Vanskelig forhold med svigermor

[AnonymBruker]

Jeg er gift med verdens beste pappa og ektemann,men har svigermor fra en annen verden. Min ektemann har alltid vært hennes øyesten. Har alltid støttet mor og sønn forholdet da jeg ikke har det likt hjemme hos meg med mine egne foreldre. Men det har jo resultert til at jeg hele tiden har vært tredje hjulet når vi treffes. Svigermor er alene også da svigerfar har giftet seg på nytt. Det har vært mange kvasse kommentarer, ekskludering når vi treffes. Og jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt at det var rettet slemt mot meg. Har bare tenkt at svigermor som ser sønnen sin så sjeldent ønsker mer tid med sin sønn når de treffes. Jeg er jo sammen med min ektemann 365 dager i året så ofrer meg til de møtene og kan være litt på siden. Jeg vet at min mann burde sagt ifra tidligere at hun ekskluderte meg.

Uansett etter vi fikk barn tenkte jeg kanskje vi får noe mer til felles. Men nei da er det for mye bråk. Vi har to små barn nå, og et barn med diagnose. Og dette barnet bråker for mye og derfor var vi en periode ikke velkommen hjem hos henne siden hun ble for stressa av det. Hun vil altså ikke treffe sine barnebarn. Der gikk hun over streken. Og etter det har jeg virkelig boikottet henne og endelig innser mannen min at hun faktisk ikke kan oppføre seg. Uansett mannen min pratet ikke med henne på 1 år. Og nå har de tatt kontakten igjen. Mannen min vil at vi skal treffe henne igjen og magen vrenger seg sånn. Hva er riktig å gjøre her? Jeg syns svigermor er en selvsentrert type som bryr seg mest om min mann og dems forhold. Jeg tror ikke at hun er så interessert i barnebarna sine heller. Og det er akkurat den biten som gjør at jeg føler meg umotivert for å tilgi henne. Men jeg kjenner også på meg at jeg ødelegger forholdet mellom min mann og hans mor. Det er veldig vanskelig føler jeg. Hvordan skal man klare å løse dette? Er det enten eller. Altså boikotte helt svigermor eller kan man klare å finne hverandre igjen? Akkurat nå får jeg bare angst ved tanken på å treffe henne...

Anonymkode: 4499e...085

[AnonymBruker]

Din mann kan vel ha et forhold til henne uten at du og barna trenger det?

 

Anonymkode: 75854...7d9

[AnonymBruker]

Hun har jo oppdratt verdens fineste mann- i følge deg- så da kan du kanskje være litt overbærende. La han få treffe sin mor. Hvem vet; kanskje hun har autistiske trekk som gjør at hun ikke tåler høye lyder og ville barn, og ikke er flink sosialt med andre. Men hun bryr seg om sin sønn. Det har vel lite med deg å gjøre. 

Anonymkode: 492ce...723

[AnonymBruker]

Delta hvis du synes det er verdt det, men la mannen din ha et godt forhold til sin mor.  Han kan ta med barna etter hvert som de blir eldre og ikke er "så bråkete".

Anonymkode: fd2cd...f98

[AnonymBruker]

Inviter henne i så fall hjem til dere, ikke dra til henne. De fleste oppfører seg bedre på besøk enn på hjemmebane.

Anonymkode: 23104...ac1

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart oppmuntret mannen til å fortsette å tilbringe tid med sin mor hvis det gir dem begge glede. Det blir naturligvis mindre i perioden med små barn om hun ikke ønsker å være med dem, og det er det jo bare å si ifra om. Ser ikke egentlig hvorfor du trenger å ha et forhold til henne om du ikke ønsker det lengre. Og kanskje om du gir det tid så vil det bli lettere å omgås etterhvert som tiden går.

Kan være hun generelt syns små barn er bråkete og slitsomt. Om hun skulle vise mer interesse etterhvert for barna ville jeg holdt døren vid åpen, og er ikke en relasjon jeg prøvde å hindre basert på min egen relasjon til henne.

Anonymkode: ab72c...c8d

[AnonymBruker]

Har oppmuntret min mann om å dra og besøke henne uten meg og barna. Hun særbehandler våres barn. Barnet uten diagnose er hun interessert i å treffe men ikke det andre barnet mitt med diagnose, og dette er selvfølgelig ikke greit. Mannen min vil derfor ikke dele oss ved at han tar med barnet uten diagnose til henne. For meg spiller det ingen rolle om de har et forhold eller ikke. Jeg er ikke interessert i å lage mer intriger. Men mannen min sier at jeg kan ikke unngå svigermor for alltid, hun bor 3.5t unna oss. Og det splitter jo meg veldig for det er jo som dere skriver at jeg burde bare legge fortiden bak meg. Men fella mi er at svigermor tar mye plass og hun er ikke verdens hyggeligste type heller. Sier ting ufiltrert som sårer,og konfliktskye meg klarer ikke å si ifra. Pluss det føles ikke så motiverende å si ifra når alt hun ser er seg selv. Har prøvd å si ifra før men da ble hun skikkelig ufin. Følt lenge også at mannen min har vært veldig dårlig der til å forsvare meg, han er enda mer konfliktsky enn meg og dårlig til å se hvor krass svigermor har vært. Vi har hatt noen krangler om det før og han ser det nå endelig. Nå prøver vi å finne ut av hva som er riktig videre med svigermor. Når det er sagt så har hun andre barnebarn som hun prioriterer mye mer enn våres barn da de bor i samme by. Så det har jeg forståelse for. Føler jeg står litt fast, på den ene siden vil jeg egentlig bare legge alt bak meg og begynne med blanke ark slik at vi alle kan ha det bra og bygge relasjoner. Men på den andre siden så ser jeg den mobbingen, ekskluderingen av svigermor. Hun er en type som tar mye plass og ser bare kun seg selv. Det enkleste hadde vært om hun bare kunnet endre seg...

Ts

Anonymkode: 4499e...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Inviter henne i så fall hjem til dere, ikke dra til henne. De fleste oppfører seg bedre på besøk enn på hjemmebane.

Anonymkode: 23104...ac1

Helt enig, skal hun treffe meg så blir det i vårt hus.

Anonymkode: 4499e...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Din mann kan vel ha et forhold til henne uten at du og barna trenger det?

 

Anonymkode: 75854...7d9

Han kan fortsette å treffe henne uten meg. Det hadde absolutt ikke vært noe problem. Problemet er at mannen min ønsker at jeg skal treffe henne og skvære opp.

Anonymkode: 4499e...085

[katties]

Min man kan treffe moren sin så mye han vil, men jeg blir ikke med langt de fleste gangene. Han tar med seg barna da, så jeg blir ikke sittende med ansvaret for dem mens han er der borte. Han kan fint ha et forhold til henne uten at jeg trenger.

[AnonymBruker]

Det er mamman hans. Du må svelge kameler. 

Prøv å sett deg i hennes sko, tenk om kona til en av ungene dine prøvde å få barnet ditt til å kutte deg ut? 

Du må jo ikke være med.

Send mannen og ungene og ta deg en fridag. Diagnoser er ofte arvelige. Det er vel derfor hun ikke tåler så godt støy. 

Anonymkode: 2397c...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kan fortsette å treffe henne uten meg. Det hadde absolutt ikke vært noe problem. Problemet er at mannen min ønsker at jeg skal treffe henne og skvære opp.

Anonymkode: 4499e...085

Ja bryr du deg ikke om mannen din så sitter du og er vrang.

Bryr du deg om mannen din så svelger du noen kameler og rekker ut en hånd. 

Du kan ikke endre andre mennesker. Men du har full kontroll på egen oppførsel. 

Anonymkode: 2397c...497

[PM75]

Jeg mener at man skal strekke seg langt for familierelasjoner. Men - jeg hadde satt grensen ved så tydelig forskjellsbehandling av barna!! Helt fullstendig uakseptabelt!! Jeg ville aldri ha latt et menneske inn i mitt hjem som hadde fordommer mot barnet mitt! 
 

Mannen din kan ha en relasjon til henne. Men resten av familien behøver ikke å ha det. 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (10 timer siden):

Jeg mener at man skal strekke seg langt for familierelasjoner. Men - jeg hadde satt grensen ved så tydelig forskjellsbehandling av barna!! Helt fullstendig uakseptabelt!! Jeg ville aldri ha latt et menneske inn i mitt hjem som hadde fordommer mot barnet mitt! 
 

Mannen din kan ha en relasjon til henne. Men resten av familien behøver ikke å ha det. 

Det er akkurat det som gjør det vanskelig for meg å svelge kameler. Hun har fordommer for barn med diagnoser. Forskjellsbehandling er eksludering/mobbing tenker jeg. Det er akkurat den biten som gjør det vanskelig for meg. Når det gjelder mine barn så er det touchy. Jeg kan svelge mange kameler men ikke for mine barn. Mannen min ser min side også men han har jo tross alt mange gode minner med sin mor og derfor kan han tilgi så "lett". Han er litt den typen som lett kan overkjøres også. Åååh det er så vanskelig når det er snakk om familien..alt er feil når man ikke jobber for fred i familien. Men så føles det så feil å lage fred med svigermor..

Anonymkode: 4499e...085

[AnonymBruker]

Hvis hun har autisme så er ikke forskjellsbehandling mellom det stille og det urolige bråkete barn mobbing. Hun er sikkert eldre og tåler mindre enn før. Men snu på det. Tenk om din mann ikke tålte din mor og aldri ville besøke henne eller rømte ut av huset ved hennes besøk. Det hadde ikke vært så hyggelig. En sjelden gang får man tåle et besøk eller besøke en slektning eller en svigerfamilie som man ikke kommer overens med for ektefellens og barnas skyld. Det er å være overbærende og fredsskapende og vise hensyn til din mann.

Anonymkode: 19347...208

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun har fordommer for barn med diagnoser.

Da stiller du deg i fjeset på din mann og gjør det klart, at det blir over your dead body at hun får lov å forskjelsbehandle barna og utøve sine fordommer mot barnet med diagnose.

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min ser min side også men han har jo tross alt mange gode minner med sin mor og derfor kan han tilgi så "lett". Han er litt den typen som lett kan overkjøres også.

Han kan bare tilgi på vegne av seg selv. Ikke på vegne av andre. 

12 hours ago, AnonymBruker said:

Men mannen min sier at jeg kan ikke unngå svigermor for alltid, hun bor 3.5t unna oss.

Vent og se, hadde jeg svart til det. 

12 hours ago, AnonymBruker said:

Følt lenge også at mannen min har vært veldig dårlig der til å forsvare meg,

Anonymkode: 4499e...085

Jeg har samme "type" mann og en dum svigermor jeg òg. Jeg har akseptert at mannen ikke har det i seg å forsvare meg, eller seg selv for den saks skyld. Så jeg har stilt meg opp som en urokkelig klippe, som ikke lar seg flytte eller overkjøre på mine/våre over-my-dead-body punkter. Så kan min mann gjemme seg bak meg, når det trengs. 

Anonymkode: fb827...6e6