Det er så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en i litt over ett år. Det går så veldig op og ned, vi har det veldig fint og finner på mye gøy. Men han blir fort sur, det er mye diskusjoner. Synes han er litt egoistisk. Men så er det så bra igjen osv.

Jeg prøvde å gjøre det slutt en gang fordi jeg ikke syntes det funket, vi er for forskjellig på noen områder (men lik på noen områder.) Men føler han er litt manipulerende. Vi ble enige om å prøve videre, og jeg var så glad for det, det var kjempebra. Men nå igjen føler jeg bare at jeg ikke orker. Han er så klengete, barnslig (er over 40 år), og det er så mye småting som irriterer meg. Jeg føler et press for sex (han har mye høyere sexlyst enn meg. Men han har sagt at jeg ikke må føle meg presset, men jeg gjør det.) Men samtidig har vi det fint også, så jeg blir så forvirret. 

Vi har barn på hver vår kant og, og jeg vil ikke være et dårlig forbilde for mitt barn med at et forhold skal ende igjen. Jeg har hatt ett forhold tidligere og etter jeg var sammen med faren til barnet..

Det er så vanskelig, aner ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymkode: 37b4d...7f8

[AnonymBruker]

Lag to lapper, skriv "slå opp" på den ene og "bli" på den andre. Så krøller du de sammen, blander, trekker en. Blir du skuffa, så velger du den andre lappen.

Anonymkode: c147c...6de

[AnonymBruker]

Synes det der hørtes lite fremtidsrettet ut.. jeg ville ønsker noe bedre.

Anonymkode: e55d2...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært sammen med en i litt over ett år. Det går så veldig op og ned, vi har det veldig fint og finner på mye gøy. Men han blir fort sur, det er mye diskusjoner. Synes han er litt egoistisk. Men så er det så bra igjen osv.

Jeg prøvde å gjøre det slutt en gang fordi jeg ikke syntes det funket, vi er for forskjellig på noen områder (men lik på noen områder.) Men føler han er litt manipulerende. Vi ble enige om å prøve videre, og jeg var så glad for det, det var kjempebra. Men nå igjen føler jeg bare at jeg ikke orker. Han er så klengete, barnslig (er over 40 år), og det er så mye småting som irriterer meg. Jeg føler et press for sex (han har mye høyere sexlyst enn meg. Men han har sagt at jeg ikke må føle meg presset, men jeg gjør det.) Men samtidig har vi det fint også, så jeg blir så forvirret. 

Vi har barn på hver vår kant og, og jeg vil ikke være et dårlig forbilde for mitt barn med at et forhold skal ende igjen. Jeg har hatt ett forhold tidligere og etter jeg var sammen med faren til barnet..

Det er så vanskelig, aner ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymkode: 37b4d...7f8

Jeg vil si at du er et enda dårligere forbilde som blir i et forhold med en sur og manipulerende mann.

Vet ikke om du har gutt eller jente, men mannen du er sammen med blir jo et forbilde for hva som er akseptabel og normal oppførsel av en mann i et forhold. Så du gjør det faktisk sannsynlig at sønnen din blir like «hyggelig» som mannen i sine forhold, eller at datteren din synes hun bare må leve med en type som behandler henne slik du blir behandlet nå. Hva velger du?

Anonymkode: 97a2f...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Lag to lapper, skriv "slå opp" på den ene og "bli" på den andre. Så krøller du de sammen, blander, trekker en. Blir du skuffa, så velger du den andre lappen.

Anonymkode: c147c...6de

Tenkte mens jeg leste: herregud’a 🙄 

Men den siste setningen oppsummerte det bra 🥰 

 

Anonymkode: 5f2e7...e0d

[AnonymBruker]

Du tenker at du skal holde ut med en sur og manipulerende mann resten av ditt liv fordi noen ganger har dere det fint, og fordi du vil lære barna at man må bli i et hovedsaklig dårlig forhold til enhver pris? 

Man kan ha fine stunder med hvem som helst, så dette argumentet når ikke opp. Og det du lærer barna dine, er at du heller lever i et dårlig forhold enn å trå til og ta gode valg for deg selv og livskvaliteten din. Det er ubehagelig å slå opp, men det er enda mer ubehagelig å leve resten av dine 40-60 år med noen du ikke trives med.

Bestem deg for å slå opp, slå opp og ikke vingle frem og tilbake etterpå. Et brudd er ikke en diskusjon. Om én ønsker å slå opp, så blir det sånn. 

Anonymkode: 6d2bf...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tenker at du skal holde ut med en sur og manipulerende mann resten av ditt liv fordi noen ganger har dere det fint, og fordi du vil lære barna at man må bli i et hovedsaklig dårlig forhold til enhver pris? 

Man kan ha fine stunder med hvem som helst, så dette argumentet når ikke opp. Og det du lærer barna dine, er at du heller lever i et dårlig forhold enn å trå til og ta gode valg for deg selv og livskvaliteten din. Det er ubehagelig å slå opp, men det er enda mer ubehagelig å leve resten av dine 40-60 år med noen du ikke trives med.

Bestem deg for å slå opp, slå opp og ikke vingle frem og tilbake etterpå. Et brudd er ikke en diskusjon. Om én ønsker å slå opp, så blir det sånn. 

Anonymkode: 6d2bf...39f

Jeg har lite familie ellers, og er redd for å være alene. Veldig egoistisk tenkt, jeg vet det.
Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gjøre det slutt. Han har så mye planer for oss hele tiden. Og jeg blir så forvirret av at vi noen ganger har det så bra. Er jo sikkert meg det er noe feil med og. Men jeg blir sliten av han. Jeg trenger mer ro, sliter mye med vondt i kroppen osv, og det er ikke noe han egentlig tar hensyn til. Han sier han gjør det, men det sim det bare er noe han sier.

Anonymkode: 37b4d...7f8

[AnonymBruker]

Er det innerst inne frykt for å bli alene som gjør at du holder på ham? 

Ok, jeg dømmer ikke, men IKKE flytt sammen. 

Anonymkode: c6f8b...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har lite familie ellers, og er redd for å være alene. Veldig egoistisk tenkt, jeg vet det.
Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gjøre det slutt. Han har så mye planer for oss hele tiden. Og jeg blir så forvirret av at vi noen ganger har det så bra. Er jo sikkert meg det er noe feil med og. Men jeg blir sliten av han. Jeg trenger mer ro, sliter mye med vondt i kroppen osv, og det er ikke noe han egentlig tar hensyn til. Han sier han gjør det, men det sim det bare er noe han sier.

Anonymkode: 37b4d...7f8

Jeg sliter litt med å forstå frykten for å være alene, men det er kanskje fordi jeg trives veldig godt i eget selskap. Jeg ønsker hjemmet mitt for meg selv. Jeg liker best å leve på egne premisser. 

Du sier at du blir mye sliten og trenger mer egentid. Kanskje du bør trene på å være alene, som en slags eksponeringsterapi?

Om dette ikke er mannen du ønsker å dele resten av livet med, så er det heller ingen grunn til å la forholdet fortsette. Å slå opp kan føles veldig ubehagelig, men det kan gjøres veldig fort og enkelt om man er innstilt på det, også er man fri. "Jeg trives ikke i dette forholdet og velger derfor å avslutte det." Blir han sint, prøver å dra deg inn i en diskusjon eller krangel, forholder du deg rolig og repeterer "det føles ikke rett, og sånn er det bare." Deretter kutter du kontakten. Slå gjerne opp på en offentlig plass om du frykter at han lager en stor greie ut av det. 

Deretter holder du deg singel i minst ett år. Ikke noe dating eller flørting. Lev livet ditt. Gjør ting du liker. Bruk all den energien på barna.

Når man har lært seg å trives i eget selskap, er man bedre rustet til å velge en partner man genuint passer sammen med, istedenfor å henge seg på den første og beste fordi man frykter å være alene. 

Anonymkode: 6d2bf...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sliter litt med å forstå frykten for å være alene, men det er kanskje fordi jeg trives veldig godt i eget selskap. Jeg ønsker hjemmet mitt for meg selv. Jeg liker best å leve på egne premisser. 

Du sier at du blir mye sliten og trenger mer egentid. Kanskje du bør trene på å være alene, som en slags eksponeringsterapi?

Om dette ikke er mannen du ønsker å dele resten av livet med, så er det heller ingen grunn til å la forholdet fortsette. Å slå opp kan føles veldig ubehagelig, men det kan gjøres veldig fort og enkelt om man er innstilt på det, også er man fri. "Jeg trives ikke i dette forholdet og velger derfor å avslutte det." Blir han sint, prøver å dra deg inn i en diskusjon eller krangel, forholder du deg rolig og repeterer "det føles ikke rett, og sånn er det bare." Deretter kutter du kontakten. Slå gjerne opp på en offentlig plass om du frykter at han lager en stor greie ut av det. 

Deretter holder du deg singel i minst ett år. Ikke noe dating eller flørting. Lev livet ditt. Gjør ting du liker. Bruk all den energien på barna.

Når man har lært seg å trives i eget selskap, er man bedre rustet til å velge en partner man genuint passer sammen med, istedenfor å henge seg på den første og beste fordi man frykter å være alene. 

Anonymkode: 6d2bf...39f

Du har nok mye rett i det du sier.

Jeg har bare ett barn, og vi har omtrent ikke familie. (Utenom faren hans da.) Får så dårlig samvittighet for det og. 

Anonymkode: 37b4d...7f8

[AnonymBruker]

Det viktigste er å finne en mann som er rett. Drit i alt rundt. 

Anonymkode: f1b7c...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har nok mye rett i det du sier.

Jeg har bare ett barn, og vi har omtrent ikke familie. (Utenom faren hans da.) Får så dårlig samvittighet for det og. 

Anonymkode: 37b4d...7f8

Det trenger du ikke å føle dårlig samvittighet for. Da jeg var barn, ønsket jeg sårt at mine foreldre skulle skille seg, for jeg ønsket en lykkelig mamma med overskudd, enn en sliten mamma. Lær barnet å knytte bånd til gode, lojale mennesker, og de vil aldri være alene.

 

Anonymkode: 6d2bf...39f

[AnonymBruker]

Du skal ikke være sammen med en du ikke passer sammen med fordi du synes det er et nederlag å ha valgt "feil mann". Du tok et feil valg, da er det en seier å innse dette, og rette det opp. Alle kan gjøre feil. Vær et godt forbilde for barna dine og gjør det riktige nå.

Ikke vær sammen med en mann fordi du er ensom og vil ha et nettverk (hans venner og familie). Før eller senere blir det slutt, og da mister du hele nettverket ditt. Benytt heller singelperioden til å skaffe dine egne venner som du har uavhengig av hvem du er sammen med. Når du er ensom, så tar du dårligere valg når det gjelder kjærester. Da godtar du surmuling og dårlige egenskaper pga at det er bedre enn å være helt alene.

 

Anonymkode: 77502...9fc

[AnonymBruker]

Herregud, bare ut med ham. 

Anonymkode: 1f8bb...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har vært sammen med en i litt over ett år. Det går så veldig op og ned, vi har det veldig fint og finner på mye gøy. Men han blir fort sur, det er mye diskusjoner. Synes han er litt egoistisk. Men så er det så bra igjen osv.

Jeg prøvde å gjøre det slutt en gang fordi jeg ikke syntes det funket, vi er for forskjellig på noen områder (men lik på noen områder.) Men føler han er litt manipulerende. Vi ble enige om å prøve videre, og jeg var så glad for det, det var kjempebra. Men nå igjen føler jeg bare at jeg ikke orker. Han er så klengete, barnslig (er over 40 år), og det er så mye småting som irriterer meg. Jeg føler et press for sex (han har mye høyere sexlyst enn meg. Men han har sagt at jeg ikke må føle meg presset, men jeg gjør det.) Men samtidig har vi det fint også, så jeg blir så forvirret. 

Vi har barn på hver vår kant og, og jeg vil ikke være et dårlig forbilde for mitt barn med at et forhold skal ende igjen. Jeg har hatt ett forhold tidligere og etter jeg var sammen med faren til barnet..

Det er så vanskelig, aner ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymkode: 37b4d...7f8

Hvis du leste det som står i hovedinnlegget her i en annens tråd, ts - hva ville du rådet personen til å gjøre?

Vanligvis viser folk seg fra sin beste side i starten av et forhold. Dere har vært sammen litt over et år, og allerede så har du slått opp med ham en gang, gått tilbake til en mann som da love bomber deg og gir deg nytt håp akkurat lenge nok til at han har hektet deg igjen. Så opplever du igjen at han blir fort sur (for når han har hektet deg igjen trenger han ikke late som om han er bedre enn han er lenger), han provoserer i stadige diskusjoner, han er egoistisk og barnslig, og han presser deg indirekte til å ha mer sex enn du ønsker å ha.

Er dette det du ønsker at ditt barn skal vokse opp og tro er normalt i et forhold mellom mann og kvinne?

Når tror du at du er best forbilde for ditt barn:

- når du innrømmer at du er i et destruktivt forhold og tar konsekvensen av det og kommer deg ut av det og slik lærer barnet ditt at slik du er blitt behandlet, det trenger ingen godta - og at en person som behandler andre så dårlig som han gjør, det er en person man fjerner fra livet sitt, siden ingen kan ha det godt i et forhold med en slik person?

- eller om du blir i et destruktivt forhold med en sur, provoserende/sint, egoistisk mann som manipulerer deg?

Det er bedre med lite familie og heller bygge seg opp et nettverk av venner og familievenner som man kan ha det godt med enn å bli i et destruktivt forhold som vil ødelegge deg.

Egentlig er det ingen av oss som trenger å fortelle deg dette - for du sier det jo selv i hovedinnlegget, du har allerede gjort det slutt med ham en gang, og du ønsker igjen å gjøre det slutt med ham. Du VET at dette er et forhold du ikke kan bli i, og det er den egentlige grunnen til at du skriver her nå. Fordi denne mannen har manipulert deg og psyket deg ned i et år, og du tviler på deg selv  -  akkurat slik han vil du skal, akkurat det han trenger for at du ikke skal finne styrken til å forlate ham før du er helt ødelagt.

Avslutt forholdet, og når det er gjort, send ham en sms hvor du saklig skriver at dette bruddet er endelig, at du fra og med nå ikke ønsker noe som helst mer kontakt med ham, og at du forventer at han respekterer dette og ikke kontakter deg på noen som helst måte i fremtiden. Og så blokkerer du ham på alle sosiale medier. Om han fortsetter å ta kontakt med deg tross den sms'en, send en siste melding til ham hvor du minner om forrige melding og at du ber ham slutte å kontakte deg, og om han ikke slutter å kontakte deg så anser du det som trakassering og må gå videre med saken. Slutter han ikke da, da er han en farlig mann - da må du gå til politiet med meldingene og be om hjem, og vurdere å søke om besøksforbud.

Anonymkode: 95f2f...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis du leste det som står i hovedinnlegget her i en annens tråd, ts - hva ville du rådet personen til å gjøre?

Vanligvis viser folk seg fra sin beste side i starten av et forhold. Dere har vært sammen litt over et år, og allerede så har du slått opp med ham en gang, gått tilbake til en mann som da love bomber deg og gir deg nytt håp akkurat lenge nok til at han har hektet deg igjen. Så opplever du igjen at han blir fort sur (for når han har hektet deg igjen trenger han ikke late som om han er bedre enn han er lenger), han provoserer i stadige diskusjoner, han er egoistisk og barnslig, og han presser deg indirekte til å ha mer sex enn du ønsker å ha.

Er dette det du ønsker at ditt barn skal vokse opp og tro er normalt i et forhold mellom mann og kvinne?

Når tror du at du er best forbilde for ditt barn:

- når du innrømmer at du er i et destruktivt forhold og tar konsekvensen av det og kommer deg ut av det og slik lærer barnet ditt at slik du er blitt behandlet, det trenger ingen godta - og at en person som behandler andre så dårlig som han gjør, det er en person man fjerner fra livet sitt, siden ingen kan ha det godt i et forhold med en slik person?

- eller om du blir i et destruktivt forhold med en sur, provoserende/sint, egoistisk mann som manipulerer deg?

Det er bedre med lite familie og heller bygge seg opp et nettverk av venner og familievenner som man kan ha det godt med enn å bli i et destruktivt forhold som vil ødelegge deg.

Egentlig er det ingen av oss som trenger å fortelle deg dette - for du sier det jo selv i hovedinnlegget, du har allerede gjort det slutt med ham en gang, og du ønsker igjen å gjøre det slutt med ham. Du VET at dette er et forhold du ikke kan bli i, og det er den egentlige grunnen til at du skriver her nå. Fordi denne mannen har manipulert deg og psyket deg ned i et år, og du tviler på deg selv  -  akkurat slik han vil du skal, akkurat det han trenger for at du ikke skal finne styrken til å forlate ham før du er helt ødelagt.

Avslutt forholdet, og når det er gjort, send ham en sms hvor du saklig skriver at dette bruddet er endelig, at du fra og med nå ikke ønsker noe som helst mer kontakt med ham, og at du forventer at han respekterer dette og ikke kontakter deg på noen som helst måte i fremtiden. Og så blokkerer du ham på alle sosiale medier. Om han fortsetter å ta kontakt med deg tross den sms'en, send en siste melding til ham hvor du minner om forrige melding og at du ber ham slutte å kontakte deg, og om han ikke slutter å kontakte deg så anser du det som trakassering og må gå videre med saken. Slutter han ikke da, da er han en farlig mann - da må du gå til politiet med meldingene og be om hjem, og vurdere å søke om besøksforbud.

Anonymkode: 95f2f...084

Du har rett i mye av det du sier. Men det jeg har uthevet; har prøvd å få venner, men det er omtrent ikke mulig. Og de få vennene jeg har er i familiebobla. Det er sårt for meg når de har alle ungene sine, og jeg kun har en gutt.

Anonymkode: 37b4d...7f8