Hva gjør du når du er overstimulert og overmett på kroppskontakt?

[AnonymBruker]

Skulle ønske det var en knapp jeg kunne trykke på som nullstilte meg når jeg er drittlei. Når jeg har intenst behov for å være i fred men det ikke går. Jeg vet at babytiden egentlig går fort men den går samtidig så jævlig sakte. 

Gleder meg til å begynne på jobb igjen for der er det ingen som vil være inntil kroppen min 24/7, men gruer meg også for det føles som om hjernen min har råtnet bort og jeg har ikke tenkt en fullstendig tankerekke eller dyplest en tekst på maaange måneder.

Hvordan blir jeg kvitt dette behovet for å rømme og være alene? Føler meg så låst.

Anonymkode: c9bf3...cef

[AnonymBruker]

Lån bort babyen en liten stund til far/besteforeldre/veninne?

Anonymkode: a5df4...4a6

[AnonymBruker]

Jeg sier til far «Her er babyen, jeg går meg en tur». Eller «Jeg trenger at du tar deg av det meste av trøst og kos idag». 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Lån bort babyen en liten stund til far/besteforeldre/veninne?

Anonymkode: a5df4...4a6

Man låner ikke bort en baby til en far. 

Anonymkode: 1ed68...9a5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sier til far «Her er babyen, jeg går meg en tur». Eller «Jeg trenger at du tar deg av det meste av trøst og kos idag». 

Man låner ikke bort en baby til en far. 

Anonymkode: 1ed68...9a5

Skrev det slik fordi jeg fikk inntrykk i hovedinnlegget at hun er alene med ungen. Dårlig ordvalg.

Anonymkode: a5df4...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sier til far «Her er babyen, jeg går meg en tur». Eller «Jeg trenger at du tar deg av det meste av trøst og kos idag». 

Man låner ikke bort en baby til en far. 

Anonymkode: 1ed68...9a5

Synes du det hjelper? Jeg er litt der at ingen dupp er lang nok til at jeg er klar når ungen våkner. Men kanskje hvis jeg ikke var så oppbrukt så hadde en liten pause hjulpet mer?

Det har nok vært litt slik at fordi babyen ammes og helst vil være med meg hele tiden så har kanskje ikke far vært så på banen. Det er liksom bare enklere at jeg ordner det. Men burde vel bli flinkere til å bare ta meg en tur ut og la far deale med det...

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skrev det slik fordi jeg fikk inntrykk i hovedinnlegget at hun er alene med ungen. Dårlig ordvalg.

Anonymkode: a5df4...4a6

Ja, jeg er mye alene pga. fars jobb, men ikke aleneforelder.

TS

Anonymkode: c9bf3...cef

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes du det hjelper? Jeg er litt der at ingen dupp er lang nok til at jeg er klar når ungen våkner. Men kanskje hvis jeg ikke var så oppbrukt så hadde en liten pause hjulpet mer?

Det har nok vært litt slik at fordi babyen ammes og helst vil være med meg hele tiden så har kanskje ikke far vært så på banen. Det er liksom bare enklere at jeg ordner det. Men burde vel bli flinkere til å bare ta meg en tur ut og la far deale med det...

Ja, jeg er mye alene pga. fars jobb, men ikke aleneforelder.

TS

Anonymkode: c9bf3...cef

Det blir jo ikke bedre umiddelbart for deg. Du har kommet over terskelnivåen din og trenger bygge deg opp igjen. Start i det små, selv om det ikke føles nok der og da, så får du en pause. Øk litt og litt. Jeg begynte med det fra starten av; jeg presset ikke meg selv til å ha det ukomfortabelt, men det var meg. Far hadde også masse hud-til-hud fra starten. At man ammer er ikke grunn nok i min bok til at far ikke er på banen. 

Anonymkode: 1ed68...9a5

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

 

Jeg pleier å si at "nå går jeg opp på rommet, legger meg på senga og scroller i fred i en times tid". Så får far bare håndtere 3 barn alene litt. 

 

Det hjelper ikke helt på den kvalte nærkontaktfølelsen, men det å føle at jeg selv kan bestemme når jeg må trekke meg tilbake hjelper litt. 

 

Og du, jeg føler meg helt grøt i hodet under permisjonen jeg også. Nå er lille snart 11 mnd, jeg begynner på jobb om 1 mnd og gleder meg noe helt sinnsykt!

Anonymkode: 9840a...fae

[AnonymBruker]

Jeg rømte ut med jevne mellomrom. Sosialt med venninner, bare sitte på cafe alene, handle, trene. Jobbet også 20% (hjemmekontor) fra 3 mnd, og det reddet meg.

Far har blitt far, han skal også stille opp. Vi delte endel på nettene også. Var bare ammingen som måtte være meg, resten kunne far gjøre, og han kunne også gi flaske.

Anonymkode: 35da8...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Skulle ønske det var en knapp jeg kunne trykke på som nullstilte meg når jeg er drittlei. Når jeg har intenst behov for å være i fred men det ikke går. Jeg vet at babytiden egentlig går fort men den går samtidig så jævlig sakte. 

Gleder meg til å begynne på jobb igjen for der er det ingen som vil være inntil kroppen min 24/7, men gruer meg også for det føles som om hjernen min har råtnet bort og jeg har ikke tenkt en fullstendig tankerekke eller dyplest en tekst på maaange måneder.

Hvordan blir jeg kvitt dette behovet for å rømme og være alene? Føler meg så låst.

Anonymkode: c9bf3...cef

Du får avlastning og kommer deg ut på en god tur for deg selv...flere ganger i uka.

Anonymkode: 10f45...0e4