Spørre seg selv 1000 spørsmål om dagen for å finne ut hvilke behov man har o.l.

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke hvilken tråd det var, men det var noen som hadde hatt en vanskelig oppvekst, og så var det en som tipset om å stille seg selv 1000 spørsmål om dagen for å finne ut hva man ønsket og trenger, hvilke behov man har, hvem man er. Slik jeg husker det i alle fall. 

Jeg skulle likt å vite mer om dette. Jeg sliter med å vite hva jeg trenger, hvilke behov jeg har, og i alle fall hva jeg ønsker i livet, hvem jeg er. Det trenger ikke være store ting, men også små "hva vil jeg gjøre nå?" det er stort sett helt tomt. 

Noen som har noen tanker om hva disse spørsmålene handlet om, eller lignende erfaringer med å ikke kjenne seg selv, og identitetsproblemer? 

Anonymkode: ad291...210

[AnonymBruker]

Jeg har det som du veldig ofte, jeg har ikke så mye å komme med siden jeg er i samme båt selv og prøver å ikke ha det sånn, det er forferdelig utmattende.

men har du alltid hatt det sånn? Eller har det alltid vært ett problem? 🤔

Anonymkode: e6df9...457

[AnonymBruker]

Det er ofte lettest å begynne i motsatt ende, og finne ut av hva du IKKE ønsker/behøver. Etterhvert kan du snevre det inn så ser du hva du faktisk ønsker/trenger. 

Anonymkode: beb07...8a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2024 den 21.54):

Jeg har det som du veldig ofte, jeg har ikke så mye å komme med siden jeg er i samme båt selv og prøver å ikke ha det sånn, det er forferdelig utmattende.

men har du alltid hatt det sånn? Eller har det alltid vært ett problem? 🤔

Anonymkode: e6df9...457

Hei på deg, så leit å høre at du har det på samme måte! 

Funderer litt på en ting du skrev, at det er utmattende, det har jeg aldri tenkt på. Nå er det sånn at jeg strever mye med fatigue, så derfor slo det meg, "kan det være en av grunnene!?", aldri tenkt på. Hvordan tenker du om det? 

For ja, for å svare på ditt spm, det har alltid vært sånn. Hele oppveksten hadde jeg "prosjekt perfekt" og da jeg som voksen ble syk og sluttet med det så ante jeg ikke hva jeg skulle. Før dette hadde jeg kanskje heller ikke visst? Vanskelig å si. Jeg likte å lese bøker, og jeg likte nok noen ting. Men hele mitt voksne liv har det vært tomt, og jeg føler at de tingene jeg vet jeg gjorde som barn og likte de er blitt "utilgjengelige" på et vis for meg. 

Hvordan har det vært for deg? 

Ts

Anonymkode: ad291...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ofte lettest å begynne i motsatt ende, og finne ut av hva du IKKE ønsker/behøver. Etterhvert kan du snevre det inn så ser du hva du faktisk ønsker/trenger. 

Anonymkode: beb07...8a9

Dette er et veldig godt tips! Har forsøkt dette mye, får bare fortsette. 

Ts

Anonymkode: ad291...210

[AnonymBruker]

Hei det var sikkert meg! Jeg skrev det i tråder før, så det var nok jeg som skrev det. Grunnen til at jeg skrev 1000 spørsmål er fordi at det handler om å ta styring i livet og ikke bare segle med strømmen eller gjøre ting av gammel vane som en har glemt hvorfor. Jeg lærte det, og når jeg startet så forsto jeg hvor lite valg jrg egentlig tar, og ved å stille meg selv spørsmål og måtte svare på de (helst inne i hodet haha) så ble jeg jo mer kjent med meg selv, utvidet perspektivet og tenkte større og bredere. Ting skjedde bare ikke, jeg tok valg. Jeg tok på meg den buksa fordi den sitter så fint på meg, i den fargen fordi det er yndlingsfargen min feks. Og fordi jeg ikke var vant til å spørre meg selv om egne behov så måtte jeg begynne helt fra grunnen og evaluere alt i livet og hverdagen min. Mange tanker og vaner jeg gjorde, var helt unyttige, fordi jeg aldri hadde tenkt over og sett meg selv her og nå, om det er forståelig. 

Så da gikk dagene sånn " hva skal jeg ha til frokost? Brød? Knekkebrød? Boller? Rundstykker? Å det har jeg ikke, det vil jeg kjøpe" osv. Det bringer en ut av hodet og lærer en å leve her og nå. 

Anonymkode: 41dfc...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg likte å lese bøker, og jeg likte nok noen ting. Men hele mitt voksne liv har det vært tomt, og jeg føler at de tingene jeg vet jeg gjorde som barn og likte de er blitt "utilgjengelige" på et vis for meg.

Hva med å bare lese en bok, da? Hvis du skulle gjort det, ville du ha lest skjønnlitteratur eller sakprosa? Fiksjon/fantasy/sci-fi eller en mer realistisk roman? osv.

Vil du lese i sofaen eller lenestolen? Hva vil du ha på deg for å skape en fin time med lesing? Kanskje ullsokker, pledd? Når på dagen passer det deg å lese? Vil du lese kun for deg selv, eller snakke med noen om boken når du har lest? Kunne det vært en idé å melde deg på sånn arrangement der mange møter opp på biblioteket og bare leser, stille, sammen, eller vil du være hjemme? Er du interessert i lesesirkel? Eller kanskje bare en tur alene på fjellet med lydbok i øret? Eller høres det kanskje ikke fristende ut i det hele tatt når du forestiller deg å lese, og du kjenner at du heller vil gjøre noe helt annet?

Anonymkode: 6b63e...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med å bare lese en bok, da? Hvis du skulle gjort det, ville du ha lest skjønnlitteratur eller sakprosa? Fiksjon/fantasy/sci-fi eller en mer realistisk roman? osv.

Vil du lese i sofaen eller lenestolen? Hva vil du ha på deg for å skape en fin time med lesing? Kanskje ullsokker, pledd? Når på dagen passer det deg å lese? Vil du lese kun for deg selv, eller snakke med noen om boken når du har lest? Kunne det vært en idé å melde deg på sånn arrangement der mange møter opp på biblioteket og bare leser, stille, sammen, eller vil du være hjemme? Er du interessert i lesesirkel? Eller kanskje bare en tur alene på fjellet med lydbok i øret? Eller høres det kanskje ikke fristende ut i det hele tatt når du forestiller deg å lese, og du kjenner at du heller vil gjøre noe helt annet?

Anonymkode: 6b63e...686

Ja, akkurat sånn, rett og slett spørre seg selv om alt mulig tenkelig! 

Anonymkode: 41dfc...1c8

[AnonymBruker]

Men ja, kan kjenne meg litt igjen, og er nok også litt sånn at jeg forholder meg mye til hva andre vil, hva andre vil tro og tenke (om meg), opptatt av å please andre, og mer opptatt av å bli likt enn om jeg liker dem. Og særlig den siste øver jeg meg på å snu: Øver meg på å spørre meg selv – liker jeg egentlig den bekjente/kollegaen noe særlig? Hvorfor prøver jeg å skape glatt enighet oss i mellom? Hvorfor lar jeg den andre styre samtalen, hva kunne jeg tenke meg å dreie samtalen over på nå? osv.

Anonymkode: 6b63e...686

[AnonymBruker]

Og så tror man kanskje at om man ikke er så tydelig, så blir det mindre friksjon, mindre fare for å bli mislikt, men egentlig er det jo omvendt – når vi er tydeligere som personer, så kan folk se hvem vi er, og da liker de oss bedre, selv om de ikke alltid er enige eller like oss på alle måter.

Anonymkode: 6b63e...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei det var sikkert meg! Jeg skrev det i tråder før, så det var nok jeg som skrev det. Grunnen til at jeg skrev 1000 spørsmål er fordi at det handler om å ta styring i livet og ikke bare segle med strømmen eller gjøre ting av gammel vane som en har glemt hvorfor. Jeg lærte det, og når jeg startet så forsto jeg hvor lite valg jrg egentlig tar, og ved å stille meg selv spørsmål og måtte svare på de (helst inne i hodet haha) så ble jeg jo mer kjent med meg selv, utvidet perspektivet og tenkte større og bredere. Ting skjedde bare ikke, jeg tok valg. Jeg tok på meg den buksa fordi den sitter så fint på meg, i den fargen fordi det er yndlingsfargen min feks. Og fordi jeg ikke var vant til å spørre meg selv om egne behov så måtte jeg begynne helt fra grunnen og evaluere alt i livet og hverdagen min. Mange tanker og vaner jeg gjorde, var helt unyttige, fordi jeg aldri hadde tenkt over og sett meg selv her og nå, om det er forståelig. 

Så da gikk dagene sånn " hva skal jeg ha til frokost? Brød? Knekkebrød? Boller? Rundstykker? Å det har jeg ikke, det vil jeg kjøpe" osv. Det bringer en ut av hodet og lærer en å leve her og nå. 

Anonymkode: 41dfc...1c8

Åh, så kult om det var deg, og så fant tråden min deg. 

Føler du mer at du vet hvem du er og kjenner dine behov enklere? 

Utfordringen min med dette er at jeg f.eks nå kan spør "hva trenger du nå?" og så er det mest tomt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal starte de spørsmålene. Men skal forsøke de rundt mat i alle fall da! 

Anonymkode: ad291...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å bare lese en bok, da? Hvis du skulle gjort det, ville du ha lest skjønnlitteratur eller sakprosa? Fiksjon/fantasy/sci-fi eller en mer realistisk roman? osv.

Vil du lese i sofaen eller lenestolen? Hva vil du ha på deg for å skape en fin time med lesing? Kanskje ullsokker, pledd? Når på dagen passer det deg å lese? Vil du lese kun for deg selv, eller snakke med noen om boken når du har lest? Kunne det vært en idé å melde deg på sånn arrangement der mange møter opp på biblioteket og bare leser, stille, sammen, eller vil du være hjemme? Er du interessert i lesesirkel? Eller kanskje bare en tur alene på fjellet med lydbok i øret? Eller høres det kanskje ikke fristende ut i det hele tatt når du forestiller deg å lese, og du kjenner at du heller vil gjøre noe helt annet?

Anonymkode: 6b63e...686

Hehe, 1000 spm her! 

Grunnen til at jeg ikke leser boken er at jeg "vil ikke det", det kommer aldri til meg som noe jeg vil gjøre. Men kanskje bare gjøre det likevel, velge en aktivitet og så stille 1000 spm til hvordan jeg foretrekker den? 

En hovedutfordring er at jeg ikke kommer på noe særlig. Men kanskje jeg bare må finne en liste med forslag og spør meg selv om dem og velge noen av dem. Ofte ender jeg i stedet med ting jeg vet at jeg IKKE vil. 

TS

Anonymkode: ad291...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ja, kan kjenne meg litt igjen, og er nok også litt sånn at jeg forholder meg mye til hva andre vil, hva andre vil tro og tenke (om meg), opptatt av å please andre, og mer opptatt av å bli likt enn om jeg liker dem. Og særlig den siste øver jeg meg på å snu: Øver meg på å spørre meg selv – liker jeg egentlig den bekjente/kollegaen noe særlig? Hvorfor prøver jeg å skape glatt enighet oss i mellom? Hvorfor lar jeg den andre styre samtalen, hva kunne jeg tenke meg å dreie samtalen over på nå? osv.

Anonymkode: 6b63e...686

Takk for at du deler og hjalp meg med tips til 1000 spm. 

Det er akkurat slik du beskriver her! Det med andre har jeg også begynt å tenke for et år siden. Jeg innså at jeg brukte mye tid på å tekkes folk jeg ikke likte. Sluttet med det, og fokusert mer på meg selv siden. Fremdeles vanskelig. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og så tror man kanskje at om man ikke er så tydelig, så blir det mindre friksjon, mindre fare for å bli mislikt, men egentlig er det jo omvendt – når vi er tydeligere som personer, så kan folk se hvem vi er, og da liker de oss bedre, selv om de ikke alltid er enige eller like oss på alle måter.

Anonymkode: 6b63e...686

Ja! Helt enig! Jeg pleide å tiltrekke meg masse folk som jeg deretter ble tvunget til å tilfredsstille, for det første liker jeg ikke så mange folk innså jeg, for det andre er det ikke disse folkene og aktivitetene jeg liker. Det er ikke håpløst, men det tar tid! Jeg kjenner meg selv bedre for hver dag! ❤️

Anonymkode: ad291...210

[AnonymBruker]

Fant igjen min gamle tråd, fordi jeg kjenner veldig på dette igjen.

Siden sist har jeg forsøkt å stille meg mange spørsmål, men det har mest vært om tingene jeg ikke liker. De har jeg sakte men sikkert kuttet ut. Men det kommer fremdeles sjelden ønsker eller ting jeg faktisk vil. Noen ganger i sommer har jeg villet bade, en gang ville jeg spise en is, og noen ganger ville jeg lese og huske, eller være ute. Det er en start. Men 95% av tiden er jeg bare tom, det er ganske slitsomt. Jeg føler meg ikke deprimert, men det er frustrerende så klart. 

Og så tenker jeg, gjør jeg noe feil siden jeg ikke har mer impulser, eller tar det bare innmari lang tid når en har slitt med identitet hele livet?

TS

Anonymkode: ad291...210