Hvorfor hjelper gud noen, mens andre ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Herrens veier er uransakelige, heter det jo. 

Anonymkode: ff419...ab2

Det er akkurat det, vi kan ikke forstå..

Anonymkode: 7cd2b...b3e

[AnonymBruker]

Satt faktisk å tenkte på det samme i kveld.

Fra oppveksten har jeg barne-troen, men i de senere år har jeg blitt mer agnostiker. Da jeg la barnet mitt og sang bæ bæ lille lam, kjente jeg en så uendelig takknemlighet for alt jeg har i livet. En mann som elsker meg og barnet vårt, barnet mitt som betyr alt for meg, to katter som er verdens herligste dyr, ett rekkehus med hageflekk som jeg har fine blomster i, en vaskemaskin som vasker klærne mine, tilgang til MME for mitt bryst-hatende barn, internett på telefonen, en jobb jeg trives i, en seng og sove i, skapet har mat, jeg kan kjøpe meg en kaffe ute om jeg vil, klær i skuffene og en bil som går. For å nevne noe. Med min oppvekst er dette virkelig ikke ting å ta for gitt. Selv om klærne er gamle, håret klippes hjemme, vaskemaskinen synger på siste vers, rekkehuset ikke har blitt pusset opp siden 70 tallet, maten i skapet ikke er den mest spennende og bilen tidvis må på verksted. Alt som er dårlig i livet mitt er ubeleiligheter, ikke katastrofer. Jeg og mine har det mer enn bra, vi klarer oss fint. 

Så- for første gang på årevis - begynte jeg å synge "kjære Gud jeg har det godt" for barnet mitt. Vet ikke hvor det kom fra, men som sagt kjente jeg plutselig på en enorm takknemlighet og kjærlighet. Veien var desverre kort til å tenke på familien hvor to kvinner og en baby like gammel som min ble drept. Og deretter tankene om alle de andre som er drept i Norge i år. Og så gaza, og hvordan jeg, på sykehuset med min friske men premature baby i fanget, så bilder og leste artikkelen av nyfødte som ble gravd frem fra ruiner med navlestrengen hengenes på. Jeg tenker på barnet 3 år i Storbritannia som var hjemme en uke alene med faren, hvor faren døde av hjertesvikt og så sultet 3 åringen til døde. På alle menneskene som akkurat nå, lider og lever i frykt pga krig, sosial kontroll, ære, urettferdighet og sykdom. 

Satan for en jævla "Gud" som gir "alt" til meg og ingenting til disse. Det er nok til å tro, om man først tror noe, at "den allmektige Gud" egentlig er en bipolar sadist. 

 

Anonymkode: 71db2...8f4

[Polyester]

Carrot skrev (På 25.1.2024 den 18.54):

definer "hjelp" - kan det være at om du ber om hjelp til å takle noe vanskelig handler det ikke om å løse situasjonen for deg men at du finner en vei gjennom det? At det ikke handler om å ta bort smerte, men å takle smerten? Kanskje når man ser tilbake på ting har man fått en ny styrke osv?

Så så lenge man ikke bokstavelig talt dør så har guden hjulpet deg da? Alt går over med tid liksom.

[Eva-Lena]

De som trur Gud hjelper de med ditt og datt er hjernevasket.

Har sett flere dokumentarer fra USA hvor de takker Gud for at de har endelig fått råd til å kjøpe bil, for at de har mat på bordet, for at sønnen ble utdannet kokk osv osv. Lista er lang over hva hjernevaska amerikanere takker for. Det er IKKE Gud som sørget for noe av det jeg nevnte, det kommer av egne handlinger og valg.

Det er ikke Gud sin skyld at jeg fikk barn og den ene måtte det virkelig jobbes mye for å få befruktet. Var ikke Gud jeg lå med.

Bare legg hele tanken på at Gud finnes, så kanskje du slipper å ha slike tanker om Gud og urettferdighet.