Janeidet finner balansen

[Janeidet]

600 gram den denne uka, og ser 64-tallet først (såvidt). Det kan jeg ikke huske å ha gjort noen sinne. Da jeg begynte å veie meg på VGS var jeg aldri under 66, så det føles veldig rart. 

Denne uka har jeg også over 10000 skritt hver dag, og et par treningsøkter. Kjenner at det er lettere å ta gode valg på kjøkkenet / i butikken også nå. Tror det har sammenheng med at jeg i større grad identifiserer meg selv som "en aktiv/sunn person". Håper det varer.

Det er også rart å kjenne på hvordan selvfølelsen svinger for tiden. Forrige uke følte jeg meg ganske blæh. Denne uka, særlig de siste dagene har jeg følt meg mye bedre med kroppen min. Tror det har sammenheng med at jeg har vært mer avkledd med mannen min. Det har vært en påkledd sesong både i været og livet, men det våres på alle måter. Han har aldri sett meg så "liten" som jeg er nå, og han gir meg mye bekreftelse. 

Det har også, mer eller mindre over natta, blitt synlig for meg at kroppen er mindre nå. Eller, jeg ser det ikke så godt, men ingen av klærne mine passer lenger. Jeg har ingen klær lenger fra høyeste vekt, de har forsvunnet underveis, også har jeg tatt frem gammelt&mindre. Så jeg har kjøpt veldig lite tøy det siste året.

De klærne jeg bruker nå er de "godbitene" jeg har tatt vare på med et håp om at de skulle passe igjen en vakker dag. Og nå er de for store. Jeg får litt utav-meg-selv-opplevelse av det. Jeg har en eneste bukse som sitter greit nå, og snart faller den også av. Jeg liker ikke bruk og kast, og har ikke lyst til å kjøpe klær før jeg har landa i vedlikehold. Disse siste kiloene har gitt mye større utslag på bukselinningen enn tidligere. Det er vel paper-towel-effect. Så det er kjedelig å kjøpe klær nå, som raskt blir for store igjen. Men jeg MÅ kunne føle meg litt ordentlig i tøyet. Tror jeg lander på å kjøpe meg noen bukser. 

 

[Amatariel]

Hurra! Gratulerer med ukas nedgang og å være på det laveste noensinne 😱 ✌️ Det må føles amazing!

Det er i alle fall veldig fint at du identifiserer deg som en sunn og aktiv person  Jeg tror hvordan man identifiserer seg - ser for seg selv - har utrolig mye å si for hvordan man har det, og griper fatt livet.

Har full forståelse for det med kjøp av nye klær når man er i en prosess. Har levd sånn i mange år selv, en kamp. Økonomen i meg haater det i forkant, men etter jeg har kjøpt så føles det mye bedre. Klær skal passe kroppen! Ikke omvendt... Så viktig å bruke klær som passer her og nå. Men man trenger jo ikke kjøpe de dyreste. Kjedebutikkene har ofte tilbud, og ønsker man å være enda mer miljøbevisst så selges det bra med klær på Finn.no også 👍 Personlig kaster jeg aldri klær! De som jeg ikke liker lenger/ikke passer selger jeg, eller gir bort til andre.

Ha en superfin helg!

[Triviella]

Wow, så utrolig flink du har vært! Du er nå der jeg håper å være innen et år. Kan jeg spørre hvor høy du er?

Må også si at jeg er ekstra imponert siden du har Pcos. Hører jo at det da er mye vanskeligere å gå ned i vekt. Har du merket mye til det i denne prosessen? Er det noe forbedringer? Jeg har til tider tenk at jeg kan ha det, men har en klokkestabil syklus, så får ikke noe mer utredning på det. Og har blitt fort gravid.  Men har alltid slitt med huden, samt dette her magefettet da. Men mistenker at det er noe hormoner i ubalanse ja.. 

Angående klær, jeg er med i et klesbyttelag, der vi bytter med hverandre. Veldig kjekt! Kanskje det finnes noe slikt i byen du bor i?

[Janeidet]

Triviella skrev (17 minutter siden):

Wow, så utrolig flink du har vært! Du er nå der jeg håper å være innen et år. Kan jeg spørre hvor høy du er?

Må også si at jeg er ekstra imponert siden du har Pcos. Hører jo at det da er mye vanskeligere å gå ned i vekt. Har du merket mye til det i denne prosessen? Er det noe forbedringer? Jeg har til tider tenk at jeg kan ha det, men har en klokkestabil syklus, så får ikke noe mer utredning på det. Og har blitt fort gravid.  Men har alltid slitt med huden, samt dette her magefettet da. Men mistenker at det er noe hormoner i ubalanse ja.. 

Angående klær, jeg er med i et klesbyttelag, der vi bytter med hverandre. Veldig kjekt! Kanskje det finnes noe slikt i byen du bor i?

Takk for heiaropene

Jeg er 168 cm. Jeg har også hørt / lest at det er vanskeligere å gå ned i vekt med pcos. Jeg synes det har gått greit, men erfarer heller at det er mye lettere å legge på seg med pcos. I starten var jeg mye strengere med karbohydrater, og hadde god effekt av det. Nå spiser jeg det samme som familien til middag, uten å ekskludere noe. Men spiser fortsatt karboredusert til de andre måltidene, og prøver å ha litt oversikt over inntaket uten å telle strengt. 

Jeg har også stabil syklus (bortsett i forbindelse med graviditet og amming) og har blitt gravid på første forsøk med begge mine, men møter de andre kriteriene for diagnosen. Om du ikke har gjort det, kan du google "Rotterdam-kriteriene", og se om du føler det stemmer for deg. Og om du kjenner deg igjen i det, ta deg en ny tur til legen og stå på krava  

Klesbyttelag høres knall ut, og er noe jeg skal undersøke. Takk for tips!

[Amatariel]

Janeidet skrev (5 minutter siden):

Jeg har også hørt / lest at det er vanskeligere å gå ned i vekt med pcos. Jeg synes det har gått greit, men erfarer heller at det er mye lettere å legge på seg med pcos.

Går du på noen medisiner? Jeg fikk pcos-diagnosen for over 10 år siden og har også alltid hatt lett for å legge på meg (samt vanskelig å ta av). Har brukt metformin ifm babyprøving (tatt sin tid pr. gang), men nå i vår har jeg også startet opp på dette i håp om at det skal hjelpe noe på vektnedgangen... men tvilsomt at det gjør det da. Bare lurte på om du hadde erfaring med noe annet som kan hjelpe når man har pcos? 🙃

[Janeidet]

Amatariel skrev (32 minutter siden):

Går du på noen medisiner? Jeg fikk pcos-diagnosen for over 10 år siden og har også alltid hatt lett for å legge på meg (samt vanskelig å ta av). Har brukt metformin ifm babyprøving (tatt sin tid pr. gang), men nå i vår har jeg også startet opp på dette i håp om at det skal hjelpe noe på vektnedgangen... men tvilsomt at det gjør det da. Bare lurte på om du hadde erfaring med noe annet som kan hjelpe når man har pcos? 🙃

Jeg fikk diagnosen i relativt voksen alder, selv om jeg "alltid" har visst at det var sånn. Jeg går ikke på noen medisiner, og har heller ikke gjort det. Jeg brukte hormonell prevensjon i tenårene og starten på tjueårene, men det er så lenge siden at det er vanskelig for meg å si om det hadde noe innvirkning på vekt/kropp. 

Som jeg skrev i starten av dagboken, var jeg på en måte aldri veldig overvektig eller plaget av kiloene da jeg var yngre. Det er først etter helseutfordringer og i forbindelse med svangerskap at kiloene virkelig kom på. Og det er først nå de siste årene jeg har tatt helsen min mer på alvor. Om jeg skulle gjort det igjen, ville jeg prøvd med metformin også. Før jeg ble mer bevisst på kostholdet mitt, hadde jeg regelmessig episoder med reaktiv hypoglykemi, så jeg er ganske sikker på at jeg har redusert insulinfølsomhet / insulinresistens, noe som er veldig vanlig ved pcos. 

De siste årene har jeg brukt en del tid på å lære mer om diagnosen. Da jeg først fikk den, var det sånn "da vet jeg det sikkert", og fortsatte som før. En del av denne livsstilsreisen har vært å navigere dette også, og jeg føler jeg er på et mye bedre sted med det nå. Med det sagt, har ikke vektnedgang hatt voldsom innvirkning på de symptomene som plager meg mest, som er hirsutisme og mage. Men jeg håper at ytterligere nedgang kan ha innvirkning på det siste i det minste.

Og takk for heiaropene lenger oppe God helg til deg også!

[Wit]

Så bra med 0,5 kilo ned 👍 Det med å ikke spise opp er noe jeg sliter litt med også. Hvis maten er god er det jo vanskelig å stoppe liksom 😜

Har blitt mye flinkere, men fortsatt hender det at jeg spiser alt for mye.........

[Janeidet]

Forrige uke ble det tilnærmet stillstand, og vekta er opp igjen etter helga. Sånn er det hver uke. Som jeg nevnte i veietråden, har jeg begynt å trene mer, og spiser derfor litt mer. Jeg prøver å passe på så jeg ikke tar i litt for mye hverken den ene eller andre veien, men må øve her også.

Det som spiller meg litt ut av balanse akkurat nå er livet, ass! Jeg har mye på tallerkenen med barn, (utvidet) familie og jobb for tiden, og strategien er å gå rett i stress-/smugspising. Påskesjokoladen som har ligget gjemt i kjelleren, har krympet i mengde de siste helgene. Jeg vil ha plass i livsstilen min til god mat og vin/øl med mannen i helgene, og det er det egentlig. Men ikke med den sjokoladesmuginga på toppen. 

Nå kjenner jeg at følelsene fra januar begynner å snike seg tilbake, der jeg vil begrense meg veldig i hverdagene for å ikke ende i opp i pluss etter helga. Jeg hadde også en ganske usunn reaksjon på å ikke nå skrittmålet mitt en av dagene i helga. Jeg var så sliten, og totalen for uka er likevel super. Men det var ganske mye mental gymnastikk for å "tillate" meg selv å bli inne etter legging av de små. 

For å avslutte i en litt mer positiv tone, har jeg virkelig fått oppdatert garderoben i det siste. Jeg har handlet brukt og arvet/byttet noe tøy. Så nå har jeg over 20 nye plagg, og har brukt under 1500 kroner på det. Nå har jeg bukser som sitter som de skal, og føler meg SÅ mye freshere i hverdagen. 

Jeg vurderer å ta en liten vedlikeholdsperiode og "lande" litt i ny vekt og nytt tøy, men samtidig blir jeg stresset av at sommeren er her snart. Skal tygge litt på det. Og prøve å tygge litt mindre på marsipanpølser  

[Amatariel]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!  Det er ikke alltid helt enkelt dette her! Går virkelig som en berg-og-dalbane. Men jeg tror det er viktig å reflektere over hvor skoen trykker og tenke over hvilke uvaner som bør tas tak i, akkurat slik du gjorde nå. Så bra 👏 Vi får ta en uke (èn dag!) av gangen, så vil nok ting gå seg til.

Kjempemoro å høre at du føler deg fresh og koser deg med nye klær! 🌞

[Janeidet]

Her svinger det stort nå! På fredag var jeg sånn passelig misfornøyd med resultatet, og orket ikke skrive noe i dagboken. Så jeg jeg hevnspiste sjokolade i helgen heller, i ekte selvsabotasjestil. Etter å ha skrevet av meg litt i går, har jeg plutselig et nytt gir igjen. Det ble både en treningsøkt og en god kveldsmat i går, og i dag er helgevekten av igjen. Ingen ekstremtiltak, bare tilbake på hesten. 

Jeg er litt redd for å bli oppfattet som sutrete og utakknemlig, for jevnt over går det jo riktig vei med meg. Men jeg prøver å huske på at det er først og fremst for min egen del at jeg skriver i denne dagboken. Og akkurat nå kjenner jeg på at jeg har god effekt av det. Så det må jeg prøve å huske, det hjelper faktisk å skrive ned hva jeg går og kverner på. Få det svart på hvitt. 

Og det er veldig motiverende og hyggelig med kommentarer fra dere andre underveis. Det hjelper på å bli holdt ansvarlig ved å sjekke inn regelmessig. Det er mange her inne som er flinke til å rapportere uansett hvilken vei pilen på vekta peker, og der har jeg litt å lære av dere. Jeg knytter nok enda for mye følelser til tallet på vekta, og lar det overskygge alle de tingene jeg gjør riktig, og de gode valgene jeg faktisk tar regelmessig. 

Håper denne hverdagsåpenbaringen og motivasjonen blir med meg over i helga denne gangen. Helg er jo så lett å forholde seg til når det er tirsdag  

[Amatariel]

Ja i din egen dagbok kan du skrive akkurat som du vil  Jeg syns faktisk det kan hjelpe de gangene jeg har en dårlig dag eller er i en dårlig periode. Kan ikke bare skrive der bare når alt går sååå bra. I løpet av en sånn her prosess så er det mye som kan svinge - vekta, hormoner, humøret. Det kan være både smart og interessant og dokumentere underveis.

[Noldi]

Du er ikke alene om å være redd for å bli oppfattet som sutrete og utakknemlig her inne😅 Snakker av erfaring🙋‍♀️ men jeg synes det er så godt å få blåst ut de negative følelsene her inne en gang i ny og ned. Da føler jeg på en måte at det slipper litt taket så jeg ikke trenger å ta det med rundt i «mitt virkelige liv» så det går utover de rundt meg. Som @Amatariel sier også, det er mye som svinger i denne prosessen, og mye av det som svinger påvirker jo andre faktorer i tillegg😅 ikke lett å styre det greiene der! 

Plutselig er du i en positiv flow igjen, også ser du tilbake i denne dagboken og tenker «jøss, humøret kan virkelig endre seg fort!»😅 det har jeg gjort mange ganger. Skrevet et milelangt innlegg om negative følelser på mandag, for så å være tidenes optimist full av selvtillit på onsdag😅🤷‍♀️

[Janeidet]

Takk for refleksjoner rundt dagbokens funksjon, @Noldi og @Amatariel 

Det svinger igjen her, og uken ble full av annerledesdager med inneklemt fridag, eldstemann som var syk og mensen som kom. Resultatet på vekta er 100 gram ned, altså mer eller mindre stillstand. Men det kunne vært verre, tenker jeg. Jeg tar fortsatt enkelt mange gode valg, selv om jeg snubler litt. Egentlig er jeg fornøyd med at en sånn annerledesuke blir vedlikeholdsuke, og ikke full frislipp. 

Jeg er i en god flow med treningen, og merker at formen har kommet seg veldig. Det er deilig å kjenne på! 

Det har også blitt vår for alvor nå, og jeg kjenner at det er mye enklere å kle seg til været. Jeg har ikke den samme trangen til å dekke meg til og kle vekk kroppen min.

Selv om jeg vet at folk flest er mest opptatt av seg og sitt, har jeg lenge følt meg så synlig/annerledes på en måte, og det har nok sammenheng med hvordan jeg så på kroppen min. Nå når jeg er mindre, føler jeg at jeg forsvinner litt mer i mengden, stikker meg ikke ut. Og det føles veldig befriende. 

Nå skal jeg prøve å møte helga med litt av den motivasjonen jeg kjente på tidligere i uka. Kjenner at jeg må jobbe litt for å mane den fram  

Edit: Klokker inn totalt 23 kilo ned i dag. Det er ganske koko å tenke på.

Endret 3. mai av Janeidet
Tilleggsinfo

[Amatariel]

Vil virkelig være fornøyd med stillstans når uken har vært såpass annerledes, og med mensen og alt! Ja er virkelig godt gjort altså. Nedgang hver eneste uke er ikke 100% realistisk for kroppen (og likevel er jo faktisk -100 gram en nedgang )

Høres også ut som du har lært mye bra mentalt også. Å føle seg fri er viktig! Fri rundt mat og kropp. Resultatet ditt er jo amazing. Hurra for 23 (!) kg!!

[Janeidet]

0,2 kilo ned forrige uke, men rett opp igjen over langhelga. Jeg veksler mellom å være fornøyd med stillstans nå, og å ønske å gå ned raskere. 

Det er rart hvordan hjernen jobber. Jeg føler meg verre nå når jeg har hatt en ny laveste måling og er opp igjen på mandag enn jeg noen gang gjorde da jeg veide over 20 kilo mer. Jeg må fortsatt jobbe med å ikke knytte så mye følelser og verdi til tallet på vekta. Jeg må også jobbe med å ta med meg ukedagsmotivasjonen min over i helgene. 

Det er også rart hvordan våren kommer like overraskende på hvert år. Det er mye vanskeligere å holde stram linje på kostholdet i mai enn i februar, synes jeg. Det er ikke bare alle langhelgene og fridagene, men så mange flere anledninger til noe ekstra. Vi er mer sosiale, det er flere feiringer, godt vær osv. 

Om ikke annet, er aktiviteten og treningen enkel å opprettholde akkurat nå.

[Amatariel]

Enig med deg! Det snakkes ofte om at det er vanskelig med vektnedgang/fokus i jula og sommerferien, men mai er jammen ikke en enkel måned heller! Flere begivenheter som skjer, og sukker overalt 😶 Vi får bare huske på hvilken følelse det gir oss etterpå å pakke i oss dette. Kanskje man får mindre lyst på det da.

[Janeidet]

Her har det vært stille en stund. Jeg har stått og stampet litt de siste ukene, og selv om jeg vet hvor skoen trykker, har jeg ikke orket/klart å mobilisere til endring. På ett vis er jeg jo veldig fornøyd med stillstand, det er jo om pilen begynner å peke oppover det blir skummelt. 

Det kjennes litt ut som at jeg tyvstarter på vedlikehold før jeg er i mål, og det har jeg ikke helt klart å slå meg til ro med. Nå er jeg inne i en god rulle igjen, og hadde faktisk nedgang på 400 gram forrige uke. Jeg klarte å ta med meg hverdagsmotivasjonen over i helga, og for første gang på ganske lenge er det nesten ingen økning å snakke om mellom fredag og mandag. Det er en stor seier for meg.

Treningen og hverdagsaktiviteten er jeg flink til å opprettholde, men akkurat nå er jeg ikke helt i slaget. Hormonene mine er i ulage, og syklusen min har vært veldig ustabil etter barn 2. Jeg har også vært alene med barna i helgen, så jeg er egentlig ganske sliten, rett og slett. Føler veldig for å ty til sjokoladeterapi, men skal prøve å holde meg unna. 

Sommermålet mitt i veietråden føles ikke helt oppnåelig akkurat nå, selv om det er "bare" 2 kilo unna. Det går veldig sakte nå når det er mindre å ta av, og det er jeg inneforstått med. Men det hadde vært gøy å kunne si at jeg har gått ned 25 kilo, selv om jeg vet at det ikke betyr noe for noen andre enn meg. Jaja. 

[Amatariel]

Janeidet skrev (14 timer siden):

akkurat nå er jeg ikke helt i slaget. Hormonene mine er i ulage, og syklusen min har vært veldig ustabil etter barn 2. Jeg har også vært alene med barna i helgen, så jeg er egentlig ganske sliten, rett og slett.

Akkurat det samme som meg nå dette!! Så kan trygt si at jeg forstår hvordan du har det...!  Vi får tenke at det er en midlertidig status. Straks føles ting bedre ❤️

Jeg kan også bli veldig opphengt i tall og milepæler. Klart det er stort når du når -25 kg! Men uansett om det blir nå til sommeren eller litt senere, så vil du komme dit. Syns du gjør ting på en veldig fin måte! Stillstans er kroppens måte å si at den har det greit nå, men trenger litt tid på å hente seg inn før den går videre nedover. Og med nedgang i forrige uke, så kan du jo virkelig være fornøyd.

[123qwe]

Veldig bra jobbet med livstilsendring og vektnedgang! 🌸

Når hverdagen blir tøff i perioder så prøver jeg å tenke at det er ikke så farlig om man slipper litt opp på noen områder. Man må jo kunne klare totalen og ikke brenne seg ut. Men det beste er selvfølgelig hvis man klarer å balansere det slikt at man ikke får tilbakeslag på vektreduksjon. Stillstand er bedre en at vekten begynner å krype oppover.

[Janeidet]

Takk for kommentarer, @123qwe og @Amatariel! Det er kjekt med andres refleksjoner på tankestrømmene som melder seg her

Denne uka har vært god, og jeg noterer 800 gram ned. Nå er plutselig sommermålet innenfor rekkevidde. Jeg blir veldig motivert av resultater, og skal prøve å ta med meg denne motivasjonen inn i helga igjen. Jeg klarte det så godt forrige helg, selv om jeg var alene med ungene (noe som lett trigger belønningsnerven min etter leggetid for dem). 

Jeg lander på 63,3 kilo i dag, og med det har jeg gått ned over 24 kilo. Det føles ganske uvirkelig, og på en måte tror jeg ikke helt på det. Det er litt sånn ut-av-deg-sjæl-opplevelse. Som at det må være feil, eller at det egentlig er noen andre som har gjort det. Jeg kan ikke forklare det, men det er rart. Men det er veldig deilig å kjenne på at jeg faktisk klarer dette. Lenge tenkte jeg at det bare var meningen at jeg skulle være større, og at det ikke var noe jeg kunne gjøre med det. 

Nå er jeg ganske trygt plassert innenfor "normalvektig" på bmi-skalaen, og man kan kanskje tenke at nå er videre nedgang kun estetisk motivert. Men denne pcos-kroppen er ikke helt med på det. Jeg har fortsatt et høyt midjemål, og jeg tenker at nå til/etter sommeren skal jeg prøve å orientere meg litt vekk fra vektnåla og over på målebåndet. 

Som sagt tidligere denne uka, har jeg vært sliten, så jeg har moderert aktivitetsmålene mine litt denne uka. Men jeg klarte å unngå sjokoladeterapi i forbindelse med mensen. Med det sagt, ligger det kake i kaloribudsjettet mitt 2 ganger denne uka. Og det ble noen glass rødvin med mannen på søndag kveld. Det er betryggende å se at det er plass til sånt i det "nye" livet mitt også.

Det var ukas andre tankestrøm fra meg  Nå er det helg!