Er jeg syk i hodet eller er dette sånn alle tenker?

[AnonymBruker]

Jeg har i lang tid vært redd for at jeg ikke har empati, legger ved det, da jeg føler det jeg skal skrive om kanskje er et tegn på empati, hvis jeg ikke er helt psykopat? 
 

uansett. Når det skjer visse saker. Som f.eks Gjerdrum saken, eller dette i Nes nå. (De sakene som har stått meg nærmest, så tror det er derfor jeg har tenkt mye på de). 
 

så begtnner jeg å tenke mye. I begge sakene skjedde det noe med små barn, og dette kjenner jeg som et trykk i brystet. Kun barna… helt forferdelig med alle andre også, men med barna kjenner jeg smerter inni meg. 
 

jeg kan også begynne å tenke over hva som skjedde… som f.eks «tenk om stakkars babyen så alt før det var ferdig», «tenk hvordan de hadde det», «lurer på hvordan de følte», «prøvde de å rømme», «var de våkne» osv. jeg tenker mange sånne spørsmål, og kan begynne å gråte… 

er det normalt å tenke sånn? Eller feiler det meg noe? Håper det er ok å legge ut dette…mtp den siste saken fortsatt er fersk… 

Jeg syntes det uansett er tragisk og ufattelig trist. Jeg kjenner folk som har mistet nære i begge sakene.❤️ så jeg mener ikke noe vondt med dette innlegget, men jeg må bare spørre… 

Anonymkode: ebf99...201

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har i lang tid vært redd for at jeg ikke har empati, legger ved det, da jeg føler det jeg skal skrive om kanskje er et tegn på empati, hvis jeg ikke er helt psykopat? 
 

uansett. Når det skjer visse saker. Som f.eks Gjerdrum saken, eller dette i Nes nå. (De sakene som har stått meg nærmest, så tror det er derfor jeg har tenkt mye på de). 
 

så begtnner jeg å tenke mye. I begge sakene skjedde det noe med små barn, og dette kjenner jeg som et trykk i brystet. Kun barna… helt forferdelig med alle andre også, men med barna kjenner jeg smerter inni meg. 
 

jeg kan også begynne å tenke over hva som skjedde… som f.eks «tenk om stakkars babyen så alt før det var ferdig», «tenk hvordan de hadde det», «lurer på hvordan de følte», «prøvde de å rømme», «var de våkne» osv. jeg tenker mange sånne spørsmål, og kan begynne å gråte… 

er det normalt å tenke sånn? Eller feiler det meg noe? Håper det er ok å legge ut dette…mtp den siste saken fortsatt er fersk… 

Jeg syntes det uansett er tragisk og ufattelig trist. Jeg kjenner folk som har mistet nære i begge sakene.❤️ så jeg mener ikke noe vondt med dette innlegget, men jeg må bare spørre… 

Anonymkode: ebf99...201

Høres helt normalt ut, og tenker også at det er et tegn på at du har empati:)

[AnonymBruker]

Det er vel normalt at enkelte saker går mer innpå oss enn andre, og da spesielt saker med barn. Slik du skisserer det, kan jeg også tenke. 

Hvorfor har du trodd at du mangler empati? 

Anonymkode: 426ea...202

[AnonymBruker]

Dette er jo helt normalt, noen saker går mere inn på oss en andre. Ting som skjer barn berører lettere fordi barn er avhengige av voksne for å være trygge feks og dagsformen kam også påvirke hvor mye man blir berørt av ting som skjer.

Anonymkode: 88b7a...0d3

[AnonymBruker]

Helt normalt, og en grunn til at man ikke bør innta nyheter døgnet rundt uten å reflektere over at menneskene rundt deg ofte trenger at du er tilstede også.

Det er ekstremt begrenset hva vi kan gjøre for alle barn og voksne som har det vondt, og det hjelper dem på en måte ikke at vi sitter hjemme og gråter og risikerer å utvikle angst heller. Da er det nok av mennesker som trenger deg i miljøet rundt deg.

Det påvirker også mindreårige enormt dersom nyhetene med alt det fæle som skjer i verden står på daglig, og gjerne rett før leggetid. Mener absolutt ikke at man skal lukke øynene for det triste som skjer i verden, men har inntrykk over at flere burde ta en gjennomgang når det gjelder nyhetseksponering, spesielt for barn som har store ører og får med seg mer enn vi tror.

Dette gjelder nok en del voksne også.

Anonymkode: 9fcf6...903

[AnonymBruker]

Nyhetene fungerer som et forstørrelsesglass, og elendighet og sorg selger. 

Hvor sunt det er å døgnet rundt få oppdateringer om hvor j*vlige mennesker kan være mot hverandre, er et annet spørsmål. Er hjernen vår skapt for å takle dette? Hva gjør det med psyken vår? Pandemien gjorde at mange satt limt fast foran TV-en, og glemte å leve sitt virkelige liv, på grunn av frykt, og noen henger nok igjen i dette mønsteret. 

Anonymkode: 49aa0...97d

[AnonymBruker]

Helt normalt. Men heg tenker at grunnen til at du selv lurer, er fordi vi bombanderes med flere tragedier enn vi er istand til å ta innover oss i hverdagen, via nett og medier. Og på et tidspunkt føler man seg muligens litt flat enn man selv setter pris på

Anonymkode: fbdec...612

[AnonymBruker]

Er det fraværet av den følelsen for "alle andre" som bekymrer deg mtp mangel på empati?

 

Jeg tror det fraværet er normalt. Til en viss grad også sunt, i mangel på bedre ord. Vi hadde nok ikke klart å fungere, tror jeg, hvis vi skulle ta like mye innover oss alt som skjer med alle i verden. Som ab over meg skriver, er det begrenset hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Jeg tror at hvis vi hadde prøvd å ta innover oss alt over lenger tid, hadde hjernen/sinnet  slått (helt?) av empatien etter en stund, rett og slett for å beskytte seg. Fornektelse og/eller fortrengelse er jo helt vanlige forsvarsmekanismer når noe traumatisk skjer, fordi vi rett og slett ikke klarer å håndtere den informasjonen (ennå), det er for mye/vondt.

Anonymkode: 88aff...84e

[AnonymBruker]

Det nyhetsbyråene virkelig fikk erfare under pandemien var at FRYKT SELGER.

Har dere ikke merket økningen av ordene KRISE, FARE, ANTALL DØDE, osv., og det økte fokuset på klimaendringer og elendighet. Alt er farlig, alle må preppe for dommedag, det kan bli krig i Norden når som helst, osv. Man kan jo bli hjernevasket til å gå rundt i en konstant frykttilstand av mindre. 

Vet at dette ikke var det du spurte om, TS, men mitt eneste råd er å slutte å eksponere deg. Les heller artikler om hvordan vi kan løse problemer, enn forsidenyheter som stort sett er elendighet og mest mulig dramatisk for at flest mulig skal lese det.

Anonymkode: ff71d...50f

[AnonymBruker]

Helt normalt. 

Det er også helt normalt at man lar noen ting gå inn på seg, mens andre ting farer forbi. Vi har ikke kapasitet til å ta inn over oss all elendigheten vi får servert hver dag, og det er helt naturlig at man bryr seg mer om ting nærme oss. 

Anonymkode: e87ed...0f7

[tussi84]

Jeg ville nok heller kalt meg selv empati løs, fordi jeg tenker ikke så mye over saker som ikke berører meg direkte. Jo da, det er trist at folk/spesielt barn blir drept, det er trist at noen mister barna sine, det er trist dette med krigen i Ukraina og på Gazastripen.

Forferdelige saker, men jeg velger å ta avstand fra det siden jeg ikke kjenner personene direkte. Tror jeg hadde blitt veldig deprimert om man skulle være lei seg og tenke på hvor vondt livet kan være for de som opplever slike ting/ble drept.

Jeg har nok med det som foregår i min familie og evt hos venner. Det er det som berører meg mest om noe skjer, fordi det gjør personlig vondt. Det gjør vondt å se noen andre i familien eller venner ha det vondt/slite.

 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har i lang tid vært redd for at jeg ikke har empati, legger ved det, da jeg føler det jeg skal skrive om kanskje er et tegn på empati, hvis jeg ikke er helt psykopat? 
 

uansett. Når det skjer visse saker. Som f.eks Gjerdrum saken, eller dette i Nes nå. (De sakene som har stått meg nærmest, så tror det er derfor jeg har tenkt mye på de). 
 

så begtnner jeg å tenke mye. I begge sakene skjedde det noe med små barn, og dette kjenner jeg som et trykk i brystet. Kun barna… helt forferdelig med alle andre også, men med barna kjenner jeg smerter inni meg. 
 

jeg kan også begynne å tenke over hva som skjedde… som f.eks «tenk om stakkars babyen så alt før det var ferdig», «tenk hvordan de hadde det», «lurer på hvordan de følte», «prøvde de å rømme», «var de våkne» osv. jeg tenker mange sånne spørsmål, og kan begynne å gråte… 

er det normalt å tenke sånn? Eller feiler det meg noe? Håper det er ok å legge ut dette…mtp den siste saken fortsatt er fersk… 

Jeg syntes det uansett er tragisk og ufattelig trist. Jeg kjenner folk som har mistet nære i begge sakene.❤️ så jeg mener ikke noe vondt med dette innlegget, men jeg må bare spørre… 

Anonymkode: ebf99...201

Empati mangler du ikke iallefall

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har i lang tid vært redd for at jeg ikke har empati, legger ved det, da jeg føler det jeg skal skrive om kanskje er et tegn på empati, hvis jeg ikke er helt psykopat? 
 

uansett. Når det skjer visse saker. Som f.eks Gjerdrum saken, eller dette i Nes nå. (De sakene som har stått meg nærmest, så tror det er derfor jeg har tenkt mye på de). 
 

så begtnner jeg å tenke mye. I begge sakene skjedde det noe med små barn, og dette kjenner jeg som et trykk i brystet. Kun barna… helt forferdelig med alle andre også, men med barna kjenner jeg smerter inni meg. 
 

jeg kan også begynne å tenke over hva som skjedde… som f.eks «tenk om stakkars babyen så alt før det var ferdig», «tenk hvordan de hadde det», «lurer på hvordan de følte», «prøvde de å rømme», «var de våkne» osv. jeg tenker mange sånne spørsmål, og kan begynne å gråte… 

er det normalt å tenke sånn? Eller feiler det meg noe? Håper det er ok å legge ut dette…mtp den siste saken fortsatt er fersk… 

Jeg syntes det uansett er tragisk og ufattelig trist. Jeg kjenner folk som har mistet nære i begge sakene.❤️ så jeg mener ikke noe vondt med dette innlegget, men jeg må bare spørre… 

Anonymkode: ebf99...201

Hvordan kan du lure på om du mangler empati når du så tydelig beskriver at du har empati? Vet du ikke hva ordet betyr?

Anonymkode: e9d40...28b

[AnonymBruker]

Er det normalt å bli trist over at noen har dødd? Ja. 

Du mangler ikke empati.

Anonymkode: e9821...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan du lure på om du mangler empati når du så tydelig beskriver at du har empati? Vet du ikke hva ordet betyr?

Anonymkode: e9d40...28b

Ja, TS har ingen anelse hva ordene hun bruker betyr tydeligvis.

Anonymkode: e9821...b87

[AnonymBruker]

Ts her.

tusen takk for mange gode svar. Da er jeg ikke gal hvertfall😅

 

og de som lurer på grunnen til at jeg tror jeg mangler empati. Er fordi jeg var i et langvarig forhold med psykisk vold, hvor jeg etterhvert ikke følte noe. Sliter fortsatt med å kjenne igjen følelser, eller kjenne på ting. Jeg er forvirret over alle følelser, og kan vel si at jeg ikke helt hva empati er. Jeg vet hva det betyr, men er så usikker på om jeg har det eller ikke😅 var det forståelig? 

Anonymkode: ebf99...201

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ts her.

tusen takk for mange gode svar. Da er jeg ikke gal hvertfall😅

 

og de som lurer på grunnen til at jeg tror jeg mangler empati. Er fordi jeg var i et langvarig forhold med psykisk vold, hvor jeg etterhvert ikke følte noe. Sliter fortsatt med å kjenne igjen følelser, eller kjenne på ting. Jeg er forvirret over alle følelser, og kan vel si at jeg ikke helt hva empati er. Jeg vet hva det betyr, men er så usikker på om jeg har det eller ikke😅 var det forståelig? 

Anonymkode: ebf99...201

Fragmentert empati kanskje? Dette kan en fag person svare bedre på.

Anonymkode: e9d40...28b

[AnonymBruker]

Blir også bekymret, nærmest sjokkert og får en generelt ekkel følelse av å lese sånt i media. Forsøker å styre unna og fordype meg for mye i slike nyhetssaker. Er så ufattelig og grusomt! Du er ikke alene om å overtenke slike saker.

Anonymkode: b550f...59b

[AnonymBruker]

Jeg lar helst være å stille slike spørsmål eller sette meg i andres sted når noen har f.eks. blitt drept eller dødd i en fæl ulykke. Jeg har alt for god fantasi og det ødelegger hele dagen (eller uka) mi. For min psykiske helses skyld må jeg holde en viss distanse og jeg tenker ikke at det gjør meg til et dårlig menneske. Hadde det enda hjulpet på noen måte, men det gjør det ikke. Det kan ikke bli mindre ille for personen det gjaldt uansett hvor mye eller lite jeg plager meg selv med tanker om det.

Anonymkode: a21c4...54f

[AnonymBruker]

Har det noe å si om det er normalt eller ikke? Om du har slike tanker og fungerer i livet, spiller det vel ingen rolle om andre også tenker lignende?

Anonymkode: 1eace...5d2