Dagens antagelse er at ingen er interessert i deg som person

[AnonymBruker]

Jeg har fått en ny venn. Hun antar at alle hun snakker med er interessert i henne som person, hva hun har å si, hennes fortid, hva hun driver med, hvem hun kjenner.

Når jeg var yngre på 80/90 tallet følte jeg var et menneske som var interessant for andre, at jeg kunne dele der jeg kunne og alle vi var interesserte i hverandre som mennesker. 

Dette er noe jeg føler det er blitt mindre og mindre av, og jeg skammet meg faktisk fordi hver gang venninna mi snakket med nye mennesker tenkte jeg " hvorfor tror du de er interessert? " . Dette er noe jeg har lært fra ca år 2000 og fremover. Det er mulig de jeg har omgås har påvirket meg i den retning, men det er også samfunnet i dag. Det virker som folk ikke lenger er interessert, jeg har sluttet å anta at noen er interessert i hvem jeg er eller hva jeg gjør. Det gjør at jeg tar lite kontakt med folk, kanskje til og med springer fra mulige vennskap, med tanken " de er egentlig ikke interessert, jeg er ingen".

Tror der har litt med sosiale medier å gjøre, med mindre man er populær og følges av tusner får masse likes, føler man seg uinteressant. 

Er det bare jeg som føler meg sånn eller er det bare meg. Før noen sier " tar du kontakt selv?" 90 % av folk jeg har blitt kjent med har jeg tatt kontakt med og jeg bryr meg om alle. 

Tenker det er ikke rart det er mye depresjon rundt omkring hvis mange går med denne følelsen av at ingen bryr seg, ingen er interessert, jeg er ingen. 

Anonymkode: 97046...b43

[AnonymBruker]

Tror du overtenker veldig. Noen er interessert i deg som person, andre ikke. 

Anonymkode: f6375...3a6

[AnonymBruker]

Du har nok litt rett i det, de fleste er mer interessert i hva du kan gjøre for dem. Sex, famile, trygghet, vennskap ,tjenester bygger på gjensidig utbytte. Om man virkelig er interessant men klarer ikke å få det frem, er å skrive det ned mer nyttig. Om man er flink å emner er interessant, kan man bli forfatter. Er man bare kjedelig hverdags så er det ikke så mange som bryr seg.

Anonymkode: d48ca...ff0

[AnonymBruker]

Du overtenker og er veldig negativ, klart negativitet ikke tiltrekker hverken venner eller motsatt kjønn.

Anonymkode: 119ed...872

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du overtenker og er veldig negativ, klart negativitet ikke tiltrekker hverken venner eller motsatt kjønn.

Anonymkode: 119ed...872

Skjønner at du sier det, men du kan faktisk ikke si noe om det med mindre du har møtt meg. 

Anonymkode: 97046...b43

[AnonymBruker]

Dette tror jeg er din personlige utvikling som har gått i negativ retning. Mennesker er seg selv lik - det fødes stadig nye, og vi er flokkdyr som søker hverandre. 

Jeg opplever gode og engasjerte samtaler med noen, der vi har felles interesser, eller begge liker å diskutere, eller der den andre har noen spennende opplevelser å fortelle om f eks. Så kan andre samtaler ende med at jeg føler meg dritkjedelig, fordi alt jeg tar opp som emne ikke interesserer den andre. 

Jeg synes på samme linje at noen er gode å være sammen med, noen vanskeligere, men vi passer ikke alle sammen.

Og så tenker jeg ikke at alt jeg sier MÅ være så forferdelig interessant heller. Man sier ulike ting til ulike folk. Til nære venninner kan jeg fortelle lange historier om hvor vanskelig det var å få kjøpt nye treningssko. På jobben passer ikke en slik historie. 

Anonymkode: fc76c...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har fått en ny venn. Hun antar at alle hun snakker med er interessert i henne som person, hva hun har å si, hennes fortid, hva hun driver med, hvem hun kjenner.

Når jeg var yngre på 80/90 tallet følte jeg var et menneske som var interessant for andre, at jeg kunne dele der jeg kunne og alle vi var interesserte i hverandre som mennesker. 

Dette er noe jeg føler det er blitt mindre og mindre av, og jeg skammet meg faktisk fordi hver gang venninna mi snakket med nye mennesker tenkte jeg " hvorfor tror du de er interessert? " . Dette er noe jeg har lært fra ca år 2000 og fremover. Det er mulig de jeg har omgås har påvirket meg i den retning, men det er også samfunnet i dag. Det virker som folk ikke lenger er interessert, jeg har sluttet å anta at noen er interessert i hvem jeg er eller hva jeg gjør. Det gjør at jeg tar lite kontakt med folk, kanskje til og med springer fra mulige vennskap, med tanken " de er egentlig ikke interessert, jeg er ingen".

Tror der har litt med sosiale medier å gjøre, med mindre man er populær og følges av tusner får masse likes, føler man seg uinteressant. 

Er det bare jeg som føler meg sånn eller er det bare meg. Før noen sier " tar du kontakt selv?" 90 % av folk jeg har blitt kjent med har jeg tatt kontakt med og jeg bryr meg om alle. 

Tenker det er ikke rart det er mye depresjon rundt omkring hvis mange går med denne følelsen av at ingen bryr seg, ingen er interessert, jeg er ingen. 

Anonymkode: 97046...b43

Folk prøver bare å overleve. Jeg er gjerne interessert i å høre om hva folk har opplevd som har gjort dem til den de er i dag, slik som du beskriver. Men dersom folk begynner å sladre om naboen, eller fortelle om såpeserier eller kjendisnytt, så klarer jeg ikke å fylle med. De ser det nok på meg at jeg bare vil bort 😂 Fortell meg om den beste boken du har lest, eller diskuter en artikkel fra f.eks. Morgenbladet, og jeg blir værende i samtalen. 

Anonymkode: 20ed2...92d

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et deg-problem.

Det du beskriver at venninnen din snakker med nye mennesker om, det er da helt normale og vanlige ting når en treffer nye folk. En sjekker om en har felles bekjente eller noe i bakgrunnen som knytter en sammen, knagger å henge folk på.

Hvorfor i himmelens navn skammer du deg over det?

Det er du selv som bærer på en følelse av at folk ikke bryr seg. Folk har ikke sluttet å bry seg om andre - men din følelse farger nok hvordan du ser og opplever omgivelsene dine.

 

 

Anonymkode: 360e4...dc3