Tillitsbrudd

[Gjest Jmf Er jeg sær]

Et innlegg til fra hun som skrev " Er jeg sær".....Hvis dere vil svare så les det først.

(JA jeg skrev det samme på slutten av forrige innlegg, men tenkte at å lage et nytt innlegg kanskje kunne føre til flere svar.... Trenger så veldig litt råd fra noen utenforstående!!!!! )

Fikk bare lyst til å be om etpar råd til og fortelle hvordan det gikk. ....

Jeg forsonet meg etterhvert med at han veldig gjerne ville til Hemsedal m gutta, og bestemte meg for å ikke være sur selv om jeg sa klart fra at jeg var skuffet. (og foreslo ting vi ev kunne gjort sammen.. var invitert på fest hjemme og på familiehytta med mine foreldre). Fredag ringer han og sier god helg og foreslår å ses søndag kveld. Vi var begge i godt humør, snakket sammen en times tid, og var enige om at søndagsmiddag skulle bli koselig.

Lørdag kveld ringer jeg ham, og da viser det seg at gutteturen til Hemsedal var blitt avlyst og at han da hadde reist til fjells med kollegaer i stedet. Dette hadde blitt bestemt torsdagen, men han sa ingenting om det da jeg snakket med ham på fredag. Han var på hyttetur med jobben rett før jul også, og skal en tur i mars.

Dette er et tillitsbrudd.

Jeg forklarte hva jeg syntes i går, og at det kreves litt innsats av ham for å rette opp i dette. Han sier han angrer, men jeg vet ikke om jeg klarer å tro på ham. (Han kom i tillegg to timer senere enn avalt hjem i går) Om tre dager reiser han på toukers ferie.

Hva hadde dere gjort?

[Gjest Betty Boop]

I realiteten spiller det vel ikke så mye rolle hvem han dro med? Helgen var jo planlagt. Han ble kanskje skuffet da gutteturen ble avlyst og heiv seg rundt da sjansen til å dra på fjellet bød seg likevel?

Høres ut som du har funnet deg en rastløs sjel. Det er nok den han er. Tror du må finne ut hva du er villig til å leve med. Veie gode og dårlige egenskaper opp mot hverandre.

Har ingen tro på at menn kan temmes eller oppdras.

[Nabodama]

Høres ut som han er veldig glad i å gjøre ting uten deg!

Rart han ikke sa fra på fredag at hytteturen ble avlyst, sånn at dere kunne hatt helga sammen, men i stedet tier stille og drar på en annen tur.

Høres ikke ut som samvær med deg er langt oppe på prioriteringslista.

Vet ikke hva jeg ville gjort, jeg. Men jeg hadde nok blitt veldig skuffa over at han helt tydelig ikke prioriterte meg, spesielt når han visste at det var viktlig for meg, og at han skulle på ferie så snart etter.

Handlinger sier mer enn ord, og jeg tror jeg ville ha trukket meg noe tilbake når det gjaldt forholdet.

[celise]

klem fra meg.

[Gjest Gjest]

Syns egentlig det er viktig hvem han dro til fjells med..... Argumentasjonen for gutteturen var jo at det viktig å holde kontakt m gutta, og det forstår jeg jo. Føler meg så enormt nedprioritert nå.

Han visste jeg ville bli lei meg og turte derfor åpenbart ikke fortelle meg dette på fredag.

Lurer sånn på hvordan andre ville reagert!

[Gjest *Snart medlem*]

Enig med nabodama i at det ikke virker som om du er høyt oppe på prioriteringslisten hans!

Personlig ville jeg først bli skuffet (og dette gjelder både at han reiser vekk 4 helger på rad, og deretter at han ikke gir beskjed til deg om endrede planer). Deretter ville jeg tenkt at dette er ikke noe jeg finner meg i, og så ville jeg demonstrativt lagt egne planer for disse helgene.

Det virker som om han vet at han har deg i sin hule hånd, og kan få deg til å endre planer alt ettersom hva som passer med ham. Vis ham at du har bein i nesen og et eget liv, og bruk tiden uten ham til det beste.

Så kan det også tenke seg at dere begge ser forholdet på en annen måte når disse 4 ukene er over.

[Caramba]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, men jeg ville vært lei meg fordi han ikke fortalte at gutteturen var blitt avlyst for så å stikke til fjells med kollegaer. Hadde nok følt at jeg var nederst på lista over prioriteringer. Trist situasjon og jeg skjønner at du er lei deg.

Har ikke noen andre råd en å snakke ut med ham om dette. Kanskje du kan få litt mer forståelse på hvorfor han prioriterer som han gjør?

[Gjest Gjest]

Vi snakket masse i går, og han sier han er lei seg. Hvor mye skal man egentlig finne seg i? Vi har det nemlig fantastisk flott sammen periodevis, så det er jo synd å gi opp helt....

Hvor "streng" kan og bør jeg være???

[Sanna29]

Syns du kan kreve en skikkelig unnskyldning. Å unnlate å fortelle deg om de endrede planene er uakseptabelt. Et forhold må være basert på gjensidig tillit og forståelse. Er han kanskje usikker på følelsene sine?

Hvis legger seg flat bør du vurdere om dette er et forhold du kan forsette å være i. Lykke til

[Gjest Betty Boop]

Det tror jeg du må føle på selv. Det er du som skal leve i ditt forhold. Hva naboen eller venninnen din ville akseptere eller ikke akseptere er ikke nødvendigvis en regel som passer for dere. Du må finne ut hva du kan akseptere.

Etter å ha levd med en som bare ville sitte hjemme og holde lanke ville jeg nok ha foretrukket en som fløy litt mer ut. Hadde et eget liv. Men en gyllen middelvei er selvfølgelig det beste.

Men når det er sagt, så synes jeg faktisk det er grenseløst irriterende og respektløst når folk ikke klarer å overholde avtaler. Likevel noen mennesker ser helt ærlig ikke hva som er problemet. Antagelig fordi de alltid er sent ute selv og derfor sjelden må vente på andre.

[Xora]

Jeg hadde som deg - blitt kjempeskuffet og lei meg.

Han har bedt om unnskyldning og da får du bare håpe på at han respekterer deg såpass at han ikke gjør nye liknende ting.

Om han var avsted meg kollegaer eller gutta har jo igrunnen ingen betydning. Men syns han kunne sagt det ja

Dere må sammen finne den rette måten å bevare det forholdet dere har, hva dere skal gjøre sammen, hvor mye tid dere skal ha sammen osv.

Og minst like viktig er det at DU ikke stopper opp men fortsetter å leve ditt liv og dine ting. Siden han gjerne vil være med på mye så må du også benytte den muligheten det gir.

[Gjest Gjest]

Jeg er over førti, og jeg har en mann som i likhet med din ikke klarer å ta initiativ til å gjøre noe, oss to i lag. Som du sier: All moro skjer med kamerater. Når de knipser i fingrene, så er han der.

Forskjellen på deg og meg, er at jeg oppdaget ikke dette før vi hadde fått barn.

Du oppdaget det før.

Tenk litt på det.

[Gjest Gjest]

The best prediction of future behavior is past behavior!

[Gjest gjest1]

Du har fått deg en veldig "free spirit" som kjæreste tror jeg. Han gjør nok ikke det han gjør for å såre deg, men fordi hans egne lyster er veldig viktige for ham...

Han er tydeligvis ikke en fyr som er veldig opptatt av tosomhet, og trenger vel ei dame som er like uavhengig. Som er glad for de stundene hun har med ham, men ellers klarer seg fint uten ham - og det er muligens ikke deg.

Jeg synes ikke du skal gå på akkord med deg selv og la alt gå på hans premisser, men det skal heller ikke han.

Dere må prate sammen, se om dere finner en gylden middelvei dere begge kan leve med og TRIVES med, ellers bør dere vel strengt tatt revurdere forholdet og finne partnere på samme bølgelengde som dere selv på hver sin kant... sånn rent realistisk sett.

[Gjest Gjest]

Hvorfor tror menn de kan gjøre hva de vil uten å ta hensyn til dama?

Jeg hadde kommet til å bli såååå lei meg at jeg har ikke ord! Det er helt klart et tillitsbrudd og han fortjener en lærepenge!

Jeg syns du fortjener bedre, hadde ikke orket å bruke tiden min på å vente på at det skal PASSE for HAN å treffe deg. Ting skal være på dine premisser også..

Har vært i forhold der jeg har ofret alt hele tiden, får aldri noe tilbake på den måten...

[Gjest hm...]

Jeg hadde ikke reagert i en lignende situasjon.

Kan selv se meg selv for meg, planlagt en flott jentetur som jeg har gledet meg til, plutselig blir den avlyst, hadde gjerne dratt sammen med kollegaer i stedet.

Dette mener jeg at min eventuelle fremtidige kjæreste skal kunne tolerere, uten å bli skuffet. Da jeg uten problem hadde brydd meg om han dro sammen med kollegaer eller kompiser. Av og til må man få lov til å være litt spontan.

Jeg trenger tid sammen med venner, uten kjæreste (dersom jeg hadde hatt en).

Å være sammen med kjæresten hele tiden er ikke sunt, ikke for meg i alle fall. Tro meg, jeg har opplevd det. Jeg trenger luft rundt meg.

Etter å ha vært i et utrolig sjalusipåvirket forhold, synes jeg det er en befrielse å kunne leve litt på egenhånd. Og aldri om jeg kunne ha satt slike "bånd" på en jeg er glad i.

Jeg tror ikke du skal føle deg nedprioritert pga situasjonen.

Kanskje var det spontaniteten som tok overhånd, han var sikkert spent og glad for at det kunne bli fjelltur på ham likevel. Kanskje det ikke var så viktig i hans øyne, fortelle at vennene var byttet ut med kollegaer.

For han bruker vel tid på deg ellers ?

At han reiser litt rundt om kring, viser jo bare at han er en gutt som er interessert i omverdenen, kanskje en liten eventyrer. Jeg kan bare foreslå at du får bite tenna sammen, å ta deg noen turer selv, sammen med venninner. Det er faktisk utrolig koselig av og til

[Jane How]

Ble ikke turen avlyst før dagen før de skulle dra? Ble kollegene med fordi det allerede var bestilt plasser på hotell, eller hadde de planlagt en tur til samme sted samtidig? Er det snakk om et par kolleger som ble med for å fylle opp plassen som uansett var betalt, er det ikke så rart. Men om det er en ordentlig jobb-tur er det jo ganske merkelig da..At folk kan dra på så kort varsel/arrangert jobbtur samme tid, samme sted...

Er det noen grunn til å skjule at han skulle på tur med jobben? (kvinnelige kolleger?) Kan det hende han sa det var guttetur fordi du mer sannsynlig ville "tillate" det enn jobbtur (siden han nettopp har vært/snart skal på jobbtur)?

Syns det er rart han fortalte det først da han var kommet fram + at han ikke syntes avlysningen av gutteturen kom beleilig slik at han heller kunne vært med deg.

[Gjest Gjest]

Det var snakk om planlagt og ordentlig jobbtur til et annet sted enn han skulle på guttetur. Litt skitur, men mest festing, og jeg hadde mer enn gjerne blitt med om han hadde spurt. Var flest mannlige kollegaer på turen, men han hadde kun en kvinnelig kollega som passasjer i bilen sin...(søt og ung og har kjæresten min som sjef) De fikk ganske mye tid på tomannshånd da det var en lang biltur. Men er ikke sjalu av meg, og tror ikke hun var grunnen til at han dro.

Han er veldig søt og hyggelig mot meg nå disse dagene før han skal dra på feire. Har egentlig lyst til å gi ham en liten "lærepenge" uten å være for slem, og uten å støte ham helt fra meg. Forslag??

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det var utrolig dårlig gjort av han å ikke fortelle at gutteturen var avlyst og at han reiste med kollegaer i steden. Jeg hadde blitt superskuffa og lurt på hva som gjør at han ikke forteller meg sannheten.

[Gjest Gjest]

Jeg VET jo hvorfor han ikke turte fortelle meg sannheten; Han visste at jeg ville bli utrolig skuffa over valget hans, og hadde ikke lyst til å ta konfrontasjonen med meg før på søndag.

Han angrer jo nå, men det er på en måte ikke nok.... Er fremdeles sint, men samtidig har jeg ikke lyst til gå rundt å være sur på ham sånn rett før ferien hans.

Hadde føltes bedre om jeg hadde tatt en liten uskyldig hevn... Men har ikke fantasi til å finne på noe.