Janeidet finner balansen

[Janeidet]

Takk! Jeg tok en omvei i morges, og startet dagen med 6000 skritt. Skal gjøre det samme på tur hjem, for her skinner sola også i dag! Heia oss  

God helg!

[Amatariel]

Gratulerer med flott nedgang!
Og ja, den påskesjokoladen altså... skulle ønske ingenting kom i butikken før DAGEN før påske liksom 🤪

Og flink du er med skritt!! Her har jeeeeeg 2600 hittil i dag ja. Hjemmekontor  Men det skal jeg gjøre noe med straks! Ønsker absolutt å nå dagsmålet mitt jeg også. Kjenner hvor mye bedre kroppen har det dersom jeg holder et minimum aktivitetsnivå på i alle fall det.

[Janeidet]

Denne uka har jeg vært syk og hatt sykt barn. Jeg har stort sett holdt det gående med både mat og aktivitet, men noen dager har det blitt lettvinte løsninger. Jeg slapp nok også litt vannvekt etter at mensen var over, så resultatet denne uka er 900 gram ned til 65,5. 

Denne helgen skal vi i stor feiring utenbys, så det blir kanskje litt andre boller neste fredag. Men jeg har nådd påskemålet mitt, med god margin, så jeg skal slappe litt mer av nå til over påske. 

Planen er å holde meg ca på vedlikehold nå frem til etter påske, selv om jeg vet at det kan bli vanskelig i ferien. Vi skal besøke familie, og da er det naturlig å følge vertskapets rutiner i stor grad. Men en del av denne livsstilsorienteringen er vel å lære seg å håndtere det også. Ferier og annerledesdager kommer det til å være mange av, så jeg velger å se på det som en øvelse.

 

 

[Snublefot62]

Godt jobba

Husk at balanse er noe som og virker over tid. Ikke la det bli et stressmoment at du må "hente deg inn" hele veien. Opp 1 kilo på ei helg er ikke noe problem om du går ned 1 kilo de neste to ukene.

[Triviella]

Kjempebra resultat! Gleder meg til jeg er på samme plass som deg på vekten!
 

Og kjenner igjen de tankene du har rundt påsken, sitter med de samme tankene som deg. Klarer man vedlikehold gjennom påsken må man være veldig fornøyd 🤗
 

 

[Amatariel]

Wow grattis med både nesten ett kilo ned siste uka, og nådd påskemål!!

[Janeidet]

Takk for heiaropene! 

Jeg har nylig fått igjen syklusen etter mitt siste barn for snart halvannet år siden. Det har vært ganske deilig å gå uten så lenge (over to år), og det kjennes ut som jeg må bli kjent med kroppen min litt på nytt. De siste årene har jeg sporet syklus og vekt i en helt annen grad enn tidligere. Siden jeg har PCOS har det vært nyttig å følge med på i forbindelse med graviditeter og sånn.

Men jeg har aldri MERKET endringene i kroppen på denne måten før. Dagene før mensen kom, og nå i forbindelse med eggløsning har jeg følt meg som et sluk. SÅ snopesyk har jeg ikke vært på lenge. Jeg har klart å "ri han av" med bedre valg enn sjokolade, men denne småspisingen føles ikke bra for meg. Jeg føler meg mye bedre når jeg holder meg til mine faste måltider. Likevel skal jeg sannsynligvis navigere i dette landskapet med syklusvarisjoner i ganske mange år ennå. Så jeg legger det til lista over ting jeg må lære meg å balansere. 

Vekten var i kjent stil opp på mandag, men er nede igjen nå, og så langt i dag har jeg klart å holde meg til faste måltider. Vi får se hva kvelden bringer  

[Janeidet]

Litt nedgang denne uken også, og lander på 65,3, som er 1,7 kilo under påskemålet mitt. Det er jeg veldig fornøyd med! 

Jeg kjenner dog at "påskemodusen" sniker seg inn allerede. Jeg har ikke klart å gå forbi alle lokketilbudene i butikken nå, så har et lite lager med påskesnop i boden i kjelleren. Det har blitt vane å legge sånt der med det samme, så er det litt mer innsats som skal til for å forsyne seg av det. 

Mest av alt er jeg spent på påsken, og velger å se på det som en øvelse. Tentamen i livsstil. Vi skal reise vekk med familie, og det blir naturligvis annerledes med både måltider og aktivitet enn her hjemme. Men jeg og partner snakket litt om det i går kveld, om hvilke forventninger vi har, og hva vi ønsker å prioritere mens vi er vekke. Det tror jeg var lurt, og det føles litt mer forpliktende når jeg har sagt høyt at jeg ønsker å holde aktiviteten og kostholdet ved like selv om vi er vekke.

[Amatariel]

Gratulerer med nedgangen og supert resultat sånn før påske her!

Likte frasen tentamen i livsstil. Det kan virkelig være en prøvelse med en sånn høytid som påsken er. Innerst inne vil man jo bare føle seg glad og lett, helst holde seg unna det verste av sukker. Men så kan fristelsene ta litt overhånd likevel. Veldig lurt å ta en sånn prat med mannen din da. Det fungerer dessverre ikke her, da min mann gleder seg ekstremt til en rolig påske med mye stillesittende kos og potetgullkvelder  Men, jeg får ta ansvar for meg selv.

[Janeidet]

Ja, jeg er heldig med han. Han er sånn som ikke tenker over at snop og snacks finnes før noen setter det foran ham. Da klarer han riktignok ikke å la det stå, men det er ingen mental kapasitet i sving over hva som er "lov" og ikke. Jeg bruker fortsatt litt for mye energi på sånn mental gymnastikk og beregninger. Litt for lett å falle for fristelsen og den umiddelbare tilfredsstillelsen ofte, på tross av at jeg vet at tilfredsheten ved å ta gode valg varer mye lenger. 

Heldigvis har hele mannens familie et sobert forhold til alt av mat og sånn, så det er greit å bare følge strømmen. Men den emosjonelle smugspisingen min har en tendens til å bli trigget når jeg ikke er i mine vante og kjente omgivelser. Så det blir tentamen i livsstil ja

[Janeidet]

Påsken er overstått og hverdagen er tilbake. Tentamen i livsstil er bestått, til tross for ca 700 gram opp. Det var høyere i starten av uka, men nå har det meste av vann sluppet, så jeg tar utgangspunkt i dagens vekt på 66 kilo for veien videre.

I likhet med flere andre opplevde jeg begynnelsen av påsken som mye lettere enn andre halvdel. "Innestengt" på hytta på fjellet med storfamilien ble tiltagende utfordrende, og på slutten ble det (som jeg trodde) en del smugspising av snop for å "holde ut". Vi har det veldig fint når vi er sammen altså, men det er noe med å være utenfor sine vante omgivelser, og å ta hensyn til så mange andre enn mine egne som vipper meg av pinnen.

Det ble handlet for mye i forbindelse med stengte butikker, noe som førte til høyere tilgjengelighet på snop og snacks, og dermed høyere inntak enn nødvendig. Når jeg tenker over det i ettertid, tror jeg at det handler om en følelse av usikker tilgang til mat. Jeg tror det er noe som sitter dypt i meg, og som strekker seg langt tilbake til barndommen. Det har jeg ikke vært bevisst før, så det tar jeg med med som en verdifull erfaring!

Jeg har hygget meg med pølser på bål, vin på kvelden og sjokolade sammen med de andre. Jeg har også gått over 10000 skritt hver dag og vært mye ute. Det har vært deilig med et avbrekk fra hverdag, og et avbrekk fra vekta. 

Det som er avgjørende for at jeg gir meg selv "bestått" på denne prøven, er hvor lett det var å snu tilbake til hverdag igjen da vi kom hjem. Jeg er tilbake på normalkost, og har virkelig blitt motivert av å se det store droppet på vekta de siste dagene. Men huset er fortsatt fullt av påskesjokolade, både på kjøkken og i kjeller. Hva gjør dere andre med det? Vi kan selvfølgelig spre det litt utover våren, men det er noe med den aktive unngåelsen som gjør det tidvis utfordrende for meg. 

[Snublefot62]

Janeidet skrev (1 minutt siden):

Påsken er overstått og hverdagen er tilbake. Tentamen i livsstil er bestått, til tross for ca 700 gram opp. Det var høyere i starten av uka, men nå har det meste av vann sluppet, så jeg tar utgangspunkt i dagens vekt på 66 kilo for veien videre.

I likhet med flere andre opplevde jeg begynnelsen av påsken som mye lettere enn andre halvdel. "Innestengt" på hytta på fjellet med storfamilien ble tiltagende utfordrende, og på slutten ble det (som jeg trodde) en del smugspising av snop for å "holde ut". Vi har det veldig fint når vi er sammen altså, men det er noe med å være utenfor sine vante omgivelser, og å ta hensyn til så mange andre enn mine egne som vipper meg av pinnen.

Det ble handlet for mye i forbindelse med stengte butikker, noe som førte til høyere tilgjengelighet på snop og snacks, og dermed høyere inntak enn nødvendig. Når jeg tenker over det i ettertid, tror jeg at det handler om en følelse av usikker tilgang til mat. Jeg tror det er noe som sitter dypt i meg, og som strekker seg langt tilbake til barndommen. Det har jeg ikke vært bevisst før, så det tar jeg med med som en verdifull erfaring!

Jeg har hygget meg med pølser på bål, vin på kvelden og sjokolade sammen med de andre. Jeg har også gått over 10000 skritt hver dag og vært mye ute. Det har vært deilig med et avbrekk fra hverdag, og et avbrekk fra vekta. 

Det som er avgjørende for at jeg gir meg selv "bestått" på denne prøven, er hvor lett det var å snu tilbake til hverdag igjen da vi kom hjem. Jeg er tilbake på normalkost, og har virkelig blitt motivert av å se det store droppet på vekta de siste dagene. Men huset er fortsatt fullt av påskesjokolade, både på kjøkken og i kjeller. Hva gjør dere andre med det? Vi kan selvfølgelig spre det litt utover våren, men det er noe med den aktive unngåelsen som gjør det tidvis utfordrende for meg. 

Godt jobba!

Enig med deg. At du klarte å kose deg i noen dager for så å gå tilbake til hverdagen igjen etterpå, og uten skyldfølelse etterpå, er i stor grad bestått karakter. Det er det det handler om. Å kunne kose seg men og være bevisst på hverdagen. Slippe seg litt løs, men og kunne hente seg inn igjen etterpå.

Balanse.

[Triviella]

Det høres ut som om du er på vei til å finne balansen da. Høres ut som påsken gikk, bra, litt kos må det jo være, og 700 gram som forsvinner fort etterpå er absolutt bestått vil jeg si. 👊

Men skjønner tankeprosessen rundt dette, det er slitsomt med alle refleksjonene som oppstår.. Det ideelle hadde vel vært om vi kunne kost oss litt ekstra i påsken uten å bruke mental kapasitet på det, for så at "hverdagskostholdet" naturlig faller på plass igjen, uten å bruke mental kapasitet på det heller. Det er nok litt øvelse å komme dit. 

Angående snopet i skapene, så har jeg ingen tips. Tidligere kunne jeg ikke hatt sånt liggende, men det går litt bedre nå, selv om det klart beste er å ikke ha det i hus for hodet sin del. Ville kanskje prøvd å porsjonere det ut som lørdagsgodt fremover?

[Amatariel]

Vel overstått tentamen!!  Høres ut som du har klart deg veldig bra altså. Er så imponert over dere som har fått til å gå så mye, være aktive i påsken! Jeg prøvde, men føler jeg ble veldig hindret i andre gjøremål, være med andre inaktive folk, samt dårlig vær da  Så ble sittende da. Oppgangen din var heller ikke mye å snakke om da, spesielt ikke når du er så godt inne i hverdagssporet allerede igjen

Janeidet skrev (28 minutter siden):

Det ble handlet for mye i forbindelse med stengte butikker, noe som førte til høyere tilgjengelighet på snop og snacks, og dermed høyere inntak enn nødvendig. Når jeg tenker over det i ettertid, tror jeg at det handler om en følelse av usikker tilgang til mat. Jeg tror det er noe som sitter dypt i meg, og som strekker seg langt tilbake til barndommen. Det har jeg ikke vært bevisst før, så det tar jeg med med som en verdifull erfaring!

Sånn har jeg det også! Altså at jeg kan spore enkelte ting til barndommen. Høres kanskje litt klisjè ut, men fra et sted kommer det jo ofte. Da jeg virkelig begynte å gå inn i meg selv i fjor ifm livsstilsendringen så innså jeg at i mange tilfeller så spiser jeg mer enn jeg vil fordi jeg aldri fikk noe ekstra i barndommen. Jeg har aldri sett på familien min som fattig, og vi hadde alt det grunnleggende på plass. Men jeg fikk aldri noe ekstra. Hvis vi dro til byen for å kjøpe sko, så kjøpte vi sko. Dro f.eks aldri på kafè og spiste bolle i samme slengen. Vi hadde akkurat nok mat til middag, aldri noen rester e.l. En million slike småeksempler tror jeg har gjort underbevisstheten min "smågal" når det gjelder å få ting gratis. Har alltid forsynt meg hvis det har blitt servert ting, f.eks kjeks på foreldremøter. Selv om jeg egentlig ikke hadde noe behov for det/så lyst på det (dette har jeg blitt mye bedre på å kjenne etter på nå). Men når det kommer til jobbmiddager, buffèter, selskaper osv. så har jeg fortsatt store problemer med å moderere meg. Noe som er kjempedumt, for jeg har råd til å kjøpe all den maten jeg ønsker selv nå i voksen alder. Men det ligger tydeligvis veldig latent i meg. (Beklager forøvrig avsporingen her!)

Janeidet skrev (28 minutter siden):

Men huset er fortsatt fullt av påskesjokolade, både på kjøkken og i kjeller. Hva gjør dere andre med det? Vi kan selvfølgelig spre det litt utover våren, men det er noe med den aktive unngåelsen som gjør det tidvis utfordrende for meg. 

Ja vi var jo da i Sverige i påsken og har handlet masse. Er årets eneste tur dit, så jeg har tenkt så langt frem til både en bursdag og halloween til høsten. Så vi har masse i hus. Om det er lurt? Sikkert ikke. Men det er sparegrisen i meg som råder. Det skal dog gå greit med det som er øremerket andre ting, der har jeg selvkontroll nok. Men det er jo en god del som ikke er det, bl.a ca 2 kg smågodt. Første bud er dog å ikke ha noe på kjøkkenet, det går ikke. Kjelleren er riktignok ikke langt unna (går fordi lagringsplassen ofte på vei til vaskerom), men det er her alle verktøyene jeg lærte i fjor må i sving. Jeg må kjenne etter hva jeg har behov for. Godterfysen? Spis mat først. Puss tenner. Drikk vann. Tenk på hvor kvalm og uvel jeg vil bli dersom jeg spiser mengder av dette... gled meg til de 10 bitene jeg tillater meg i helgen. Tenk på hvor lenge boksen vil vare da!

[Janeidet]

Jeg kjenner meg SÅ igjen i disse refleksjonene, @Amatariel. Faktisk snakket jeg med en venninne om det nylig. Vi har vokst opp under ganske like sosioøkonomiske forhold, der det ikke egentlig var noe som manglet, men det var heller aldri noe ekstra, som du sier. Det har gjort mitt forhold til "gratis" helt tullete også.

Det er først det siste 6 månedene at jeg har klart å omstille meg fra dette, og nå er det veldig enkelt å avslå ting jeg ikke trenger selv om de er gratis. Jeg MÅ ikke ta imot alt av arvetøy til ungene bare fordi det er gratis, jeg må ikke si "ja, takk" til alt spiselig som blir tilbudt, og kjeks på foreldremøter havner lett i kategorien "ting jeg ikke trenger" . Som du sier, kan jeg kjøpe det jeg vil selv nå, til både meg selv og barna mine. Med det sagt, er jeg veldig takknemlig for å arve tøy, og kjøper gjerne brukt og liker å gjøre gode kupp når jeg handler. Gnitenbiten slipper ikke helt  

Jeg synes det er verdifullt å lære dette om meg selv på veien, og føler at jeg vokser litt samtidig som jeg krymper i omfang 😛Det kjennes også trygt å se at dette er følelser som er mer normale enn jeg kanskje føler det noen ganger. Takk for svaret ditt!

[Janeidet]

Som jeg skrev i veietråden, er jeg litt usikker på hva som er et realistisk mål for meg nå. Det har føltes veldig deilig å vedlikeholde de siste ukene (selv om påsken var litt opp og litt ned igjen), og det hadde vært behagelig å gi seg her.

Selv om jeg per definisjon er normalvektig nå, føler jeg ikke at jeg har en sunn kropp, hvis det gir mening. Det er fortsatt for mye på midten. Jeg vet at mye hadde endret seg om jeg hadde begynt med litt mer regelmessig styrketrening, men det er det ikke plass til i denne sesongen av livet. Og jeg har slått meg til ro med at det blir neste steg i prosessen, men ikke akkurat nå. 

Jeg synes stadig at det er vanskelig å se fysiske endringer på kroppen, og anser meg selv som "annerledes tjukk enn før". Jeg øver meg på å snakke snillere til og om meg selv. Det blir nok det viktigste for meg i veien videre. 

Det føles bra med en ny start nå, og så får vi se hva våren bringer.

[Wit]

Grattis med bra resultat etter påsken @Janeidet 👌

Du var jo utrolig flink som klarte å gå så mye i denne perioden. Selv satt jeg stort sett bare på rumpa og gikk rundt hytta 😂

Jeg er også kjempefornøyd med at overgangen til hverdagen igjen gikk veldig fint. Har egentlig ikke hatt noen store utfordringer denne uka. Det er liksom bare sånn det skal være 😉

Det må ikke å se endringer på seg selv tror jeg gjelder mange. Selv ser jeg ikke at jeg er tynnere enn jeg var for 25 kilo siden siden, men hodet mitt skjønner jo at det har endret seg. Og nå når jeg fortsetter ned syns jeg innimellom faktisk at jeg er større enn jeg var for få uker siden, men vekta sier noe annet (og klær selvsagt). Det speilbildet blir liksom ikke helt riktig. 

[Amatariel]

Takk for ditt svar igjen også  Er jo litt fint å høre at andre også har hatt/har det ganske likt. At jeg ikke er helt rar alene liksom  Livet er en læringsprosess, og det er jo spesielt om en selv at man lærer. Jeg var f.eks rundt 25 år (begynner å bli en stund siden nå) da jeg forsto at man ikke trenger å spise opp maten sin. Jeg husker den følelsen enda så godt. Et av de første restaurantbesøkene sammen med svigerfamilien, og svigerinnen min lot i alle fall 1/4 av middagen ligger igjen på tallerkenen. Lurer på om jeg kommenterte det, og fikk til svar at hun var mett. Husker jeg tenkte "mett!?" Men det er jo restaurantmiddag. Den er jo kjøpt og betalt i "dyre dommer". Men for henne, sunn og normalvektig, så var det helt normalt å stoppe å spise når hun var mett. Uansett hvilken mat og hvor den kom fra. Det fasinerte meg i lang tid. Og jeg begynte sakte men sikkert å lære meg det samme. Jeg kan nok fortsatt overspise på restaurant (buffèt er vanskelig), men jeg innser nå at maten koster det samme uansett om jeg spiser opp eller ikke, og jeg blir mett uansett. Den eneste forskjellen hvis jeg overspiser er at jeg føler meg dårlig og vil slite med vektnedgang etterpå.

Ellers syns jeg også det er veldig vanskelig å se endringer på seg selv. Hodet er liksom fast i et spor... Og i mitt tilfelle så tenker ikke jeg på meg selv som en person i fedme-kategorien. Jeg har nok kiloene godt fordelt, og jeg har jo tikket saaakte men sikkert opp i løpet av 20 år. Så jeg føler meg egentlig ikke tjukk. Det kommer først hvis jeg prøver klær i butikken eller ser bilder av meg selv. Hææ, er det MEG? Og så kommer alle stygge tanker om meg selv  Er jo i en prosess om å endre dette da, å lære seg å være glad i seg selv. Men det at jeg ikke egentlig føler meg som en stor person gjør at jeg heller ikke ser endringene som skjer. Syns det var helt koko i fjor da en kollega kommenterte vektnedgangen min. At hun kunne SE det. Jeg så det absolutt ikke selv. Følte meg helt lik, og like avskyelig det jeg så i speilet som før. Så nei, la oss være snillere med oss selv! Fokusere på alt det bra kroppen vår kan!

[Janeidet]

Vekten viser 500 gram ned til 65,5 i dag, og det er jeg fornøyd med. 

Jeg har økt hverdagsaktiviteten min, og har over 10000 skritt hver dag den siste uka. Jeg har også fått til to økter på trening, så mye går riktig vei.

Men jeg føler meg ikke noe særlig. Det har nok sammenheng med at vekten fortsatt er høyere enn laveste før påske (mental sperre), og denne hersens vektfordelingen min. Det er en del mental gymnastikk nå i å øve på å bli mer fornøyd med kroppen min, og balansere ønsket om å gå ned mer. Jeg tenker innimellom at disse neste 3-4 kiloene skal være løsningen på alt, men rent realistisk vet jeg at jeg fremdeles kommer til å ha mye samme fasong selv om jeg blir mindre. 

Det er rart hvordan jeg i så mange år idealiserte og drømte om å være "normalvektig", også er jeg ikke fornøyd nå heller.

Det er noen andre aspekter av hverdagen nå som ikke riktig går på skinner, og det påvirker hvordan jeg har det, og hvordan jeg ser på meg selv. Det frister ofte å "spise det vekk", men jeg har klart å motstå. Men i helga er det jo "lov", så vi får se hvordan det går denne helga. 

[Amatariel]

Kjenner igjen mange av følelsene du har  Siste året har jeg lest og hørt mye om "å starte i riktig ende". At man må elske seg selv og være fornøyd med kroppen man har NÅ. Så vil ønsket vekt komme etter hvert. Men det er utrolig vanskelig ja. Man må virkelig finne seg gode verktøy som kan brukes og som er riktig for deg.

Jeg syns i alle fall du er kjempefink! ❤️ Alt sammen høres veldig bra ut (stor kontrast til meg som har ligget på sofaen denne uken og spist potetgull). Men du trenger nok også å gjøre noe som gjør deg glad. Vet ikke hva slags økter du gjør på trening, men sørg i alle fall for at det er noe som du liker skikkelig godt. Ha ellers fokus på velvære. Om det er en lang dusj, ansiktsmaske, fotbad eller hva. Man føler seg ofte litt ovenpå etter noe slikt. Og bruk tid på venner/familie/hobbyer. Hvis alt går til jobb og husarbeid så er min erfaring at man raskt føler seg kjip.

Ha en riktig god helg!