AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #1 Skrevet 25. januar 2024 Hei. Jeg lurer på hvordan det er å slite med svangerskapskvalme samtidig som man har et barn under 3 år? Slet med ekstrem svangerskapskvalme i første graviditet og første 4 månedene var jeg sengeliggende og klarte såvidt spise eller drikke noe. Mannen måtte ta seg av meg 100%. Men hvordan er det hvis det samme skjer igjen og man har småbarn som trenger deg? Hvordan løste dere det? Er så redd for å gå glipp av lek og utvikling med første barn. Er det også mulig å være bedre med kvalmen andre graviditet? Hva er mest normalt? Anonymkode: 77262...4b3
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #2 Skrevet 25. januar 2024 Jeg var ikke kvalm i mitt første svangerskap, og det andre tok helt kaka. Jeg kunne ikke sitte oppreist. Men jeg tok Postafen, som gynekolog anbefalte, og jeg la meg på gulvet ofte med barnet og lekte. Eller på sofaen og tegnet i sofaen sammen. Man kan fint leke og følge med fra sofaen også. Far måtte ta seg av alt det praktiske, og fokuset mitt var å være sammen Anonymkode: a0f6b...693 1
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #3 Skrevet 25. januar 2024 Ikke meg, men ei venninne: hun kunne ligge på sofaen og se på eldste leke/snakke med ham, ha han ved siden av i senga osv, men var ikke i stand til å ta seg av han. Når mannen var borte på jobb stilte besteforeldrene opp. Hun var jevnlig inne for intravenøs væske og næring. Anonymkode: 26aed...3cb
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #4 Skrevet 25. januar 2024 Jeg hadde hyperemesis med nr to og en aktiv to åring. Det gikk på et vis, men det blir med de to barna. Anonymkode: 8b7ae...741
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #5 Skrevet 25. januar 2024 AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Jeg var ikke kvalm i mitt første svangerskap, og det andre tok helt kaka. Jeg kunne ikke sitte oppreist. Men jeg tok Postafen, som gynekolog anbefalte, og jeg la meg på gulvet ofte med barnet og lekte. Eller på sofaen og tegnet i sofaen sammen. Man kan fint leke og følge med fra sofaen også. Far måtte ta seg av alt det praktiske, og fokuset mitt var å være sammen Anonymkode: a0f6b...693 Klarte du å ta deg av barnet alene? AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Ikke meg, men ei venninne: hun kunne ligge på sofaen og se på eldste leke/snakke med ham, ha han ved siden av i senga osv, men var ikke i stand til å ta seg av han. Når mannen var borte på jobb stilte besteforeldrene opp. Hun var jevnlig inne for intravenøs væske og næring. Anonymkode: 26aed...3cb Var hun kvalm i første graviditet også? AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Jeg hadde hyperemesis med nr to og en aktiv to åring. Det gikk på et vis, men det blir med de to barna. Anonymkode: 8b7ae...741 Var det like ille som du forestilte deg eller gikk det fint? Hadde vært lettere om du hadde ventet 1 år ekstra? Anonymkode: 77262...4b3
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #6 Skrevet 25. januar 2024 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Var hun kvalm i første graviditet også? Ja, så det var avklart med besteforeldre før de planla nr 2, at de kunne stille opp. Hun håpte jo det skulle bli bedre, men det ble det ikke. Ønsket egentlig 3 barn, men fikk beskjed av legene at det tålte ikke kroppen hennes. Anonymkode: 26aed...3cb
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #7 Skrevet 25. januar 2024 1 minutt siden, AnonymBruker said: Klarte du å ta deg av barnet alene? Anonymkode: 77262...4b3 Jeg kunne ikke ta meg av barnet helt alene i de verste perioden. Altså, man klarer jo alt. I små doser. Hvis noe oppstod, måtte jeg jobbe skikkelig med meg selv. Vi gjorde ting sammen hvor jeg kunne ligge ned eller sitte i posisjoner som gjorde at jeg ikke følte øynene skulle falle ut av skallen min av kvalme Fortsatt ille, men jeg kunne jo ikke melde meg ut av barnets liv i 9 mnd akkurat Anonymkode: a0f6b...693
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #8 Skrevet 25. januar 2024 Kommer sikkert an på hvor kvalm man er, men i mitt tilfelle var det bare å bite i det sure eple. gikk over det også 🤗 Anonymkode: b060e...b8c
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #9 Skrevet 25. januar 2024 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Ja, så det var avklart med besteforeldre før de planla nr 2, at de kunne stille opp. Hun håpte jo det skulle bli bedre, men det ble det ikke. Ønsket egentlig 3 barn, men fikk beskjed av legene at det tålte ikke kroppen hennes. Anonymkode: 26aed...3cb Kunne hun ha sykemeldt seg og fått far til å være hjemme, hvis hun ikke hadde besteforeldre som kunne stille opp? AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg kunne ikke ta meg av barnet helt alene i de verste perioden. Altså, man klarer jo alt. I små doser. Hvis noe oppstod, måtte jeg jobbe skikkelig med meg selv. Vi gjorde ting sammen hvor jeg kunne ligge ned eller sitte i posisjoner som gjorde at jeg ikke følte øynene skulle falle ut av skallen min av kvalme Fortsatt ille, men jeg kunne jo ikke melde meg ut av barnets liv i 9 mnd akkurat Anonymkode: a0f6b...693 Var du sykemeldt? Var far hjemme fra jobb? AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Kommer sikkert an på hvor kvalm man er, men i mitt tilfelle var det bare å bite i det sure eple. gikk over det også 🤗 Anonymkode: b060e...b8c Var du kvalm begge gangene? Anonymkode: 77262...4b3
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #10 Skrevet 25. januar 2024 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Kunne hun ha sykemeldt seg og fått far til å være hjemme, hvis hun ikke hadde besteforeldre som kunne stille opp? Jeg kjenner ikke detaljene, så det vet jeg ikke. Eldste hadde begynt i barnehagen, så var snakk om henting/levering, ettermiddager, helger og natt, men mannen hadde 3 eller 4 dagers vakter ca en gang i mnd(hvis jeg husker riktig). Mulig han kunne fått tilpasset arbeidstider/oppgaver mens det stod på også, men siden besteforeldrene ønsket å bidra gjorde de det sånn. Anonymkode: 26aed...3cb
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #11 Skrevet 25. januar 2024 6 minutter siden, AnonymBruker said: Var du sykemeldt? Var far hjemme fra jobb? Anonymkode: 77262...4b3 Jeg ble sykemeldt i perioder ja. Far hadde ferie deler av den perioden, og barnet begynte i barnehagen etter sommeren. Jeg antar barnet deres under 3 år går i barnehage også…? Anonymkode: a0f6b...693
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #12 Skrevet 25. januar 2024 Toåringen ble vandt til at mamma lå i sofaen med en bøtte. Jeg ble en rolig kosemamma, som leste, sang, så på tegning eller bare koste. Jeg ble også veldig trøtt av medisinene, så jeg kunne ikke være alene med ham. Hvis jeg plutselig sovnet ville han i praksis være helt alene en stund, til jeg klarte å våkne. Jeg var 100% sykmeldt. Mannen jobbet 100%, men jobbet i helgene for å kunne både levere og hente. Ellers fikk vi mye hjelp fra besteforeldre og tanter, både til henting i barnehage, pass i helgene og husarbeid. Jeg var ikke like kvalm første graviditet, så vi var ikke klar over at det skulle bli så ille. To barn er nok. Anonymkode: d392f...0b9
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2024 #13 Skrevet 25. januar 2024 Far måtte ta sykt barnepasser på de verste dagene, da var jeg ikke i stand til å ha barn alene. Ved sykdom måtte far ta sykt barn. Ettermiddager og helger måtte gå sin gang ettersom far jobber turnus. Det ble mye bøker, tv mens jeg kastet opp, lek på gulvet og en del tid ute fordi frisk luft hjalp i perioder. Noen ganger var vi heldig og fikk ordnet barnevakt i jobbhelger. Sykemeldt 100%, jobb var det ikke mulighet for å få til. Anonymkode: cb894...321
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2024 #14 Skrevet 26. januar 2024 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Var det like ille som du forestilte deg eller gikk det fint? Hadde vært lettere om du hadde ventet 1 år ekstra? Anonymkode: 77262...4b3 Det var hundre ganger verre enn jeg hadde forestilt meg. Hadde vært mye enklere om jeg ventet til eldste var 5-6år, så hun både forsto mer og klarte seg mer på egenhånd. Anonymkode: 8b7ae...741
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2024 #15 Skrevet 26. januar 2024 Jeg har en venninne som har hatt HEx3. Hun ble innlagt på sykehus i første svangerskap. I andre svangerskap var legen (etter påtrykk fra henne) på fra dag 1 av svangerskapet, med sterke medisiner mot kvalme. Hun var fremdeles veldig dårlig, men slapp innleggelse. Samme med tredje svangerskap. Du må nok bare godta at hvis du er alvorlig syk i svangerskapet, så vil det være vanskelig å ivareta det eldre barnet på en ideell måte. Det er viktig at du og partner snakker om dette på forhånd, slik at han er innstilt på å ta 100% av både barn og hus hvis du blir syk. Slik at du kan bruke det lille du måtte ha av energi til å ha kvalitetstid med storesøsken. Hvis far ikke er innstilt på dette, hadde jeg ikke fått flere barn. Det er så viktig at han ikke begynner å surmule om dette når du har blitt gravid og dette viste seg å bli slitsomt for ham. Selv om det selvsagt er 100x verre for deg. Hvis du må strekke deg mer enn du klarer med dagligdagse gjøremål, vil sykdommen bli enda verre. Anonymkode: bf8f8...b74
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2024 #16 Skrevet 26. januar 2024 Vårt eldste barn var rett rundt 3 år, da jeg ble gravid med nr 2. Vi visste at det da var sannsynlig at jeg ble ganske dårlig og ikke kunne bidra med så mye i de månedene jeg var gravid. De første månedene ble jeg sykmeldt. Og mitt bidrag hjemme, var å vekke eldste, gi frokost, og levere i barnehagen. Hvis vi tok det i rolig og sakte tempo, gikk det akkurat. (Jeg spiste da ingenting selv før levering.) Om det ble litt stress, måtte jeg innom og 🤮en gang eller to før vi gikk. (Det ble ungen også vant med.) Etter barnehagelevering var det hjem og spise rolig frokost og så sove til far og barn kom hjem. (Jeg kunne hente unntaksvis, men da også i rolig tempo. Alternativt kunne jeg lage enkel middag noen dager.) Vi spiste så felles middag, og så kunne jeg gjøre rolige aktiviteter med barnet (Typisk lese bok i sofaen eller synge sanger eller noe.) Og så var det natta på meg og barnet omtrent samtidig. Jeg tenker at dette gikk helt fint. Og at det på mange måter var mindre slitsomt enn første graviditet, fordi jeg/vi ikke hadde forventninger til at jeg skulle klare å bidra så mye. Jeg klarte jo å bidra, så lenge jeg kunne ta ting helt med ro. Så jeg kunne f.eks. gå ut med barnet og sitte på en benk på lekeplassen mens det lekte. Og jeg kunne snakke med barnet når det kom løpende til meg. Men jeg kunne ikke stresse. Ikke gå fort eller løpe. Ikke gå langt fra nærmeste do. Og ikke være våken så mange timer av gangen. Så da var prioriteringen enkel. Det jeg hadde av overskudd gikk til barn og familie. Jobb fikk være jobb. Etter hvert ble jeg en del bedre, og kunne jobbe delvis igjen. Da jobbet jeg aldri mer enn at jeg hadde igjen litt overskudd til barnet vårt når jeg kom hjem. Anonymkode: a8e52...0e3
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2024 #17 Skrevet 26. januar 2024 Det var en episode om dette i Jordmorpodden. Der hadde hun fått organisert med kommunen at hun kunne få hjelp av hjemmetjenesten så hun hadde litt ork til barna. Anonymkode: ec267...f6a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå