Erfaring med dps og barn?

[AnonymBruker]

Hei.

stemmer det at man kan miste barna hvis man deler for mye med behandler på dps? 
 

Anonymkode: a658b...07e

[AnonymBruker]

Spørs hva du deler, så kan de melde det til barnevernet. De har et ansvar for barnets helse og liv også; men i utgangspunktet nei. Med mindre du skal dele at du driver med fysisk og psykisk vold not barna. 

Anonymkode: 91422...aed

[AnonymBruker]

Spørs helt hva du deler det. Om du er til fare for deg selv eller andre har de meldeplikt.

Anonymkode: 93a29...987

[AnonymBruker]

Hvis du deler at du denger partneren hver helg og låser barna ute i vinterkulda uten rett bekledning så… ja. 

Anonymkode: 92c97...8df

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring med ut fra loven så har de meldeplikt til barnevernet hvis de har grunn til å tro at barna utsettes for alvorlige mangler ved omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det skal altså være alvorlig for at de kan sette taushetsplikten til side.

Anonymkode: a320b...e97

[AnonymBruker]

Om de melder til barnevernet så har du likevel ingenting å frykte. Barnevernet gjennomfører en standard undersøkelse, konkluderer med at alt er bra og henlegger saken. Kanskje de foreslår noen frivillig tiltak, som du bare kan takke nei til. Standard prosedyre. Det skal ekstremt mye til før de gjør noe mer

Anonymkode: 11d7b...c97

[AnonymBruker]

De må melde hvis de anser deg som for psykisk syk til å være en god nok omsorgsperson for barna dine. Selvom du gjør alt og «står på hodet» for at de skal ha det bra, hjelper ikke dette hvis du er for syk.

Argumentet er at barna trenger å bli sett og hørt, at du må evne å være MENTALT til stede for barna. Hvis ikke, er dette svært skadelig for barna. 
 

Situasjonen blir annerledes hvis du bor sammen med en frisk far.

Anonymkode: bafd5...7e0

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen «personlighetsforstyrrelse». Dette kan imidlertid være så mye, og behøver ikke å gå ut over min omsorgsevne.

Jeg gikk til barnevernet selv, ønsket hjelp fordi jeg var sliten. De måtte opprette sak, og fant ut at barna fungere godt på skole og i barnehage. Hjemmet var bra nok. Jeg hadde dermed ikke krav på hjelp, var «dommen» fra barnevernet.

Jeg var så sliten! Både lege og psykolog var frustrerte på mine veiene. Psykologen valgte å sende en beskymringmelding for at jeg skulle få litt avlastning og hjelp. Hun skrev også at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse.
 

Barnevernet innkalte til møte med lege, psykolog og meg. Der kom bomben: Barnevernet hadde bestemt seg for å flytte alle barna til fosterhjem! Hvorfor? Fordi jeg hadde en personlighetsforstyrrelse! Ungjenta, som var 26 år og saksbehandler ante ingenting om personlighetsforstyrrelse, annet enn at dette hørtes ikke forenlig ut med å være mor. Ei annen dame fra barnevernet var enig dette. Dermed var beslutningen tatt… Dette til tross for at både lege og psykolog protesterte tydelig!

Heldigvis hadde jeg ei miljøarbeider som hadde vært hos meg og barna en periode (jobbet i barnevernet). Hun var i 40- årene og hadde nok respekt og bein i nesa til å protestere på inngrepet. På grunn av henne fikk jeg beholde barna og fikk istedenfor hjelpen jeg ønsket (Avlastning annenhver helg) 

Tenker med skrekk og gru hvordan dette hadde gått, hvis jeg ikke hadde rukket og fått startet med miljøarbeideren…

 

Anonymkode: bafd5...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk diagnosen «personlighetsforstyrrelse». Dette kan imidlertid være så mye, og behøver ikke å gå ut over min omsorgsevne.

Jeg gikk til barnevernet selv, ønsket hjelp fordi jeg var sliten. De måtte opprette sak, og fant ut at barna fungere godt på skole og i barnehage. Hjemmet var bra nok. Jeg hadde dermed ikke krav på hjelp, var «dommen» fra barnevernet.

Jeg var så sliten! Både lege og psykolog var frustrerte på mine veiene. Psykologen valgte å sende en beskymringmelding for at jeg skulle få litt avlastning og hjelp. Hun skrev også at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse.
 

Barnevernet innkalte til møte med lege, psykolog og meg. Der kom bomben: Barnevernet hadde bestemt seg for å flytte alle barna til fosterhjem! Hvorfor? Fordi jeg hadde en personlighetsforstyrrelse! Ungjenta, som var 26 år og saksbehandler ante ingenting om personlighetsforstyrrelse, annet enn at dette hørtes ikke forenlig ut med å være mor. Ei annen dame fra barnevernet var enig dette. Dermed var beslutningen tatt… Dette til tross for at både lege og psykolog protesterte tydelig!

Heldigvis hadde jeg ei miljøarbeider som hadde vært hos meg og barna en periode (jobbet i barnevernet). Hun var i 40- årene og hadde nok respekt og bein i nesa til å protestere på inngrepet. På grunn av henne fikk jeg beholde barna og fikk istedenfor hjelpen jeg ønsket (Avlastning annenhver helg) 

Tenker med skrekk og gru hvordan dette hadde gått, hvis jeg ikke hadde rukket og fått startet med miljøarbeideren…

 

Anonymkode: bafd5...7e0

PS. Miljøarbeideren var ikke med på møtet. Jeg levde i helvete i fire dager, før barnevernet plutselig snudde pga. miljøarbeiderens protester. Barnevernet nevnte aldri dette igjen, fikk aldri en unnskyldning eller «Vi tok feil». De snakket som om denne avgjørelsen som de la frem for oss på møte, aldri hadde funnet sted…

Anonymkode: bafd5...7e0