Bedre å gi opp enn å leve med mindreverdighetskomplekser?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en ung mann uten kjæreste eller nettverk, som nå fikk fast jobb for første gang i livet. Den er av typen repetitiv, slitsom og asosial jobb som de fleste normale folk ikke vil ha. Jeg har nå det tankesettet at "fortjener ikke bedre enn det her" så siden jeg jobber 50 timer i uken, sover og spiser, så er dette livet mitt, men jeg prøver bare å bli bedre og mer produktiv i år. Men tenker jeg har blitt en slave nå, og ingen jeg kjenner har det verre enn meg.

Jeg var tidlig en skoletaper og isolerte meg med pc’en. STOR TABBE og jeg visste det såklart, men var hektet og slet ekstremt med selvtilliten i livet. 
Er fra en liten, kjedelig familie, ingenting galt i det bare sa det. Jeg har noen få venner som bor i andre byer, ellers helt alene, alle dagene i året.

Jeg har uten tvil vært veldig deprimert gjennom hele ungdomslivet, og har i det siste tenkt på om jeg er dum og mentalt tilbakestående, for hvordan jeg endte opp på bunnen av samfunnet. Livet mitt har vært bare surr men jeg har trent en del, og er hygienisk, ungt norsk utseende, over 1.85, brunt hår og øyenbryn altså ser ikke ut som en slask sammenlignet mot de andre men er litt overvektig nå. 
 

Mens alle andre har venner, drar på byen osv, suksess på alle måter, så får jeg aldri anerkjennelse av noen, føler meg helt alene og glemt i verden, damer vet ikke at jeg eksisterer, alene på bursdager, alle høytider. Jeg kan ikke tenke meg at noen vil like meg, for livet mitt er totalt uinteressant og så meningsløst at det er ingen poeng. Alt dette fordi jeg var en passiv og tilbaketrukken gutt tidligere, og jeg er drittlei, fortvilet og frustrert så jeg tenker at jeg hvertfall må forsøke å gjøre noe i år. Eller føler meg tvunget. 
 

Så jeg skal fremover kun jobbe, trene, gå ned i vekt, sove. Helt alene og ikke noe mer, for jeg har ingen andre valg (enn å sitte hjemme og se på tv).

Men hva er poenget med dette for min del? hovedmotivasjonen min er for å tjene penger til investeringer, men ellers må jeg som har en veldig vanskelig situasjon bruke livet mitt på å jobbe for at de mer priviligerte skal få det bedre. Som er 99% av alle andre.
Er ikke rasist men merker bare at jeg er mindre verdt i fødelandet mitt enn innvandrere.

Grunnen til at jeg har taklet det så lenge er fordi jeg ikke har jobbet mye, men når man allerede er miserabel og får en jobb og er mer ute i samfunnet blir det en ekstra påkjenning og plutselig våkner du opp, og innser at du må slite uten at noen bryr seg om deg. 
 

Så hvorfor skal jeg slite for andre? vil heller bare ligge i senga og dagdrømme. Siden jeg er et spøkelse uansett…

Anonymkode: 1091d...4f6

[AnonymBruker]

Hva med å melde deg frivillig i noe? Er det noe sosialt på jobb som lønning pils feks?

Har du ikke søsken i og med at du sitter alene ved alle høytider?

 

Anonymkode: 3b3fc...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

vil heller bare ligge i senga og dagdrømme.

så alle vi andre skal jobbe og betale skatt fordi DU skal kunne gå på sosialen og ikke yte en dritt??

Anonymkode: ca28a...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å melde deg frivillig i noe? Er det noe sosialt på jobb som lønning pils feks?

Har du ikke søsken i og med at du sitter alene ved alle høytider?

 

Anonymkode: 3b3fc...34f

Jeg har jobbet frivillig før men ingen som tok intiativ der.

Anonymkode: 1091d...4f6

[AnonymBruker]

Kom deg ut av offermentaliteten og skap deg både en versjon av deg selv du er fornøyd med og et liv som gir deg mening. 

Anonymkode: f5d62...64e

[AnonymBruker]

Du må snu tankesettet ditt. Det er ingen som kommer til å endre livet ditt - du må gjøre det selv. Få en hobby, meld deg inn i et lokallag og vær en drivkraft. Trene? Tren sammen med andre på timer, feks CrossFit er sosialt. 

Anonymkode: e546a...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har jobbet frivillig før men ingen som tok intiativ der.

Anonymkode: 1091d...4f6

Så prøver du ett annet sted. 

Anonymkode: 3b3fc...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

så alle vi andre skal jobbe og betale skatt fordi DU skal kunne gå på sosialen og ikke yte en dritt??

Anonymkode: ca28a...8eb

Poenget mitt er at 99% av alle andre har mer støtte rundt seg enn meg, familie, venner osv. Er mange som går på kontoret, drikker kaffe og er sosial. Det motsatte av å være en slave som jeg er nå.

Har studert også men det var på et dårlig sted og lite miljø. Jeg kan innrømme at jeg er veldig sjalu på alle gutter/jenter som studerer, går på glamorøse karriere/jobb eventer, fester mye, har stort nettverk og familie som gir dem bekreftelse 24/7. Jeg har 0 av det der, dessverre. Men må vel bare akseptere at livet er kjørt.

Anonymkode: 1091d...4f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så prøver du ett annet sted. 

Anonymkode: 3b3fc...34f

Frivillig arbeid når han allerede har en lavt lønnet jobb? Nei da ville jeg heller råde han til å investere i seg selv. Trening (her kan du møte nye venner, men tar tid) spis god mat, les bøker og se dokumentarer. Søk andre jobber med bedre lønn og trivsel. 

Anonymkode: 1e9d7...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må snu tankesettet ditt. Det er ingen som kommer til å endre livet ditt - du må gjøre det selv. Få en hobby, meld deg inn i et lokallag og vær en drivkraft. Trene? Tren sammen med andre på timer, feks CrossFit er sosialt. 

Anonymkode: e546a...06e

Det er altfor mye konkurranse i idrettslag, for gutter/menn handler alt om å utkonkurrere den andre, så frykter jeg vil bli enda mer nedtrykt der.

Anonymkode: 1091d...4f6

[ennivk]

Kan du få hjelp? Dette høres ut som en langvarig depresjon. Du trenger et større nettverk, men dine tidligere erfaringer er nok med å ødelegge for deg. Livet et ikke kjørt. Du har god tid til å gjøre noen endringer. 

Kanskje du aldri kommer til å ende opp med et stort nettverk, men etter hvert som du blir eldre vil du innse at det uansett ikke er noe å trakte etter. Mange av dem med stort nettverk, som du er misunnelig på, føler seg like ensom som deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Frivillig arbeid når han allerede har en lavt lønnet jobb?

Anonymkode: 1e9d7...f43

Tjener rett under 5G men med dårlige arbeidstider.

Anonymkode: 1091d...4f6

[AnonymBruker]

Du er ikke alene fordi du var passiv før, du er alene fordi du er passiv nå.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har jobbet frivillig før men ingen som tok intiativ der.

Anonymkode: 1091d...4f6

Men avviste de deg når du tok initiativ?

Hvilket initiativ tar du ovenfor kolleger? Og hvor tilgjengelig er du for å finne på ting om du jobber 50 timer i uka i tillegg til å trene mye?

Anonymkode: faabc...de4

[AnonymBruker]

Det høres ikke lett ut🥰

Jeg syns du bør ta en tur til fastlegen og fortelle at du har det tungt. Dette kan du få profesjonell hjelp til å håndtere. 

Anonymkode: 67d68...9f8

[AnonymBruker]

ennivk skrev (2 minutter siden):

Kanskje du aldri kommer til å ende opp med et stort nettverk, men etter hvert som du blir eldre vil du innse at det uansett ikke er noe å trakte etter. Mange av dem med stort nettverk, som du er misunnelig på, føler seg like ensom som deg. 

Det der tror jeg rett og slett ikke på. De smiler hvertfall på bildene, jeg havner aldri i de situasjonene engang, og de får invitasjoner, støtte fra familie, får seg enklere jobb og blir sett av andre. Mulig de mangler nære relasjoner da, men de har fremdeles mer. De har nok gjort seg fortjent til det altså, for det har ikke jeg men når du våkner opp med ingenting i voksen alder, føles det helt håpløst, du starter fra scratch mens en 14 åring har alt du drømmer om allerede.

Anonymkode: 1091d...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det høres ikke lett ut🥰

Jeg syns du bør ta en tur til fastlegen og fortelle at du har det tungt. Dette kan du få profesjonell hjelp til å håndtere. 

Anonymkode: 67d68...9f8

Har allerede gått til psykolog, det som kom ut av det var å lufte problemene mine, tømme lommeboken og muligens sette en diagnose/psykisk lidelse. Psykologene er bare enkle individer de også, de kan ikke trylle for deg. Og vanskelig å gi forslag til noen som er skakkjørt…

Anonymkode: 1091d...4f6

[ennivk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det der tror jeg rett og slett ikke på. De smiler hvertfall på bildene, jeg havner aldri i de situasjonene engang, og de får invitasjoner, støtte fra familie, får seg enklere jobb og blir sett av andre. Mulig de mangler nære relasjoner da, men de har fremdeles mer. De har nok gjort seg fortjent til det altså, for det har ikke jeg men når du våkner opp med ingenting i voksen alder, føles det helt håpløst, du starter fra scratch mens en 14 åring har alt du drømmer om allerede.

Anonymkode: 1091d...4f6

Du mangler nære relasjoner, omsorg, å bli sett og bli satt pris på. Slik er din virkelighet i dag og den er vond. Du kan velge mellom å være et offer ved å sammenligne deg med andre og tro at andre lever perfekte liv, eller du kan gjøre noe med din egen situasjon. Steg for steg. Hvor vil du legge energien? På andre eller deg selv? Du kan få hjelp til å ta den beste veien for deg. 

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at du er en fin fyr og verden trenger bra menn, så jeg ønsker deg alt godt og håper du finner ut av det. 

Anonymkode: 37c33...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det der tror jeg rett og slett ikke på. De smiler hvertfall på bildene, jeg havner aldri i de situasjonene engang, og de får invitasjoner, støtte fra familie, får seg enklere jobb og blir sett av andre. Mulig de mangler nære relasjoner da, men de har fremdeles mer. De har nok gjort seg fortjent til det altså, for det har ikke jeg men når du våkner opp med ingenting i voksen alder, føles det helt håpløst, du starter fra scratch mens en 14 åring har alt du drømmer om allerede.

Anonymkode: 1091d...4f6

Du har et dårligere utgangspunkt, og jeg synes det er riktig å anerkjenne det. Samtidig betyr ikke det at du ikke har muligheter til å endre noe til det bedre. Du savner tilhørighet. Men tidligere erfaringer og lav selvtillit kan føre til at du graver deg lengre ned. Jeg tror du ville hatt nytte av å jobbe litt med det. 
 

Jeg har gjort det selv og opplevde at små endringer og bedre selvfølelse gjorde at nye dører åpnet seg. Dessverre så havnet jeg ute av arbeidslivet så nå raser ting litt sammen igjen. Når du sier at du jobber for andre så tenker jeg, nei! Jobb for deg selv! Jobb for at det gir deg mestringsfølelse. Jobb for å få rutine i ditt liv, er utgangspunkt for å bygge gode rutiner på. Jobb for din egen inntekt, cv, arbeidserfaring og fremtid. Du har nå en stor mulighet for å bruke jobben som et springbrett for at flere gode ting kan skje i livet ditt. Ikke la tankene dine forspille det❤️ Ikke sitt på sosiale medier og titt på bilder av folk. Ikke sammenligne deg. Jobb med deg selv og dine tanker. Vær takknemlig for det du har og lag deg planer for hvordan du vil bygge det du rår over videre i livet ditt. Når du gjør dette så begynner ballen og rulle og du vil oppleve at gode ting vil skje. 

Anonymkode: eac93...19f

[AnonymBruker]

Jeg er der du er, bare 40 og alenemamma. Jeg har et slags nettverk, men det er stort sett barnefamilier som alltid er opptatte med sitt og aldri har tid til meg. Jeg har ikke familie heller. Jeg begynte å spille golf for et par år siden, og der har jeg blitt litt kjent med folk. Ikke gode venner, men folk jeg i hvert fall kan spille med. Og jeg leter etter andre ting å gjøre for å komme meg litt ut og, mulig frivillig på musikkfestivaler og lignende. Men det jeg har skjønt er at det er jeg som må ta initiativ, og kan overhodet ikke forvente at andre tar initiativ. 

Innimellom (ganske ofte) havner jeg og nedi et sånt svart hull som du er i nå. Men det hjelper ingenting. Og selv om jeg skulle ønske noen bare kunne forbarme seg over meg og gi meg både venner og kjæreste så vet jeg at verden ikke fungerer sånn. Det er jeg som må gjøre noe med det, ellers blir det ikke gjort. Kjipt, men det er sannheten 😕

Har troen på deg! 😊

Anonymkode: a8d1c...35e