Stigma rundt autisme vs Asperger

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt vrient at Asperger diagnosen er borte. Jeg forstår fullt ut hvorfor og respekterer det. Har bl.a lest Neurotribes og fått med meg hele historien. 

Problemet ligger egentlig ikke hos meg, selv om jeg er vant til å identifisere meg selv som aspie. Problemet ligger hos andre. Tar meg i å gang på gang korrigere meg selv «jeg har A… Asperger skjønner du». Tenker egentlig å si autisme hver gang, men stopper meg selv.

Har merket at dersom jeg sier jeg har autisme tror folk automatisk at jeg også er utviklingshemmet. De ser ned på meg og tror knapt jeg greier å knytte mine egne skolisser. Dersom jeg derimot sier jeg har Asperger lurer de liksom bare på hvilken superpower jeg har.

Hvorfor er det slik?

Anonymkode: 87e16...361

[AnonymBruker]

Kanskje det er bedre å si asd?😊

Anonymkode: 6d3db...acb

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor disse er blitt slått sammen. Jeg har også tenkt at dette kan være problematisk for de høytfungerende å bli plassert i samme gruppe som psykisk utviklingshemmede.  For det er jo det de fleste forbinder med autister fordi på dem er det synlig. Kanskje du skal bruke ordet høytfungerende autisme? Og så bare fortelle det om det er nødvendig og relevant, bare til de du tenker ønsker å forstå?

Anonymkode: b793a...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er litt vrient at Asperger diagnosen er borte. Jeg forstår fullt ut hvorfor og respekterer det. Har bl.a lest Neurotribes og fått med meg hele historien. 

Problemet ligger egentlig ikke hos meg, selv om jeg er vant til å identifisere meg selv som aspie. Problemet ligger hos andre. Tar meg i å gang på gang korrigere meg selv «jeg har A… Asperger skjønner du». Tenker egentlig å si autisme hver gang, men stopper meg selv.

Har merket at dersom jeg sier jeg har autisme tror folk automatisk at jeg også er utviklingshemmet. De ser ned på meg og tror knapt jeg greier å knytte mine egne skolisser. Dersom jeg derimot sier jeg har Asperger lurer de liksom bare på hvilken superpower jeg har.

Hvorfor er det slik?

Anonymkode: 87e16...361

Hvorfor forstår du dette fullt ut? Og hvorfor respekterer du noe som gir deg med Aspergers syndrom ekstra utfordringer? Det er stor forskjell på barne-autisme og Aspergers syndrom. Det å lage en sekkediagnose av hele spekteret på skalaen formilder på mange måter oppfatningen av alvorlighetsgraden til de med aterk grad av autisme, mens det for de med mild form blir svært stigmatiserende å skulle sammenliknes med de som er langt mer alvorlig rammet. De lærde strides om hvor fornuftig det var å slå sammen diagnosene. Personlig forstår jeg ikke overhodet at dette måtte gjøres og jeg har jobbet mange år som fagperson innen psykiatri med personer med ulike autismediagnoser iblandet annet ymse blant pasientene. Det er enormt stor forskjell i variasjonene og jeg tenker denne sammenslåingen utelukkende er negativ for personer med aspergers. Jeg har derfor valgt å fortsette å skille på benevnelsen for bedre forståelse av symptomer og utfordringer hos de ulike personene. Dere som har fått diagnose før sammenslåingen til en felles sekkediagnose ville jeg helt klart opprettholdt benevnelsen av eksisterende diagnose på. Bare å fortsette å identifisere deg selv som aspie, det har jeg full forståelse for og respekterer fullt ut at noe annet føles vrient å identifisere seg som noe helt annet.

Anonymkode: 500be...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er litt vrient at Asperger diagnosen er borte. Jeg forstår fullt ut hvorfor og respekterer det. Har bl.a lest Neurotribes og fått med meg hele historien. 

Problemet ligger egentlig ikke hos meg, selv om jeg er vant til å identifisere meg selv som aspie. Problemet ligger hos andre. Tar meg i å gang på gang korrigere meg selv «jeg har A… Asperger skjønner du». Tenker egentlig å si autisme hver gang, men stopper meg selv.

Har merket at dersom jeg sier jeg har autisme tror folk automatisk at jeg også er utviklingshemmet. De ser ned på meg og tror knapt jeg greier å knytte mine egne skolisser. Dersom jeg derimot sier jeg har Asperger lurer de liksom bare på hvilken superpower jeg har.

Hvorfor er det slik?

Anonymkode: 87e16...361

Folk flest har et bilde av mennesker med autisme som noen som sitter og rugger i en krok, og noen med Asperger som noen som har en eller annen form for superkrefter og klarer alt. Begge deler er like unyansert og tildels feil. 

Mennesker er ulike. Autister er ulike. Mennesker med autisme på Aspergernivå kan ha store usynlige utfordringer i hverdagen, og mange har opplevd det vanskelig å få forståelse for utfordringene fordi 'Asperger = superkrefter'. Mange med mer synlige utfordringer i hverdagen kan ha store usynlige ressurser som de ikke får utnyttet fordi 'autisme = rugge i en krok'.

Jeg har møtt og arbeidet med mange barn og voksne på ulike steder på autismespekteret, og det eneste jeg kan si sikkert at de har felles, er at de er forskjellige og at de trives best med konkret kommunikasjon.

Jeg får meg alltid en liten 'overraskelse' når jeg blir kjent med noen med autisme, for eksempel han som satt og selvstimulerte og makulerte papir, til du gav ham et ark med regnestykker og en blyant. Eller han som har lappen og kjører lastebil med henting/levering av produkter til bedriften, som spurte hva jeg mente når jeg sa at en maskin var gåen for den mangler en del. Og det handler kun om at jeg - til tross for lang erfaring - fortsatt er i stand til å være forutinntatt. 

Menneskehjernen - også den nevrotypiske - liker system og mønstre. A gir B, C gir D, X gir Y. Det skaper dessverre fordommer, som i sin tur gjør at den som presenterer seg med 'autisme' og den som presenterer seg med 'Asperger' møtes med vidt forskjellige holdninger. Eller den som sitter i (elektrisk) rullestol opplever at mennesker henvender seg til den de er sammen med fremfor en selv. 

Hvis du er mer komfortabel med å presentere deg med Asperger, tenker jeg du fint kan fortsette med det. Du skal være komfortabel i ditt liv. Eventuelt, hvis du er komfortabel med å bekjempe fordommer kan du presentere deg med 'autisme, den som før het Asperger'. I mellomtiden kommer jeg - nevrotypiker - til å fortsette å gnåle om at 'autisme er et spekter, alle har ulike styrker og utfordringer, alle har mulighet for kompetanseutvikling om man gir de forutsetning for det' til krampa tar meg.

Anonymkode: a4263...c02

[Gjest Lykkedykker]

ICD-11 er vel ikke implementert i norge enda. Folk får fremdeles asperger som diagnose her. 
 

Orker ikke bry meg om andres folk uvitenhet. Sier bare at jeg er autist, selv om det står asperger på papiret. 

[Pringle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk flest har et bilde av mennesker med autisme som noen som sitter og rugger i en krok, og noen med Asperger som noen som har en eller annen form for superkrefter og klarer alt. Begge deler er like unyansert og tildels feil. 

Mennesker er ulike. Autister er ulike. Mennesker med autisme på Aspergernivå kan ha store usynlige utfordringer i hverdagen, og mange har opplevd det vanskelig å få forståelse for utfordringene fordi 'Asperger = superkrefter'. Mange med mer synlige utfordringer i hverdagen kan ha store usynlige ressurser som de ikke får utnyttet fordi 'autisme = rugge i en krok'.

Jeg har møtt og arbeidet med mange barn og voksne på ulike steder på autismespekteret, og det eneste jeg kan si sikkert at de har felles, er at de er forskjellige og at de trives best med konkret kommunikasjon.

Jeg får meg alltid en liten 'overraskelse' når jeg blir kjent med noen med autisme, for eksempel han som satt og selvstimulerte og makulerte papir, til du gav ham et ark med regnestykker og en blyant. Eller han som har lappen og kjører lastebil med henting/levering av produkter til bedriften, som spurte hva jeg mente når jeg sa at en maskin var gåen for den mangler en del. Og det handler kun om at jeg - til tross for lang erfaring - fortsatt er i stand til å være forutinntatt. 

Menneskehjernen - også den nevrotypiske - liker system og mønstre. A gir B, C gir D, X gir Y. Det skaper dessverre fordommer, som i sin tur gjør at den som presenterer seg med 'autisme' og den som presenterer seg med 'Asperger' møtes med vidt forskjellige holdninger. Eller den som sitter i (elektrisk) rullestol opplever at mennesker henvender seg til den de er sammen med fremfor en selv. 

Hvis du er mer komfortabel med å presentere deg med Asperger, tenker jeg du fint kan fortsette med det. Du skal være komfortabel i ditt liv. Eventuelt, hvis du er komfortabel med å bekjempe fordommer kan du presentere deg med 'autisme, den som før het Asperger'. I mellomtiden kommer jeg - nevrotypiker - til å fortsette å gnåle om at 'autisme er et spekter, alle har ulike styrker og utfordringer, alle har mulighet for kompetanseutvikling om man gir de forutsetning for det' til krampa tar meg.

Anonymkode: a4263...c02

Du sa det jeg ville ha sagt, men ikke hadde klart å si like bra. Ikke i nærheten engang.

[Blod]

Det er nettopp derfor vi må begynne å bruke autisme. Folk med såkalt asperger har også varierende behov for støtte eller hjelp, ved å bruke asperger blir dette ofte ikke tatt på alvor. På samme måte blir de som har høyere behov for støtte, ofte undervurdert i hva de faktisk får til og kan.

[AnonymBruker]

Blod skrev (5 timer siden):

Det er nettopp derfor vi må begynne å bruke autisme. Folk med såkalt asperger har også varierende behov for støtte eller hjelp, ved å bruke asperger blir dette ofte ikke tatt på alvor. På samme måte blir de som har høyere behov for støtte, ofte undervurdert i hva de faktisk får til og kan.

Dette er grunnen til at jeg forstår og respekterer sammenslåingen av diagnosene selv om det skaper et visst ubehag.

Igjen, problemet er jo ikke diagnosen i seg selv, men hvordan folk reagerer når de hører om den.

Det er jo sant at en del undervurderer at en aspie også kan ha behov for tilrettelegging. Jeg har f.eks sterk pda og sliter veldig med sensorisk stimuli i form av at f.eks mye forskjellige type lyder gjør vondt, da hjelper det lite i jobbsammenheng at jeg kan alt om makro i excel om jeg må sitte i lokaler med støy og har en sjef som skal organisere dagen min ned til den minste detalj.

Godt tips å begynne å bruke benevnelsen ASD, det skal jeg prøve!  

ts

Anonymkode: 87e16...361

[AnonymBruker]

Jeg har Asperger og for meg er det vist motsatt. De som vet at jeg har det undervurderer meg og tror at jeg ikke klarer noe selv, og i tillegg blir jeg snakket til som jeg skulle vært 9 år eller noe. Men jeg er over 30.

Anonymkode: 886ee...a2e

[Helene]

Jeg har en niese som nesten fikk aspberger diagnosen.  Hun hadde ikke det. Hun hadde en bror med Asberger. Hun hadde lært seg å snakke med han. Min nevø som da har Asberger er veldig oppegående. Han klarer alt. Han har førerkort, god utdanning, mangler kun jobb. Alt er takket være mammaen. Hun trodde på han. Hun pushet. 

[AnonymBruker]

Har aldri tenkt på at forskjellen i stigma mellom de ulike benevnelsene har noen særlig praktisk betydning, har alltid gått ut fra at begge er såpass stigmatiserte at jeg uansett ikke vil åpne meg om diagnosen. 

Jeg tenker at rent praktisk er det enklest for meg å omtale meg selv som at jeg har asperger. Jeg lider av relativt kraftig asperger, og det blir mye lettere å formidle alvorlighetsgraden ved å bare si at jeg har kraftig aspergers, i stedet for å skulle drive og si noe sånt som at jeg har kraftig, mild autisme, som bare blir forvirrende og uklart.

Anonymkode: 3faca...977