Meldinger/spørsmål rundt termin og fødsel fra famile og venner

[AnonymBruker]

Dette er sikkert (garantert) et «ikke-problem», men som litt lei og sliten gravid med termindato om noen dager lurer jeg på hvordan man best håndterer alle meldingene i alle kanaler ala: «har det skjedd noe?», «merker du at noe er på gang?», «Hei, hvordan går det?», «når er baby her?», «hold oss oppdatert!».

Det er venner, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, tanter, onkler, hundepasser, naboer, kollegaer - you name it. Misforstå meg rett, jeg ser at når jeg skriver dette så høres jeg jo ut som rene føde-grinchen her, men det blir for mye i monitor. Det føles litt invaderende på en måte. Selv om jeg selvfølgelig skjønner at det er i aller, aller beste mening. Magefølelsen er at jeg kommer til å gå over termin og jeg ser for meg daglige meldinger i tiden fremover og kjenner bare: hjelp!!

Er ganske privat av meg og har ingen planer om å live-oppdatere venner og familie under fødsel, har heller ingen planer om å si fra at noe er på g, bortsett fra til hundepasser. Til og med det sitter langt inne. Jeg vil bare føde den ungen i fred 🦦

… Dette ble jeg mer en lang rant enn et konkret spørsmål kanskje, men hvordan forholder man seg til alle disse spørsmålene? Tar seg sammen og svarer som et normalt, oppegående menneske? Kaster mobilen på sjøen?

Anonymkode: ff6c5...cb1

[KaraThrace]

Du ignorerer meldingene og skrur av ❤️ gi barnefar beskjed om at fra nå av skal alle spørsmål besvares med «Intet nytt, vi gir beskjed når det er noe å meddele.» så kan alle bare ta seg en bolle. De som betyr noe forstår, og resten kan ha det så godt. Andre ting som betyr mer, og du fortjener ro. Lykke til!!

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å svare og åpnet ikke snapper fra noen. Var en befrielse. Merket at flere også sendte meg «random» meldinger for å sjekke om jeg svarte, for å kontrollere om jeg var tilgjengelig (ikke i fødsel).

Denne gangen har jeg lært av forrige gang at vi IKKE deler termindato. Har kun sagt måned. 

Er i tredje trimester nå og kommer ikke til å si konkret uke jeg er i svangerskapet, eller når permisjonen fra jobb starter.

Anonymkode: bc3ac...ec5

[AnonymBruker]

Altså, så hyggelig! Har to barn og aldri opplevd.. Ikke som jeg husker som masete i alle fall. Sett pris på det. Og bare la vær å svar om det er for mye da. Hjelpes.. 

Anonymkode: ec8e6...972

[AnonymBruker]

Var bevisst på å ikke si termindato til andre enn se helt nærmeste. Måned var tilstrekkelig. Ga også beskjed om at jeg trengte ro når det nærmet seg og folk som jeg selv har valgt å ha j livet mitt respekterte dette uten mas 

Hva med å skrive noe kort men vennlig om at det tar den tiden der tar. Baby koser seg i magen og nå går du inn i din boble og du vil oppdatere når du vet mer.

Anonymkode: 1850b...266

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med nr3 nå, og dette her har faktisk vært en reddsel i mine svangerskap. Det evige maset som folk strengt tatt ikke har noe med før jeg er klar til å dele nyheten selv.

jeg sa ifra til «våre» på forhånd, at jeg ikke ønsket mas og sånn. Sa ifra at de kom til å høre det da barnet er ute, og før det trenger de ikke mase. Fordi det er jo det dette er: mas.

når nr 1 kom syntes til og med søstern min at det tok «for lang tid» fordi jeg var førstegangsfødende og ikke hadde svart henne på fem timer, så hun ringte sykehuset… så bare gi beskjed på forhånd, si takk for omtanken, men at du gir beskjed når det er tid for det.

 

lykke til❤️

 

Anonymkode: c4270...952

[AnonymBruker]

Fødte for 4 uker siden.  Jeg lot bare være å svare på slike meldinger. 

Anonymkode: 92855...547

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Jeg følte at jeg måtte svare da folk bare mener det godt. Og mange blir jo lei på slutten. Jeg svarte bare det går bra osv. prøvde å ikke la meg irritere over noe som egt ikke var et problem. Da jeg ble innlagt for å settes igang sa jeg fra om det også tenkte jeg at det var helt innafor å ignorere mld etter det.. Pappaen fikk noen mld fra de jeg ikke svarte, men han er god til å ignorere så det gikk også fint. 

Anonymkode: 569d9...7f3

[AnonymBruker]

Legg fra deg mobilen eller bare ikke svar:) Ellers syns jeg du er heldig som har så mange som bryr seg og er interessert. ❤️ var ikke så mange som maste her...

Anonymkode: 3111b...13b

[AnonymBruker]

Jeg svarer ikke på sånne meldinger. Stresset det påfører meg går over etter en stund. 

Anonymkode: baef7...922

[AnonymBruker]

Jeg får noen slike og da skriver jeg bare «Alt fint» uten å skrive mer. Gidder ikke bruke energi eller tid på det. Men de som sier «Hei, hvordan går det?» spør ikke nødvendigvis om babyen. De lurer på hvordan du har det.  

Anonymkode: a8b8f...725

[AnonymBruker]

Tusen takk alle for gode og kloke svar her. Og fint å høre at jeg ikke er helt alene om å kjenne på akkurat dette rundt termin. Jeg vet jo innerst inne at ingen meldinger er sendt med noe som helst dårlig intensjon og at folk bare bryr seg og er hyggelige. Er selvfølgelig takknemling for det! ☺️
 

Jeg tror bare man blir litt ekstra sårbar og mottakelig som veldig, veldig, veldig gravid. På en side har jeg ikke lyst til å føde i det hele tatt, og på den andre siden er det ingenting jeg vil mer - og konstante påminnelser om det som komme skal og det som ikke har skjedd ble litt mye rett og slett 😅 

Anonymkode: ff6c5...cb1

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg ble mentalt sliten av alt maset selv. Er jo ikke bare-bare å dodge alle meldinger heller, for da sitter det jo folk og lurer på om noe er galt. 

Jeg ble igangsatt på maks overtid med første, og igangsettingen tok også mange dager. Det var krevende å stå i psykisk fra før av, for jeg hadde ganske mange fysiske plager og både søvn og hormoner var helt på tur. 

Når folk spurte direkte om hvordan det gikk pleide jeg å svare ganske kort og kontant: «Hei takk som spør, har det fint etter forholdene og sier ifra når babyen er ute.»

Jeg hadde det jo absolutt ikke fint og var ikke begeistret for å bli spurt, men det var på en måte det mest ærlige svaret jeg kunne gi uten å bli ufin. 

Skjønner at det er fint å ha folk som bryr seg, og noen ønsker jo også at folk spør sånn at de har noen å snakke med og lufte følelser til, men for meg som allerede stod på randen til å miste tålmodighet over situasjonen var det absolutt ingen trøst der og da å vite at det satt enda flere og ventet på den jævla fødselen. 😂 Følte på mange måter at jeg skuffa folk da det ikke skjedde noe.

Men samtidig så ble alt dette glemt da baby var ute. ❤️😂 Da var jeg plutselig kjempeglad for at jeg og baby hadde en stor heiagjeng som satt og ventet på å få møte henne. Så rart hvordan oppførsel som bare dager tidligere var enormt triggende ble etterlengtet. 

Anonymkode: 4b1ae...032