Hjelp til å lytte til/ forstå sin egen intuisjon

[AnonymBruker]

Dere som har sterke intuitive evner her inne, kan dere hjelpe litt? Jeg står i en situasjon nå hvor jeg har problemer med å lytte til egen intuisjon. Man kan jo lage sine egne sannheter i sin egen tankeverden, og etter hvert kan intuisjonen og magefølelsen komme på bakgrunn av tankemønstrene man har valgt å gå inn i? 
 

Jeg er i et forhold som på mange måter er veldig fint, og som jeg så gjerne skulle ønske kunne utvikle seg i positiv retning videre. Men på den andre siden blir jeg stadig skuffet av små ord og hendelser, eller manglende ord og hendelser. Jeg føler på en emosjonell avstand, på flere måter, men samtidig kan vi ha mange fine øyeblikk og ha det veldig fint sammen. Men disse stadige små skuffelsene setter igang tankevirksomheten, - først kommer den spontane, litt gufne følelsen, deretter begynner tankehjulet å spinne. Jeg spinner meg nedover og blir mer og mer oppgitt og lei meg, og kjenner på at jeg fortjener bedre. Men dette er jo ikke intuisjonen som snakker, det er mine egne tankemønstre? Jeg ønsker å snakke litt med han om det jeg savner i forholdet, men aner ikke hvordan, uten å føle at jeg snakker han ned. Det ønsker jeg ikke..

Noen tips og råd fra dere intuitive? Hvordan lære seg å følge intuisjonen her, og ikke la negative tankemønstre lede an? Og, får dere opp noe ang dette forholdet? Om det ligger en mulighet der for en god samtale og forbedring av forholdet?

Anonymkode: dcff0...551

[Lawyam]

Tankemønstre må du nesten ikke koble opp mot intuisjon. Du må jobbe for å forandre på mønstre. Har du et negativt hjelper det ikke å jobbe med intuisjonen og å lære deg å stole på den... Et sted må du finne en balanse og hvis du skulle lære deg å følgeintuisjonen og stole på den med et tankemønster som er negativt er det ikke bra. Kan du snu på tankemønsteret er du ikke så avhengig av intuisjonen siden du faktisk har kontroll på følelser og med ro inni seg kommer intuisjon automatisk, men det er ikke noe man 'går på'.

[AnonymBruker]

Kanskje dere rett og slett ikke har sånn supergod kjemi..?

Anonymkode: 70c71...7f3

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (2 minutter siden):

Tankemønstre må du nesten ikke koble opp mot intuisjon. Du må jobbe for å forandre på mønstre. Har du et negativt hjelper det ikke å jobbe med intuisjonen og å lære deg å stole på den... Et sted må du finne en balanse og hvis du skulle lære deg å følgeintuisjonen og stole på den med et tankemønster som er negativt er det ikke bra. Kan du snu på tankemønsteret er du ikke så avhengig av intuisjonen siden du faktisk har kontroll på følelser og med ro inni seg kommer intuisjon automatisk, men det er ikke noe man 'går på'.

Takk for svar. Jeg har ikke egentlig for vane å havne i negative tankemønstre, men jeg har gjort det litt i det siste i denne situasjonen. Men da kommer alltid den spontane, gufne følelsen først, pga små skuffelser. Og det er da jeg havner i en negativ tankespiral. Og da kan jeg få en «magefølelse» for forholdet som ikke er god. Men da er vel denne magefølelsen skapt av mine egne tankemønstre? De tankene jeg velger å fokusere på?

Anonymkode: dcff0...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje dere rett og slett ikke har sånn supergod kjemi..?

Anonymkode: 70c71...7f3

Kanskje ikke. På en måte syns jeg vi har det, men vi er så ulike når det gjelder kommunikasjon og det å være emosjonell tilgjengelig for hverandre. Jeg har prøvd å snakke litt med han om det, på en fin måte, men samtalen stopper alltid før vi er skikkelig igang, og jeg klarer ikke føre samtalen videre når jeg ikke får «drahjelp». Håper dette kan jobbes med da, men jeg begynner å miste litt troen.

Anonymkode: dcff0...551

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. Jeg har ikke egentlig for vane å havne i negative tankemønstre, men jeg har gjort det litt i det siste i denne situasjonen. Men da kommer alltid den spontane, gufne følelsen først, pga små skuffelser. Og det er da jeg havner i en negativ tankespiral. Og da kan jeg få en «magefølelse» for forholdet som ikke er god. Men da er vel denne magefølelsen skapt av mine egne tankemønstre? De tankene jeg velger å fokusere på?

Anonymkode: dcff0...551

Ja, det er noen ganger best i å ikke følge magefølelsen. Har jeg en dårlig følelse kan jeg fort tenke negativt, og hvis jeg tenker negativt er jo ikke magefølelsen god, så først 'tankemønster'.

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (Akkurat nå):

Ja, det er noen ganger best i å ikke følge magefølelsen. Har jeg en dårlig følelse kan jeg fort tenke negativt, og hvis jeg tenker negativt er jo ikke magefølelsen god, så først 'tankemønster'.

Tenker du at jeg ved å endre mine tankemønstre rundt dette, kan endre følelsen rundt forholdet til mer positiv og god? Skal jeg bare prøve å venne meg til å endre reaksjon/ minke spontan vond følelse når disse situasjonene oppstår? Og heller fokusere på det fine vi har? Man har jo en idé om hva man trenger og ønsker i et forhold, skal man bare skyve bort dette og heller prøve å skape noe fint med det man har tilgjengelig?

Anonymkode: dcff0...551

[AnonymBruker]

Høres ut som at din partner trigger deg litt. BRA! Da viser han deg hvor du trenger å lege noen sår. Har du prøvd å sette deg ned når det skjer og kjenne etter i kroppen hva som skjer? Ikke hør på tankespinnet, det avleder deg fra å kjenne etter hva det er. 
 

Intuisjon er noe helt annet. Å skille mellom dem er lett i teorien, men i praksis blir man ofte lurt til å tro på tankespinnet. Intuisjonen er rolig og trygg, også når den forteller om noe vondt eller vanskelig. Det andre er frykt, og må håndteres litt annerledes. Da løper tankene løpsk, du graver deg ned i dem, lager masse forskjellige scenarioer og kjenner det liksom iler og kryper sammen i kroppen.
 

Det er en prosess å trene opp en tydelig intuisjon. 

Anonymkode: 874cc...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker du at jeg ved å endre mine tankemønstre rundt dette, kan endre følelsen rundt forholdet til mer positiv og god? Skal jeg bare prøve å venne meg til å endre reaksjon/ minke spontan vond følelse når disse situasjonene oppstår? Og heller fokusere på det fine vi har? Man har jo en idé om hva man trenger og ønsker i et forhold, skal man bare skyve bort dette og heller prøve å skape noe fint med det man har tilgjengelig?

Anonymkode: dcff0...551

Du skal så klart ikke skyve bort problemer. Du skal øve deg på å kommunisere dem til din partner. Hvis det ikke funker over tid, vil du antagelig bare bære på mer og mer greier og til slutt tvinges til å gjøre det slutt. 
 

Det virker som at spørsmålet ditt kanskje ikke egentlig handler om å skille intuisjon fra negative tanker. Kanskje det egentlig handler om at du ikke helt tar dine følelser på alvor eller har lært å gjenkjenne hva de egentlig gir deg signaler på?

Anonymkode: 874cc...da5

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tenker du at jeg ved å endre mine tankemønstre rundt dette, kan endre følelsen rundt forholdet til mer positiv og god? Skal jeg bare prøve å venne meg til å endre reaksjon/ minke spontan vond følelse når disse situasjonene oppstår? Og heller fokusere på det fine vi har? Man har jo en idé om hva man trenger og ønsker i et forhold, skal man bare skyve bort dette og heller prøve å skape noe fint med det man har tilgjengelig?

Anonymkode: dcff0...551

Det kan hjelpe deg til å få en annen forståelse for situasjoner. Du drives tydelig av frykt og hva du mangler og ikke får bekreftelser for og det er det umulig å bli glad av eller føle seg trygg av. Hvis partnere eller andre ikke responderer slik du ønsker eller håper på blir du redd og så er hjulet i gang. Ja, prøv å ikke fokuser på alt du ikke har, og gled deg med det du har...så får man ofte mer tilbake også etterhvert, men han er ikke deg. Det jeg vet er at forhold hvor noen har negativt tankemønster ikke hjelper til vekst, men forfall, fordi det virker som en gift som enten dreper deg innenfra slik at du ikke er den partner du kunne vært slik at enten går han eller så går du... pga giften og ikke nødvendgvis noe annet.

Jeg snakker selvfølgelig ikke ut fra hvis noen behandler deg dårlig, men hvis det er bekreftelsesbehov og frykt og slikt som er problemet. Hvis det skulle være må du jo sørge for at du ser mer positivt på å gå fra han da selvfølgelig 

Endret 25. januar 2024 av Lawyam

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som at din partner trigger deg litt. BRA! Da viser han deg hvor du trenger å lege noen sår. Har du prøvd å sette deg ned når det skjer og kjenne etter i kroppen hva som skjer? Ikke hør på tankespinnet, det avleder deg fra å kjenne etter hva det er. 
 

Intuisjon er noe helt annet. Å skille mellom dem er lett i teorien, men i praksis blir man ofte lurt til å tro på tankespinnet. Intuisjonen er rolig og trygg, også når den forteller om noe vondt eller vanskelig. Det andre er frykt, og må håndteres litt annerledes. Da løper tankene løpsk, du graver deg ned i dem, lager masse forskjellige scenarioer og kjenner det liksom iler og kryper sammen i kroppen.
 

Det er en prosess å trene opp en tydelig intuisjon. 

Anonymkode: 874cc...da5

Tusen takk for veldig interessant svar! Jeg har faktisk tenkt det samme! Jeg vet at man møter stadig mennesker og situasjoner i livet som er ment å trigge noe i oss, følelser og gamle traumer som ikke er ferdig behandlet på et vis, og partneren min trigger definitivt noen sånne tidligere «sår». Og da er jeg veldig rask til å tenke at jeg må beskytte meg selv, at jeg fortjener bedre, for vi ønsker jo alle å kjenne på godfølelsen i et forhold, følelsen av å bli sett og lyttet til, den varme omtanken ved de små hendelser og små ord osv. Men jeg tror absolutt at det kan være noe der i det du sier! Spørsmålet er; møter vi disse menneskene som trigger oss i forbigående livsfaser, for å kunne heale de aktuelle sårene som bringes opp? Eller kan man få til et sånt forhold og få det skikkelig bra på lang sikt?

Veldig interessant det du skriver om intuisjon også! Og den frykten du skriver om var godt beskrevet! Sånne temaer er så fine, man lærer mer om seg selv og ser større sammenhenger.

Anonymkode: dcff0...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du skal så klart ikke skyve bort problemer. Du skal øve deg på å kommunisere dem til din partner. Hvis det ikke funker over tid, vil du antagelig bare bære på mer og mer greier og til slutt tvinges til å gjøre det slutt. 
 

Det virker som at spørsmålet ditt kanskje ikke egentlig handler om å skille intuisjon fra negative tanker. Kanskje det egentlig handler om at du ikke helt tar dine følelser på alvor eller har lært å gjenkjenne hva de egentlig gir deg signaler på?

Anonymkode: 874cc...da5

Det er absolutt sånn at jeg bør øve meg på å kommunisere bedre med partneren ja. Men det er rart med det, noen mennesker kommuniserer jeg veldig godt sammen med, og andre går det trådt med. Partneren er vanskelig å snakke med fordi han gir så lite feedback og inviterer ikke til videre samtale, og bidrar heller ikke så mye, han er svært rasjonell og konkluderer veldig fort, og jeg sitter igjen «halvferdig» med temaet😅 Så det er store ulikheter her da. Ikke noe rett eller galt, men ulik kommunikasjonsmåte. Men han har sagt at han har masse tanker og følelser han har pleid å holde for seg selv tidligere i livet, og at han ønsker å prøve å åpne opp mer, så det er jo et godt tegn da.

Det er mulig du har rett i siste avsnittet også, jeg ønsker så veldig at vi skal få det til, og veksler mellom å skyve disse følelsene av grums under teppet, og dra de fram igjen og gruble når jeg er alene. Syns det er en vanskelig balanse mellom å virkelig ønske vi skal få det til, og ønsket og tankene jeg har om hva jeg fortjener i et forhold. Jeg føler selv jeg har mye å gi.

Anonymkode: dcff0...551

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (11 minutter siden):

Det kan hjelpe deg til å få en annen forståelse for situasjoner. Du drives tydelig av frykt og hva du mangler og ikke får bekreftelser for og det er det umulig å bli glad av eller føle seg trygg av. Hvis partnere eller andre ikke responderer slik du ønsker eller håper på blir du redd og så er hjulet i gang. Ja, prøv å ikke fokuser på alt du ikke har, og gled deg med det du har...så får man ofte mer tilbake også etterhvert, men han er ikke deg. Det jeg vet er at forhold hvor noen har negativt tankemønster ikke hjelper til vekst, men forfall, fordi det virker som en gift som enten dreper deg innenfra slik at du ikke er den partner du kunne vært slik at enten går han eller så går du... pga giften og ikke nødvendgvis noe annet.

Det er nok mulig det er litt gamle traumer der som må bearbeides, som viser seg ved den frykten du nevner. Samtidig skal man jo behandles på en måte som gjør at man føler seg elsket og trygg da? Jeg har forresten ikke latt mine tankemønstre gå utover han, det er bare meg det går utover foreløpig. Og sånn kan jeg ikke ha det, så noe må gjøres og snakkes om, tenker jeg.

Anonymkode: dcff0...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tusen takk for veldig interessant svar! Jeg har faktisk tenkt det samme! Jeg vet at man møter stadig mennesker og situasjoner i livet som er ment å trigge noe i oss, følelser og gamle traumer som ikke er ferdig behandlet på et vis, og partneren min trigger definitivt noen sånne tidligere «sår». Og da er jeg veldig rask til å tenke at jeg må beskytte meg selv, at jeg fortjener bedre, for vi ønsker jo alle å kjenne på godfølelsen i et forhold, følelsen av å bli sett og lyttet til, den varme omtanken ved de små hendelser og små ord osv. Men jeg tror absolutt at det kan være noe der i det du sier! Spørsmålet er; møter vi disse menneskene som trigger oss i forbigående livsfaser, for å kunne heale de aktuelle sårene som bringes opp? Eller kan man få til et sånt forhold og få det skikkelig bra på lang sikt?

Veldig interessant det du skriver om intuisjon også! Og den frykten du skriver om var godt beskrevet! Sånne temaer er så fine, man lærer mer om seg selv og ser større sammenhenger.

Anonymkode: dcff0...551

Jeg vet ikke om det er noen regel på det om det varer og om det blir skikkelig bra på sikt. Jeg er i et sånt forhold selv, og har nettopp fått et slags gjennombrudd. Men det veksler mellom frustrasjon og håp her. Jeg også ønsker skikkelig skikkelig at det skal funke. Hvis du vil ha et tips, så tror jeg at det lettere går bra om du ikke tviholder på dette og er veldig redd for å miste. Lettere sagt enn gjort, men det var min siste lekse i mitt eget forhold. Jeg ønsker så veldig at det skal gå bra at jeg har holdt for hard på en måte. Funnet meg i ting som jeg ikke egentlig har det godt med, akseptert for mye for lenge. Men også prøvd å kontrollere for mye. Satte ned foten nå nylig og det har allerede gjort underverker i forholdet at jeg har vært villig til å la det gå til helvete så lenge jeg får sagt mitt. 
 

Bla bla, dette ble langt og handla plutselig om meg 😅 sorry! 

Anonymkode: 874cc...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke om det er noen regel på det om det varer og om det blir skikkelig bra på sikt. Jeg er i et sånt forhold selv, og har nettopp fått et slags gjennombrudd. Men det veksler mellom frustrasjon og håp her. Jeg også ønsker skikkelig skikkelig at det skal funke. Hvis du vil ha et tips, så tror jeg at det lettere går bra om du ikke tviholder på dette og er veldig redd for å miste. Lettere sagt enn gjort, men det var min siste lekse i mitt eget forhold. Jeg ønsker så veldig at det skal gå bra at jeg har holdt for hard på en måte. Funnet meg i ting som jeg ikke egentlig har det godt med, akseptert for mye for lenge. Men også prøvd å kontrollere for mye. Satte ned foten nå nylig og det har allerede gjort underverker i forholdet at jeg har vært villig til å la det gå til helvete så lenge jeg får sagt mitt. 
 

Bla bla, dette ble langt og handla plutselig om meg 😅 sorry! 

Anonymkode: 874cc...da5

Gode råd å ta med seg! Det er bare bra at du deler fra eget liv, det er godt å høre om lignende situasjoner, og hva andre gjør med det som oppstår. Jeg tror du har rett, man må tørre å potensielt la det gå til helvete😅 Tørre å si fra og dele det man vil, være seg selv. Jeg skal følge dette rådet! Også håper jeg at forholdet ditt blomstrer i tiden fremover❤️ Vi vet jo at alle forhold alltid har mye å jobbe med, så den frustrasjonen som kommer iblant, må vi vel bare godta at alltid vil komme og gå? Masse lykke til! 

Anonymkode: dcff0...551

[AnonymBruker]

Så lenge vi ikke vet hvor negativ disse kommentarene han kommer med er, så synes jeg det er vanskelig å si noe.

Men siden du sier at du har med deg negative ting fra tidligere, og han er klar på at han er veldig lukket, men ønsker å åpne opp, så tenker jeg det naturlige for dere er å gå i parterapi sammen, slik at dere sammen kan lære dere å kommunisere på en godmåte med hverandre og forstå hverandre bedre. Tror dette er langt viktigere for dere når enn hva intuisjon er for deg.

Begge to må være villige til å jobbe med forholdet og lære dere bedre kommunikasjon om dere skal kunne ha det bra sammen på lang sikt.

Anonymkode: ac2e4...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Gode råd å ta med seg! Det er bare bra at du deler fra eget liv, det er godt å høre om lignende situasjoner, og hva andre gjør med det som oppstår. Jeg tror du har rett, man må tørre å potensielt la det gå til helvete😅 Tørre å si fra og dele det man vil, være seg selv. Jeg skal følge dette rådet! Også håper jeg at forholdet ditt blomstrer i tiden fremover❤️ Vi vet jo at alle forhold alltid har mye å jobbe med, så den frustrasjonen som kommer iblant, må vi vel bare godta at alltid vil komme og gå? Masse lykke til! 

Anonymkode: dcff0...551

Takk ❤️ lykke til med ditt også! Et har troa på å slippe løs, selvfølgelig med omtanke, men ikke vær redd for å si fra om noe er vanskelig eller om det er noe du trenger. Litt frustrasjon er nok ikke til å unngå 😏

Anonymkode: 874cc...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker du at jeg ved å endre mine tankemønstre rundt dette, kan endre følelsen rundt forholdet til mer positiv og god? Skal jeg bare prøve å venne meg til å endre reaksjon/ minke spontan vond følelse når disse situasjonene oppstår? Og heller fokusere på det fine vi har? Man har jo en idé om hva man trenger og ønsker i et forhold, skal man bare skyve bort dette og heller prøve å skape noe fint med det man har tilgjengelig?

Anonymkode: dcff0...551

Jeg tror nok at å finne en som skjønner deg så godt at han altid er i forkant, er en litt umulig oppgave. Du har din pakke til han, og han sin pakke til deg. Også justetee man seg litt sammen.

Jeg og min mann er veldig ulike. Men jeg forventer ingenting jeg vet han ikke naturlig byr på.  Han forventer nok litt mer synskhet fra min side. Så ett problem vi alltid har hatt, er at jeg syntes å si fra er en fin ting, mens han liker å skyve ting under teppet.  Så da har jeg funnet andre måter å ta opp ting med han, samt forandret egne forventninger til han. 

Spm er jo om det som ikke funker så bra, er jo om det irriterer deg så mye at du ikke klarer å holde på humøret osv. At det blir mer enn du takler.

Feks jeg kunne nok like å ligge litt mer i armkroken hans, men vet også at med en fyr som liker det, ville også ha blitt litt mye.

Anonymkode: 44719...2b7

[Lawyam]

Slettet. Ikke ment å sendte det som ble postet da det var kladd.

Endret 25. januar 2024 av Lawyam

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tror nok at å finne en som skjønner deg så godt at han altid er i forkant, er en litt umulig oppgave. Du har din pakke til han, og han sin pakke til deg. Også justetee man seg litt sammen.

Jeg og min mann er veldig ulike. Men jeg forventer ingenting jeg vet han ikke naturlig byr på.  Han forventer nok litt mer synskhet fra min side. Så ett problem vi alltid har hatt, er at jeg syntes å si fra er en fin ting, mens han liker å skyve ting under teppet.  Så da har jeg funnet andre måter å ta opp ting med han, samt forandret egne forventninger til han. 

Spm er jo om det som ikke funker så bra, er jo om det irriterer deg så mye at du ikke klarer å holde på humøret osv. At det blir mer enn du takler.

Feks jeg kunne nok like å ligge litt mer i armkroken hans, men vet også at med en fyr som liker det, ville også ha blitt litt mye.

Anonymkode: 44719...2b7

Ja jeg ser dette, at man alle tar med seg sin egen pakke inn i et forhold, og at man må snakke sammen og lære og justere seg litt. Men når man f.eks ser på sine venner og forholdet man har til dem, så har man jo over årene utviklet nære vennskap hvor kommunikasjonen fungerer, hvor man ser og forstår hverandre og er emosjonell støtte for hverandre. Jeg har alltid trodd at et forhold bør være på samme måte? At man bør finne en partner hvor begge partene føler denne emosjonelle støtten og tryggheten i hverandre? Men kanskje jeg tar feil? 

Anonymkode: dcff0...551