Janeidet finner balansen

[Janeidet]

Logger ny all time low i voksen alder i dag! 62,4 kilo.

Med det var sommerens ablegøyer skrellet vekk, og veien videre ligger klar. Som jeg skrev i veietråden, er jeg glad for å ha satt et noen lunde realistisk mål for høsten, for det føles bra å ha det innen rekkevidde. 

Forrige laveste vekt var jo 14. juni med 62,5, og det betyr i praksis at jeg har stått stille i 3 måneder. På ett vis er det demotiverende, men på en annen side føles det som tidligere nevnt veldig kraftfullt at jeg nå er "en sånn" som korrigerer etter sommerferie/juleferie/festmåned osv. Alternativet hadde jo vært stadig økning. Stillstand i 3 måneder er en del av gamet, prøver jeg å minne meg selv på.

Disse siste kiloene har hatt mye å si for selvfølelsen min. Jeg føler meg helt annerledes nå enn i starten av august. Det er deilig å føle seg vell i alle klær, men har litt å gå på før jeg føler meg helt vell uten klær. Det får meg til å (over)tenke på hva jeg skal ha som endelig mål. Før sommeren landet jeg så trygt i å sette 61 som endelig mål. Jeg føler at det er innen rekkevidde også nå, men har veldig lyst til å prøve å komme meg under 60.

På ett vis føler jeg at jeg har funnet en livsstil som fungerer godt for meg. Jeg spiser mye god og sunn mat, trener når jeg har lyst og har også rom for det mindre sunne. Samtidig starter jeg i ny jobb på mandag, og er veldig spent på hvordan en helt ny hverdag skal virke inn på meg og familien. Det er mye mer som skal gå opp i den store kabalen.

Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg har et supert utgangspunkt som står så støtt i livsstilen min nå, men en del av meg er rett og slett piss redd for at alt skal velte når som helst. Det er kort vei tilbake til gamle mestringsstrategier med overspising og trøstespising, for de virker jo på ett vis, og har gjort det i så mange år. Jeg tror jeg må ha en slags forventningsavklaring sammen med partner for å prøve å lette litt på de engstelige følelsene. Han er heldigvis en prima støttespiller og heier på meg.

Det ble mye her nå. Haha. Godt og vondt samtidig.

[Amatariel]

Janeidet skrev (23 timer siden):

Forrige laveste vekt var jo 14. juni med 62,5, og det betyr i praksis at jeg har stått stille i 3 måneder. På ett vis er det demotiverende, men på en annen side føles det som tidligere nevnt veldig kraftfullt at jeg nå er "en sånn" som korrigerer etter sommerferie/juleferie/festmåned osv. Alternativet hadde jo vært stadig økning. Stillstand i 3 måneder er en del av gamet, prøver jeg å minne meg selv på.

Dette er kjempeviktig ja!! Til syvende og sist så er det summen som teller, og den kan man måle ved hvert årsskifte. Hvis man ved inngangen av nytt år veier mindre enn man gjorde i fjor, så kan man være fornøyd  (eller stillstans om målet er vedlikehold). Det vil alltid være en sommerferie, anledninger osv. som gjør at vekten vil svinge litt, men løsningen er jo å jobbe med det underveis. Og det har du virkelig klart bra Nå er det bare å ta fatt på høsten!

[Janeidet]

Jeg gikk på en klassisk "nå går det på skinner"-felle i helga. Det ble, som jeg spådde, litt stresspising av sjokolade i smug, noe kake og øl med mannen. Men spist er spist. Jeg skal prøve å ta med meg følelsen jeg hadde i går morges over til kommende helg. 

Jeg er på plass i ny jobb, og kjenner på voldsom engstelse og uro i den forbindelse. Generelt er jeg ikke så glad i nytt terreng, og trives best med det kjente og vante. Utslaget akkurat nå er ingen matlyst, høy puls og stort søvnbehov. Jeg gleder meg til å anse dette domenet som kjent og vant også. Men det kommer nok til å ta litt tid. Inntil jeg er der, skal jeg prøve å lytte til kroppen min, og prøve å gi den det den trenger.

I helga måtte jeg gå til innkjøp av noen nye klær igjen. Jeg ville føle meg bra til oppstart denne uka, og da jeg prøvde å finne noe i skapet, så jeg at alt egentlig er litt for stort. Ikke sånn altfor stort, men sånn at ting sitter litt skjevt og feil. Det føltes slett ikke bra, så jeg bet i det sure eplet og kjøpte meg noen nye basisplagg som sitter som støpt. Det hadde mye å si for selvfølelsen min, selv om lommeboka ikke elsker det. 

[Søtpotet]

Janeidet skrev (3 timer siden):

Jeg gikk på en klassisk "nå går det på skinner"-felle i helga. Det ble, som jeg spådde, litt stresspising av sjokolade i smug, noe kake og øl med mannen. Men spist er spist. Jeg skal prøve å ta med meg følelsen jeg hadde i går morges over til kommende helg. 

Jeg er på plass i ny jobb, og kjenner på voldsom engstelse og uro i den forbindelse. Generelt er jeg ikke så glad i nytt terreng, og trives best med det kjente og vante. Utslaget akkurat nå er ingen matlyst, høy puls og stort søvnbehov. Jeg gleder meg til å anse dette domenet som kjent og vant også. Men det kommer nok til å ta litt tid. Inntil jeg er der, skal jeg prøve å lytte til kroppen min, og prøve å gi den det den trenger.

I helga måtte jeg gå til innkjøp av noen nye klær igjen. Jeg ville føle meg bra til oppstart denne uka, og da jeg prøvde å finne noe i skapet, så jeg at alt egentlig er litt for stort. Ikke sånn altfor stort, men sånn at ting sitter litt skjevt og feil. Det føltes slett ikke bra, så jeg bet i det sure eplet og kjøpte meg noen nye basisplagg som sitter som støpt. Det hadde mye å si for selvfølelsen min, selv om lommeboka ikke elsker det. 

Bra du handlet tøy! Man føler seg så mye mer vel og selvsikker med klær som sitter fint.

Har måtte handle inn litt nye klær selv til tider nå. Gått fra XL til L og så noe i M. Det har ikke vært godt for lommeboka - skal jo mer ned så det blir jo mer nytt😅 Synes også det er slitsomst å bare handle liiitt, siden planen er ny-ish garderobe når jeg når normalvektig på BMI. 
 

[Amatariel]

Ah, vi er mange som har gått i den helgefella der! Lurt å riste det av seg og gå videre. Nok av dager fremover. Mange helger som bare kan bli bedre

Lykke til på nyjobben! Skjønner hva du mener, jeg liker heller ikke overganger. Men det blir nok bra  Og noen ganger må man bare prioritere altså... passelige klær over lommeboka. Jeg hadde gjort det samme!

[Janeidet]

200 gram ned denne uka. Det kunne vært verre. På tross av lav matlyst har kaloriene sneket seg inn som følge av høyt stressnivå. Det har vært litt snoping på kveldstid, noe jeg egentlig har slutta med. Men jeg kjenner allerede at skuldrene har senket seg litt i ny hverdag med ny jobb, så jeg håper det er en flyktig strategi. 

Jeg har gjort vanskelige ting denne uka både på privaten og i jobbsammenheng. Totalt sett er jeg stolt av meg selv for hvordan jeg håndterer det. Eldstemann bruker å si "mamma er en tøffing" når jeg blir med på ting som han kan synes er litt skummelt/nytt. Og det kjenner jeg på nå. Jeg ER en tøffing. 

Jeg kjenner også på en enorm takknemlighet for mannen min. Han er en så god og trygg mann og far, og han strekker seg langt for å støtte meg i mine prosjekter. Etter nesten 17 år sammen gir han meg fortsatt sommerfugler i magen.

I det siste har jeg bevegd meg litt (langt) utenfor formålet med dagboken ser jeg, men livsstil er vel mer enn tall på vekta og steg på mølla. Så jeg håper dere som leser det bærer over med meg. 

 

[Amatariel]

Tenker det er akkurat slik en dagbok må få lov til å være - et sted du kan skrive dine tanker om følelser. Livsstil består jo av alt fra kropp, barn/familie, jobb osv. Alt påvirker og innvirker

Høres ut som du har hatt en super uke når det kommer til egenmestring!  så deilig! Nyt helgen! At du tar med det litt nedgang er jo også kjempefint. Går riktig vei da

[Tjukkis35]

Janeidet skrev (42 minutter siden):

200 gram ned denne uka. Det kunne vært verre. På tross av lav matlyst har kaloriene sneket seg inn som følge av høyt stressnivå. Det har vært litt snoping på kveldstid, noe jeg egentlig har slutta med. Men jeg kjenner allerede at skuldrene har senket seg litt i ny hverdag med ny jobb, så jeg håper det er en flyktig strategi. 

Jeg har gjort vanskelige ting denne uka både på privaten og i jobbsammenheng. Totalt sett er jeg stolt av meg selv for hvordan jeg håndterer det. Eldstemann bruker å si "mamma er en tøffing" når jeg blir med på ting som han kan synes er litt skummelt/nytt. Og det kjenner jeg på nå. Jeg ER en tøffing. 

Jeg kjenner også på en enorm takknemlighet for mannen min. Han er en så god og trygg mann og far, og han strekker seg langt for å støtte meg i mine prosjekter. Etter nesten 17 år sammen gir han meg fortsatt sommerfugler i magen.

I det siste har jeg bevegd meg litt (langt) utenfor formålet med dagboken ser jeg, men livsstil er vel mer enn tall på vekta og steg på mølla. Så jeg håper dere som leser det bærer over med meg. 

 

Nydelig oppsummering av uka 🩵🥹

[123qwe]

Du skriver akkurat det du vil i dagboka di 💛. Jeg synes det er kjekt å lese dine tanker om dagene som har gått.

[Janeidet]

61,9 i dag, og målet for veietråden er oppnådd, med 100 gram margin  

Men nå kjenner jeg at lufta siger ut av ballongen, sakte men sikkert. Jeg har ikke følt at jeg har gjort så store oppofrelser for å gå ned i vekt det siste halve året, det har blitt en ganske naturlig del av livsstilen min. Men samtidig går det smått nedover nå, og det er i liten grad plass til noe "ekstra" i kaloribudsjettet mitt. 

Jeg har fortsatt ikke fått dreisen på den nye hverdagen med ny jobb, og jeg ser at det er mindre tid til trening og aktivitet. Den daglige aktiviteten min har gått ned, og trening er blitt prioritert bort for å jobbe ekstra og å være med familien. Heldigvis fikk jeg raskt overtaket på stresspisingen jeg brukte som mestring de første ukene, så det er ikke lenger et problem for meg. Men jeg vil ha plass til mer "uforutsett" nå. Jeg vil drikke kakao med ungene på mørke kvelder, eller spise varme vafler og liknende. Jeg vet også at når vi blir mer inne om kveldene fremover, bruker vi mer tid og eksperimenterer mer på kjøkkenet. Det vil jeg ha rom for.

Denne uken hadde jeg første møte med min nærmeste leder i den nye jobben, og hun har veldig troen på meg. Jeg har fått ansvar for et stort prosjekt med levering i midten av desember, og selv om jeg er stolt over tilliten de viser meg, vet jeg at det blir mye jobb. 

Alt dette tatt i betraktning, har jeg bestemt meg for å prøve meg på en periode med vedlikehold fremover. Det er på en måte kjedelig, da jeg helst skulle nådd målet i morgen (selv om jeg ikke engang vet hva målet er ). Samtidig er det en stor lettelse å ta en faktor ut av kaoslikningen min akkurat nå. 

Jeg fortsetter å veie meg regelmessig, og skal prøve å stabilisere vekten mellom 61 og 63 kilo. Jeg kommer nok også til å bruke dagboken videre, da det gir meg mye å skrive her. Livsstilen fortsetter jo selv om nedgangen stopper, tenker jeg.

[123qwe]

Grattis med å nå målet ditt!

Kjenner på det samme som deg, hverdagen må kunne gi rom til å delta i noe av kosen med resten av familien. Artig at du nevnte dette med kakao, ja det har jeg grublet flere kvelder "er det innenfor å drikke den kakaoen sammen med mannen min?". For det er jo ikke mange kalorier, men samtidig hvis jeg legge til for mange ting i kostholdet så blir det er en del til slutt. Og jeg har heller ikke en livssituasjon som tillater mange timer med trening og annet aktivitet... enda, den dagen kommer vel.

Lykke til med prosjektet på jobb!

[Janeidet]

Takk for gratulasjon og lykkeønskninger, @123qwe  

Ja, det er det jeg kjenner på selv. Isolert sett er ikke den kakaoen noe som velter lasset, men det å kunne åpne opp litt uten å bryte hele demningen blir en balansegang. Jeg håper og tror at jeg står såpass trygt i den nye livsstilen min at jeg skal kunne klare det. Men det ER skummelt å plutselig skulle omstille seg til vedlikehold.

Jeg trodde nok aldri at trening skulle være noe jeg kunne savne, men her ser vi. Og du har nok rett i at den tid kommer igjen, hvor det blir mer plass til trening igjen. Inntil da skal jeg prøve å holde meg så aktiv jeg kan i hverdagen. Og skvise inn en økt her og der når timeplanen tillater det.

God helg!  

[Amatariel]

Gratulerer med å ha nådd (del)målet!  Så utrolig deilig!

Høres veldig lurt ut med vedlikehold nå, kanskje det blir litt ekstra rom ut av det. Så får du kjent litt på ting... og sett hvordan vekten oppfører seg.

[Janeidet]

Jeg logger 61,9 denne uka også, det er jeg veldig fornøyd med. Selv om jeg er komfortabel med litt svingning innenfor "normalområdet" mitt akkurat nå, er det deilig å se at vedlikehold kan være oppnåelig. Selv om ett datapunkt er for lite til å si noe om en trend, er det deilig å se at jeg kan klare det.

Med det sagt, gikk jeg i total helgemodus forrige uke. Det ble helg i mange dager, med både vin og sjokolade. Som om jeg hadde gitt meg selv tillatelse til å gå all in, siden jeg ikke skal ned i vekt akkurat nå. Jeg måtte riste litt i meg selv, rett og slett. Det er jo ikke mer kos i helgene jeg trenger, jeg har jo allerede godt med plass til det fra før. Jeg trenger mer rom i hverdagen, og det blir det jo ikke om alt ekstra kommer i helgen. Så jeg børster det av meg, og prøver igjen denne helga. 

Ellers har jeg fått bra med hverdagsaktivitet denne uka, med litt bevisst innsats. Jeg har også fått til en runde på treningssenteret, det var en stund siden sist  

I morgen skal jeg på et event, i en kjole jeg føler meg helt smashing i. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å føle meg like flott om jeg spiser mye salt eller drikker alkohol i dag, for da kommer det en del vannvekt. Det er motivasjon til å holde seg på den smale sti i kveld   Jeg husker tilbake til en tid da slike fluktueringer ikke vistes/føltes for meg i det hele tatt, for kroppen var jo så stor uansett. Så å faktisk se variasjonen på kroppen etter inntak av salt og sånn er ganske nytt for meg. Jeg kunne aldri relatere til å "føle seg oppblåst" for eksempel. Det gjør jeg virkelig nå, og det er en følelse jeg ikke liker.

Nå er mensen rett rundt hjørnet, så neste uke kan se annerledes ut, men jeg tror jeg er klar for det, uansett hva som kommer.

[Janeidet]

Nå er jeg klar for en runde til. Tror jeg. Jeg har holdt meg vektstabil i en måneds tid nå, med en liten sving over "normalområdet" jeg ønsket å holde meg innenfor. Heldigvis fulgte jeg med, og fikk raskt snudd skuta. 

Det har vært befriende å prøve seg på vedlikehold, men jeg har nok ikke mestret det helt. Jeg har nok heller gitt mer plass til ikke-mat enn å spise mer næringsrik mat.

Nå når jeg har blitt vant med den nye vekten, har litt av nyhetsverdien falmet. Jeg føler meg ikke så vel som jeg gjorde, og det har nok å gjøre med at jeg har tatt mindre gode valg innimellom på matfronten. Det er fortsatt "mye på midten" som jeg har lyst til å prøve å bli kvitt, og da må jeg gå på underskudd igjen. 

De siste ukene har jeg hatt litt mer overskudd til aktivitet igjen, men har ikke kommet meg på treningssenteret. Det er et mål å få til det snart. Gjennom senteret har jeg fått tilbud om en gratis prøvetime med PT, og det blir for dumt å la den sjansen gå fra meg, synes jeg. Selv om jeg synes det er litt ukomfortabelt. Men de siste månedene har jeg gjort ganske mye som jeg synes er ukomfortabelt. Og det har gitt meg mye mestring.

Starter med en klassisk mind trap, og begynner på mandag  

[Janeidet]

Jeg starter uka på 62,9, såvidt innenfor det jeg anså som ok svingning. Jeg gjorde den tabben å sette grensen for "komfortområdet" under laveste vekt. Vedlikeholdsperioden startet med 61,9 på vekta, og jeg satte grensen mellom 61 og 63. Det var en tabbe, for jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at vekta svinger ikke nedover når jeg ikke passer på . Så der skal jeg være litt mer realistisk neste gang!

Motivasjonen for underskudd er ikke like høy akkurat nå som den var da jeg skrev på lørdag, men så langt går det greit. Jeg er spent på hva vekta viser på fredag. Det er ganske demotiverende at det går så sakte nå, og jeg er ikke forberedt på å gjøre noe mer eller annerledes enn jeg har gjort tidligere når jeg har gått ned. Så det får bare ta den tiden det tar. 

Jeg er også usikker på hva jeg skal sette som "endelig" mål. Akkurat nå er det at en ny bukse skal sitte litt bedre. og det tror jeg skal være innen rekkevidde.

Igjen føles det litt fånyttes å skulle jobbe for å gå ned, når jeg vet at julen ligger ikke så langt fremme og lurer. Men samtidig er det godt å gå på høytiden med et litt lavere utgangspunkt også. 

[Amatariel]

Velkommen tilbake  Syns du har vært flink som har vært vektstabil i èn måned!

Jeg forstår godt hva du mener om at det er ukomfortabelt å møte på en PT-time... jeg har vært der selv. Men tenk så mye forskjellige folk de møter! De har garantert sett alt 😅 Og de pleier å være veldig proffe. Selv om jeg har vært godt voksen og følt meg såå newbie i hele salen, så har PT vært forståelsesfull, rolig og saklig. Anbefaler at du prøver!