Noen som har kunnet kontakt med begge sine foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en dysfunksjonell familie der mine følelsesmessige behov ikke ble møtt. Jeg fikk ikke utviklet en sunn og trygg tilknytning til mine foreldre som baby, men har engstelig tilknytningsstil i dag. Jeg sliter med dårlig selvbilde og alvorlig ubesluttsomhet. Jeg ble aldri lært å regulere egne emosjoner eller å stole på meg selv. Jeg ble utsatt for psykisk vold og mild fysisk vold. Min far hadde også sinneproblemer og var truende. Han truet med å slå ihjel døren da jeg låste meg inn på rommet. Jeg vurderte da å hoppe fra vinduet i 2. etg. for å rømme, men det var for høyt. Jeg ble kritisert når jeg ble lei meg. Jeg var redd for min far, og vi hadde et svært dårlig forhold i min barndom. Jeg fant ut som ungdom at min far var narsissist. Likevel ble jeg år etter år sammen med menn som ikke var bra for min psykiske helse og som lignet min far. Da jeg var 17 år prøvde jeg å ta livet mitt. Jeg har slitt med selvmordstanker til og fra siden jeg var 17 år, spesielt når jeg er under alvorlig stress. Jeg jobber med dette.

I tillegg kranglet min mor og far titt og ofte. Jeg opplevde de også fulle sammen som barn der det så og si alltid ble drama. De elsket å drite meg ut og å kommentere hvordan jeg så ut. 

Som barn kjente jeg på følelser som skam, skyld, at jeg var defekt, verdiløs, ikke verdt å elske og at det var noe galt med meg. Jeg var en people-pleaser lenge, før jeg selv fikk barn og fikk en indre kraft som endret meg.

Jeg var 30 år da jeg kuttet kontakt med min far som var en befrielse ut av en annen verden. Det verste var at for første gang i historien kjente jeg ikke på dårlig samvittighet.

Jeg har nå sett hvordan min mor egentlig er, og at min far ikke har skyld i alt ovenfor. Min mor legger fortsatt skam og skyld på meg, dømmer meg, behandler meg som et barn, antar ting som ikke stemmer om meg og støtter meg ikke emosjonelt. Jeg kan ikke huske sist mine foreldre sa de var glade i meg. Jeg føler kun at jeg er en byrde og et problem. Det svarte fåret i familien. Jeg sa til henne at dette aksepterer jeg ikke lengre, og at jeg også ønsker å kutte kontakt med henne en periode. "Da har du ingen", svarte hun. Ok. Jeg bryr meg ikke lenger om jeg er alene i denne verden.

Jeg har uansett vennene mine. Fantastiske mennesker som aldri har dømt meg, tvilt på meg eller sagt slemme ting til meg. De har støttet meg og hjulpet meg. Nære venner som har sett meg på mitt verste og det beste. De har gitt meg mer enn min familie.

Men om jeg kutter kontakt med både mine foreldre, så lurer jeg på... Kanskje det er jeg som er problemet? Det er jo ikke normalt... Eller?

 

Anonymkode: 9d910...22c

[AnonymBruker]

*Kuttet kontakt skulle det så i tittelen

Anonymkode: 9d910...22c

[Perfume]

Venner er familien man velger, mens foreldre kan man jo ikke velge. ❤️

Det er overhode ikke du som er problemet. Jeg tror du får et bedre liv av å ekskludere slike toxiske mennesker ut av livet ditt. Du er voksen og kan ta disse valgene. Heier på deg. Stemmen du har må du aldri la stilne, og vit at du er verdifull. Det er nå din mor som taper. Ikke du. 

Fortsett å hev hodet.❤️

PS. Nei det er ikke normalt å ha sånne foreldre, heldigvis, selv om det skjer her og der. Men det er fremdeles ikke din feil. 

Endret 26. januar 2024 av Perfume

[AnonymBruker]

Har kutta ut begge foreldrene mine. De har aldri vært sammen, de pulte bare. Det er ikke du som er problemet, men du sitter på løsningen for deg.

Husk at du skylder ikke dine foreldre noe som helst. Det var de som valgte å bringe deg fram til denne verden, og de skylder faktisk DEG alt!

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sa til henne at dette aksepterer jeg ikke lengre, og at jeg også ønsker å kutte kontakt med henne en periode. "Da har du ingen", svarte hun. Ok. Jeg bryr meg ikke lenger om jeg er alene i denne verden.

Wow, litt av et svar. Hele svaret forteller deg at det med stor sannsynlighet er best for deg å kutte henne også ut. Om hun hadde vært i vater, hadde sagt noe ala 'Hva kan jeg gjøre for å ha deg videre  i livet mitt?'

De valgte båndene er langt sterkere enn blodsbånd!

The Original:

Blood is thicker than water.

The Extension:

“The blood of the covenant is thicker than the water of the womb.”

The saying means that chosen bonds are more significant than the bonds with family or “water of the womb.” More directly, it means that relationships you make yourself are far more important than the ones that you don’t choose.

Anonymkode: b6d6c...378

[AnonymBruker]

Har du reflektert over hvordan oppveksten til foreldrene dine var?

Ønsker begge foreldrene deg bare alt vondt? Eller er det kommunikasjon som er problemet?

Hva har du gjort selv, for å få til en positiv endring mellom dere?

Er du en mye bedre mor?

Vil det oppleves urettferdig hvis dine barn velger å kutte kontakten med deg? 
 

TS, du trenger ikke svare her. Bare reflekter.

Anonymkode: 73bfb...c6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vokste opp i en dysfunksjonell familie der mine følelsesmessige behov ikke ble møtt. Jeg fikk ikke utviklet en sunn og trygg tilknytning til mine foreldre som baby, men har engstelig tilknytningsstil i dag. Jeg sliter med dårlig selvbilde og alvorlig ubesluttsomhet. Jeg ble aldri lært å regulere egne emosjoner eller å stole på meg selv. Jeg ble utsatt for psykisk vold og mild fysisk vold. Min far hadde også sinneproblemer og var truende. Han truet med å slå ihjel døren da jeg låste meg inn på rommet. Jeg vurderte da å hoppe fra vinduet i 2. etg. for å rømme, men det var for høyt. Jeg ble kritisert når jeg ble lei meg. Jeg var redd for min far, og vi hadde et svært dårlig forhold i min barndom. Jeg fant ut som ungdom at min far var narsissist. Likevel ble jeg år etter år sammen med menn som ikke var bra for min psykiske helse og som lignet min far. Da jeg var 17 år prøvde jeg å ta livet mitt. Jeg har slitt med selvmordstanker til og fra siden jeg var 17 år, spesielt når jeg er under alvorlig stress. Jeg jobber med dette.

I tillegg kranglet min mor og far titt og ofte. Jeg opplevde de også fulle sammen som barn der det så og si alltid ble drama. De elsket å drite meg ut og å kommentere hvordan jeg så ut. 

Som barn kjente jeg på følelser som skam, skyld, at jeg var defekt, verdiløs, ikke verdt å elske og at det var noe galt med meg. Jeg var en people-pleaser lenge, før jeg selv fikk barn og fikk en indre kraft som endret meg.

Jeg var 30 år da jeg kuttet kontakt med min far som var en befrielse ut av en annen verden. Det verste var at for første gang i historien kjente jeg ikke på dårlig samvittighet.

Jeg har nå sett hvordan min mor egentlig er, og at min far ikke har skyld i alt ovenfor. Min mor legger fortsatt skam og skyld på meg, dømmer meg, behandler meg som et barn, antar ting som ikke stemmer om meg og støtter meg ikke emosjonelt. Jeg kan ikke huske sist mine foreldre sa de var glade i meg. Jeg føler kun at jeg er en byrde og et problem. Det svarte fåret i familien. Jeg sa til henne at dette aksepterer jeg ikke lengre, og at jeg også ønsker å kutte kontakt med henne en periode. "Da har du ingen", svarte hun. Ok. Jeg bryr meg ikke lenger om jeg er alene i denne verden.

Jeg har uansett vennene mine. Fantastiske mennesker som aldri har dømt meg, tvilt på meg eller sagt slemme ting til meg. De har støttet meg og hjulpet meg. Nære venner som har sett meg på mitt verste og det beste. De har gitt meg mer enn min familie.

Men om jeg kutter kontakt med både mine foreldre, så lurer jeg på... Kanskje det er jeg som er problemet? Det er jo ikke normalt... Eller?

 

Anonymkode: 9d910...22c

Det var få foreldre den gang du vokste opp sol regulerere følelsene til barna sine den gang, fremfor nå. 
hvordan er forholdet deres i dag? 
kan du ikke heller snakke med de om oppveksten din? Eller vil du kutte de ut for å markere deg? Vanskene du har i dag kunne du ha fått uavhengig av oppvekst, ofte er det gener. 
Mulig de selv hadde en kjip barndom, og den blir ofte videreført. Har du barn?

Anonymkode: 1214d...004

[AnonymBruker]

Kjære deg,

 

Jeg har opplevd akkurat det samme, men jeg ble også fysisk slått (disiplinert) da jeg var barn.

Dette har medført at jeg har problemer med å holde på relasjoner og er nå i mitt 2. ekteskapsbrudd pga. at jeg ikke har klart å regulere følelsene mine. Jeg går nå til psykolog og har fått en helt ny innsikt. Jeg brøt med mine foreldre for et halvt år siden. 

Anbefaler deg absolutt å gjøre det samme. Da vil du slippe å la deg stresse av dem. Jeg blir en dårlig utgave av meg selv når jeg er i samme rom som dem.

Sender en god varm klem til deg❤️

Anonymkode: fbce7...a87

[AnonymBruker]

Nei, problemet er ikkje deg, TS. ❤️ 

Anonymkode: 9f5f7...6ad