeg bare vært litt mer åpen for å lytte til andre og hadde jeg bare tatt alle de røde flaggene på alvor. Konsekvensene er så store, og hvordan skal jeg leve med det?

Kjenner også at jeg nærmest blir redd for å ta valg i fremtiden, det føles jo som om jeg ikke klarer å fatte gode valg som jeg også i ettertid kjenner på at ble bra for meg? Det føles som om jeg stadig kjemper for å komme inn på en god sti i livet, men at jeg allikevel «alltid» (eller ofte) havner på en sti som blir en vond sti.

Noen som har tanker? Jeg er veldig langt nede over dette og føler at jeg har kastet bort mange år… Livet føles sånn sett uten mening.

K38

Anonymkode: c102c...2b3

[AnonymBruker]

Jeg har også tatt ukloke valg i livet mitt, blant annet når det gjelder menn. Det er valg som tar mange år, og som kan være vanskelig å tilgi seg selv. Men jeg legger de vonde tinga fram for Gud (valgte å være kristen for 30 år sia, det beste valget og noe jeg ikke angrer!) og ber om tilgivelse, gjenopprettelse. Så må man selv velge å ikke bare ta imot alle vonde tanker, av typen "jeg er håpløs", "det kommer aldri til å bli bedre" osv. Det er løgntanker og jeg avviser dem om de kommer. Det er litt jobb å tenke gode tanker, men øvelse gjør det enklere. Et ordtak sier "du kan ikke hindre en fugl å fly over hodet ditt, men du kan hindre den i å bygge rede der". Jeg ønsker deg gode dager, fortida kan ingen gjøre noe med, men denne våren kan bli din vår. Du er elsket og verdifull. Ingen er feilfri. God søndag!

Anonymkode: d8243...9e2

[AnonymBruker]

Det er mange fisk i havet. Prøv igjen ✌️

Anonymkode: ddabf...a87

[AnonymBruker]

Kanskje kan det hjelpe deg å ta et kurs i å ta gode valg?
Da kan du lære hva du gjorde galt og hvorfor.
Og da kan du lære hvordan du kan gjøre det riktig.

Anonymkode: c3c7b...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner også at jeg nærmest blir redd for å ta valg i fremtiden, det føles jo som om jeg ikke klarer å fatte gode valg som jeg også i ettertid kjenner på at ble bra for meg? Det føles som om jeg stadig kjemper for å komme inn på en god sti i livet, men at jeg allikevel «alltid» (eller ofte) havner på en sti som blir en vond sti.

Noen som har tanker? Jeg er veldig langt nede over dette og føler at jeg har kastet bort mange år… Livet føles sånn sett uten mening.

K38

Anonymkode: c102c...2b3

Vi tar alle valg vi angrer på. Jeg angrer som en hund på at jeg takka nei til et jobbtilbud. Det hadde virkelig forandra livet mitt!

Men tanker: Å ikke ta et valg, er også et valg.

Du er snart 40 år, du skal ha noe livserfaring. Bruk dette. At du føler at du har kasta bort mange år, får så være. Gjort er gjort, og årene som har gått, er gått. Ikke noe å gjøre med det. MEN, du trenger ikke å kaste bort enda flere år av den grunn.

Livet har egentlig ikke noe mening annet enn hva du selv gjør det til. Hva trenger du å gjøre for at du skal bli lykkelig, både med livet og med deg selv? Hva kan du selv kontrollere og styre for å komme dit? Det er det du skal gjøre.

Kan jeg spørre hva slags type valg du tenker på?

Har du prøvd 'skriveterapi' (som jeg kaller det)? Skriv ned alle dine tanker og valg, for/mot-liste osv.

Anonymkode: 2d368...5b6

[MollyJones]

Dårlige valg gir deg erfaring, og erfaring gir deg kompetanse til å ta bedre valg. 

Du er der du er livet nå. Du får ikke gjort noe med det som ligger bak deg, det eneste du kan påvirke er fremtiden din. Hvor vil du være om fem år? Hva skal til for å få til det? Hva må du gjøre nå, og hva må du gjøre i morgen? 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

En gang i fortiden tok jeg et skikkelig dårlig valg. Jeg synes generelt at jeg er dårlig på å ta valg og at et valg jeg der og da TROR, virkelig TROR/føler, er et godt valg for meg, viser seg å bli feil og noe jeg angrer på i ettertid.

Dette her var et stort og livsomfattende valg som har formet og påvirket livet mitt i ettertid. På mange måter så ødela det livet mitt; det livet jeg skulle ha hatt. Hadde jeg vært klokere og hørt på andre rundt meg på den tiden jeg tok valget, så hadde jeg unngått å sitte i ruinene av mitt eget liv i dag. 

Jeg har båret på mye sinne mot personer som faktisk prøvde å få meg fra å ta dette valget, og jeg ønsker å ta ansvaret selv for mitt eget valg og ikke skylde på andre som gjorde sitt beste for å stoppe meg.

Samtidig så er det vanskelig å tilgi seg selv og akseptere at sånn er det, å finne fred med det. Hadde jeg bare vært litt mer åpen for å lytte til andre og hadde jeg bare tatt alle de røde flaggene på alvor. Konsekvensene er så store, og hvordan skal jeg leve med det?

Kjenner også at jeg nærmest blir redd for å ta valg i fremtiden, det føles jo som om jeg ikke klarer å fatte gode valg som jeg også i ettertid kjenner på at ble bra for meg? Det føles som om jeg stadig kjemper for å komme inn på en god sti i livet, men at jeg allikevel «alltid» (eller ofte) havner på en sti som blir en vond sti.

Noen som har tanker? Jeg er veldig langt nede over dette og føler at jeg har kastet bort mange år… Livet føles sånn sett uten mening.

K38

Anonymkode: c102c...2b3

Jeg syns det er vanskelig å sette meg inn i når jeg ikke vet hva dette gjelder, men det tyder hvertfall på at det er på ingen måte mulig å rette det opp, om du forstår hva jeg mener.

Det jeg kan si er at jeg kan relatere litt til hvordan du kanskje kan føle i ettertid, for jeg har også tatt mange dumme valg, kanskje ikke i samme grad, men jeg har en diagnose og en slitsom greie med å i det hele tatt å ta valg og når jeg tar feil valg er angeren så stor, og jeg blir en perfeksjonist som går langt i kjelleren og snakker ned til meg selv og klarer ikke slippe det, det er svært ødeleggende. Jeg sier ikke at det er det samme, men kanskje jeg kjenner igjen følelsen din og hvis jeg ganger den med 10 så kjenner jeg det på dine vegne, nærmest panikk følelse. Det er veldig vondt.

Men, det jeg vil si er jeg syntes du skal prøve å gå til terapeut , en utenforstående som du kan tømme deg til, «få lov» å snakke om det akkurat slik du kjenner på det,. En terapeut er ikke like «analyserende» som en psykolog, det er mer som en venn som er der for deg, mens allikevel , har du jo ikke noe relasjon til vedkommende.

videre kan hen også hjelpe deg og bearbeide dette slik at du blir fri fra det.

og hvertfall , det er ikke sikkert du kan klamre deg selv for det valget du tok tidligere i livet, fordi du var sannsynligvis en annen, altså vi forandrer oss gjennom livet, vi er hele tiden under utvikling og går igjennom forskjellige faser. Jeg er ikke i dag den jeg var for 20 år siden f.eks. 
I sjela var man på et annet sted i livet.

jeg ønsker deg lykke til 💚

Anonymkode: 70525...3f7

[Bombasi]

På ett eller annet punkt så tar vi alle dårlige valg. Noen mindre, noen store. Enkelte kan ta dårlige valg som vil forme livet videre for all tid. Kanskje lett å si det, men du må prøve å legge bak deg det du ikke får gjort noe med. Prøv heller å se framover, og fokuser på å ta de rette valgene i framtiden. Du vil aldri ha noen garanti for at fremtidige valg blir riktige, og innimellom vil du gå på feilskjær igjen, men sånn er livet. Livet er full av valg fra man blir født til man dør, og man kommer ikke gjennom livet kun med å ta gode valg. 

Jeg har selv tatt et par skikkelige dårlige valg i livet. Valg som da så helt riktig ut å gjøre, og gjerne var vitenskapelig understøttet, men som viste seg å skape negative ringvirkninger i mange, mange år. Det er mange jeg kan være bitter på. Kompetansepersonell, et par familiemedlemmer, sjefen, deler av samfunnet og ikke minst meg selv. Men hva er det å hente på det? Ingenting enn annet enn lidelse. Og i en evig spiral av lidelse kan man fortere ta enda dårligere valg for å kompensere. 

Så legg dårlige valg bak deg, børst av deg støvet og se framover. Og gjør ditt beste for å ta riktige valg videre, der du ikke lar eventuelle feilskjær prege deg mer enn nødvendig. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

En gang i fortiden tok jeg et skikkelig dårlig valg. Jeg synes generelt at jeg er dårlig på å ta valg og at et valg jeg der og da TROR, virkelig TROR/føler, er et godt valg for meg, viser seg å bli feil og noe jeg angrer på i ettertid.

Dette her var et stort og livsomfattende valg som har formet og påvirket livet mitt i ettertid. På mange måter så ødela det livet mitt; det livet jeg skulle ha hatt. Hadde jeg vært klokere og hørt på andre rundt meg på den tiden jeg tok valget, så hadde jeg unngått å sitte i ruinene av mitt eget liv i dag. 

Jeg har båret på mye sinne mot personer som faktisk prøvde å få meg fra å ta dette valget, og jeg ønsker å ta ansvaret selv for mitt eget valg og ikke skylde på andre som gjorde sitt beste for å stoppe meg.

Samtidig så er det vanskelig å tilgi seg selv og akseptere at sånn er det, å finne fred med det. Hadde jeg bare vært litt mer åpen for å lytte til andre og hadde jeg bare tatt alle de røde flaggene på alvor. Konsekvensene er så store, og hvordan skal jeg leve med det?

Kjenner også at jeg nærmest blir redd for å ta valg i fremtiden, det føles jo som om jeg ikke klarer å fatte gode valg som jeg også i ettertid kjenner på at ble bra for meg? Det føles som om jeg stadig kjemper for å komme inn på en god sti i livet, men at jeg allikevel «alltid» (eller ofte) havner på en sti som blir en vond sti.

Noen som har tanker? Jeg er veldig langt nede over dette og føler at jeg har kastet bort mange år… Livet føles sånn sett uten mening.

K38

Anonymkode: c102c...2b3

Som mange andre sier, så tar vi alle dårlige valg i livet som vi ser tilbake på og angrer. Det spørsmålet du må stille deg selv er hva kan du gjøre for å endre disse valgene? Og svarene er ingenting. De er en del av fortiden din, enten du liker det eller ikke. Det du må tenke på hva er å se fremover. Hva kan du gjøre for at ting skal bli bedre i fremtiden? Hvordan du vil du forme 2024? Hvordan vil du leve? 

Jeg kuttet nylig ut mine foreldre, som hele tiden har vært psykisk og fysisk voldelig med meg. Noen dager så er det veldig vanskelig å ikke bli lei seg og ikke synke inn i tankene om jeg bare hadde hatt fornuft nok til å gå når jeg var 18, hadde jeg vært sterk nok og trygg nok - men det var jeg ikke. Det er mange år jeg aldri får tilbake. Jeg puster med magen og tenker at jeg skal se fremover. Ja, så er jeg 34, men betyr det at livet er over? Nei. Det er noe nå med å finne ro og fred i tiden som er, og tenke på hva kan jeg gjøre for å gjøre hver dag bedre? Hvordan kan du styrke deg selv som en person? Hvordan kan du nyte dagen? For det er det som er viktig nå, ta en dag av gangen. 

Jeg har tatt masse dårlige valg når jeg har vært sittende fast i den relasjonen, ting som jeg ikke er stolt av som jeg skulle ønske jeg kunne ta tilbake. Det er bare at det er der og jeg skal gjøre det bedre nå!  

Jeg så et bilde på instagram i dag. 

Det var en strekmann som gikk opp en trapp. Han var så slitsom når han gikk de store, lange trappetrinnene, men når han sto på toppen så strålte han og sa til seg selv at det var VERDT det. 

Tenk at du har vilje og innsats til å komme ditt du vil! Spørsmålet er bare hvor vil du hend? 

Jobb med trygghet og ro i deg selv - det er ditt liv, sett deg i førersetet og ta kontroll!  

Anonymkode: fba0a...bd2

[tvertimot]

Det du beskriver er adferden til en selvdestruktiv personlighet.

[AnonymBruker]

Hvis det gelder dårlige valg som omfatter kriminalitet, narkotikabruk eller andre ting som har stagnert utviklingen av livet på en slik måte, så vil jeg bare si at 38 år er ikke for ungt til å snu om på livet. Jeg kjenner mange som "kastet bort" ungdomsårene på rus eller fengsel, som har fått en ny tid i livet. Men det er også et valg å starte på nytt. 

Hvis det gjelder dårlige valg i kjærlighet, eller at vi har valgt feil utdanningsløp, så er dette en del av livet. Her må man enten gjøre det beste ut av det eller også starte på nytt. 

Du har ennå en stor andel av livet foran deg, og mange år på å ta gode valg. Men hvis du plages med at du ikke flere du tar så gode valg for deg selv, er det kanskje best å søke råd hos noen. Tar du valg for fort? på trass? Kanskje du har en god venn som  er mer objektiv enn f.eks søsken, foreldre, som du ikke føler deg trigget til å gjøre motsatt av? Helsesøster eller noen på kommunen kan også være fin å snakke med. 

Jeg vet jo ikke mer om din situasjon enn det du beskriver her, og at valgene dine har hatt store konsekvenser. Men se på det litt objektiv, er alt dette din feil? Kvinner legger ofte mye skyld på seg selv. Det er også vanlig å angre litt på en skilsmisse, samlivsbrudd, deling av bo, barn og sitasjoner rundt dem, gjeld, krangel med sine nærmeste, utdanning osv... 

Jeg tenker også at disen det er et valg i fortiden som plager deg så mye, og du føler bitterhet mot personer i din nærhet, du er veldig har mot deg selv og har ikke selvtillit til å ta egne valg, betviler din egen dømmekraft. Da er det kanskje hensiktsmessig med psykolog, for å finne ut hvordan du får det bedre? Vi har hver våre liv, som vi skal leve og gjøre det beste av. Det er ingen målestokk som skal gjelde for alle, så lenge vi har det godt.  

 

Anonymkode: 37a9d...400

[Skriblerinna]

Jeg tror kanskje svaret på hvordan man tilgir seg selv, er å kultivere egenkjærlighet slik at du kan klare å være raus med deg selv. Det gjør du små steg av gangen. Du gjorde ditt beste akkurat da du tok disse valgene. Det vet jeg fordi du tok de valgene, og vi gjør alltid det beste vi kan alle sammen med det kunnskapsnivået, modenhetsnivået, og ellers stedet vi er på akkurat da. Det er lite du kan gjøre nå med det som har vært, men framover kan du gjøre ditt beste igjen til å være god mot deg selv.